Til Stortinget.
Departementet legger i meldingen fram en plan for fag- og timefordelingen i den 10-årige grunnskolen slik Stortinget ba om under behandlingen av grunnskolemeldingen 31. oktober 1995, jf. Innst.S.nr.15 (1995-1996). Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en proposisjon om endringer i lov om grunnskolen før fag- og timefordelingen gjøres gjeldende fra skoleåret 1997-98.
Departementet legger opp til en klar profilering av de tre hovedtrinnene i den 10-årige grunnskolen, småskoletrinnet (1. - 4. klasse), mellomtrinnet (5. - 7. klasse) og ungdomstrinnet (8. - 10. klasse). Arbeidsmåter og bruken av tid i undervisningen skal bidra til helhet, sammenheng og progresjon innenfor og på tvers av fagene. Profileringen gjelder også arbeidsformene og den innbyrdes fordelingen mellom fag, tema/prosjektarbeid og overlappende organisasjonsformer på de enkelte hovedtrinn.
Departementet legger til grunn at de fådelte skolene skal kunne arbeide med stoffet i den rekkefølge og på det årstrinn som en finner pedagogisk og praktisk riktig innenfor hvert hovedtrinn.
Timene til fag fordeles som årstimer (elevtimer) à 45 minutter. Ved denne ordningen gis skolene bedre muligheter for en fleksibel tidsbruk bl.a. i årsplanleggingen og ved periodeundervisning og prosjektarbeid.
For småskoletrinnet angir fag- og timefordelingen i hovedsak den vekt arbeidet med fagene skal ha i bl.a. temaorganiserte opplegg. Den enkelte skole må i sin planlegging sikre at de ulike elementene i planen i sum får den tid fag- og timefordelingen fastsetter. Tid til klasse- og elevrådsarbeid, samt skolens og elevenes valg, disponeres innenfor tidsrammen for fagene.
På mellomtrinnet skal skolefagene tre tydeligere fram, samtidig som en tverrfaglig tilnærming blir videreført og et vidt spekter av arbeidsmåter tas i bruk. Tid til klasse- og elevrådsarbeid, samt skolens og elevenes valg, skal disponeres fra brutto timeramme for fagene. Departementet mener at det på dette trinnet skal være anledning til å starte med tilvalgsfag innenfor skolens og elevenes valg.
Ungdomstrinnet skal organiseres med sikte på at elevene kan møte utfordringer som har sammenheng med økt opplæringsplikt, rett til videregående opplæring for alle og endringer i samfunnet og arbeidslivet. Å utvikle en praktisk tilnærming innenfor de enkelte fag, arbeid på tvers av fagene og prosjektarbeid, krever tid.
Departementet vil styrke den samlede timerammen på ungdomstrinnet. Tilvalgsfag og klasse- og elevrådsarbeid er oppført med egne timer. Timer til skolens og elevenes valg skal disponeres fra brutto timeramme for fagene og gi muligheter til å gjennomføre prosjekter og opplæringstiltak.
Komiteen viser til at Stortinget har behandlet prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole. I den forbindelse ba komiteen om at fag- og timefordelingsplanen skulle legges frem som sak for Stortinget. Dette er fulgt opp med fremleggelsen av St.meld. nr. 15 (1995-1996). Videre ba komiteens flertall om at det i forbindelse med saken om fag- og timefordelingen skulle gis en orientering om vesentlige endringer i læreplanen på bakgrunn av høringsprosessen. Komiteen konstaterer at dette ikke er fulgt opp. Komiteen viser til brev fra departementet av 7. desember 1995, hvor det heter:
|
« Departementet vil i begynnelsen av 1996 legge frem for Stortinget en melding om blant annet elevvurdering. I denne meldingen vil det også bli gitt en orientering om eventuelle vesentlige endringer i læreplanene som følge av høringen som først ble avsluttet 15.11.95. » |
Komiteen mener at det hadde vært naturlig å se orienteringen om endringene i læreplanene i sammenheng med fag- og timefordelingen, slik at departementet kunne ta hensyn til Stortingets synspunkter før læreplanene fastsettes. Komiteen forutsetter at departementet i læreplanarbeidet følger opp de retningslinjer som flertallet gav i Innst.S.nr.15 (1995-1996). Formålet med orienteringen om eventuelle endringer i læreplanene som følge av høringen er å sikre at Stortingets intensjoner følges opp, og at eventuelle nye elementer i læreplanene ikke er i strid med de retningslinjer Stortinget har gitt. Komiteen vil understreke betydningen av at læreplanarbeidet og produksjonen av nye skolebøker ikke forsinkes unødig. Komiteen er derfor innforstått med at denne prosessen vil fortsette selv om Stortinget ikke har sluttbehandlet orienteringen om eventuelle endringer i læreplanene. Komiteen forbeholder seg imidlertid muligheten til å komme tilbake med eventuelle merknader til læreplanene når departementet legger frem saken om elevvurdering.
