Viktige stikkord innenfor telekommunikasjonsutviklingen er globalisering av telemarkedene, økt konkurranse og nye aktører. Denne utviklingen fører til et sterkt press på aktørene i markedet. Hvis norske tjenesteleverandører gis strengere rammevilkår enn andre kan det i praksis bety en konkurransevridning i norsk disfavør. Det er viktig at man kommer fram til internasjonalt harmoniserte rammevilkår og prinsipper.

       Et direktivutkast om digitale telenett i EU tar sikte på å harmonisere regelverket for å sikre likt personvernnivå i EU og sørge for fri bevegelse av telekommunikasjonsutstyr og -tjenester mellom medlemslandene. Direktivet innebærer en langt videre adgang til lagring enn det som er tilfelle etter Telenors konsesjon til Sentakssystemet, men landene kan ha regler om kortere lagringstid. Direktivets regler bl.a. om viderekobling innebærer krav som dels ikke finnes i dag og som dels ikke kan gjennomføres før alle analoge sentraler er skiftet ut. Det er imidlertid høyst usikkert hvordan det endelige direktivutkast vil se ut.

       EUs forslag til et generelt personverndirektiv gir en mer omfattende informasjonsplikt for den registeransvarlige overfor den registrerte enn det som følger av personregisterloven. Hvilke konkrete endringer det vil være behov for i forbindelse med EØS-avtalen på dette området vil bli tatt opp til vurdering når EU-direktivet er endelig vedtatt, tidligst høsten 1995.

       I Europarådet foreligger et utkast til rekommandasjon som skal gjelde persondatabeskyttelse innen telekommunikasjonsområdet. Rekommandasjonen inneholder bl.a. regler om avlytting, sikring, operatørenes informasjonsplikt, utlevering av informasjon til tredjemann, innsyn og krav på retting eller sletting av opplysninger. Hovedtrekkene i rekommandasjonen gjengis i meldingen.

Komiteens merknader

       Komiteen ser at telekommunikasjon dreier seg om et område som i høy grad har blitt internasjonalt. Tjenester og tilbud leveres på tvers av landegrensene. Dette øker behovet for å ha felles regler for å ivareta sikkerhet og personvern.

       Komiteen vil understreke at Norge i denne sammenhengen må være en pådriver i å sørge for at personvern og sikkerhet blir ivaretatt. Norge er allerede ledende på telekommunikasjonsområdet, og har dermed et godt utgangspunkt for å kunne føre utviklingen i riktig retning sett fra forbrukerens ståsted.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil peke på at EU er i ferd med å harmonisere sin politikk på dette området gjennom et direktiv om beskyttelse av personopplysninger og kommunikasjonshemmeligheter i forbindelse med offentlige digitale telenett. Flertallet peker på at det kan være aktuelt å gjøre dette direktivet gjeldende for Norge gjennom EØS-avtalen. I den sammenhengen kan det bli nødvendig med lovendringer i vårt lovverk. Norge må imidlertid søke å bevare våre regler i den grad det finnes områder der personvernet er bedre ivaretatt i vårt lovverk enn i EU-direktivet.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at fleirtalet peikar på at EU er i ferd med å harmonisere sin politikk på dette området gjennom eit direktiv om digitale telenett, og at dette direktivet kan gjerast gjeldande gjennom EØS-avtalen. Fleirtalet peikar og på at det i den samanheng kan bli aktuelt med endringar i lovverket vårt. Desse medlemmene vil peike på at EU-direktivet ikkje er endeleg vedteke, men at utkastet til direktiv inneheld forslag som eit fleirtal i Stortinget tidlegare har gått imot, t.d. inneber art. 56 nr. 2 ein langt vidare adgang til lagring av debiteringsdata enn det som er tilfelle etter Telenor sin konsesjon til Sentakssystemet. Desse medlemmene vil difor avvise å stille seg open for å endre norsk lovgiving i tråd med det komande EU-direktivet.

       Desse medlemmene vil vise til at Noreg har slutta seg til dei krava som Europarådet sin konvensjon om personvern fastset. Norsk lovgiving tilfredsstiller desse krava. Konvensjonen er supplert med rekommandasjonar innanfor ulike område og desse gir råd om korleis lovgiving og praksis bør vere. Dette er eit grunnlag for å oppnå felles reglar på dette området.

       Desse medlemmene vil elles vise til merknadene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst.O.nr.66 (1994-1995).

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti viser til at det ligg føre framlegg til EU-direktiv om digitale telenett. Dette kan bli aktuelt for Noreg gjennom EØS-avtalen. Utkastet er ikkje endeleg vedteke, men inneheld framlegg som er i strid med tidlegare vedtak i Stortinget. Dette medlem meiner det er viktig å halde fast på prinsippa i norsk lovgivning på dette området, noko som må ligge til grunn for Noreg si haldning om direktivet blir aktuelt for oss.