Riksrevisjonen har den 16. oktober 1995 lagt frem for Stortinget en gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for 1988-1993 desidert « Til observasjon », samlet i Dok.nr.3:01 (1995-1996). Et tilsvarende dokument ble lagt fram for Stortinget høsten 1994, og det er i den videre oppfølging tatt hensyn til de synspunkter/merknader som fremkom ved Stortingets behandling av dokumentet. Det er med få unntak innhentet uttalelser fra departementene for å få en oppdatert status for den enkelte sak. Departementenes svar er innarbeidet i den utstrekning det foreligger nye opplysninger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Jan P. Syse og Petter Thomassen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, er tilfreds med at Riksrevisjonen gjennom Dok.nr.3:01 (1995-1996) fortsetter praksisen med å redegjøre for status over desisjonene til antegnelsene til statsregnskapene. Denne gang omfatter dokumentet perioden 1988-1993. Til sammen er det medtatt 121 saker, hvorav 23 saker fortsatt står « til observasjon », mens 98 saker anses som avsluttet.
Til sammenligning omfattet forrige tilsvarende dokument (Dok.nr.3:05 (1994-1995)) 145 saker, hvorav 77 saker fortsatt sto « til observasjon », mens 68 saker ble ansett som avsluttet. Andelen avsluttede saker synes etter dette å ha økt betraktelig selv om antallet avsluttede saker ikke direkte kan sammenlignes i de to dokumentene.
Så vidt komiteen kan bedømme har økningen i antall avsluttede saker sammenheng dels med at de problemer som er påpekt av Riksrevisjonen er søkt løst gjennom relevante tiltak, og dels har det sammenheng med at Riksrevisjonen har henvist en rekke saker som det nå ikke er reell grunn til å avslutte, til den løpende revisjon.
I Dok.nr.3:01 (1995-1996) heter det således om dette bl.a.:
|
« Dersom en sak som tidligere er desidert « Til observasjon » blir tatt opp på ny i antegnelsene til statsregnskapet 1994, er den tidligere saken tatt med under avsluttede saker. » |
Komiteen har ikke spesielle bemerkninger til at Riksrevisjonen forholder seg slik i Dok.nr.3:01, men dette innebærer at Stortinget ved lesning av Dok.nr.3:01 ikke får oversikt over alle sakenes reelle status. Det burde derfor i tilfeller som det refereres til i foran nevnte sitat, etter komiteens oppfatning vært gitt opplysning i hver sak om i hvilket dokument saken kommer igjen og med hvilken konklusjon.
Komiteen ber Riksrevisjonen vurdere en slik fremgangsmåte. Dette vil ikke bare lette oversikten over sakene, men det vil også kunne forhindre at Stortinget dobbeltbehandler sakene med korte mellomrom.
Komiteen registrerer at de fleste sakene som fortsatt står « til observasjon » i Dok.nr.3:01 finnes under Finansdepartementet, Landbruksdepartementet og Samferdselsdepartementet. Flere av disse sakene er flere år gamle, og det er etter komiteens oppfatning viktig at det nå settes trykk på for å bringe dem til akseptable løsninger snarest mulig.
Etter komiteens oppfatning forvalter staten så store verdier at det kan oppnås meget betydelige resultater gjennom hurtigere og bedre oppfølgning av Riksrevisjonens anbefalinger. Komiteen vil følge denne delen av kontrollarbeidet nøye i tiden fremover.
Komiteen vil i de følgende kapitler kommentere enkelte av sakene vedrørende de ulike departementer som er omhandlet i Dok.nr.3:01 (1995-1996). Når det gjelder de øvrige sakene i Dok.nr.3:01, slutter komiteen seg uten ytterligere bemerkninger til Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner.
3.1 Statsregnskapet for 1991 - Uoppgjorte reiseforskudd - Statens forvaltningstjeneste
I antegnelse til Statsregnskapet for 1993, jf. Dok.nr.1 (1994-1995), påpekte Riksrevisjonen at oppfølgingsrutinene i Statens forvaltningstjeneste for uoppgjorte reiseforskudd var mangelfulle. To undersøkelser, som ble gjennomført i 1992 og i 1993, avdekket inntil syv år gamle uoppgjorte reiseforskudd, usikkerhet om flere av fordringene var reelle, ufullstendig arbeidsgrunnlag for purringer og mangelfulle purrerutiner. Forvaltningstjenestene var heller ikke i stand til å rapportere til brukerne direkte og regelmessig fra personreskontro.
