16. Andre merknader og forslag tatt opp under komiteens behandling
16.1 TOKKE I
Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i løpet av 1995 på en hensiktsmessig måte komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse om Tokke I, herunder utrede og vurdere ulike sider ved en ordning basert på medeierskap eller lignende for fylker, kommuner og bedrifter som deltok i finansieringen eller skaffet rettigheter til utbygging av Tokke I. »
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at de har fått seg forelagt historisk beskrivelse knyttet til de avtaler som fylkene rundt Oslofjorden inngikk om utbyggingen av Tokke I. Fylkene ønsket at deres medfinansiering, som var helt nødvendig for å realisere utbyggingen, skulle ha form av medeierskap. Det hevdes at dette ikke møtte prinsipielle innvendinger, men utenlandske långivere krevde at staten måtte stå som formell eier. Dette ble tatt til følge av myndighetene som ga tilsagn om at ordningen ville sikre fylkene bestemte kraftleveranser på vilkår som i det vesentlige skulle være like tilfredsstillende som et medeierskap i Tokke. Det hevdes videre at fylkene la avgjørende vekt på denne forutsetning ved sin deltakelse i prosjektet. Stortinget behandlet utbyggingen og forutsetningene for denne 23. april 1956. Avtalen med fylkene utløper 1. juni 1996. Etter 1. juli 1996 skal deltakerne ha rett til å tre inn som alminnelige avtagere av samme kraftmengder på gjeldende alminnelige leievilkår. Forutsetningen er at Tokke drives etter samme retningslinjer som tidligere.
Flertallet viser til at det nå er reist krav om fylkeskommunalt medeierskap i Tokke I anlegget som en hensiktsmessig videreføring av intensjon knyttet til tidligere avtale og politisk behandling av denne.
Flertallet er også kjent med at det foreligger en særavtale mellom Statkraft SF (tidligere NVE) og Tokke og Vinje kommuner. Særavtalen uttrykker bl.a. at under forutsetning av fortsatt statlig eierskap, kan det påregnes forlengelse utover 30. juni 1996.
Flertallet viser videre til at ved omorganiseringen av statskraftverkene overtok Statkraft SF alle statens produksjonsanlegg med tilhørende rettigheter og plikter. Tokke-kraft kontraktene ligger innenfor Statkrafts ansvarsområde slik det er nedfelt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 100 (1990-1991).
Flertallet konstaterer at saken reiser prinsipielle problemstillinger i forhold til styringen av Statkraft SF. I tillegg antar komiteen at det vil være uavklarte problemstillinger av juridisk, økonomisk og politisk karakter, herunder Statkraft SFs ansvar for leveransene til kraftkrevende industri.
Flertallet ber om en vurdering av de ovennevnte og eventuelt andre problemstillinger som er relevante for saken.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til de historiske fakta som ligger til grunn for de avtaler som fylkene rundt Oslofjorden inngikk om utbyggingen av Tokke I. Fylkene ønsket at deres medfinansiering som var helt nødvendig for å realisere utbyggingen, skulle ha form av medeierskap. Dette reiste ikke prinsipielle innvendinger, men utenlandske långivere krevde at staten måtte stå som formell eier. Dette ble tatt til følge av myndighetene som gav tilsagn om at ordningen ville sikre fylkene bestemte kraftleveranser på vilkår som i det vesentlige skulle være like tilfredsstillende som et medeierskap i Tokke. Fylkene la avgjørende vekt på denne forutsetning.
Tokke og Vinje kommuner har i stor grad bidratt til verdiskapingen gjennom Tokke I fordi de aktivt bidro til å skaffe rettigheter til utbyggingen. Disse kommunene bør derfor likestilles med gjeldsbreveierne.
Særavtalen av 17. september 1975 mellom Statkraft SF tidligere NVE og Tokke og Vinje kommune forutsettes videreført med kraftlevering til sjølkostpris på varig basis.
Når avtalen utløper 30. juni 1996 mener disse medlemmer at de nevnte forutsetninger bør legges til grunn i en ny avtale. Dette kan best sikres gjennom et reelt medeierskap som står i forhold til partenes finansielle deltakelse ved utbyggingen av Tokke I (eller gjennom en ny avtale om spesielle leveransevilkår).
Disse medlemmer vil understreke at denne saken ikke skaper presedens, og at brede offentlige interesser tilsier at partene som deltok i utbyggingen i 50-årene gis anledning til å bli medeiere.
16.2 POLITISK UTVIKLING I NORGE OG EU
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap den 28. november 1994 resulterte i et flertall for Nei til norsk EU-medlemskap. Disse medlemmer mener dette gir Norge en større frihet til å føre en mer selvstendig politikk når det gjelder miljø, fordeling, økonomi og internasjonal solidaritet. Disse medlemmer mener det er viktig at Regjeringen bruker det handlingsrom resultatet av folkeavstemningen gav. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa om, i forbindelse med Statsbudsjettet for 1996, å legge fram en oversikt over på hvilke områder Regjeringa vil føre en annen politisk kurs enn den EUs politiske organer har staket ut. »
16.3 FORENINGEN FOR VOLDSOFRE
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse vil peke på voldsofrenes situasjon i Norge. Å bli voldsoffer er en opplevelse som setter varige spor hos et menneske. I tillegg til fysiske skader, kan psykiske påkjenninger ofte gi ofrene alvorlige og langvarige skader og problem. Disse medlemmer understreker at kompetansesenteret for voldsofferarbeid i Oslo har som hovedaktivitet å utvikle kunnskap om vold og formidle kunnskap til ulike instanser, organisasjoner og profesjoner. Kompetansesenteret for voldsofferarbeid yter ikke praktisk hjelp til voldsofrene. Disse medlemmer er kjent med at det drives en forening for voldsofre i Norge på frivillig basis, som gir praktisk hjelp til voldsofre til bl.a. å avdekke deres rettigheter og i forbindelse med rettssaker. Disse medlemmer mener at denne foreningen må gis støtte til sitt viktige arbeid og mener det er hensiktsmessig at foreningen blir samlokalisert med kompetansesenteret for voldsofferarbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 1996 fremme forslag om bevilgninger slik at Foreningen for voldsofre får støtte til drift. »
16.4 FULLSTIPENDIERING I VIDEREGÅENDE SKOLE
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det bør vurderes å innføre en fullstipendieringsordning for elever i videregående opplæring. Bakgrunnen for dette er bl.a. at ungdommer med låneopptak fra videregående opplæring får et svært høyt lånevolum, noe som fører til problemer i forhold til lengre utdanninger. Disse medlemmer viser til at 69 % av misligholdte lån i lånekassen er blant personer som har tatt opp lån i videregående opplæring.
Disse medlemmer vil be Regjeringen foreta en utredning og kostnadsberegning ved å innføre fullstipendiering i videregående opplæring.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en opptrappingsplan for snarest å oppnå fullstipendiering for elever i videregående opplæring. »
16.5 LÆREBOKSTIPEND TIL ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at i forbindelse med Reform 94 får ett årskull av elever spesielt store utgifter til lærebøker som følge av at det innføres ny struktur med helt nye læreplaner i videregående skole. Disse medlemmer vil minne om at dette er utgifter som dette årskullet får i alle sine 3 år i videregående opplæring. Ekstrautgiftene sammenlignet med andre årskull er betydelige. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen vurdere å foreslå i statsbudsjettet for 1996 et lærebokstipend på omkring 1.000 kroner til elever som begynte på grunnkurs i videregående skole skoleåret 1994/95 som delvis kompensasjon for merutgifter knyttet til kjøp av læremateriell som følge av Reform 94. Stipendet kan utbetales via Statens Lånekasse for utdanning.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme i statsbudsjettet for 1996 et lærebokstipend på omkring 1.000 kroner til elever som startet på grunnkurs i videregående opplæring skoleåret 1994/95 som delvis kompensasjon for merutgifter ved kjøp av læremidler som følge av Reform 94. »
16.6 SKJØNNSPOSTEN
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 58 (1994-1995) om kommuneøkonomien. Disse medlemmer vil foreslå å øke skjønnspotten med 600 mill. kroner for siste halvår 1995.
Disse medlemmer mener at inntektssystemet har innebygget skjevheter som fører til at mange kommuner kommer dårlig ut. Det er avdekket store forskjeller i kommunenes tjenestenivå og mange kommuner har problemer med å oppfylle forpliktelsene til tjenesteproduksjon. Disse medlemmer mener at befolkningen skal ha rett til et visst tjenestetilbud uavhengig av hvor de bor. Disse medlemmer viser til at inntektssystemet skal opp til ny behandling i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 1997. Inntil disse omleggingene er lagt fram bør skjønnsposten etter disse medlemmers mening styrkes og i større grad prioritere og rette opp de skjevheter som oppstår i kommunesektoren som følge av inntektssystemet.
