A. Generelle bemerkninger
45 tidligere lobotomerte har fått erstatning i 1994, og 41 har fått avslag. Utvalget har tilrådd kr 200.000 i erstatning i to saker. De øvrige beløp ligger mellom kr 75.000 og kr 150.000. Det er bare gitt erstatning der det foreligger omstendigheter som tilsier at søker har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre lobotomerte. I denne forbindelse har man lagt vekt på om pasientens diagnose falt innenfor indikasjonsområdet for lobotomi, om pasienten hadde vært observert over en lang periode, om annen behandling var forsøkt i tilstrekkelig grad, og pasientens alder ved inngrepet. I tillegg er det foretatt en rimelighetsvurdering bl.a. på bakgrunn av inngrepets faktiske konsekvenser for søkeren. Det foreligger i alt 31 ankesaker, og det fremmes dessuten to tilrådingssaker der erstatningene foreslås satt til kr 200.000.
B. Retningslinjer ved vurderingen
Det har vært nedsatt en egen arbeidsgruppe som skulle utferdige retningslinjer for behandlingen av de mange saker om erstatning for lobotomi. Kriteriene for erstatning varierer ifølge arbeidsgruppens forslag noe, avhengig av i hvilken periode inngrepet fant sted. I alle periodene opererer arbeidsgruppene med tre alternative kriterier for erstatning. Disse er: Uvanlige diagnoser eller indikasjoner, kort observasjonstid eller manglende forsøk på behandling, og ung alder. Med kort observasjonstid menes observasjon på ett år for perioden fram til 1956, og to år ved inngrep etter 1956. Arbeidsgruppens retningslinjer ble betegnet som veiledende. Man har likevel ved vurderingen av søknadene lagt stor vekt på gruppens uttalelser.
C. Anførsler i klagene
I klagene er det bl.a. gjort gjeldende at lobotomi-inngrep i dag fremstår som et klart medisinsk feilgrep. Det har vært reist kritikk mot norsk lobotomipraksis idet utviklingen fortsatte og omfanget steg uten at det ble tatt tilstrekkelig hensyn til den dødsrisiko pasientene ble utsatt for. På bakgrunn av nåtidens kjennskap til skadevirkningene bør derfor erstatning gis til lobotomerte på et generelt grunnlag. Det har videre vært påpekt at det ikke alltid kan legges til grunn at informert samtykke forelå.
Departementet bemerker at samtykkeproblematikken har vært vurdert på generelt grunnlag. Det er lagt til grunn at det rettslige grunnlaget for inngrepet på alvorlig sinnslidende var nødrettsbestemmelsen i straffeloven. Utvalget som har gransket praksis mht. lobotomi, jf. NOU 1992:25 , har lagt til grunn at nødrettssituasjon alltid foreligger dersom inngrepet anses å ha vært medisinsk indisert på det aktuelle tidspunkt. Samtykke fra pasienten har derfor hverken vært nødvendig eller tilstrekkelig. Helsetilsynet, Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget har etter dette valgt å tillegge samtykkeproblematikken begrenset betydning.
Det er videre anført at Billighetserstatningsutvalgets beløpsgrense er for lav i forhold til erstatningsutviklingen ellers i samfunnet. Det hevdes at Stortingets praksis når det gjelder billighetserstatning, viser en tendens mot tilståelse av høyere beløp. Det er bedt om at søkerne gis en erstatning på kr 1.000.000 hver.
Komiteens merknader
Komiteen mener at det i forhold til billighetserstatningsordningen er riktig å ta utgangspunkt i en konkret vurdering for hver enkelt av de som ble lobotomert, og legge vekt på om den enkelte søker er kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre i sammenlignbar situasjon. Komiteen mener de veiledende retningslinjer som er anbefalt av arbeidsgruppen, og som har vært lagt til grunn under behandlingen av sakene har vært tjenlige, og gitt et godt grunnlag for å foreta en rimelighetsvurdering av hver enkelt sak. Dette betyr at hvorvidt det anses å være berettiget med generelle støtteordninger for alle som har blitt behandlet med lobotomi, fordi lobotomi var en kontroversiell metode og fordi behandlingsmåten i dag fremstår som feil og brutal, er etter komiteens oppfatning et spørsmål som ligger utenfor billighetserstatningsordningen. Eventuelle tiltak på generelt grunnlag må etter komiteens oppfatning vurderes av Regjeringen. Komiteen ber på denne bakgrunn Regjeringen nedsette et utvalg som vurderer dette på generelt grunnlag.