Administrasjonsdepartementet har i korrespondanse med Riksrevisjonen bekreftet at rutinene ikke virket tilfredsstillende og har i brev av 11. mai 1994 redegjort for nye tiltak og nye rutiner som ville bli iverksatt.
Riksrevisjonen foretok i februar 1995 en ny kontroll av uoppgjorte reiseforskudd. Denne viste at Statens forvaltningstjeneste har forelagt eldre uoppgjorte reiseforskudd for de respektive anvisende myndigheter. En stor del av disse reiseforskuddene er nå enten blitt innbetalt eller avskrevet. Forvaltningstjenestene har videre skriftlig orientert anvisende myndigheter om etatens nye rutiner for behandling av forskudd. Kvaliteten på reskontrorapporten som regelmessig skal oversendes anvisende myndighet er forbedret.
I brev av 22. august 1995 fra Administrasjonsdepartementet redegjøres det for ovennevnte tiltak og rutiner som er iverksatt for å få gamle saker løst og for å bedre kontrollen med uoppgjorte reiseforskudd.
Etter Riksrevisjonens oppfatning vil de tiltak og rutiner som Statens forvaltningstjeneste har iverksatt bidra til å styrke kontrollen med oppgjør av reiseforskudd.
Saken anses avsluttet.
3.1.1 Komiteens merknader
Komiteen viser til Riksrevisjonens bemerkning om at reiseforskudd i Staten har blitt avskrevet som uerholdelig på grunn av bl.a. dårlige rutiner for oppfølging og kontroll med slike forskudd.
Komiteen har i brev 10. november d.å. stilt en rekke spørsmål til Administrasjonsdepartementet for å bringe større klarhet både i omfang av og årsak til uoppgjorte reiseforskudd i statsforvaltningen.
Administrasjonsdepartementet har i brev 27. november d.å. svart slik:
|
« Jeg viser til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen av 10. november d.å. Jeg velger å besvare spørsmålene enkeltvis.
|
|
1. Hvor mye utgjorde den samlede utestående fordring? |
|
Den samlede utestående fordringen pr. 31.12.92 var i følge regnskapene på kr 2.823.174,15. Dette beløpet omfatter alle uoppgjorte reiseforskudd, også dem som er « nyere » enn 3 måneder. I Dok.nr.1 (1994-1995) har Riksrevisjonen skrevet at fordringene totalt utgjorde kr 1.713.984. Dette beløpet er knyttet opp mot formuleringen om at « 126 tjenestemenn sto oppført med uoppgjorte reiseforskudd ».
|
|
2. Hvorfor har disse oppstått? |
|
I Dok.nr.1 (1994-1995) ble det påpekt en rekke mangler ved oppgjør og purring av uoppgjorte reiseforskudd. I antegnelsen viser Riksrevisjonen til tiltak som AD og Statens forvaltningstjeneste (Ft) iverksatte for å styrke kontrollen med oppgjør av reiseforskudd. AD understreker det ansvar anvisende myndighet har for at det blir utstedt reiseregninger i tide, med fratrekk av eventuelle reiseforskudd, og oppfølging av anvisningsprotokollen. Dette er rutiner som i følge regelverket skal virke uavhengig av Ft (regnskapssentralen) og de tjenester den yter. |
|
Arbeids- og ansvarsdelingen mellom anvisende myndighet og regnskapssentral er klar. Regelverket sier også klart hvordan utbetaling av reiseforskudd og oppgjør av dette skal gjøres. Likevel har Ft til stadighet vært nødt til å påpeke det ansvar den enkelte etat har.
|
|
3. Hvor mye er innbetalt? |
|
4. Hvor mye er avskrevet? |
|
Jeg velger for sammenhengens skyld å svare samlet på spørsmålene 3 og 4. |
|
På årsbasis utbetaler Ft anslagsvis 4.800 reiseforskudd, som totalt beløper seg til ca 27 millioner kroner. Antall reiseforskudd som til enhver tid ikke er oppgjort, varierer mellom 600-800. |
|
Ft har jobbet aktivt overfor dem som har anvisningsmyndighet. Like fullt var det svært vanskelig å få gjort opp 42 reiseforskudd som var eldre enn 01.01.94. Dette var saker som hadde skilt seg spesielt ut, og hvor det syntes klart at institusjonene ikke kunne bidra med noe mer i sluttbehandlingen. |
|
I august 1995 behandlet AD etatens forslag om avskriving. Beløpet utgjorde totalt kr 151.434 og ble avskrevet i oktober 1995. |
|
Det resterende beløp er gjort opp av den enkelte person eller avskrevet i den enkelte etat. |
|
Jeg vil gjerne presisere at reiseforskuddene relaterer seg til tjenestereiser, som faktisk har funnet sted, og hovedregelen er at tjenestemannen har penger til gode.