Komiteen viser for øvrig til partienes merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996).
Komiteen har merket seg at de tre hovedtrinnene, småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet, skal gis en klarere profilering. Det vises bl.a. til at dette vil ha betydning for arbeidsformene på det enkelte hovedtrinn.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg i hovedsak til forslaget fra departementet når det gjelder fag- og timefordelingen i grunnskolen.
Flertallet viser til Innst.S.nr.15 (1995-1996) hvor flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, sier at det første klassetrinn skal benevnes som 1. klasse/førskolen. Flertallet ber om at dette blir fulgt opp i læreplanarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at første klassetrinn skal benevnes « 1. klasse ».
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996) der det legges til grunn at første klassetrinn skal benevnes « Førskolen ». Dette medlem vil fremme forslag i tråd med dette:
« 6-årstrinnet benevnes « Førskolen ». »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser det som positivt at temaarbeid har fått stor vekt på småskoletrinnet. Dette er viktig for å bryte den tradisjonelle organiseringen i skolen med fag- og timeinndeling.
Det er også viktig for å gi en opplæring basert på førskolepedagogikk og for å gi leken en viktig plass som pedagogisk virkemiddel og arbeidsmetode.
Flertallet har merket seg at det er satt av timer til frie aktiviteter for 6-åringene/småskolen. Flertallet vil understreke at frie aktiviteter og lek ikke bare begrenses til disse timene, men at det også skal være et pedagogisk virkemiddel innenfor de ulike fagene.
Flertallet viser til at tema og prosjektarbeid også har fått en viktig plass på mellomtrinnet og i ungdomsskolen. Flertallet ser på tema og prosjektarbeid som viktig både for å arbeide på tvers av fagene og innenfor fagene. Helheten og bredden i en problemstilling blir bedre belyst og lettere tilgjengelig gjennom denne arbeidsmetoden. Prosjektarbeid skaper en arbeidsform hvor læreren går inn i rollen som veileder og rådgiver. Elevene blir ikke passive mottakere av kunnskap, men må gjennom aktivt og målrettet arbeid skaffe seg kunnskaper. Dette kan motvirke skoletretthet. Prosjektarbeid gir grunnlag for å utvikle samarbeid, som er viktig i det fremtidige arbeidslivet.
Flertallet mener på bakgrunn av den plass tema- og prosjektarbeid får i grunnskolen, at departementet må bidra til å konkretisere dette nærmere i fagfordelingsplanen. Det er naturlig at lokalt tilpasset undervisning får en sentral plass i tema- og prosjektarbeidet. Dette kan imidlertid komme i motstrid med at lærerplanene legger opp til svært mye nasjonalt ensartet lærestoff. Det er derfor viktig at departementet klargjør hvordan sikre at både lokale læreplaner og nasjonalt lærestoff får plass i tema- og prosjektarbeidet.