Komiteen har merket seg søkernes anførsel om at det de senere år har vært en tendens under Stortingets behandling i retning av å tilstå høyere beløp i billighetserstatningssakene. Komiteen vil understreke at de endringer som gjøres i erstatningsbeløpene skjer på bakgrunn av en individuell vurdering av den enkelte sak, og ikke er et uttrykk for at man ønsker en generell heving av erstatningsnivået, dersom ikke dette sies uttrykkelig. Komiteen vil peke på at billighetserstatning er ment som en håndsrekning til enkeltpersoner som har kommet særlig uheldig ut, og at erstatningsbeløpet derfor ikke utmåles etter de samme kriteriene som ordinær erstatning.
D. Tilrådingssaker
Sak nr. 3
NN, født 1942, lobotomert i 1949. Helsetilsynet la til grunn at det ikke var faglig grunnlag for å utføre lobotomi på søker som hadde hjerneskade. Søker var ikke observert på forhånd, og alternativ behandling ikke forsøkt. Alder ved inngrepet var 6 år og inngrepet fikk særdeles store skadevirkninger. Tilsynet fant det uforsvarlig at inngrepet ble foretatt i forhold til hva som den gang var akseptert praksis. Det ble også lagt vekt på søkerens unge alder. Helsetilsynet tilrådde billighetserstatning med kr 200.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Justisdepartementet mener det ikke fremkommer momenter i klagen som gir grunn til å endre utvalgets tilråding og fremmer forslag om erstatning på kr 200.000.
Komiteen slutter seg til utvalgets vurdering og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 200.000.
Sak nr. 4
NN, født 1945, lobotomert i 1957. Søker var psykisk utviklingshemmet og hadde vært observert ca 4 ½ år før inngrepet. Det hadde i liten grad vært forsøkt alternativ behandling. Alder ved inngrepet var 12 år og søker har senere fått alvorlig epilepsi. Helsetilsynet la vekt på at søker var svært ung da inngrepet ble gjort. Diagnosen kunne ikke forsvare et slikt irreversibelt inngrep og Tilsynet foreslo erstatning med kr 200.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets forslag og Billighetserstatningsutvalget tilrådde billighetserstatning med kr 200.000.
Søkeren har klaget på erstatningsbeløpets størrelse. Justisdepartementet finner ikke at det i klagen fremkommer momenter som gir grunn til å endre utvalgets tilråding, og fremmer dette forslaget.
Komiteen slutter seg til utvalgets vurdering og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 200.000.
E. Ankesaker
Sak nr. 5
NN, født 1921, lobotomert i 1948. Helsetilsynet la til grunn at søker hadde hatt en alvorlig sinnslidelse. Observasjonstiden var 19 måneder og alderen ved inngrepet 27 år. Alternativ behandling var forsøkt. Det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger. Etter en samlet vurdering av de faktiske forhold fant Helsetilsynet at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet bemerker at det ikke foreligger nye opplysninger i anken og fastholder sin tidligere tilråding. Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 6
NN, født 1923, lobotomert i 1948. Søkeren ble innlagt som 16-åring og fikk senere diagnosen schizofreni. Forutgående observasjonstid var 6 år, og ulike alternative behandlingsmåter ble forsøkt. Søkeren var 25 år da inngrepet fant sted. Det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet bemerker at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 7
NN, født 1916, lobotomert i 1949. Helsetilsynet fant at diagnosen schizofreni var godt underbygget. Forutgående observasjonstid var ca 5 år, og alternativ behandling var forsøkt. Søkers alder på tidspunktet for inngrepet var 33 år. Det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget vedtaket. Helsetilsynet bemerker at det ikke er tvilsomt om søker led av en alvorlig sinnslidelse, og anbefaler at anken avslås. Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 8
NN, født 1909, lobotomert i 1949. Helsetilsynet uttaler at søker led av en schizofren tilstand med noe uklare grenser til det manisk depressive. Forut for inngrepet var søkeren innlagt i om lag 2 år, og alternativ behandling var forsøkt. Alderen på tidspunktet for inngrepet var 40 år. Det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet bemerker at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 9
NN, født 1905, lobotomert i 1950. Helsetilsynet fant at søkeren var alvorlig sinnslidende, og søkeren hadde tilbrakt 18 år på sykehus. Søkeren var 45 år da inngrepet fant sted, og det var forsøkt alternativ behandling. Det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet bemerker at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 10
NN, født 1918, lobotomert i 1951. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende. Søker hadde vært innlagt på sykehus i til sammen 3 år før inngrepet, og alternativ behandling ble forsøkt. Alder ved inngrepet var 33 år, og det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet bemerker at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 11
NN, født 1918, lobotomert i 1952. Helsetilsynet har lagt til grunn at søkeren led av paranoid schizofreni og hadde vært syk i 10 år. Søkeren hadde vært innlagt til observasjon i 11 ½ måned, og det hadde vært forsøkt annen behandling. Alderen ved inngrepet var 34 år og det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå. Det vises til at den knappe observasjonstiden må ses i sammenheng med at man hadde over 10 års kjennskap til pasienten. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets tilråding, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet bemerker at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 12