|
|
5. Hvor mye er fortsatt utestående, og hvordan er arbeidet lagt opp for å inndrive dette? |
|
3 personer har uoppgjorte reiseforskudd som er eldre enn 01.01.94. Til sammen utgjør dette kr 8.302. |
|
Som nevnt tidligere, har Ft arbeidet aktivt for å få utpostert disse reiseforskuddene. Det er iverksatt en rekke tiltak på dette området siden slutten av forrige år, bl.a. følgende: |
|
Reisenummer ble innført og tatt i bruk på slutten av 1994. |
|
Reskontrorapporter sortert pr. institusjon ble utstedt til alle, første gang i februar 1995. |
|
Sammen med reskontrorapportene ble det utsendt rettledning/ « instruks » om hvordan rapporten skal behandles og hvordan oppgjør av reiseforskudd skal foregå. |
|
Det er avholdt møter med en rekke institusjoner for å gjennomgå rapportering, regelverk og ansvarsforhold. |
|
Det er sendt ut særskilte purringer til etater som har uoppgjorte reiseforskudd for 1994, og som er eldre enn 3 måneder i 1995. Det er satt frist til 29.11.95 for eventuelt å få satt disse på trekk i lønn i desember og for å få gjort opp de øvrige i løpet av året. |
|
I begynnelsen av desember sender Ft ut den 6. brukersorterte reskontrorapporten for 1995.
|
|
6. Hva går disse rutiner ut på? |
|
De nye rutinene som Statens forvaltningstjeneste har satt i gang, er i hovedsak nevnt i punktet foran. Vedlagt følger kopier av oversendelsesbrevet av 07.02.95 og « Retningslinjer for oppgjør... » til de berørte departementer og institusjoner.
|
|
7. Følges nå rutinene av alle anvisende myndigheter? |
|
Rutinene fungerer godt så langt. Flere institusjoner bekrefter at de har fått et verktøy som har forbedret rutinene på dette området. Kvaliteten og oppfølgingen hos den enkelte institusjon kan nok imidlertid fortsatt variere noe. Dette blir fulgt videre opp av etaten.
|
|
8. I hvilke forvaltningsenheter er beløpet for uoppgjorte reiseregninger størst (ut over reglementsmessig tilbakebetalingstid)? |
|
9. Er det forvaltningsenheter hvor beløpet for uoppgjorte reiseregninger fortsatt vokser? I så fall, hvilke? |
|
Jeg velger å svare samlet på spørsmålene 8 og 9 og viser til vedlagte oversikt over uoppgjorte reiseforskudd. Vedlegget er en aldersfordelt liste over antall uoppgjorte reiseforskudd pr. 17. november 1995, også uttrykt i beløp, fordelt på saker fra hhv. 1994 og 1995. Tallene representerer således ingen økning i antall uoppgjorte reiseforskudd. |
|
Situasjonen endrer seg fra den ene perioden til den andre, mht. antall uoppgjorte reiseforskudd, og det blir derfor ikke riktig å gi entydige signaler om hvorvidt enkelte forvaltningsenheter har flere uoppgjorte reiseregninger enn en annen. Ellers vises det i tillegg til punkt 7 over. » |
Komiteen tar til etterretning at det er iverksatt tiltak for i større grad å sikre at reiseforskudd blir rettidig oppgjort for ettertiden.
Etter komiteens oppfatning er det uakseptabelt at reiseforskudd i Staten skal stå uinnkrevd så lenge at de blir foreldet - eller av andre grunner må avskrives.
Komiteen ønsker derfor å ha oppmerksomheten rettet mot denne saken i en tid fremover og går inn for at saken på det nåværende tidspunkt ikke ansees som avsluttet slik Riksrevisjonen foreslår, men at den fortsatt skal stå til « observasjon ».
4.1 Statsregnskapet for 1992 - Norges landbrukshøgskole (NLH - Salg av eiendommer)
Under kap. 4124 post 40 Salg av eiendommer, var det for 1992 budsjettert med 4 mill. kroner. Det framgår at beløpet gjelder inntekter fra salg av boliger på Sem i Asker. Tilsvarende budsjettering ble gjort for 1993.