Disse medlemmer mener også at fylker og kommuner med spesielt høy ledighet, særlig med høy ungdomsledighet og langtidsledighet bør tildeles økte midler gjennom skjønnsposten.
Disse medlemmer viser ellers til at kommunesektoren har fått ansvaret for å iverksette store reformer som PU-reformen og Reform-94. Problemene med å følge opp disse, tilsier også en styrking av skjønnsposten.
På bakgrunn av disse forhold vil disse medlemmer fremme forslag om å øke skjønnsposten med 600 mill. kroner for 1995.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget gir Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 2.835 mill. kroner av inntektene til Skattefordelingsfondet for 1995 som tilskudd til kommune- og fylkeskommunebudsjettene for budsjetterminen 1996. »
16.7 FEDREKVOTEN
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, viser til at fedre i dag ikke har selvstendig opptjening av rettigheter til fødselspermisjon med lønn - heller ikke for fedrekvoten. Flertallet mener det er viktig at fedre benytter fedrekvoten og også tar ut deler av den samlede permisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen, viser til at Barne- og familiedepartementet nå utreder muligheten for og konsekvensen av å gi fedre selvstendig rett til fedrepermisjon. Disse medlemmer mener Stortinget bør avvente denne utredningen før man trekker en konklusjon i dette spørsmålet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa om å legge fram en opptrappingsplan for fedres selvstendige rettigheter til opptjening av fødselspermisjon med lønn i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 og at slike rettigheter innføres for fedrekvoten med virkning fra 1. januar 1996. »
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst.S.nr.148 (1992-1993) hvor Høyres medlemmer av forbruker- og administrasjonskomiteen uttalte:
| « Disse medlemmer vil derfor anbefale at man heller vurderer ordninger med selvstendig rett til fedrepermisjon f.eks. begrenset til 4 uker etter de prinsipper Likestillingsombudet og Barneombudet har foreslått. » |
16.8 RETT TIL SVANGERSKAPSPERMISJON MED LØNN VED UTDANNINGSPERMISJON
Komiteen viser til at kvinner som har utdanningspermisjon ikke har rett til svangerskapspermisjon med lønn, selv om de ville hatt fulle rettigheter dersom de hadde vært i den stillingen de har permisjon fra på det tidspunktet de ble gravide. Komiteen viser til at dette er en bestemmelse i Folketrygden som de færreste er klar over, og at dette har store konsekvenser for den enkelte.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa om å legge fram forslag om å gi kvinner under utdanningspermisjon rett til svangerskapspermisjon med lønn i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at det pågår et arbeid for å kartlegge om det også finnes andre grupper i tilsvarende situasjon som bør gis rett til lønnet svangerskapspermisjon. Disse medlemmer vil avvente resultatet av dette arbeidet før eventuelle forslag om utvidelser av dagens rett til svangerskapspermisjon.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil også understreke det urimelige i at kvinnelige studenter som får barn mottar et fødselsstipend, mens yrkesaktive kvinner som har utdanningspermisjon faktisk mister rettigheter.
Dette medlem mener det i forbindelse med en innføring av slik rett til fødselspermisjon for denne gruppen må vurderes om det eksempelvis bør stilles krav til hvor lenge vedkommende har vært yrkesaktiv før hun gikk ut i utdanningspermisjon.
16.9 FORDELINGSVIRKNINGER AV KOMMUNALE AVGIFTER OG EGENANDELER
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at kommunenes inntekter fra gebyrer har økt sterkt og at Regjeringa i statsbudsjettet for 1996 anslår at kommunenes totale inntekter fra gebyrer i 1996 vil utgjøre 17.260 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at kommunenes inntekter fra gebyrer som andel av totale inntekter har økt fra 10 % i 1990 til 12,1 % i 1994, jf. kommuneøkonomiproposisjonen. Disse medlemmer mener det har vokst fram et omfattende skjult skattesystem gjennom økninga i inntektene fra gebyrer og egenandeler, men uten at fordelingsvirkningene av en slik utvikling verken er vurdert eller belyst.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa om å legge fram en vurdering av fordelingsvirkningene av kommunale gebyrer og egenandeler. »
16.10 DRIFTSTILSKOTT FOR NÆRBUTIKKER
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse vil foreslå at driftstilskott for nærbutikker i utkantstrøk gjeninnføres i samsvar med tidligere ordning. Formålet med ordninga har vært å opprettholde det lokale tjenestetilbudet som gis av dagligvarehandelen i utkantstrøk. Ved behandlinga av statsbudsjettet for 1995 ble det foretatt en omlegging av ordninga under kap. 945 post 70 til økt satsing på såkalte offensive tiltak. Dette har bl.a. ført til at 31 nærbutikker i Finnmark har mistet driftsstøtta. Alle disse butikkene har liten omsetning og driftstilskottet har vært et viktig bidrag til å opprettholde servicetilbudet. Hvis nærbutikken ikke lenger klarer seg økonomisk og må legge ned, er det mye som står på spill. De fleste butikkene ligger på steder uten veiforbindelse til større sentra og kommunikasjonene er ofte dårlige. Derfor er folk avhengige av at det finnes en butikk på stedet hvor de kan handle dagligvarer, hente post og kjøpe drivstoff. Mange reindriftsutøvere og fiskere vil få problemer med å drive næringen sin dersom utkantbutikkene forsvinner. Nærbutikkene fungerer også som et sosialt møtested i bygda. Omlegginga av tilskottsordninga for nærbutikker setter derfor ikke bare den enkelte butikken, men hele bosetninga i fare.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa gjeninnføre ordninga med driftstilskott for nærbutikker i utkantstrøk etter reglene som gjaldt før 1995, og øke rammene for tilskottet slik at servicetilbudet i utkantstrøk kan opprettholdes. »
16.11 UTBYTTEBESKATNING
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at utbetaling av utbytte til eierne av de største norske bedriftene var på over 20 mrd. kroner for 1993 og at Regjeringa i St.meld. nr. 2 (1994-1995) forventer økt utbetaling av utbytte for 1994. Disse medlemmer viser til at aksjeutbytte er skattefritt på mottakers hånd i Norge, i motsetning til en rekke andre land det er « naturlig å sammenligne seg med ».
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa om å foreslå skattemessige endringer av utbyttebeskatningen med sikte på å forhindre at store deler av overskuddet i selskapene deles ut i utbytte til eierne og dermed ikke bidrar til å styrke soliditeten. »
16.12 FRITAK FOR MERVERDIAVGIFT PÅ BØKER
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til vedtak i B.innst.S.nr.II (1994-1995) om fritak på merverdiavgift for bøker fra 1. april 1995.
Flertallet vil be departementet legge fram forslag i Statsbudsjettet for 1996 som sikrer at også dramatikk definert som lydlitteratur har dette avgiftsfritaket.
16.13 KAP. 150 BISTAND AFRIKA
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 150 |
Bistand Afrika reduseres med | kr 89.000.000 |
| fra kr 1.440.500.000 til kr 1.351.500.000 |
16.14 KAP. 151 BISTAND ASIA
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 151 |
Bistand Asia reduseres med | kr 40.000.000 |
| fra kr 335.000.000 til kr 295.000.000 |
16.15 KAP. 152 BISTAND MELLOM-AMERIKA
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 152 |
Bistand Mellom-Amerika reduseres med | kr 15.000.000 |
| fra kr 135.000.000 til kr 120.000.000 |
16.16 KAP. 173 SÆRSKILTE STØTTETILTAK
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 173 |
Særskilte støttetiltak |
| 70 | Tilskudd til miljøverntiltak i utviklingsland, reduseres |
| med | kr 25.000.000 |
| fra kr 130.000.000 til kr 105.000.000 |
16.17 KAP. 180 SÆRSKILTE STØTTETILTAK
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 180 |
Særskilte støttetiltak |
| 73 | Parallellfinansiering, nedsettes med | kr 14.500.000 |
| fra kr 160.000.000 til kr 145.500.000 |
| 90 | Låneordningen for utvikling av næringslivet i |
| utviklingsland, nedsettes med | kr 14.500.000 |
| fra kr 65.000.000 til kr 50.500.000 |
16.18 KAP. 239 ANDRE FORMÅL I V.G.S. OPPLÆRINGSTILTAK OSLO INDRE ØST
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer i forbindelse med Statsbudsjettet for 1995 fremmet en rekke forslag for bedre levekår for befolkningen i Indre Oslo Øst. Disse medlemmer viser til merknader og forslag fra Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 14 - Om levekår og boforhold i storbyene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 239 |
Andre formål i videregående opplæring |
| 76 | (ny) Opplæringstiltak i Oslo indre øst bevilges |
| med | kr 17.000.000 |
16.19 KAP. 282 PRIVAT HØGSKOLEUTDANNING
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:
|
Kap. 282 |
Privat høyskoleutdanning, Bergen Arkitekthøyskole |
| 70 | Tilskudd, økes med | kr 3.000.000 |
| fra kr 261.548.000 til kr 264.548.000 |
16.20 KAP. 294 KIRKELIG ADMINISTRASJON
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at Den norske kirke i over 1000 år har vært med på å prege det norske samfunn. De siste årene har kirken fått nye stillinger for å fylle behov og oppgaver knyttet til menighetenes arbeid, sosiale oppgaver og dåpsopplæring. Flertallet ser behovet for å styrke det kirkelige arbeid videre, og vil foreslå å bevilge 6 mill. kroner til kirkelig administrasjon.