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter departementets forslag om at 30 % av arbeidet på mellomtrinnet og 20 % av arbeidet på ungdomstrinnet skal være prosjektarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen vil understreke betydningen av at skolen og den enkelte lærer har stor frihet når det gjelder valg av arbeidsformer og organisering av undervisningen. Disse medlemmer viser til at kunnskapsmålene skal fastsettes i læreplanene og være felles for alle, mens det er skolens og den enkelte lærers faglige utfordring å sørge for at målene nås. Disse medlemmer mener at innskrenkninger i skolens og lærerens frihet på det pedagogiske området, vil hemme utviklingsarbeid og pedagogisk fornyelse. Disse medlemmer viser til at det i stortingsmeldingen bl.a. legges meget sterke føringer på hvor stor del av undervisningstiden som skal benyttes til tema og prosjektarbeid. Disse medlemmer er enig i at tema og prosjektarbeid kan ha mye for seg, og vil understreke at arbeidsformene må tilpasses elevenes faglige utvikling og modenhet. Disse medlemmer mener imidlertid at det må være opp til den enkelte skole å avgjøre i hvilken grad man vil benytte tema- og prosjektarbeid som undervisningsmetode.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at den enkelte skole selv avgjør i hvilken grad tema- og prosjektarbeid skal benyttes som undervisningsmetode. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter departementets forslag om at 30 % av arbeidet på mellomtrinnet skal være prosjektarbeid. Dette medlem merker seg at departementet foreslår at tilsvarende for ungdomstrinnet skal være 20 % Dette medlem mener at alternative arbeidsformer kan være viktige pedagogiske virkemidler for å motvirke skoletretthet og øke elevenes motivasjon for læring. Dette medlem mener derfor at en innenfor ungdomstrinnet kan bruke inntil 30 % på prosjektarbeid eller andre alternative undervisningsformer. Dette medlem vil likevel presisere at 20 % av arbeidet skal være prosjektrelatert.
Komiteen vil understreke at klasse- og elevrådsarbeid er viktig fordi det er med på å gi elevene en viss innflytelse på skolen og fordi det er et ledd i opplæringen i demokrati. Komiteen har merket seg at tid til klasse- og elevrådsarbeid forutsettes disponert innenfor timerammen for fagene når det gjelder småskole- og mellomtrinnet, mens det er satt av egne timer til klasse- og elevrådsarbeid på ungdomstrinnet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at timer til klasse- og elevrådsarbeid også for ungdomstrinnet må forutsettes disponert innenfor timerammen for fagene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av klasse- og elevrådsarbeid. Dette medlem mener at dette må komme tydeligere fram i fag- og timefordelingen allerede fra mellomtrinnet. Dette medlem vil foreslå at det avsettes 1 uketime til klasse- og elevrådsarbeid fra 5. klasse t.o.m. 10. klasse.
Dette medlem mener at denne uketimen først og fremst bør være konsentrert til spørsmål knyttet til elevenes skole- og læringssituasjon, men det er også aktuelt å trekke inn mer undervisningsfaglige tilnærminger innen demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet og minoritetsproblemer. På denne måten kan elevene gjennom praksis og teori, og gjennom innsikt i ulike beslutningssituasjoner og -former få øket sin forståelse for sammenhenger der disse forhold inngår. Dette tilbudet vil også bidra til øvelse i tale, debatt og framføring av budskap.
Komiteen ser det som positivt at skolene skal kunne benytte en del av timerammen til lokal profilering og tilpasning gjennom « skolens og elevens valg ».
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at denne valgfriheten ikke må føre til større kvalitetsforskjeller mellom skolene. Et viktig prinsipp i enhetsskolen er at elever og foreldre skal følge trygghet for at tilbudet er likeverdig uavhengig av bosted.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at forslaget om « skolens og elevens valg », som innebærer at den enkelte skole kan omdisponere i underkant av fem prosent av timerammen til lokal profilering, er for beskjedent til å kunne få den ønskede effekt. Det vises til merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996).
Disse medlemmer mener at det både må settes av mer tid til lokal profilering for den enkelte skole, og at det må skilles mellom « skolens valg » på den ene siden og « elevens valg » på den andre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at tiden til « skolens valg » økes ved at den enkelte skole skal kunne disponere inntil 15 % av årstimene for det enkelte fag, med unntak av fagene norsk matematikk og engelsk som kun kan reduseres med inntil 5 %. Disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette:
« Stortinget ber Regjeringen om å legge til grunn at den enkelte skole, for å frigjøre tid til « skolens valg », skal kunne redusere antall årstimer for det enkelte fag med inntil 15 %, med unntak av fagene norsk, matematikk og engelsk, som kun kan reduseres med inntil 5 %. »
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag i Innst.S.nr.15 (1995-1996) om å avsette 15 % av timerammen på ungdomstrinnet, noe som tilsvar 513 årstimer, til faglig fordypning gjennom « elevens valg ». Disse medlemmer viser til at dette forslaget vil ha såpass store konsekvenser for både fag- og timefordelingen og for læreplanene, at det vil forutsette en ny gjennomgang fra departementets side. Disse medlemmer konstaterer at forslaget ikke ser ut til å samle et flertall i Stortinget og vil derfor ikke fremme forslaget i sin fulle bredde. Disse medlemmer vil imidlertid som et første skritt foreslå at det settes av 114 årstimer, tilsvarende én uketime på hvert klassetrinn på ungdomstrinnet, til « elevens valg ». Disse medlemmer viser til forslag under pkt. 3 nedenfor.
Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996) hvor dette medlem ønsket en langt større del av timerammen avsatt til elevens og skolens valg, og hvor det ble lagt opp til at alle timer som er foreslått benyttet til praktisk-estetiske fag på ungdomstrinnet, burde kunne disponeres etter elevens eget ønske. Dette siste ville medføre at elevene ville kunne prioritere noen praktisk- estetiske fag på bekostning av andre, eller at de ville kunne bruke flere av timene på de mer teoretiske fagene. En slik ordning ville føre til at 760 timer ville kunne disponeres etter elevens valg, i tillegg til de 152 timene som er satt av i forslaget til timefordeling. Videre mener dette medlem at skolens valg burde økes med 114 timer på ungdomstrinnet. Dette medlem tar imidlertid til etterretning at forslag om en slik omlegging er nedstemt i Stortinget i forbindelse med behandlingen av ovennevnte melding, og vil derfor ikke fremme det på nytt i denne sammenheng.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foreslo i Innst.S.nr.15 (1995-1996) å endre navnet på naturfag til « natur- og miljøfag ». Dette har ikke departementet fulgt opp med den begrunnelse at navneendringen kan ha en utilsiktet signaleffekt til andre fag om mindre forpliktelse til å legge vekt på miljøaspektet. Flertallet mener at navneendringen har en positiv effekt for dette faget, bl.a. ved at miljøperspektivene kan føre til at faget i større grad kan relateres til forhold elevene selv er opptatt av og kan ta stilling til. Den utilsiktede signaleffekt departementet frykter, kan kompenseres ved at det i læreplanene for alle relevante fag inngår mål og premisser knyttet til miljølæring.
På denne bakgrunn opprettholder flertallet at faget skal benevnes som natur- og miljøfag og departementet bes sørge for at miljøaspektet blir tydelig i alle relevante fagplaner. Flertallet fremmer innstilling til vedtak i samsvar med dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til at disse medlemmer i Innst.S.nr.15 (1995-1996) gikk imot flertallets forslag om å endre navnet naturfag til « natur- og miljøfag ». Disse medlemmer mener at en navneendring er unødvendig og skaper uklarhet i forhold til fagets innhold. Disse medlemmer viser til at naturfagets disipliner, fysikk, biologi og kjemi, er av grunnleggende betydning for å forstå ulike miljøaspekter.
Disse medlemmer støtter departementets forslag i meldingen om at faget fortsatt skal hete naturfag og fremmer forslag i tråd med dette:
« Stortinget ber Regjeringen benytte fagbenevnelsen « naturfag ». »
Departementet foreslår å øke det samlede minstetimetall fra 8.769 til 9.500 årstimer når 6-åringene tas inn i grunnskolen. Av dette samlede minstetimetallet hører 6.080 til barnetrinnet og 3.420 til ungdomstrinnet. Årstimene fordeles på 38 skoleuker og brukes fleksibelt gjennom skoleåret ut fra pedagogiske hensyn til variert og hensiktsmessig bruk av tid for undervisningen og skolens ulike aktiviteter. Årstimer som tidligere sto til disposisjon, er sløyfet og fordelt på fagene.
Når det gjelder fordelingen mellom småskoletrinnet og mellomtrinnet, har departementet tatt hensyn til synspunkter fra fådelte skoler og legger til grunn en lik fordeling med 3.040 årstimer for hvert trinn. For å sikre tilstrekkelig fleksibilitet ut fra lokale forhold (skoleskyss, m.m.) kan kommuner som ønsker det, regulere årstimetallet mellom småskoletrinnet og mellomtrinnet med inntil 76 årstimer. Minstetimetallet pr. årstrinn fastsettes til 684 årstimer for småskoletrinnet og til 912 årstimer for mellomtrinnet.