Pr. august 1995 er det solgt to eiendommer for til sammen ca 2,5 mill. kroner. Det sene salget skyldes delvis vanskeligheter med å få avsluttet tidligere leieforhold, og dels problemer i forbindelse med etablering av nye tomtegrenser. Landbruksdepartementet har løpende kontakt med leietakerne gjennom deres advokat.
Eiendomssalget har tatt vesentlig lengre tid enn forutsatt. De inntekter som var budsjettert i 1992 og 1993 er således ikke oppnådd. Dette kan gi grunn til å anta at forarbeidet i departementet burde vært grundigere.
Departementet har i brev av 11. august 1995 uttalt:
|
« Det er riktig som påpekt av Riksrevisjonen at det forutsatte salget av boliger på Sem i Asker har tatt vesentlig lengre tid enn forutsatt. Det henger bl.a. sammen med ulike vurderinger om forståelsen av kontraktsforholdene og ulike vurderinger om hva som er markedspris for eiendommene. |
|
Det er kontakt mellom partene og departementet regner med nærmere avklaring for flere av de gjenværende boligenes vedkommende i løpet av høsten og vil komme tilbake til Riksrevisjonen med nærmere opplysninger så snart som det er mulig. » |
Riksrevisjonen har merket seg at de budsjetterte salgsinntektene fremdeles ikke er oppnådd.
Saken står fortsatt til observasjon.
4.1.1 Komiteens merknader
Komiteen har merka seg at det heilt sidan 1992 er budsjettert med 4 mill. kroner for sal av eigedomar under Norges Landbrukshøgskole (NLH). Framleis er ikkje dei budsjetterte salsinntektene oppnådd.
Komiteen vil likevel understreke at det til no er seld to eigedomar for til saman 2,5 mill. kroner. Komiteen er innforstått med at sal av bustadar på Sem i Asker tar tid i og med at det er ulike vurderingar om kva som er marknadspris for eigedomane og ein ulik vurdering av forståing av kontraktstilhøva.
Komiteen meiner at det hadde vore ein fordel dersom departementet hadde hatt dette klart for seg då det blei budsjettert med nemnde inntekt i 1992. Komiteen reknar med at desse spørsmåla blir avklara i løpet av 1995/96 og at dei budsjetterte inntektene omkring salet dermed blir i tråd med overslaget.
Komiteen har elles ingen merknader og sluttar seg til Riksrevisjonens framlegg til desisjon.
5.1 Statsregnskapet for 1992 - Industrifondets engasjement i forbindelse med oppsettingen av musicalen « Which Witch »
I antegnelsene til statsregnskapet for 1992, jf. Dok.nr.1 (1993-1994) side 116, stilte Riksrevisjonen spørsmål ved Industrifondets innvilgelse av et gjeldsbrevlån på 5 mill. kroner i forbindelse med oppsetting av musikalen « Which Witch » i London. Riksrevisjonen uttrykte overfor Næringsdepartementet tvil om prosjektet i særlig grad ville bidra til å oppfylle fondets formål og viste til at prosjektet hadde høy risiko og at de potensielle positive ringvirkninger for norsk næringsliv var usikre og uklare. Saken ble av Riksrevisjonen foreslått desidert « Kan passere », men ble av Stortinget desidert « Til observasjon ».
Departementet opplyste i brev av 8. november 1994 at det på tross av gjentatte initiativ fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) som overtok engasjementet 1. januar 1993, ikke har lykkes å etablere noen nedbetalingsavtale med selskapet.
Saken ble senest framlagt for Stortinget i Dok.nr.3:05 (1994-1995).
Departementet har i brev av 18. april 1995 opplyst at SND har gitt tilslutning til en gjeldsordning med Notabene Music Company ANS, som bl.a. innebærer gjeldsmoratorium fram til 1. oktober 1995 og rentefritak i perioden 1. september 1994 til 1. oktober 1995. Gjeldsordningen er ingen endelig nedbetalingsavtale mellom partene, men SND vil i forbindelse med utløpet av moratoriet følge opp saken for å få en ny tilfredsstillende avtale.
Riksrevisjonen forutsetter at SND følger opp dette engasjementet på lik linje med andre misligholdte låneengasjementer, dvs. en gjeldsordning med best mulig økonomisk resultat for staten.