Av disse midlene foreslår flertallet å bevilge 1 mill. kroner til å styrke Kirkerådets organer, særlig det samiske kirkeråd.
Videre foreslår flertallet å bevilge 1 mill. kroner til tilskudd til internasjonale organisasjoner (post 71.8) slik at Den norske kirken kan oppfylle sine medlemsforpliktelser overfor Kirkenes Verdensråd.
Flertallet foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Den norske Sjømannsmisjon (post 71.1) og kirkens arbeid blant nordmenn i utlandet i tråd med Stortingets uttrykte vilje til å øke innsatsen på dette området i Innst.S.nr.91 (1993-1994).
Flertallet vil også foreslå 2 mill. kroner til kirkelig medlemsregister (post 79) under henvisning til Stortingets tidligere anmerkninger om dette.
Flertallet viser dessuten til forslag nedenfor om bevilgning av 1 mill. kroner i anledning 1000-års jubileet for innføringen av kristendommen i Norge.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til den markering Den norske kirken har hatt av 1000 års jubileet for innføringen av kristendommen i Norge. Hovedmarkeringen ble lagt til Bømlo i pinsehelga 1995. Flertallet viser til at da arrangementet er blitt større enn forutsatt og det ellers har vært en del uforutsette hendelser arrangøren ikke har kontroll med, finner flertallet å ville foreslå å bevilge 1 mill. kroner til arrangementet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
|
Kap. 294 |
Kirkelig administrasjon |
| 01 | Lønn og godtgjørelser, forhøyes med | kr 1.000.000 |
| fra kr 35.967.000 til kr 36.967.000 |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål, forhøyes med | kr 2.000.000 |
| fra kr 35.010.000 til kr 37.010.000 |
| 79 | Til disposisjon for departementet, kan overføres, |
| forhøyes med | kr 3.000.000 |
| fra kr 2.095.000 til kr 5.095.000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad foran angående kirkens 1000-års jubileum og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 294 |
Kirkelig administrasjon |
| 79 | Til disposisjon for departementet, kan overføres, |
| økes med | kr 1.000.000 |
| fra kr 2.095.000 til kr 3.095.000 |
16.21 KAP. 323 MUSIKKFORMÅL
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
|
Kap. 323 |
Musikkformål |
| 79 | Ymse tiltak, Center for Afrikansk kulturformidling, |
| økes med | kr 4.500.000 |
| fra kr 54.979.000 til kr 59.479.000 |
16.22 KAP. 324 TEATER- OG OPERAFORMÅL
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
|
Kap. 324 |
Teater- og operaformål |
| 79 | Ymse tiltak, Black Box, økes med | kr 3.000.000 |
| fra kr 32.134.000 til kr 35.134.000 |
16.23 KAP. 328 MUSEUMS- OG ANDRE KULTURVERNFORMÅL
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, vil styrke innsatsen for museumsformål med til sammen 3,250 mill. kroner fordelt med 2,250 mill. kroner til Lofotrmuseet på Borg og 1 mill. kroner til Middelaldermuseet i Gamle Oslo.
Flertallet fremmer følgende forslag:
|
Kap. 328 |
Museums og andre kulturvernformål |
| 60 | Tilskuddsordning for museer, økes med | kr 3.250.000 |
| fra kr 103.154.000 til kr 106.404.000 |
16.24 KAP. 440 POLITI- OG LENSMANNSETATEN
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under kap. 440, pkt. 5.15.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 440 |
Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) |
| 30 | (ny) Lokal politistasjon, Indre Oslo Øst, |
| bevilges med | kr 2.000.000 |
16.25 KAP. 571 UTGIFTSUTJEVNENDE TILSKUDD TIL KOMMUNER
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under kap. 2.2.3 Kommuneøkonomien i B.innst.S.nr.IV (1994-1995). Disse medlemmer understreker nødvendigheten av å styrke kommuneøkonomien og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 571 |
Utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner |
| 60 | Tilskudd, forhøyes med | kr 120.000.000 |
| fra kr 17.411.000.000 til kr 17.531.000.000 |
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknader under pkt. 2.2.3 Kommuneøkonomien i B.innst.S.nr.IV (1994-1995) og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 571 |
Utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner |
| 60 | Tilskudd, forhøyes med | kr 10.000.000.000 |
| fra kr 17.411.000.000 til kr 27.411.000.000 |
16.26 KAP. 581 BOLIG OG BOMILJØTILTAK
Post 61 ny Oslo indre øst
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til behandlingen av St.meld. nr. 14 (1994-1995) om levekår i storbyene. I denne meldingen gis det en grundig dokumentasjon av at det er en opphoping av de dårligste levekår i landet i de tre bydelene som utgjør Oslo indre øst, nemlig Sagene-Torshov, Grünerløkka-Sofienberg og Gamle Oslo. Senterpartiet mener det er meget viktig å snu den negative utviklingen i bydelene og foreslår å definere disse tre bydelene som tiltaksområde. Dette følges opp med at staten går inn med tiltaksmidler over en femårsperiode i et forpliktende samarbeid med Oslo kommune. Midlene skal bl.a. bidra til å sikre grunntryggheten, heve kompetansen blant barn og unge, tilrettelegge for kultur- og idrettsaktivitet som forebyggende virksomhet og fremme integreringen av de fremmedkulturelle innbyggerne i området.
For at dette arbeidet kan komme i gang så fort som mulig vil disse medlemmer foreslå at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett skal bevilges 100 mill. kroner ekstra til Oslo indre øst og at dette primært skjer over post 61 tilskudd til Oslo kommune (Oslo indre øst). Denne budsjettposten ble benyttet i 1994 da det ble gitt en engangsbevilgning på 30 mill. kroner fordelt på Miljøbyen Gamle Oslo og Akerselva Indre Øst. Det er naturlig at en vesentlig del av ekstrabevilgningen gis til nettopp disse to prosjektene som har ferdig utarbeidede planer for tiltak i bydelene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i denne innstilling støtter enkelttiltak tilknyttet Oslo indre øst på i alt 48 mill. kroner, fordelt på barnehager 25 mill. kroner, tiltak mot rus 10 mill. kroner, prosjektering Gamlebytunnel 10 mill. kroner, politistasjon 2 mill. kroner og Middelaldermuseet 1 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer i tillegg forslag om 52 mill. kroner under kap. 581.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 581 |
Bolig og bomiljøtiltak |
| 61 | (ny) Tilskudd til Oslo kommune (Oslo indre øst), |
| bevilges med | kr 52.000.000 |
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egne merknader og forslag når det gjelder kommuneøkonomien i B.innst.S.nr.IV, kap. 2.2.3 og under behandlinga av statsbudsjettet sist høst.
Dette medlem vil subsidiært stemme for Senterpartiets påplussingsforslag og Sosialistisk Venstrepartis påplussingsforslag med unntak av det som gjelder politiet.
Komiteens medlem representanten Bråthen mener en innstramming i kommunesektoren bør gjøres gjennom reduksjoner av de statlige overføringene, og ikke gjennom reduksjon av de frie inntektene. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til forslag som fremmes i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen.
Dette medlem vil vise til tidligere merknader i en rekke saker hvor dette medlem har påpekt de uakseptable virkningene som norsk distriktspolitikk har hatt for storbyene spesielt og østlandsområdet generelt. Dette medlem mener det trengs en totalomlegging av denne politikken slik at disse områdene får beholde en langt større andel av sine egne inntekter enn det som er tilfelle i dag. Dette medlem har merket seg at Senterpartiet prøver å fremstille seg som et Oslo-vennlig parti gjennom å bevilge milde gaver samtidig som de regelmessig støtter generelt forslag som rammer kommuner som Oslo. Dette medlem vil i denne sammenheng nøye seg med å vise til endringen av det kommunale og fylkeskommunale skattøret, hvor Senterpartiet sammen med et flertall på Stortinget sørget for en sterk nedgang i kommunenes frie inntekter. Videre vil dette medlem vise til at Senterpartiet var blant det flertall som på slutten av 80-tallet var med på å skape store problemer for bl.a. storbyene gjennom ordningen med innbetaling av ekstraordinær folketrygdavgift.