Departementet vil etter Stortingets behandling fastsette retningslinjer med veiledende timetall for det enkelte år for fag på mellom- og ungdomstrinnet.
Komiteen er positiv til den foreslåtte timetallsøkningen for ungdomstrinnet, som innebærer at elevene får 30 timer pr. uke i 38 uker på hvert årstrinn. Komiteen forutsetter at dette gjennomføres fra høsten 1997.
Komiteen ser det også som positivt at antall årstimer for mellomtrinnet er foreslått økt i forhold til høringsutkastet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstrepart og Kristelig Folkeparti, forutsetter at de elevene på småskoletrinnet som har behov for det, får tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid. Flertallet forutsetter videre at tilbudet finansieres gjennom en tredeling mellom statstilskudd, foreldrebetaling og kommunalt tilskudd slik som det slås fast i Innst.S.nr.234 (1992-1993) og Innst.O.nr.36 (1993-1994), der et flertall av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti uttalte:
|
« Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å dekke behovet for skolefritidsordninger for de fire første årstrinnene. |
|
Skolefritidstilbudet skal være et frivillig tilbud og organiseres med tanke på det. Det er imidlertid en forutsetning for å senke alderen for opplæringsstart at foreldre kan være trygge for at de 6-åringene som har behov, får tilsyn ut over de obligatoriske timene. Selv om skolefritidsordningen skal være en frivillig ordning, så er dette et helt nødvendig supplement for dem som har utearbeidende foreldre. Det obligatoriske og frivillige tilbudet må sees i sammenheng, slik at en helhet og sammenheng i dagen sikres for 6-åringene. |
|
Dette flertall vil understreke at kommunesektoren i den sammenheng skal ha full dekning av de merutgifter som reformen medfører. Med dette menes merutgifter til investering, drift, skyss og skolefritidsordninger. » |
Det vises for øvrig til B.innst.S.nr.12 (1995-1996).
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen frykter at flertallets forutsetning om et skolefritidstilbud til alle elever vil påføre kommunene store ekstrakostnader. Disse medlemmer mener at kommunene skal ha dekket sine utgifter i forbindelse med Reform 97, og er derfor overrasket over at flertallet pålegger kommunene å bygge ut skolefritidstilbudet uten at kostnadene er beregnet. Disse medlemmer forutsetter at flertallets nye pålegg blir kostnadsberegnet i forbindelse med den proposisjonen departementet har lovet om finansiering av Reform 97. Disse medlemmer er overrasket over at flertallet også legger inn som en forutsetning at kommunene skal yte kommunalt tilskudd til en oppgave som ikke er lovpålagt. Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive forslag om å øke antall skoletimer på småskoletrinnet. En økning av timetallet vil redusere behovet for rene fritidsordninger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.O.nr.36 (1993-1994) hvor et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sluttet seg til forslaget om et gjennomsnittlig timetall for 6-åringene på 20 timer pr. uke. Flertallet vil på bakgrunn av dette støtte forslaget til timefordeling på småtrinnet med 3.040 timer, som utgjør 20 timer pr. uke i 38 uker.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at en mer hensiktsmessig måte å angi fag- og timefordelingen på, er å angi antall timer pr. uke og at årstimetallet er delelig på 38. Dette gir et timetallsystem som er enklere å organisere i skolehverdagen, og som imøtekommer foreldrenes og elevenes behov for en relativ oversikt og et minst mulig oppstykket skoleår. Dette skal likevel ikke være til hinder for at undervisningen kan organiseres i varierte økter, f.eks. ved tema eller prosjektarbeid eller periodeundervisning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Innst.S.nr.15 (1995-1996) hvor et flertall, alle unntatt representanten Ellen Chr. Christiansen, ønsket å styrke kroppsøvingsfaget. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mente at elevene på småskoletrinnet burde ha minst 2 timer med fysisk aktivitet. På de øvrige trinn burde timetallet være minst 3 timer pr. uke.