Saken anses avsluttet.
5.1.1 Komiteens merknader
Komiteen ba i brev til departementet 21. november 1995 om en oppdatering av hvor saken nå står. I brev av 29. november har departementet svart slik:
|
« I brev av 14.9.95 fra SND ble Notabene Music Company ANS anmodet om å oversende regnskap for sommerens turné. I brev av 29.9.95 fra Notabene Music Company ANS v/Advokat Leif Petter Madsen blir alle kreditorer informert om at sommerens turne gikk med underskudd, som pr. 28.9.95 beløp seg til kr 379.154 og kr 529.922 i henholdsvis turnéregnskapet og konsernregnskapet. Det ble i samme brev fremmet forslag om underhånds gjeldsordning. |
|
SND har i brev av 12.10.95 gitt uttrykk for at fondet ikke er negativ til en gjeldsordning. På bakgrunn av sakens spesielle karakter ble det imidlertid stilt som betingelse at gjeldsforhandlingen ble foretatt i regi av skrifteretten. SND har fått opplyst fra Advokat Leif Peter Madsen at det for tiden arbeides med et nytt gjeldsforslag. For øvrig vises det til vedlagte kopi av brev med vedlegg fra SND av 22.1.95. » |
Som det fremgår av departementets brev synes man ikke nå å være kommet nærmere en løsning som sikrer statens tilgodehavende. Da dette dreier seg om statlige bevilgninger fra det daværende Industrifondet til et prosjekt som ble antatt å ligge utenfor fondets formål, mener komiteen det er viktig at Stortinget etter hvert blir orientert om sakens sluttresultat. Komiteen går derfor inn for at saken ikke avsluttes nå, men fortsatt blir stående « til observasjon ».
5.2 Statsregnskapet for 1993 - Organisering av kraftforsyningsberedskapen - tungtransportvirksomheten
I antegnelsene til statsregnskapene for 1990 og 1993 tok Riksrevisjonen opp forhold vedrørende økonomi og beredskap ved Statkrafts tungtransportvirksomhet og etterlyste en helhetlig vurdering av hvilket beredskapsnivå som ble ansett som nødvendig, samt hvordan dette kunne opprettholdes på en fordelaktig og hensiktsmessig måte.
Av Olje- og energidepartementets svar framgikk at departementet høsten 1991 ville behandle disse spørsmålene på grunnlag av en utredning som skulle gjennomføres av Norges vassdrags- og energiverk (NVE). I Innst.S.nr.134 (1991-1992) understreket Stortingets kontrollkomité at det snarest måtte komme til en avklaring i de forhold Riksrevisjonen hadde påtalt.
Departementet ga i en orientering uttrykk for at Statnett SF burde ha ansvaret for transportfunksjonen i beredskapssituasjoner, bl.a. som følge av at foretaket anses som et viktig element i den operative kraftforsyningsberedskapen, og dessuten har en beredskapsfunksjon på vegne av alle selskaper som eier og driver tyngre transformatorer og kraftstasjoner.
I brev av 8. juni 1994 stilte Riksrevisjonen spørsmål om den valgte løsning var i samsvar med de mål og retningslinjer som ble lagt til grunn ved omorganiseringen av Statkraft, hvor det bl.a. framgikk at de nye enhetene i størst mulig grad skulle fritas for oppgaver av forvaltningsmessig karakter. Riksrevisjonen ønsket i tillegg å få opplyst om det var utarbeidet retningslinjer vedrørende skillet mellom det som er forretning og det som er beredskap.
Departementet svarte at dagens organisering av kraftforsyningsberedskapen fullt ut var i samsvar med de mål og retningslinjer som ble lagt fram i forbindelse med omorganisering av Statkraft, og departementet forutsatte at statsforetaket selv foretok de nødvendige regnskapsmessige skiller mellom de ulike områdene - beredskap og forretning.
Riksrevisjonen mente at departementet i for stor grad hadde overlatt til statsforetaket selv å ivareta den beredskapsmessige transportfunksjonen, og pekte på at dagens ordning kunne gjøre det vanskelig å få fram de faktiske beredskapskostnadene og dermed et riktig økonomisk beslutningsgrunnlag. Etter Riksrevisjonens syn tilsa dette forhold at departementet burde utarbeide retningslinjer som i større grad klargjorde skillet mellom beredskap og forretning.