Dette medlem har videre merket seg at Senterpartiet slutter seg til de politikere som mener behovene i Oslo skal dekkes gjennom særskilte, øremerkede bevilgninger til bestemte tiltak. Dette medlem mener generelt at Oslo kommune selv burde få prioritere hva som skal være satsningsoppgaver i kommunen. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i andre sammenhenger er talsmenn for at kommunene selv skal få foreta egne prioriteringer, men at partiet når det gjelder Oslo ønsker å overstyre lokalpolitikerne. Dette medlem tillater seg å tvile på om den samme type føringer hadde vært brukt dersom det dreide seg om en kommune hvor Senterpartiet selv hadde større innflytelse. Dette medlem vil hevde at dersom Oslo kommune hadde fått beholde sine egne penger, hadde problemene knyttet til såvel Oslo Indre Øst som andre steder i større grad kunne vært løst. Når det for øvrig gjelder de prosjektene som Senterpartiet ønsker å bruke pengene på, så tror dette medlem neppe at prosjekter hvor midlene brukes til vannspeil og barokkhager løser grunnleggende problemer av noen art.
Dette medlem vil videre hevde at en særskilt behandling av tre geografiske bydeler er politisk populisme av verste slag. Dette medlem erkjenner at deler av det området disse tre bydelene dekker har spesielle problemer, men vil peke på at deler av området (eksempelvis den øvre delen av Sagene-Torshov) ikke passer inn i den elendighetsbeskrivelsen som ofte følger med betegnelsen Oslo Indre Øst. Videre vil dette medlem peke på at syd/vestre deler av Grünerløkka-Sofienberg og syd/østre deler av bydel St. Hanshaugen Ullevål fremstår som meget like, og at bydelsskillet på den måten er lite egnet som grense på hvor prioriteringene skal foretas.
Når det gjelder andel fremmedkulturelle innbyggere vil dette medlem videre vise til at en bydel som Sagene Torshov har en mindre andel av dette enn bydeler som Søndre Nordstrand eller Romsås.
Dette medlem vil på denne bakgrunn hevde at Senterpartiets forslag klart viser at partiet kun er opptatt av å fremme et populistisk, lett salgbart forslag - kanskje fordi det dreier seg om et område som tabloidpressen har lagt sin elsk på. Dette medlem vil legge vekt på at Oslo gjennom dette medlems forslag når det gjelder kommunesektoren ville stått langt sterkere i forhold til å prioritere og løse sine egne problemer.
Post 82 Boligtilskudd (flyktningboliger)
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til brev fra Kommunenes Sentralforbund til kommunalkomiteen av 6. juni 1995 om lån og tilskudd til flyktningboliger der det heter:
| « KS har fått tilbakemeldt fra flere kommuner at Husbankens rammer for etableringstilskudd for 1995 er oppbrukt. Det er ikke gitt signaler fra regjeringen om tilleggsbevilgninger. I følge disse kommunene er søknadene om kjøpslån og etableringstilskudd lagt til side i påvente av en eventuell øking i rammene for etableringstilskudd. Det blir svært vanskelig for kommunene å fortsette å bosette flyktninger i 1995 dersom det ikke blir gitt tilleggsbevilgninger til tilskudd og lån. » |
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å øke kap. 581 post 82 med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer er kjent med at flere kommuner har fått avslag på sine søknader om boligtilskudd i Husbanken for å bygge boliger til psykisk utviklingshemmede og flyktninger.
Disse medlemmer mener staten må følge mer aktivt opp når det gjelder finansiering.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en økning på 30 mill. kroner til HVPU-boliger samt en forhøyelse av post 82 med 30 mill. kroner til flyktningboliger, til sammen 60 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 581 |
Bolig- og miljøtiltak |
| 82 | Boligtilskudd, forhøyes med | kr 60.000.000 |
| fra kr 260.000.000 til kr 320.000.000 |
16.27 KAP. 613 STATENS FOND FOR ALKOHOLFRIE HOTELLER M.M.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til Stortingets vedtak sist høst om at Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder skulle kunne benytte inntil 50 % av årlig renteavkastning for Statens fond for alkoholfrie hoteller til edruskapsarbeid med sikte på å styrke rusfrie miljøtilbud spesielt for ungdom. Disse medlemmer slutter seg til forslaget om 3,5 mill. kroner i refusjon fra fondet, jf. pkt. 7.3, men mener hele beløpet bør stilles til disposisjon for Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder.
Disse medlemmer mener dette beløp bør bevilges nevnte samarbeidsutvalg på kap. 613 Statens Fond for alkoholfrie hoteller m.v. post 70 Tilskudd til Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder.
Disse medlemmer har forståelse for at det er nødvendig å styrke Rusmiddeldirektoratet for å ivareta forvaltningen av fondet, men mener dette bør bevilges utenom renteavkastningsmidlene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 613 |
Statens fond for alkoholfrie hoteller m.v. |
| Overførte rentepenger til prosjektformål, |
| 70 | Tilskudd til Samarbeidsutvalget for alkoholfrie |
| overnattings- og serveringsbedrifter, forhøyes med | kr 3.500.000 |
| fra kr 3.730.000 til kr 7.230.000 |
16.28 KAP. 664 BOSTØTTE TIL PENSJONISTER
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
|
Kap. 665 |
Bostøtte til pensjonister |
| 60 | Tilskudd til kommuner, økes med | kr 40.000.000 |
| fra kr 554.000.000 til kr 594.000.000 |
16.29 KAP. 714 STATENS TOBAKKSKADERÅD
Anti-røykekampanje
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, vil foreslå at det bevilges 5 mill. kroner til ekstra kampanjerettet informasjonsinnsats i 1995 for å forsterke holdningene mot røyking især blant ungdom.
Flertallet vil fremme følgende forslag:
|
Kap. 714 |
Statens Tobakkskaderåd |
| 11 | Varer og tjenester, økes med | kr 5.000.000 |
| fra kr 1.710.000 til kr 6.710.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at prisnivået på tobakksvarer er et viktig virkemiddel, særlig når det gjelder å forebygge at ungdom begynner å røyke. Disse medlemmer viser til Innst.O.nr.26 (1994-1995) der Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti uttalte, sitat:
| « Dette flertallet mener at det brukes for lite penger på røykeforebyggende tiltak i forhold til de omfattende helsemessige skadevirkninger som tobakksrøyk medfører. Figurene nedenfor viser noe av skjevhetene i dette. |
| Tobakksavgiften innbringer store beløp, og dette flertallet mener at det i kommende statsbudsjetter må avsettes langt høyere beløp til tobakkskadeforebyggende arbeid. » |
Disse medlemmer ber Regjeringen følge dette opp i Statsbudsjettet for 1996, og foreslår at dette kan gjøres gjennom at deler av tobakksavgiften blir øremerket til forebyggende tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at tobakks- og sigarettavgiftene i Norge er blitt så mye høyere enn i andre land, bl.a. i Sverige, at de i stor grad bidrar til handelslekkasje, smugling og annen kriminalitet. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at dette spesielt høye avgiftsnivået ikke synes å ha noen positiv effekt på røykevanene. Disse medlemmer mener det i større grad bør satses på informasjons- og holdningsskapende arbeid, bl.a. kampanjer, som kunne ha betydd noe for å redusere tobakksforbruket.
16.30 KAP. 761 KOMMUNENES HELSE- OG SOSIALTJENESTE
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til respektive merknader i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) og videre til sosialkomiteens merknader i Innst.S.nr.165 (1994-1995) der det heter:
| « I dag blir under 10 % av ressursene brukt innen barne- og ungdomspsykiatri. Undersøkelser viser at om lag hver tiende ungdom har forsøkt å ta sitt eget liv. Komiteen mener en må ta disse signalene på alvor og ser derfor behov for økte bevilgninger til forebyggende arbeid blant barn og unge. Det er nødvendig med et samarbeid mellom helsestasjon, barnevern, PP-tjeneste, rusomsorg og psykiatri. » |
Flertallet vil understreke betydningen av å drive forebyggende arbeid blant barn og ungdom i kommunene. Flertallet foreslår 30 mill. kroner til en styrking av det forebyggende arbeidet.
Flertallet fremmer følgende forslag:
|
Kap. 761 |
Kommunenes helse- og sosialtjeneste |
| 62 | Tilskudd til kommuner, forhøyes med | kr 30.000.000 |
| fra kr 100.000.000 til kr 130.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til B.innst.S.nr.11 (1994-1995) der en samlet komite hadde merket seg den gjennomgang av egenbetaling for hjemmetjenester som var foretatt av Statistisk sentralbyrå.
Undersøkelsen slo fast at en stor del av de som betaler for hjemmetjenester har svært lave inntekter samtidig som stadig flere bruker tjenesten. I tillegg ble det også dokumentert store variasjoner i egenandelene fra kommune til kommune.
Selv om Stortinget i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) delvis skjermet de med inntekt under 2 G mener disse medlemmer at en så nødvendig og viktig tjeneste som hjemmesykepleie skal være fri for egenandeler. Fremdeles betaler mange eldre betydelige beløp i årlige utgifter til egenandeler for nødvendig hjemmesykepleie.