NN, født 1920, lobotomert i 1952. Helsetilsynet har lagt til grunn at søkeren var alvorlig sinnslidende og hadde vært observert på sykehus i noe over ett år. Det var forsøkt alternativ behandling. Alderen ved inngrepet var 31 år, og det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå, og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette. Erstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet bemerker at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 13
NN, født 1927, lobotomert i 1952. Helsetilsynet har lagt til grunn at søkeren var alvorlig sinnslidende og hadde vært syk i mer enn 5 år. Søkeren var observert i 4 ½ år og alternativ behandling hadde vært forsøkt. Alderen ved inngrepet var 25 år, og det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå, og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette. Erstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet bemerker at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 14
NN, født 1933, lobotomert i 1952. Helsetilsynet har lagt til grunn at diagnosen schizofreni var godt underbygget og at søker hadde vært syk i 3 år. Forut for inngrepet var søker innlagt på sykehus i noe over 2 år, og alternativ behandling hadde vært forsøkt. Alderen ved inngrepet var 19 år, og det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette. Utvalget bemerket at man i dette tilfellet ikke kunne legge utslagsgivende vekt på søkers alder. Erstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget vedtaket. Helsetilsynet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger i anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 15
NN, født 1907, lobotomert i 1953. Helsetilsynet har lagt til grunn at søkeren var alvorlig sinnslidende. Hun hadde vært syk i 7 ½ år forut for inngrepet. Søkeren hadde vært til observasjon i sykehus i 2 år og 3 måneder og alternativ behandling var forsøkt. Alder ved inngrepet var 46 år, og det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå, og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette. Billighetserstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet bemerker at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 16
NN, født 1923, lobotomert i 1954. Helsetilsynet har lagt til grunn at søkeren var alvorlig sinnslidende i 11 år forut for inngrepet. Søkeren var innlagt på sykehus nesten sammenhengende fra 1943 til 1954, og alternative behandlingsformer var forsøkt. Alderen ved inngrepet var 31 år, og det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå, og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette. Erstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet bemerker at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 17
NN, født 1925, lobotomert i 1953. Helsetilsynet har lagt til grunn at søkeren var alvorlig sinnslidende og at hun var syk i minimum 3 år forut for inngrepet. Søkeren var innlagt på sykehus i til sammen 1 år og 8 måneder og alternativ behandling hadde vært forsøkt. Alderen ved inngrepet var 28 år, og det er ikke dokumentert uvanlig store skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå, og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette. Erstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 18
NN, født 1918, lobotomert i 1956. Helsetilsynet har lagt til grunn at søkeren var alvorlig sinnslidende. Sykdomstiden før inngrepet var ca 16 år, avbrutt av friske perioder. Forutgående observasjonstid på institusjon var til sammen 2 år, og alternativ behandling hadde vært forsøkt. Alderen ved inngrepet var 38 år, og det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkår for billighetserstatning ikke forelå, og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette. Erstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at anken ikke inneholder nye opplysninger og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 19
NN, født 1919, lobotomert i 1956. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende i ca 17 år forut for inngrepet. Observasjonstiden på sykehus var til sammen 2 år og 8 måneder og det hadde vært forsøkt alternativ behandling. Alderen ved inngrepet var 37 år og det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet uttaler at den relativt korte observasjonstiden må ses i forhold til at sykehuset hadde kjennskap til søker gjennom mange år. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå, og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette. Erstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet bemerker at anken ikke inneholder nye opplysninger og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 20
NN, født 1919, lobotomert i 1949. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende. Søker hadde vært kjent syk i 4 ½ år før inngrepet. Sammenhengende observasjonstid på sykehus var 10 måneder og alternative behandlingsformer hadde vært forsøkt. Alderen ved inngrepet var 29 år og etter inngrepet har søker vært plaget med epileptiske anfall. Helsetilsynet anbefalte billighetserstatning innvilget med kr 75.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette og erstatning ble innvilget med 75.000 kroner.