Nærings- og energidepartementet påpekte i sitt svar på antegnelsen at en fordeling av utgiftene på henholdsvis beredskap og forretning først kunne gjennomføres ved regnskapsårets slutt. Departementet anså det derfor som vanskelig å trekke skarpe skiller mellom hvilke tiltak som kunne henføres til beredskap, vanlig drift eller forretning, og fant det dermed ikke hensiktsmessig å utarbeide egne retningslinjer om dette. Riksrevisjonen uttalte at det var departementets ansvar å fastlegge rammer og nivå for kraftforsyningsberedskapen og var fortsatt av den mening at det burde utarbeides overordnede retningslinjer for tungtransportberedskapen.
Ifølge departementets brev av 17. august 1995 har NVE etter anmodning fra Nærings- og energidepartementet utarbeidet utkast til retningslinjer for organisering av kraftforsyningsberedskapen (tungtransportvirksomheten i Statnett SF). NVEs utkast er gjennomgått og sendt på høring med frist 10. november 1995. Departementet vil fastsette retningslinjer så snart som mulig etter at nevnte høringsuttalelse foreligger.
Riksrevisjonen forutsetter at retningslinjer for tungtransportvirksomheten blir vedtatt i nærmeste framtid, og at de forhold Riksrevisjonen har tatt opp blir tatt hensyn til i retningslinjene.
Saken anses avsluttet.
5.2.1 Komiteens merknader
Komiteen har i brev 21. november 1995 til departementet spurt om retningslinjer for tungtransportvirksomheten nå er utarbeidet og hva de i tilfelle går ut på. I departementets brev av 29. november d.å. opplyser departementet at slike retningslinjer nå er fastsatt og oversendt Norges vassdrags- og energiverk 28. november d.å. Komiteen har også mottatt retningslinjene.
Det som i denne saken har vært spesielt problematisk og som er påpekt av Riksrevisjonen med tilslutning fra komiteen, er å skille mellom hva som er beredskap og hva som er forretning. Komiteen går ut fra at Riksrevisjonen vurderer retningslinjene med sikte på at de forhold Riksrevisjonen har tatt opp, er tilbørlig ivaretatt.
På denne bakgrunn slutter komiteen seg til Riksrevisjonens konklusjon om at saken kan anses avsluttet.
6.1 Statsregnskapet for 1989
6.1.1 Innkjøpsvirksomheten i Statens vegvesen
Innkjøps- og lagerfunksjonen i Statens vegvesen har vært tatt opp i antegnelser til statsregnskapene for 1973, 1977 og 1984. Riksrevisjonen foretok en større undersøkelse i 1989. Det ble dokumentert en rekke mangler når det gjaldt bruk av regelverket og administrativ styring. Saken er omtalt i antegnelsene til statsregnskapet for 1989.
Statens vegvesen har igangsatt flere tiltak for å bedre situasjonen. Det er bl.a. opprettet internrevisjon. Et prøveprosjekt med analyser og gjennomgang av materiellforvaltningen ved Oppland vegkontor og i Vegdirektoratet er gjennomført. Et eget innkjøps- og lagersystem tas i bruk ved innføring av nytt økonomistyringssystem (KRØSUS) i 1994. Det er utarbeidet en materiellhåndbok som bl.a. omfatter målsetting, regelverk og rutiner som skal følges.
Saken ble senest framlagt for Stortinget i Dok.nr.3:05 (1994-1995).
Samferdselsdepartementet har i brev av 14. august 1995 til Riksrevisjonen uttalt:
|
« Vegdirektoratet gjennomførte vinteren 1994-95 et forprosjekt for hvordan Vegvesenet best skal ivareta sine innkjøp og sin materialadministrasjon (MA). Dette arbeidet har resultert i en kravspesifikasjon til edb-system for innkjøp/MA. Det er også laget en konkret plan for gjennomføring av rapporten. Denne planen er tilpasset utarbeidelsen av vegvesenets nye styringsmodell som en følge av omorganiseringen av etaten. Målet er at innkjøp/MA skal inngå som en del av etatens totale økonomisk/administrative system. Hovedtrekkene i planen består av tre deler. |
| 1. |
Pilotprosjekt ved Rogaland vegkontor for utarbeidelse av rutiner, tilpassing av edb-løsning og effektmåling av endringer i perioden 01.08.95-31.12.95. |
| 2. |
Minimums edb-løsning med rutiner for å ivareta de viktigste områdene i hele Vegvesenet første halvdel av 1996. |
| 3. |
Starte innføring av fullskala løsning i hele Vegvesenet høsten 1996. |
|
Samferdselsdepartementet har merket seg disse tiltakene. » |
Riksrevisjonen vil bemerke at innkjøps- og lagerfunksjonen i Statens vegvesen ble tatt opp første gang i de konstitusjonelle antegnelser i 1973. Situasjonen er at Vegvesenet fortsatt ikke har tilfredsstillende rutiner for innkjøps- og materialadministrasjon.