Disse medlemmer ønsker derfor å gå tilbake til den gamle ordningen med fri hjemmesykepleie.
Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at brukere av hjemmesykepleie ikke skal belastes med egenandeler, og avsetter 35 mill. kroner til dette.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| « a |
Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med at kommuner kan innkreve egenandeler for brukerne av hjemmesykepleie. »
| « b |
|
Kap. 761 |
Kommunenes helse- og sosialtjeneste |
| 62 | Tilskudd til kommuner, forhøyes med | kr 35.000.000 |
| fra kr 100.000.000 til kr 135.000.000 |
16.31 KAP. 856 BARNEHAGER
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 14 (1994-1995) Om levekår og boforhold i storbyene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 856 |
Barnehager |
| 63 | (ny) Driftstilskudd til barnehager, Indre Oslo Øst, |
| bevilges med | kr 25.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til tall fra Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet som viser at barnehagesatsene har steget med over 20 % de siste tre år, dvs. en økning på ca 3.000 kroner. Familier med lav inntekt har hatt både en prosentvis og nominell økning i kroner og øre som er større enn husholdninger med 250.000 og 375.000 kroner i inntekt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at tallene bekrefter riktigheten av det bilde Sosialistisk Venstreparti har tegnet i lang tid og som var bakgrunnen for våre forslag i Innst.O.nr.28 (1994-1995) da den gamle barnehageloven ble revidert.
Disse medlemmer ser nå nødvendigheten av å få utarbeidet en detaljert oversikt over fordelingsvirkningen av dagens satser for foreldrebetaling i barnehager. Videre er det nødvendig at staten nå utarbeider forskrifter om veiledende takster, herunder maksimumstakster.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide en oversikt over fordelingsvirkningen av dagens foreldrebetaling i barnehagene. Oversikten legges fram i forbindelse med budsjettet for 1996. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter om veiledende takster for foreldrebetaling i barnehagene, herunder maksimumstakster. »
16.32 KAP. 935 ENERGIØKONOMISERING
Post 61, (ny) Tilskudd til enøktiltak i kommunale og fylkeskommunale bygg.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader til kap. 935 i B.innst.S.nr.9 (1994-1995), og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 935 |
Energiøkonomisering |
| 61 | Tilskudd til enøktiltak i kommunale og fylkeskommunale |
| bygg kan overføres, bevilges med | kr 20.000.000 |
| 72 | Tilskudd til introduksjon av nye energiteknologier, |
| kan overføres, forhøyes med | kr 15.000.000 |
| fra kr 20.000.000 til kr 35.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til at Regjeringen har kuttet alle bevilgninger til enøktiltak i kommunale og fylkeskommunale bygg. Dette er meget uheldig ettersom de kommunale bygg kunne vært brukt til å vise hvor effektivt enøktiltak kan være. Videre har en ofte større muligheter til å gjennomføre slike tiltak i kommunale bygg enn andre bygg som f.eks næringsbygg. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge med 30 mill. kroner, under ny post 61.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 935 |
Energiøkonomisering |
| 61 | (ny) Tilskudd til enøktiltak i kommunale og |
| fylkeskommunale bygg, bevilges med | kr 30.000.000 |
Post 71 Tilskudd enøktiltak
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til at ordningene med tilskudd til enøktiltak var forutsatt å være midlertidig. Dette var og er meget uheldig ettersom det er et stort potensiale for å spare energi på de fleste områder i Norge. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte Regjeringen når de foreslår å stoppe alle bevilgninger til enøktiltak under denne posten. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge denne posten med 117,5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 935 |
Energiøkonomisering |
| 71 | Tilskudd til enøktiltak bevilges med | kr 117.500.000 |
Post 72 Tilskudd til introduksjon av nye energiteknologier
Disse medlemmer vil vise til at selv om Norge er en olje- og gassnasjon er det viktig at det satses på ny energiteknologi, ikke minst ut fra miljøhensyn. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke posten med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 935 |
Energiøkonomisering |
| 72 | Tilskudd til introduksjon av nye energiteknologier, |
| forhøyes med | kr 20.000.000 |
| fra kr 20.000.000 til kr 40.000.000 |
Komiteens medlem fra Venstre viser til sine forslag om økt innsats når det gjelder tiltak for energiøkonomisering og tilskudd til introduksjon av nye energikilder ved behandlingen av statsbudsjettet for 1995. Dette medlem vil komme tilbake med tilsvarende forslag ved høstens budsjettbehandling.
16.33 KAP. 945 OMSTILLINGSTILTAK M.V.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
|
Kap. 945 |
Omstillingstiltak m.v. |
| 73 | Prosjekt for handelsstanden om lokale bedrifter |
| i Indre Oslo Øst, bevilges med | kr 5.000.000 |
16.34 KAP. 1050 DIVERSE FISKERIFORMÅL POST 78
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1064 om mudring i Svartnes havn. Disse medlemmer foreslår at bevilgningen omdisponeres til utviklingstiltak i fiskerinæringen i Finnmark. Disse medlemmer vil spesielt peke på behovet for kvinnerettede arbeidsplasser i denne regionen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1050 |
Diverse fiskeriformål |
| 78 | Utviklingstiltak i fiskerinæringen i Finnmark, |
| forhøyes med | kr 5.000.000 |
| fra kr 2.500.000 til kr 7.500.000 |
16.35 KAP. 1320 VEGADMINISTRASJON
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1320 |
Vegadministrasjon |
| 01 | Lønn og godtgjørelser, reduseres med | kr 65.000.000 |
| fra kr 978.213.000 til kr 913.213.000 |
16.36 KAP. 1322 STATENS VEGANLEGG
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1322 |
Statens veganlegg |
| 30 | Riksveganlegg, økes med | kr 95.000.000 |
| fra kr 4.108.000.000 til kr 4.205.000.000 |
16.37 KAP. 1350 STATSBANENES KJØREVEG
Post 23 Drift og vedlikehold
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1350 |
Statsbanenes kjøreveg |
| 23 | Drift og vedlikehold, nedsettes med | kr 18.000.000 |
| fra kr 1.718.100.000 til kr 1.700.100.000 |
Post 30 Investeringer i linjen
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1350 |
Statsbanenes kjøreveg |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres, nedsettes |
| med | kr 92.000.000 |
| fra kr 1.151.800.000 til kr 1.059.800.000 |
Post 31 (ny) Investeringer i linjen, Prosjektering av tunnel gjennom Gamlebyen, Oslo
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til Innst.S.nr.178 (1994-1995) der komiteflertallet fremmer forslag om å gjøre prinsippvedtak om at jernbanetrafikken gjennom Gamlebyen legges i tunnel. Flertallet går inn for en bevilgning til umiddelbar igangsetting av planarbeid, tekniske undersøkelser og andre forberedende tiltak. Flertallet forutsetter at Regjeringen følger opp med nødvendige utrednings-/prosjekteringsbevilgninger i Statsbudsjettet for 1996.
Flertallet viser videre til at Samferdselskomiteens flertall i sine merknader sier at det er « viktig at planarbeid, tekniske undersøkelser og andre forberedende tiltak iverksettes umiddelbart med sikte på at en fremtidsrettet jernbaneløsning gjennom Oslo kan finne sin løsning uten tidsspille ». Flertallet forutsetter at dette følges opp i det videre arbeid med saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets merknader i Innst.S.nr.178 (1994-1995), og går på dette grunnlaget inn for bevilgning på 5 mill. kroner til en konsekvensanalyse av tunnelløsning for jernbanen gjennom Gamlebyen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1350 |
Statsbanenes kjøreveg |
| 31 | (ny) Investeringer i linjen, Prosjektering av tunnel |
| gjennom Gamlebyen, Oslo, kan overføres, bevilges |
| med | kr 5.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil peke på at forberedende tiltak bl.a. vil være omfattende arbeid for å sikre kulturminner. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
|
Kap. 1350 |
Statsbanenes kjøreveg |
| 31 | (ny) Investeringer i linjen, Prosjektering av tunnel |
| gjennom Gamlebyen, Oslo, kan overføres, bevilges |
| med | kr 10.000.000 |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser for øvrig til forslag nedenfor vedrørende påføring av stikkord til kap. 1350 post 30.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at departementet i et brev til Rød Valgallianses stortingsgruppe 1. juni 1995 anslår totalkostnadene ved en konsekvensutredning til « 5-10 mill. kroner fordelt over åra 1995 og 1996 ». Dette svaret er dessuten gitt før samferdselskomiteens flertall konkluderte med at ikke bare planarbeid men også « tekniske undersøkelser og andre forberedende tiltak iverksettes umiddelbart med sikte på at en fremtidsrettet jernbaneløsning gjennom Oslo kan finne sin løsning uten tidsspille ». Dette medlem vil peke på at forberedende tiltak bl.a. vil være omfattende arbeid for å sikre kulturminner. Dette medlem vil videre peke på at det verken i Finansdepartementets brev av 1. juni 1995 eller Samferdselsdepartementets brev av 16. mai 1995 til samferdselskomiteen er gitt noen nærmere vurdering av hvor lang tid arbeidet med en konsekvensutredning vil ta.