Søkerens søster har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet bemerker at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen vil etter en helhetsvurdering anbefale at erstatningsbeløpet forhøyes noe, og settes til kr 90.000.
Sak nr. 21
NN, født 1929, lobotomert i 1951. Helsetilsynet la til grunn at søker var alvorlig sinnslidende og hadde vært syk i 9 ½ måned før inngrepet. Søker ble lobotomert etter bare 6 måneders opphold i sykehuset. Alternativ behandling hadde vært forsøkt. Alderen ved inngrepet var 22 år og søker må anses å ha vært relativt velfungerende i årene etter inngrepet. Helsetilsynet anbefalte erstatning med kr 75.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette og erstatning ble tilkjent med kr 75.000.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ingen merknader til anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 22
NN, født 1932, lobotomert i 1955. Helsetilsynet mener at søker må anses for å ha vært alvorlig sinnslidende. Hun hadde vært syk i 6 år før inngrepet. Observasjonstiden på sykehuset var til sammen 14 måneder. Alternativ behandling hadde vært forsøkt. Alderen ved inngrepet var 23 år og det er ikke dokumentert uvanlig store skader som følge av inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå. Justisdepartementet sluttet seg til dette. Billighetserstatningsutvalget kom under tvil til at vilkårene for erstatning måtte sies å foreligge, og innvilget erstatning med kr 75.000. Det ble lagt vekt på den usikre diagnosen som forelå og den korte observasjonstiden.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke hatt noe å bemerke til anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 23
NN, født 1914, lobotomert i 1951. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker ikke har vært klart psykotisk, og at hun således ikke har vært alvorlig sinnslidende. Søker var syk i ca 4 år før inngrepet og hadde vært innlagt på sykehus i til sammen 13 måneder fordelt med flere korte opphold på ulike sykehus. Man hadde forsøkt alternativ behandling. Alderen ved inngrepet var 37 år, og det er ikke dokumentert uvanlig store skader som følge av inngrepet. Helsetilsynet anbefalte billighetserstatning innvilget med kr 100.000. Det ble særlig lagt vekt på den uklare diagnosen og at observasjonstiden hadde vært kort og oppstykket. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering. Billighetserstatningsutvalget la vekt på at søker etter operasjonen ikke hadde hatt noe opphold i psykiatrisk sykehus og at hun om kort tid ville fylle 81 år. Utvalget innvilget erstatning med kr 80.000.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ingen bemerkninger til anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen slutter seg til Helsetilsynets og Justisdepartementets vurdering og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 100.000.
Sak nr. 24
NN, født 1924, lobotomert 1953. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende, men at hans schizofreniform var å anse som den minst graverende. Observasjonstiden før inngrepet var 12 måneder og det var forsøkt alternativ behandling. Alderen ved inngrepet var 29 år og det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning forelå, og la vekt på at observasjonstiden var på grensen av hva man kunne akseptere og at diagnosen ikke var av de mest alvorlige. Tilsynet anbefalte erstatning innvilget med kr 75.000. Justisdepartementet sluttet seg til dette. Billighetserstatningsutvalget tilkjente erstatning med kr 90.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke merknader til anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 25
NN, født 1935, lobotomert i 1954. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende og at sykdommen hadde vart i 1 ½ år før inngrepet. Søker var observert til sammen ca 12 måneder og man hadde forsøkt alternative behandlingsformer. Søker var 19 år da inngrepet fant sted og det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Søker har imidlertid fått forandringer i personligheten. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning var til stede og la vekt på kort sykehistorie, kort observasjonstid, samt søkers unge alder. Billighetserstatning ble foreslått innvilget med kr 75.000. Justisdepartementet anbefalte erstatningsbeløpet satt til kr 100.000 mens Billighetserstatningsutvalget innvilget erstatning med kr 90.000.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke hatt noe å bemerke til anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen slutter seg til Justisdepartementets vurdering og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 100.000.