Saken står fortsatt til observasjon.
6.1.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at denne saken har vært underveis i over 22 år fra Riksrevisjonen første gang tok den opp i sine konstitusjonelle antegnelser i 1973.
Komiteen finner det uakseptabelt at Statens vegvesen etter så lang tid ikke har tilfredsstillende rutiner for innkjøps- og materialadministrasjon, og ber om å få tilbakemelding i løpet av 1996 om at dette nå er brakt i orden.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.
7.1 Statsregnskapet for 1992 - TRESS 90 Nyskrivingsprosjektet
Rikstrygdeverket startet i 1989 arbeidet med å vurdere nytt edb-støttesystem TRESS-90 for Trygdeetaten. Totale kostnader for prosjektet er delt i tre hoveddeler: teknologianskaffelse, nyskriving av programmer og konvertering av data. I 1992 ble det inngått en fastpriskontrakt om nyskrivingsprosjektet mellom Rikstrygdeverket og Trygdedata A/S med en ramme på 27 mill. kroner. I statusmøte mellom Rikstrygdeverket og Trygdedata A/S i august 1992 kom det fram at de opprinnelige prosjektkalkyler ikke ville holde. En rapport fra SINTEF konkluderte med at prosjektet var betydelig ute av styring, både økonomisk og tidsmessig. Rikstrygdeverket vedtok å stanse avtalen om nyskrivingsprosjektet med Trygdedata A/S med virkning fra 10. mars 1993.
Saken ble senest framlagt for Stortinget i Dok.nr.3:05 (1994-1995).
Sosial- og helsedepartementet har i brev av 15. august 1995 blant annet uttalt at det er orientert om videreføringen av TRESS-90 prosjektet i St.prp. nr. 55 (1994-1995), jf. Innst.S.nr.210 (1994-1995). TRESS-90 ble ført videre med utgangspunkt i de føringene fra nevnte dokumenter. Hovedpunktene er følgende:
| - |
det utredes tre ulike alternativer for videreføring av TRESS-90 prosjektet. De tre alternativene er (jf. St.prp. nr. 55 (1994-1995)): |
| a) |
Lokal TRESS-90 løsning. En løsning som bygger på lokal lagring av data ved det enkelte trygdekontor. Dette var alternativet som TRESS-90 er bygget på opprinnelig. |
| b) |
Sentral TRESS-løsning. En løsning som i mye større grad baserer seg på felles sentral lagring av data. I en slik løsning vil INFOTRYGD være en naturlig løsning. |
| c) |
Fortsatt satsing på INFOTRYGD-systemets muligheter i framtiden. |
I tillegg skal en UNIX-basert NORTRYGD-løsning utredes.
Riksrevisjonen vil på denne bakgrunn følge opp den videre utviklingen i den løpende revisjon.
Saken anses avsluttet.
7.1.1 Komiteens merknader
Komiteen viser til at TRESS 90 Nyskrivingsprosjektet ble behandlet av Riksrevisjonen i forbindelse med antegnelsene til statsregnskapet for 1992, på bakgrunn av avtale mellom Rikstrygdeverket og Trygdedata AS om nyskrivingsprosjektet. Tress 90 prosjektet er senere stoppet i den form det opprinnelig hadde, og det utredes alternativer for en videreføring av prosjektet. Riksrevisjonen vil følge den videre utvikling i den løpende revisjon.
Komiteen har forhold rundt TRESS 90 til behandling i forbindelse med Riksrevisjonens Dok.nr.1 (1995-1996), i forbindelse med sluttoppgjøret mellom Rikstrygdeverket og Norsk Informasjonsteknologi. Saken er følgelig ikke å anse for avsluttet fra komiteens side, og komiteen tar derfor redegjørelsen i Dok.nr.3:01 til orientering.
8.1 Dok.nr.1:05 (1993-1994) om forvaltning av bilateral bistand til Pakistan og Sri Lanka
Riksrevisjonen har pekt på en rekke forhold som knytter seg til NORADs forvaltning og oppfølgingsansvar av bilateral bistand til Pakistan og Sri Lanka.