Dette medlem vil ut fra dette foreslå at det bevilges 10 mill. kroner på årets budsjett til dekning av utgifter ved planarbeid, tekniske undersøkelser og andre forberedende tiltak og ber om at utredningsarbeidet m.v. legges opp slik at Stortinget i løpet av våren 1996 kan fatte vedtak om hvilket traséalternativ som skal velges.
Dette medlem forutsetter at alle utgifter vedrørende tunnelprosjektet blir innarbeidet som nytt underkapittel i statsbudsjettet for 1996 og de følgende år.
Komiteens medlem, representanten Bråthen har med bestyrtelse merket seg flertallets beslutninger om å grave milliarder av kroner ned i jorden i form av vedtak om bygging av tunnel i Gamlebyen. Dette medlem har også merket seg at denne beslutningen er tatt uten at noen form for kost/nytte-analyse av prosjektet er vurdert. Dette medlem vil hevde at dette er et typisk utslag av overbudspolitikk i en valgkampsituasjon.
Dette medlem vil vise til at dette medlems generelle holdning når det gjelder samferdselsprosjekter er at alle prosjekter som skal realiseres skal ha en fornuftig kost/nytter verdi. Dette medlem har merket seg at enkelte argumenterer for at Oslo har kommet dårlig ut tidligere, og at dette prosjektet derfor er en kompensasjon for tidligere tiders stemoderlige behandling av byen. Dette medlem er kjent med at mange av de prosjekter som Stortingets flertall vedtar - i sin iver etter å kaste penger ut til distriktene - heller ikke tilfredsstiller noen slike krav. Dette medlem synes imidlertid ikke det at man kaster bort penger i andre deler av landet er noe godt argument for å gjøre det samme i Oslo. Dersom flertallet ønsket at Oslo skulle få en større del av samferdselsmidlene vil dette medlem understreke at det finnes flere, meget lønnsomme samferdselsprosjekter som burde prioriteres.
Dette medlem vil understreke at dette medlem er villig til å støtte edruelige tiltak for å redusere problemene for beboerne i Gamlebyen, men mener at dette bør gjøres gjennom å vurdere langt rimeligere prosjekter som eksempelvis bygging av et skall eller lokk.
Tilføyelse av stikkord under kap. 1350 post 30
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, vil, for å sikre seg mot at det skal bli for lite penger til tunnel gjennom Gamlebyen, Oslo, jf. post 31, foreslå at midlene under post 30 kan nyttes under post 31.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen, påføres stikkordet « kan nyttes under post 31 Investeringer i linjen. Prosjektering av tunnel gjennom Gamlebyen, Oslo. »
Tunnel gjennom Lillestrøm
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til Innst.S.nr.178 (1994-1995) der Kristelig Folkeparti sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for å legge tunnel gjennom Lillestrøm for å bedre bomiljøet der.
16.38 KAP. 1351 OVERFØRINGER TIL STATSBANENES TRAFIKKDEL
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1351 |
Overføringer til statsbanenes trafikkdel |
| 23 | Tilskudd til NSBs personalsenter, |
| nedsettes med | kr 60.000.000 |
| fra kr 115.000.000 til kr 55.000.000 |
16.39 KAP. 1402 MILJØVERN I KOMMUNENE
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1402 |
Miljøvern i kommunene |
| 60 | Tilskudd, nedsettes med | kr 5.000.000 |
| fra kr 105.810.000 til kr 100.810.000 |
16.40 KAP. 1463 REGIONAL OG LOKAL PLANLEGGING
Stiftelsen Idébanken
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), hvor flertallet i energi- og miljøkomiteen ba Miljøverndepartementet om å vurdere å gi Stiftelsen Idébanken støtte i 1994. Disse medlemmer er kjent med at Miljøverndepartementet avviste dette. Som begrunnelse for avslaget ble gitt at Idébanken som privat stiftelse ikke var berettiget til støtte over kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, støtte til organisasjoner.
Disse medlemmer viser til betydningen av Stiftelsen Idébankens formidling av kunnskap om sosiale og økologiske forsøk. Disse medlemmer vil særlig understreke Stiftelsen Idébankens rolle som kunnskapsformidler i forhold til kommunal planlegging. Stiftelsen har, til tross for manglende offentlig støtte, etablert seg med kompetanse på fagområder som kommunal miljøkunnskap, redusert kommunalt forbruk, kulturlandskapspleie og økologisk basert kommuneplanlegging.
Disse medlemmer vil peke på at det er Idébanken som sitter med spisskompetanse på og som er i stand til å forestå den lokale oppfølgingen av Agenda 21 som var en av anbefalingene under FN-konferansen i Rio om miljø og utvikling.
Disse medlemmer er kjent med at Idébanken har planer om oppbygging av en database for utveksling av informasjon. Disse medlemmer viser til at Idébanken sammen med 6 andre europeiske institusjoner har opprettet informasjonsnettverket Applied Futures Network.
Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:
|
Kap. 1463 |
Regional og lokal planlegging |
| 73 | (ny) Tilskudd til Stiftelsen Idébanken, bevilges |
| med | kr 1.000.000 |
16.41 KAP. 1581 LOVFESTET MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer forslag om at momsrefusjonsordningen gjøres gjeldende for differansen mellom 19 % og gjeldende momssats.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1581 |
Lovfestet merverdiavgiftskompensasjonen |
| 70 | Tilskudd, nedsettes med | kr 235.000.000 |
| fra kr 1.131.000.000 til kr 896.000.000 |
16.42 KAP. 1760 NYANSKAFFELSER AV MATERIELL OG NYBYGG OG NYANLEGG
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis innstilling om Forsvarskommisjonen av 1990 og til merknader i Innst.S.nr.150 (1992-1993) hvor partiet gikk inn for et territorialforsvar med tilstedeværelse over hele landet. For i størst mulig grad å opprettholde og styrke de menneskelige ressurser i forsvaret går partiet inn for å begrense investeringene til maksimalt 25 % av det løpende forsvarsbudsjett.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
|
Kap. 1760 |
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg |
| 44 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, |
| nedsettes med | kr 45.000.000 |
| fra kr 90.000.000 til kr 45.000.000 |
| 45 | Store nyanskaffelser, nedsettes med | kr 229.500.000 |
| fra kr 5.887.750.000 til kr 5.658.250.000 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, nedsettes med | kr 150.000.000 |
| fra kr 954.500.000 til kr 804.500.000 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, |
| nedsettes med | kr 90.000.000 |
| fra kr 520.000.000 til kr 430.000.000 |
| 75 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, |
| nedsettes med | kr 90.000.000 |
| fra kr 175.000.000 til kr 85.000.000 |
16.43 KAP. 1790 KYSTVAKTEN
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at Forsvarsdepartementet pga. disse partiers standpunkt under pkt. 5.15 foran vil bli tilført 18,3 mill. kroner for 1995.
Disse medlemmer vil innenfor denne rammen foreslå at Kystvakten tilføres ytterligere midler for å muliggjøre utvidet driftstid for Kystvaktens skip og fly. Disse medlemmer viser særlig til behovet for økt innsats i overvåkning og kontroll i aktuelle fiskeriområder.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
|
Kap. 1790 |
Kystvakten |
| 01 | Lønn og godtgjørelser, forhøyes med | kr 6.000.000 |
| fra kr 135.296.000 til kr 141.296.000 |
| 11 | Varer og tjenester, forhøyes med | kr 2.000.000 |
| fra kr 320.500.000 til kr 322.500.000 |
Disse medlemmer viser til forslag til inndekning under pkt. 5.15 foran.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn at det innenfor Forsvarsdepartementets budsjett er rom for omdisponering til nødvendig overvåking og kontroll i våre aktuelle farvann etter behov.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at departementet i St.prp. nr. 1 (1994-1995) har foreslått at Kystvaktens aktivitetsnivå for 1994 skal videreføres i 1995. Dersom dette skal gjennomføres kan ikke bevilgningene bli redusert for 1995.
Disse medlemmer vil derfor foreslå en bevilgning til Kystvakten med 12 mill. kroner fordelt på postene 01 og 11 med henholdsvis 8 mill. kroner og 4 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1790 |
Kystvakten |
| 01 | Lønn og godtgjørelser, forhøyes med | kr 8.000.000 |
| fra kr 135.091.000 til kr 143.091.000 |
| 11 | Varer og tjenester, forhøyes med | kr 4.000.000 |
| fra kr 320.500.000 til kr 324.500.000 |
Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.