Sak nr. 26
NN, født 1924, lobotomert 1954. Helsetilsynet har funnet at diagnosen schizofreni var godt faglig begrunnet, og at søker var alvorlig sinnslidende. Symptomene hadde vært til stede i større eller mindre grad i 13 år og sammenlagt observasjonstid var litt over 9 måneder. Det var forsøkt alternativ behandling. Alderen ved inngrepet var 29 år og det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant under tvil at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå. Justisdepartementet la avgjørende vekt på den korte observasjonstiden og at det var noe tvil om diagnosegrunnlaget, samt at man ikke først forsøkte psykoterapeutisk tilnærming i tilstrekkelig grad. Departementet anbefalte billighetserstatning med kr 75.000. Billighetserstatningsutvalget innvilget erstatning med kr 90.000.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke hatt noe å bemerke til anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 27
NN, født 1927, lobotomert to ganger i 1952. Helsetilsynet har lagt til grunn at diagnosen schizofreni synes vel begrunnet og at søker var alvorlig sinnslidende. Sykdommen hadde vart under 2 år og observasjonstiden var 1 år og 9 måneder. Søker hadde fått alternativ behandling. Alderen ved inngrepet var 25 år og tilstanden forverret seg etter inngrepet. Hun fikk flere komplikasjoner, herunder epilepsi og avhengighet av medisiner. Helsetilsynet fant at det var grunnlag for å tilrå billighetserstatning og anbefalte erstatning med kr 75.000. Justisdepartementet foreslo erstatningen satt til kr 85.000, mens Billighetserstatningsutvalget tilkjente erstatning med kr 100.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke hatt noe å bemerke til anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 28
NN, født 1923, lobotomert i 1953. Helsetilsynet fant at det var grunn til å reise tvil ved diagnosen schizofreni og at det var tvilsomt om søker hadde vært alvorlig sinnslidende. Forut for inngrepet hadde søker vært syk i 3 år. Søker var innlagt på sykehus i til sammen 13 1/2 måned over en periode på 3/4 år. Alternative behandlingsmetoder hadde vært forsøkt. Alderen ved inngrepet var 30 år, og etter inngrepet utviklet søker en sterk form for epilepsi. Helsetilsynet fant at han hadde kommet uheldig ut i forhold til andre i samme situasjon og anbefalte erstatning med kr 75.000. Justisdepartementet anbefalte erstatningsbeløpet satt til kr 90.000, mens Billighetserstatningsutvalget tilkjente erstatning med kr 100.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke hatt merknader til anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 29
NN, født 1932, lobotomert i 1953. Helsetilsynet har funnet diagnosen noe tvilsom og lagt til grunn at søker ikke var alvorlig sinnslidende. Hun var syk i ett til to år før inngrepet og hadde bare vært observert ved sykehus i ca 3 måneder. Alternativ behandling hadde vært forsøkt. Alderen ved inngrepet var 21 år, og etter inngrepet har hun fungert relativt bra. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning forelå og la særlig vekt på at diagnosen var tvilsom, observasjonstiden kort og søkers unge alder. Utvalget anbefalte erstatning med kr 100.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget slutter seg til dette og erstatning ble tilkjent med kr 100.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke hatt noe å bemerke til anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 30
NN, født 1929, lobotomert i 1955. Helsetilsynet fant at det ikke var påvist psykotiske symptomer ved noen av søkers sykehusinnleggelser, og at søker ikke hadde vært alvorlig sinnslidende. Sykdomstiden forut for inngrepet var ca 5 år og søker var innlagt på sykehuset i til sammen 6 måneder. Alternativ behandling hadde vært forsøkt. Alderen ved inngrepet var 25 år og inngrepet påførte søker skader medisinsk, sosialt og familiært. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning forelå og anbefalte erstatning med kr 100.000. Justisdepartementet sluttet seg til dette. Billighetserstatningsutvalget innvilget erstatning med kr 110.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke hatt noe å bemerke til anken og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen finner ut fra en helhetsvurdering at erstatningsbeløpet i denne saken bør forhøyes noe, og anbefaler at erstatningen settes til kr 125.000.