Når det gjelder Pakistan framkommer det i rapporten bl.a. følgende merknader:
| - |
kontrollen med igangværende tiltak er mangelfullt dokumentert |
| - |
framdriftsdelen i prosjektstyringssystemet Plan II er mangelfullt utfylt for de tiltakene som ble gjennomgått. Det er derfor ikke mulig via Plan II-systemet å foreta kontroll med om NORAD har mottatt alle rapporter som er krevet, og om det er purret hvis rapporter ikke er mottatt |
| - |
NORAD har ikke rapportert om utgifter som er dekket direkte. Pakistan har derfor ikke hatt tilstrekkelig grunnlag for å kunne utarbeide fullstendige regnskaper |
| - |
det er fra NORADs side ikke stilt formelle krav til hvordan regnskaper og budsjetter samt framdriftsplaner og rapporter skal utarbeides. |
Flere av de samme manglene som er nevnt for Pakistan gjelder også Sri Lanka. I tillegg påpekes bl.a. følgende forhold:
| - |
det synes ikke å være noen planmessig evaluering eller gjennomgåelse av tiltakene. |
I sitt brev av 21. august 1995 peker departementet på en rekke forhold som vil kunne være med på å rette opp de mangler som er påvist av Riksrevisjonen. Eksempelvis nevner departementet:
| - |
nye standardmaler og veiledninger for stat-til-stat-avtaler som ble tatt i bruk i 1994 |
| - |
ny manual for oppfølging på tiltaksnivå. I denne forbindelse pekes det også på at NORAD har under arbeid et eget opplegg for bedre dokumentasjon av gjennomførte kontroller knyttet til avtalefestet rapportering |
| - |
system for økonomi- og tiltaksforvaltning. Dette systemet planlegges tatt i bruk i løpet av 1996 |
| - |
den nye prosjekt- og programmanualen legger opp til avtalte gjennomganger basert på rapportering og dokumentasjon. I tillegg etableres en ny Resultatoppfølgingsenhet som vil medvirke til kvalitetsbedring av bistanden gjennom resultatoppfølging, opplæring og tilbakeføring av erfaringer |
| - |
videre er et pilotprosjekt under gjennomføring for å se på hvordan man kan vurdere måloppnåelse, virkning, relevans og bæreevne. |
Riksrevisjonen vil følge opp at tiltakene blir iverksatt og effekten av disse, bl.a. i forbindelse med gjennomgang av den bilaterale bistanden til andre samarbeidsland.
Saken anses avsluttet.
8.2 Komiteens merknader
Komiteen understrekar at nye malar for avtalar innan bilateralt bistandsarbeid også må verta gjort gjeldande for prosjekt som alt er i gang.
Komiteen sluttar seg til framlegget til desisjon.
Komiteen viser til sine merknader og Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner, og anbefaler Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I.
Sak 4 under Administrasjonsdepartementet - Uoppgjorte reiseforskudd - Statens forvaltningstjeneste, står fortsatt « Til observasjon ».
II.
Sak 3 under Nærings- og energidepartementet - Industrifondets engasjement i forbindelse med oppsetting av musicalen « Which Witch », står fortsatt « Til observasjon ».
III.
Dok.nr.3:01 (1995-1996) - En gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for 1988-1993 desidert « Til observasjon » - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 30. november 1995.
|
| |
Petter Thomassen,
leder og ordf. for Nærings- og energidepartementet. |
| |
|
|
| Dag Jostein Fjærvoll, |
Edvard Grimstad, |
Carl I Hagen,
ordf. for Samferdsels- departementet.
ordf. for Forsvars- departementet.
ordf. for Finans- og Tolldepartementet. |
| |
|
|
| Sigvald Oppebøen Hansen, |
Dagny Gärtner Hovig, |
Jan P Syse,
ordf. for Fiskeri- departementet og Landbruksdepartementet.
ordf. for Kirke-, utdannings- og forsknings- departementet.
ordf. for Administrasjons- departementet og Barne- og familiedepartementet. |
| |
|
|
Tom Thoresen,
ordf. for Kulturdepartementet. |
Marit Tingelstad,
ordf. for Sosialdepartementet. |
Rita Tveiten,
ordf. for Utenriksdepartementet og Justisdepartementet. |
| |
|
|
| |
|
Kjellbjørg Lunde,
sekretær og ordf. for kommunal- og arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet. |