Disse medlemmer går på denne bakgrunn inn for en økning av timetallet på mellomtrinnet fra 26,6 timer pr. uke til 27 timer pr. uke og at denne økningen brukes til å styrke kroppsøvingsfaget. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Det gjennomsnittlige uketimetall på mellomtrinnet settes til 27 timer fra skoleåret 1997-98, og økningen brukes til å styrke kroppsøvingsfaget. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil på bakgrunn av ovenstående videre gå inn for en samlet økning av timetallet i kroppsøving med 76 timer på mellomtrinnet. Disse medlemmer vil redusere samfunnsfaget med 19 timer og natur- og miljøfaget med 19 timer på mellomtrinnet. Timetallet i disse fagene vil dermed bli delelig på hele uketimer. Dette vil lette timeplanarbeidet og kreve mindre administrativt arbeid.
Disse medlemmer fremmer derfor i tillegg følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen å redusere timetallet i samfunnsfag med 19 timer og natur- og miljøfag med 19 timer på mellomtrinnet og bruke timene til å styrke kroppsøvingsfaget. »
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen mener at timetallet på mellomtrinnet skal styrkes tilsvarende 27 uketimer fra skoleåret 1997-98, og forutsetter at økningen benyttes til norskfaget. Disse medlemmer fremmer forslag i tråd med dette:
« Det gjennomsnittlige uketimetall på mellomtrinnet settes til 27 timer fra skoleåret 1997-98, og økningen brukes til å styrke norskfaget. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen registrerer at den foreslåtte timetallsøkningen på mellomtrinnet innebærer en tilsvarende reduksjon av timetallet på småskoletrinnet. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.15 (1995-1996) hvor disse medlemmer skriver at det er et mål at undervisningstiden i småskolen utvides til 6 timer pr. dag. Disse medlemmer kan derfor ikke akseptere den foreslåtte reduksjon av årstimetallet for småskoletrinnet.
Disse medlemmer viser til at det fremlagte forslag innebærer et gjennomsnittlig uketimetall på småskoletrinnet lik 20 timer og for mellomtrinnet lik 26,6 timer. Disse medlemmer vil foreslå en opptrappingsplan for antall undervisningstimer på småskoletrinnet og på mellomtrinnet. Disse medlemmer vil foreslå at det gjennomsnittlige uketimetallet på småskoletrinnet settes til 21 uketimer i 1997, og trappes videre opp til 25 uketimer i løpet av 5 år. Disse medlemmer vil videre foreslå at det gjennomsnittlige uketimetallet på mellomtrinnet settes til 27 uketimer i 1997, og trappes videre opp til 30 uketimer i løpet av 3 år.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge følgende opptrappingsplan til grunn for timetallet i grunnskolen:
| 1. |
Det gjennomsnittlige uketimetallet på småskoletrinnet settes til 21 uketimer i 1997. |
| 2. |
Det gjennomsnittlige uketimetallet på småskoletrinnet trappes opp til 25 uketimer i løpet av 5 år. |
| 3. |
Det gjennomsnittlige uketimetallet på mellomtrinnet settes til 27 uketimer i 1997. |
| 4. |
Det gjennomsnittlige uketimetallet på mellomtrinnet trappes opp til 30 uketimer i løpet av 3 år. »
|
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at ungdomstrinnet styrkes med 90 årstimer. Dette medlem er derimot uenig i at dette skal gå på bekostning av mellomtrinnet.
Dette medlem mener det bør være et mål at undervisningstiden i hele grunnskolen er på 6 timer pr. dag. Dette vil gjøre skoledagen mer variert og slik at det blir tid til både fordypning og mer lekepregede aktiviteter. Dette vil bl.a. gi rom for en styrking av praktisk-estetiske fag, samfunnsfag og norsk, samt innføring av nye fag som f.eks. dans og drama. En tenker her at alternative undervisningsformer og -måter kan få en bredere plass.
Første trinn i en opptrapping for å nå dette målet er at mellomtrinnet får tilbakeført de 90 årstimer som departementet foreslår omdisponert til ungdomstrinnet innen utdanningsreformen settes i verk i 1997. Det fremmes forslag i tråd med dette.
Dette medlem mener at innføring av 6 timers skoledag for hele grunnskolen bør skje over en 5-årsperiode fra reformen settes i verk i 1997.
Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til en opptrappingsplan for innføring av 30 uketimer i hele grunnskolen innen 2003. »
Departementets forslag innebærer at timefordelingen mellom fagene blir noe justert i forhold til i dag. Størst timetallsøkning får norsk, som økes med 183 årstimer. For kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er økningen på 113 årstimer. Kroppsøving og naturfag økes med 94 årstimer for hvert fag, matematikk med 92 årstimer.