16.44 KAP. 2414 STATENS FISKARBANK (JF. KAP. 5601)
Post 07 Tilskudd til fiskebåtkontrakter
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at hovedproblemet fiskerinæringen står overfor er manglende fornying av fiskeflåten. Gjennomsnittsalderen for flåten nærmer seg 30 år og øker for hvert år dersom ikke tiltak settes i verk. Disse medlemmer mener det er viktig at staten bidrar til å få til en styrt fornying av flåten både ut fra hensynet til de utfordringer næringen stilles overfor i markedene, arbeidsmiljø og sikkerheten for fiskerne. En økt fornyingstakt vil dessuten gi mange nye arbeidsplasser ved norske verft og bidra til videreføring av norsk fiskeriteknologi som den ledende i verden.
Disse medlemmer mener det er uheldig om en lav ramme for kontraheringstilskudd medfører at norske verft mister muligheten til å bygge fiskebåter som er fiskeripolitisk klarert.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å øke rammen for kontraheringstilskudd med 300 mill. kroner fra 450 mill. kroner til 750 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| « a. |
Rammen for kontraheringstilskudd økes fra 450 mill. kroner til 750 mill. kroner. »
| « b. |
|
Kap. 2414 |
Statens Fiskarbank |
| 70 | Tilskudd til fiskebåtkontrakter, forhøyes |
| med | kr 21.000.000 |
| fra kr 30.500.000 til kr 51.500.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2414 |
Statens Fiskarbank |
| 75 | (ny) Investeringstilskudd, bevilges med | kr 25.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å fornye kystfiskeflåten og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa om å legge fram en plan for å fornye kystfiskeflåten i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. »
Post 74 Rentedekning
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.IV (1994-1995) pkt. 5.5.2 om å nedsette renten på lån i Statens Fiskarbank med 1/2 prosentenhet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2414 |
Statens Fiskarbank (jf. kap. 5601) |
| 74 | Rentedekning, økes med | kr 4.500.000 |
| fra kr 56.400.000 til kr 60.900.000 |
16.45 KAP. 2440 STATENS DIREKTE ØKONOMISKE ENGASJEMENT I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN
Post 24.4 Lete- og feltutviklingsutgifter
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse vil vise til at lete- og feltutviklingsutgifter er svært høye. Disse medlemmer foreslår derfor å kutte bevilgningene til denne posten med 200 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2440 |
Statens direkte økonomiske engasjement i |
| petroleumsvirksomheten |
| 24 | Driftsresultat nedsettes med | kr 200.000.000 |
| fra kr -10.000.000 til kr -210.000.000 |
Post 30 Investeringer
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at investeringene i oljesektoren er svært høye, samtidig som Norge tar ut en større del av oljeressursene enn noen gang tidligere. Både ut fra miljøhensyn og med tanke på å sikre inntekter for de kommende generasjoner bør Norge senke utvinningstempoet. Dette vil også berøre investeringene. Disse medlemmer foreslår derfor å kutte bevilgningene på denne posten med 300 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2440 |
Statens direkte økonomiske engasjement i |
| petroleumsvirksomheten |
| 30 | Investeringer, nedsettes med | kr 300.000.000 |
Komitemedlemmene frå Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til merknadene frå Senterpartiet i B.innst.S.nr.9, B.innst.S.nr.II (1994-1995) og sine merknader til St.meld. nr. 2 (1994-1995) vedrørende Statens Petroleumsfond.
Desse medlemmene gjer framlegg om å redusere kap. 2440 post 30 Investeringar, med 500 mill. kroner.
Desse medlemmene fremjer fylgjande forslag:
|
Kap. 2440 |
Statens direkte økonomiske engasjement i |
| petroleumsverksemda |
| 30 | Investeringar, skal nedsetjast med | kr 500.000.000 |
| frå kr 18.650.000.000 til kr 18.150.000.000 |
16.46 KAP. 2452 POSTVERKET
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
« avkastningen på grunnfondskapitalen i Postbanken settes til 431 mill. kroner for 1995. »
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2452 |
Postverket |
| 24 | Driftsresultat, |
| 1 Driftsinntekter, økes med | kr 200.000.000 |
| fra kr 9.615.000.000 til kr 9.815.000.000 |
16.47 KAP. 2663 MEDISINSK REHABILITERING M.M
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2663 |
Medisinsk rehabilitering m.m. |
| 70 | Rehabiliteringspenger, kan nyttes under 71, 72 og |
| 75 nedsettes med | kr 100.000.000 |
| fra kr 2.500.000.000 til kr 2.400.000.000 |
16.48 KAP. 5501 SKATTER PÅ FORMUE OG INNTEKT
Post 71 Toppskatt
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at inntektsfordelingen er skjev i Norge, samtidig som en stor del av befolkningen ikke mottar egen arbeidsinntekt. Disse medlemmer viser til at ledigheten er på rundt 150.000 og at vi har store uløste fellesoppgaver. Disse medlemmer mener de med høyest inntekter har et særlig ansvar for å bidra til finansiering av fellesoppgavene og fremmer derfor forslag om innføring av et tredje trinn i toppskatten, med virkning fra 1. juli 1995. Inntekter over 500.000 kroner i klasse 1 og 528.000 kroner i klasse 2 skal skattlegges med 16 %. Dette vil ha en provenyvirkning for 1995 med 310 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I Stortingets skattevedtak av 28. oktober 1994 nr. 996 om inntektsskatt til staten Toppskatt gjøres følgende endring:
§ 3-1 skal lyde:
| a. |
Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold i skatteloven § 55 svare toppskatt til staten med 9,5 % for den del av inntekten som overstiger kr 208.000 i klasse 0 og 1 og kr 252.000 i klasse 2, med 13,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 234.000 i klasse 0 og 1 og kr 263.000 i klasse 2 og 16,0 % for den del av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 0 og 1 og kr 528.000 i klasse 2.
Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal dog bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den del av inntekten som overstiger kr 208.000 i klasse 0 og 1 og kr 252.000 i klasse 2.
Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »
| « b. |
|
Kap. 5501 |
Skatter på formue og inntekt |
| 71 | Toppskatt forhøyes med | kr 310.000.000 |
| fra kr 9.380.000.000 til kr 9.690.000.000 » |
16.49 KAP. 5508 CO2-AVGIFT I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ KONTINENTALSOKKELEN FOR INNTEKTSÅRET 1995
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti tar opp følgende forslag:
« I Stortingets vedtak 21. desember 1994 nr. 1144 om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 1995 skal det i henhold til lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:
| a) | for gass 100 øre pr. standardkubikkmeter |
| b) | for olje eller kondensat 100 øre pr. liter.» |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader fra disse medlemmer under kap. 4.2.1 om CO2-avgiftens fremtidige utforming. Disse medlemmer fremmer med dette forslag om at CO2-avgiften økes med 25 øre pr. liter med virkning fra 1. juli 1995. Dette vil ha en samlet provenyvirkning for 1995 med 700 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
«I Stortingets vedtak 21. desember 1994 nr. 1144 om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
For inntektsåret 1995 skal det med virkning fra 1. juli i henhold til lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:
| a) | for gass 108 øre pr. standardkubikkmeter |
| b) | for olje eller kondensat 108 øre pr. liter.» |
Komiteens medlem fra Venstre viser til de forslag om høyere CO2-avgift som dette medlem fremmet i forbindelse med budsjettbehandlingen sist høst. Disse forslagene sto i sammenheng med et helhetlig opplegg for skatteskifte der mindre skatt på arbeidsinntekt og bruk av arbeidskraft erstattes av høyere skatt på energibruk og miljøskadelig forbruk. Dette medlem fremmer ikke alle disse forslagene om igjen nå, men vil komme tilbake til dette ved behandlingen av statsbudsjettet for 1996 til høsten.