Sak nr. 31
NN, født 1938, lobotomert i 1957. Helsetilsynet bemerker at man ved inngrepet ikke hadde noen klar diagnose, men at det var reist spørsmål ved om det forelå hjerneskade. Helsetilsynet fant at søker ikke hadde vært alvorlig sinnslidende. Sykdomstiden forut for inngrepet var 6 år. Observasjonstiden var 2 ½ år ved ulike institusjoner. Alternativ behandling hadde vært forsøkt. Alderen ved inngrepet var 19 år. Etter inngrepet har søker hatt i alt 50 opphold på sykehus under diagnosen reaktiv psykose. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning forelå og la bl.a. vekt på den uklare medisinske diagnose og søkerens unge alder. Tilsynet foreslo erstatning innvilget med kr 75.000. Justisdepartementet anbefalte erstatningsbeløpet satt til kr 100.000, mens Billighetserstatningsutvalget tilkjente erstatning med kr 110.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke hatt noe å bemerke til anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 32
NN, født 1916, lobotomert i 1952 og 1954. Helsetilsynet har funnet at diagnosen paranoid hallusinatorisk psykose var godt innebygget, men at søkers tilstand ikke viste tegn på personlighetsoppløsning. Det er således lagt til grunn at diagnosen tilsa tilbakeholdenhet med lobotomi-inngrep. Sykdomstiden før inngrepet var mellom 1 og 2 år og observasjonstiden var ca 9 måneder. Alternativ behandling hadde vært forsøkt. Alderen ved inngrep var 35 år og etter inngrepene har søker vært innlagt ved institusjon i lange perioder. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning forelå og anbefalte billighetserstatning innvilget med kr 75.000. Justisdepartementet foreslo erstatningsbeløpet satt til kr 125.000, og Billighetserstatningsutvalget innvilget billighetserstatning med kr 125.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke merknader til anken og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 33
NN, født 1919, lobotomert i 1953. Helsetilsynet har lagt til grunn at det ikke var godt nok underbygget at søker hadde en alvorlig sinnslidelse på lobotomitidspunktet. Hun hadde symptomer på sykdom i knapt 2 år og observasjonstiden var knapt 1 år. Alternativ behandling hadde hatt god virkning. Alderen ved inngrepet var 33 år, og søker er beskrevet som noe tung og innesluttet etter operasjonen. Helsetilsynet fant at vilkår for billighetserstatning forelå, og anbefalte erstatningsbeløpet satt til kr 75.000. Justisdepartementet anbefalte erstatning innvilget med kr 100.000, og Billighetserstatningsutvalget tilkjente erstatning med kr 125.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke hatt noe å bemerke til anken og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 34
NN, født 1929, lobotomert i 1948. Helsetilsynet har funnet at det ikke kan legges til grunn at søker var alvorlig sinnslidende. Sykdomstiden forut for inngrepet var 3 år og søker hadde vært innlagt på sykehus i til sammen 49 dager. Alternativ behandling var i liten grad forsøkt. Alderen ved inngrepet var 18 år, og det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning forelå, og anbefalte erstatning innvilget med kr 100.000. Justisdepartementet anbefalte erstatningsbeløpet satt til kr 125.000, mens Billighetserstatningsutvalget tilkjente erstatning med kr 150.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke noe å bemerke til anken og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 35
NN, født 1935, lobotomert i 1953. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker ikke var alvorlig sinnslidende. Søker var sterkt psykisk utviklingshemmet og ble lobotomert på grunn av tiltagende uro og raserianfall. Forut for inngrepet var søker innlagt på sykehus i 15 måneder. Alternativ behandling ble forsøkt. Alderen ved inngrepet var 18 år og inngrepet har klart forverret søkers livssituasjon. Han mistet bl.a. taleevnen og ble rullestolbruker. Helsetilsynet mener det er klart at pasientens diagnose ikke ga indikasjon på lobotomi-inngrepet, og anbefalte erstatning innvilget med kr 150.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette, og erstatning ble tilkjent med kr 150.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke hatt noe å bemerke til anken og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.