Faglige elementer i norskfaget bør etter departementets vurdering ha en sentral plass i begynneropplæringen. Begge målformer foreslås introdusert fra mellomtrinnet av, noe som vil bidra til å gjøre begge målformene til arbeidsspråk på ungdomstrinnet.
Med det foreslåtte innholdet i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er det behov for å øke timerammen, spesielt på mellomtrinnet. Departementet foreslår å øke årstimetallet på alle trinn. Forslaget kan medføre innsparinger for kommunene som følge av bortfall av alternativ livssynsundervisning, men omfanget av disse innsparingene er vanskelig å beregne.
Departementet understreker betydningen av fysisk aktivitet og kontakt med naturen. Timetallet i kroppsøving er økt for de yngste elevene. På småskoletrinnet skal lek inngå i arbeidet med tema og fag. Det er i tillegg satt av 247 årstimer til lek og frie aktiviteter. Virksomheten må sees i et perspektiv som går ut over det rent faglige.
På bakgrunn av utredningen fra 1994 om naturfagets stilling i skolen mener departementet at timetallet må økes og fagets eksperimentelle og erfaringsbaserte egenart stå sentralt. Departementet mener videre at faget fortsatt bør hete naturfag, og ikke natur- og miljøfag, som vil kunne gi en utilsiktet signaleffekt til andre fag om mindre forpliktelse til å legge vekt på miljøaspektet. Miljølære bør settes inn i en helhetlig sammenheng og være en integrert del av kunnskaper, ferdigheter og holdninger i alle fag.
Den nye læreplanen for matematikkfaget legger økt vekt på bl.a. matematikk som redskap i dagliglivet og moderne kommunikasjon. Av denne grunn og fordi faget krever tid og rom for tilegnelse og forståelse, foreslår departementet å øke årstimetallet ut over dagens nivå, spesielt på mellomtrinnet.
Departementet mener det i skolens og elevenes valg bør tas hensyn til ulikheter i oppvekstmiljøet og elevenes behov for ferdigheter som er viktige i hverdagslivet. Departementet peker i den forbindelse også på de kvaliteter som er tilført skolen gjennom skolefritidsordningen (SFO).
I læreplanen tydeliggjøres klasserådet og elevrådet som organer for elevenes medvirkning i planlegging og beslutninger, og for læring av praktiske rettigheter og plikter i skolesamfunnet. Departementet vil derfor øke timetallet noe, både på mellom- og ungdomstrinnet, slik at klasserådene kan utvide sin praktiske virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at komiteens flertall i Innst.S.nr.15 (1995-1996) gikk inn for en økning av timetallet for det nye faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering og for kroppsøving. Flertallet konstaterer at dette er fulgt opp med en viss økning av årstimetallet på mellomtrinnet for faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, og med en viss økning på småskoletrinnet for kroppsøving.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil styrke kjernefagene i grunnskolen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen foreta følgende omprioritering i timefordelingen mellom fagene:
| 1. |
På småskoletrinnet økes timetallet i norsk og matematikk med 38 årstimer hver. Frie aktiviteter reduseres med 76 årstimer. |
| 2. |
På mellomtrinnet økes timetallet i norsk med 38 årstimer. Heimkunnskap reduseres med 38 årstimer. |
| 3. |
På ungdomstrinnet settes 114 årstimer av til «elevens valg». Klasse- og elevrådsarbeid reduseres med 95 årstimer og heimkunnskap reduseres med 19 årstimer.»
|
Disse medlemmer viser videre til Høyres forslag om gradvis å øke antall årstimer på småskoletrinnet og på mellomtrinnet. Disse medlemmer vil på småskoletrinnet prioritere en økning i timetallet i fagene naturfag, engelsk, kroppsøving, norsk og matematikk. På mellomtrinnet vil disse medlemmer prioritere en økning i fagene matematikk, engelsk og norsk.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag om innføring av 6-timers skoledag for hele grunnskolen innen år 2003. Det vises også til forslag om å øke undervisningstiden på mellomtrinnet med 90 timer.