16.50 KAP. 5526 AVGIFT PÅ ALKOHOL
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
| « a. |
I Stortingets vedtak 21. desember 1994 om avgift på alkohol for budsjetterminen 1995 gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
| 1. | For sprit, isopropanol og brennevin med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; 561 øre pr. volumprosent og liter. |
| 2. | For vin, fruktvin, mjød og brennevin med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin); 555 øre pr. volumprosent og liter. |
| 3. | For vin, fruktvin, mjød og brennevin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin); 290 øre pr. volumprosent og liter.» |
| «b. |
|
Kap. 5526 |
Avgift på alkohol |
| 1 | Produktavgift, nedsettes med | kr 100.000.000 |
| fra 3.315.000.000 til kr 3.215.000.000 » |
16.51 KAP. 5531 AVGIFT PÅ TOBAKKSVARER
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
| « a. |
I Stortingets vedtak 21. desember 1994 om avgift på tobakksvarer gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
| a) | Sigarer: 53,33 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt. |
| b) | Sigaretter: 114,96 øre pr. stk.» |
| «b. |
|
Kap. 5531 |
Avgift på tobakkvarer |
| 70 | Avgift, nedsettes med | kr 100.000.000 |
| fra 5.475.000.000 til kr 5.375.000.000 |
16.52 KAP. 5536 AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.
Avgift på bensin
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
| « a. |
I Stortingets vedtak 21. desember 1994 om avgifter på motorvogner m.m. gjøres følgende endringer:
§ 1 pkt. 1 skal lyde:
| a) | For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 3,29 |
| b) | For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 3,74 |
| c) | For blyfri bensin: kr 3,07 |
§ 1 første ledd første punktum skal lyde:
Fra 1. juli 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,37 pr. liter av følgende oljer:»
| « b. |
|
Kap. 5536 |
Avgift på motorvogner mm. |
| 76 | Avgift på bensin, nedsettes med | kr 460.000.000 |
| fra 10.206.000.000 til kr 9.746.000.000 |
| 77 | Avgift på autodiesel nedsettes med | kr 150.000.000 |
| fra 2.290.000.000 til til kr 140.000.000 » |
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| « a. |
I Stortingets vedtak 21. desember 1994 om avgift på motorvogner m.m. gjøres følgende endring:
§ 5 nytt punkt 15 skal lyde:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, b, c, og f som er utstyrt med både viskere og spylere i frontlyktene med følgende beløp etter avgiftsgruppe:
| a) | avgiftsgruppe a: kr 1.875 |
| b) | avgiftsgruppe b: kr 500 |
| c) | avgiftsgruppe c: kr 900 |
| d) | avgiftsgruppe f: kr 1.150» |
| «b. |
|
Kap. 5536 |
Avgift på motorvogner m.m |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner m.m, |
| nedsettes med | kr 50.000.000 |
| fra 7.670.000.000 til kr 7.620.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader fra disse medlemmer under kap. 4.2.1 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« I Stortingets vedtak 21. desember 1994 nr. 1144 om avgift på motorvogner m.m. gjøres følgende endring:
V. Avgift på bensin, § 1 første ledd nr. 2 skal med virkning fra 1. juli 1995 lyde:
2. En CO2-avgift med kr 1,08. »
Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad under punkt 16.48.
16.53 KAP. 5541 AVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT
Elektrisitetsavgift
Komiteens medlem fra Venstre viser til at norsk industri fortsatt er fritatt for elektrisitetsavgift, og at dette på årsbasis representerer næringsstøtte til industrien på om lag 2,1 milliarder kroner. Kraftkrevende industri mottar over to tredjedeler av dette beløpet, i tillegg til de omfattende subsidiene som fast pris-kontraktene med staten på elektrisitet utgjør for disse bedriftene. Dette medlem understreker det urimelige i å videreføre fritaket for elektrisitetsavgift i en situasjon hvor industrien, og kraftkrevende industri i særdeleshet, oppnår svært gode resultat. I den grad fritaket for elektrisitetsavgift var ment å være et bidrag fra Regjeringen og flertallet i Stortinget til å hjelpe denne delen av industrien gjennom en vanskelig økonomisk periode, har det definitivt utspilt sin rolle. Dette medlem viser til at den videreføring av fritaket for 1995 som alle parti bortsett fra Venstre gikk inn for ved budsjettbehandlingen sist høst, nå setter bedriftene i stand til å utbetale vesentlig høyere lønnstillegg og aksjeutbytte enn de ellers ville være i stand til. Dette medlem viser til sine forslag i forbindelse med budsjettbehandlingen om et skatteskifte der mindre skatt på arbeid og arbeidsinntekt kan erstattes av mer skatt på energibruk og miljøskadelig forbruk. Fjerning av fritak for elektrisitetsavgift er en viktig del av dette opplegget.
Dette medlem fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:
| « a. |
I Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for 1995 gjøres følgende endringer:
§ 1 andre, tredje og fjerde ledd oppheves. »
| « b. |
|
Kap. 5541 |
Avgift på elektrisk kraft |
| 70 | Forbruksavgift, økes med | kr 1.080.000.000 |
| fra kr 2.730.000.000 til kr 3.810.000.0000 |
16.54 KAP. 5542 AVGIFT PÅ MINERAL- OG SMØREOLJE
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader fra disse medlemmer under kap. 4.2.1 om CO2-avgiftens fremtidige utforming.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« I Stortingets vedtak av 21. desember 1994 nr. 1144 om avgift på mineral- og smøreolje m.v. gjøres følgende endring:
Avgift på mineralolje, § 1 skal lyde:
Fra 1. juli 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:
Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:
| 1. | En CO2-avgift med 54 øre pr. liter olje, og |
| 2. | en tilleggsavgift med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder mindre enn 0,05 % vektandel svovel. |
For treforedlingsindustrien og sildemelindustrien skal CO2-avgiften være 27 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensning av treforedlingsindustrien og sildemelindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad under punkt 16.48.
16.55 KAP. 5545 MILJØAVGIFT I LANDBRUKET
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:
|
Kap. 5545 |
Miljøavgifter i landbruket |
| 70 | Miljøavgift kunstgjødsel, reduseres med | kr 30.000.000 |
| fra kr 165.175.000 til kr 135.175.000 |
16.56 KAP. 5700 FOLKETRYGDENS INNTEKTER
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at da Folketrygden ble innført, ble det fastsatt en egen sats for trygdeavgiften for misjonærer. For misjonærer og visse andre grupper har departementet hatt fullmakt til å fastsette medlemsavgift etter den avgiftssats som gjelder for selvstendig næringsdrivende, selv om vedkommende har vært ansatt som lønnstaker.
Flertallet viser til at departementet vil avvikle denne ordningen for misjonærene fra 1996 etter vedtak i kongelig resolusjon av 18. februar 1995.
Flertallet vil peke på at dette vedtaket påfører misjonsorganisasjonene etter det de selv opplyser en merutgift på 18,1 mill. kroner eller en tredobling av disse utgiftene som må tas fra innsamlede midler til misjonsorganisasjonene. Dette medfører en endring i rammevilkårene for norske misjonærorganisasjoner og vil over tid føre til redusert aktivitet i misjonsfeltene. Da misjonærenes samarbeidsavtaler med lokale partnere ofte er langsiktige, vil denne utgiftsøkningen ikke kunne dekkes inn ved umiddelbar reduksjon i aktivitet, og må da eventuelt dekkes ved økte inntekter gjennom gaver fra misjonens givere. På bakgrunn av det verdifulle humanitære arbeid misjonsorganisasjonene gjør, er flertallet betenkt over å svekke deres økonomi på denne måten.
Flertallet er uenige med departementet om å avvikle ordningen med egne avgiftssatser for misjonærer, og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen videreføre ordningen med egen avgiftssats for misjonærer for trygdeavgift til Folketrygden. »
16.57 REKLAMEAVGIFT
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til Dok.nr.8:57 (1994-1995) fra representantene Chaffey og Solheim om tiltak for å redusere overforbruket. I dokumentet fremmes bl.a. forslag om å redusere kjøpepresset og reklameomsetningen i Norge. Disse medlemmer viser i den forbindelse til tidligere forslag fra disse medlemmer om innføring av en avgift på all reklameomsetning i Norge og fremmer forslag om at det innføres en avgift på 3 % for all omsetning av reklame, med virkning fra 1. juli 1995. Dette vil gi et proveny for 1995 på 150 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Det innføres en avgift på omsetning av reklame i Norge og at denne settes til 3 % med virkning fra 1. juli 1995. »
16.58 GRADERT ÅRSAVGIFT
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener årsavgiften for bil skal graderes, slik at den samlede avgiftsbelastningen for bruk av bil blir mindre i distriktene, hvor avstandene er større og tilbudet av kollektivtrafikk er vesentlig dårligere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fra disse medlemmer om å øke CO2-avgiften med 25 øre pr. liter. Disse medlemmer viser til forslag fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.I og B.innst.S.nr.13 (1994-1995), hvor disse medlemmer fremmet forslag om å øke CO2-avgiften med 40 øre pr. liter, sammen med forslag om at årsavgiften for biler ble tilsvarende gradert etter arbeidsgiveravgiftssonene.
Disse medlemmer viser til at en økning i CO2-avgiften med 25 øre pr. liter gir en økning i bensinavgifter med i underkant av 400 kroner årlig for gjennomsnittlig årlig kjørelengde. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at årsavgiften for 1996 kompenseres tilsvarende økningen i CO2-avgiften. De som bor i arbeidsgiveravgiftssonene III-V får med dette en reell merkompensasjon for økte avgifter, mens de som bor i sone II får en liten økning i årlige utgifter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med utskriving av årsavgift for 1996, gradere årsavgiften slik at denne for kjøretøy som er registrert i arbeidsgiveravgiftssone II blir 150 kroner lavere og kjøretøy som er registrert i arbeidsgiveravgiftssone III-IV-V blir 400 kroner lavere enn for kjøretøy som er registrert i arbeidsgiveravgiftssone I. »