Dette medlem viser til at norsk skole bruker omlag dobbelt så mye tid på kristendomsfaget som Danmark og Sverige. Dette medlem viser til sine merknader til St.meld. nr. 14 (1995-1996) om kristendomsfaget. Dette medlem mener det bør etableres et fellesfag « tro og livssyn » som ikke er konfesjonsforankret, men åpent og inkluderende. Dette medlem går inn for å redusere timetallet i kristendomsfaget. De positive elementene i fagplanen bør i sterkere grad innarbeides i andre fag; for eksempel bør filosofiske og etiske problemstillinger innarbeides i samfunnsfag. Videre bør religion som kulturbærer belyses i praktisk-estetiske fag.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti var positiv til en økning av timetallet for kroppsøving i Innst.S.nr.15 (1995-1996). Dette medlem mener imidlertid at dette vanskelig kan la seg realisere innenfor det timetall som ligger til grunn i departementets forslag til opplegg.
Innenfor den undervisningsramme på de enkelte trinn som departementet legger opp til, går dette medlem inn for følgende omprioriteringer:
| 1. |
På barnetrinnet reduseres kristendomsfaget til 1 time pr. uke, og på ungdomstrinnet til 2 timer pr. uke. Dette innebærer at årstimene på dette faget blir på 152 timer på småskoletrinnet, 114 timer på mellomtrinnet og 228 timer på ungdomstrinnet. |
| 2. |
På småskoletrinnet omdisponeres redusert timetall i kristendomsfaget til styrking av praktiske og estetiske fag og musikk. |
| 3. |
På mellomtrinnet benyttes de 90 årstimer som tilføres, samt redusert timetall i kristendomsfaget til klasse- og elevrådsarbeid og praktisk og estetiske fag. |
| 4. |
På ungdomstrinnet styrkes klasse- og elevrådsarbeid. |
Dette medlem mener at årstimetallet i de enkelte fag bør være delelig med 38 og at uketimetallet for fagene skal angis. Dette medlem ber departementet justere fag- og timefordelingsplanen i henhold til dette.
Dette medlem viser til den brede plass prosjekt- og temaarbeid er tillagt i grunnskoleformen. Dette medlem mener det er grunn til å tro at mye av dette arbeidet vil utgå fra samfunnsfaget. På denne bakgrunn mener dette medlem at det må vurderes en økning av timetallet i samfunnsfag på alle trinn i grunnskolen.
Dette medlem vil videre at benevnelsen på kunst- og håndverksfaget endres til « kunst- og formingsfag ». Dette indikerer i sterkere grad det skapende og kreative ved faget. Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Kunst- og håndverksfaget i den 10-årige grunnskolen skal hete « Kunst- og formingsfag ». »
Komiteens medlem representanten Christiansen mener det er viktig at kjernefagene styrkes. Videre mener dette medlem at det ikke er naturlig at antall timer i kristendomsfaget skal økes ytterligere, og vil vise til at Norge allerede ligger langt over våre naboland i forhold til hvor mange timer som settes av til et slikt fag. Dette medlem mener spesielt det er viktig å prioritere norskundervisningen. Dette medlem vil peke på at Danmark har langt flere timer avsatt til morsmål enn det vi etter meldingen skal ha i Norge - dette til tross for at norsk barn, i motsetning til andre skandinaviske barn, i løpet av grunnskolen skal lære å bruke såvel hovedmål som sidemål som arbeidsspråk. Dette burde etter dette medlems mening tilsi at vi skulle ligge på topp i antall timer som avsettes til dette formålet. Dette medlem anser på denne bakgrunn det forslag som fremkommer nedenfor kun som et skritt på veien mot en videre utbygging av norskfaget, og vil i den sammenheng vise til tidligere merknader om økning av antall timer i småskolen og på mellomtrinnet. Dette medlem vil innenfor den foreslåtte timerammen fremme forslag om følgende omprioriteringer:
| - |
«På småskoletrinnet økes timetallet i norsk med 38 årstimer, i matematikk med 38 årstimer og i engelsk med 19 årstimer. Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering reduseres med 38 årstimer og frie aktiviteter reduseres med 57 årstimer. |
| - |
På mellomtrinnet økes timetallet i norsk med 76 årstimer, mens kristendomskunnskap og kunst- og håndverk reduseres med 38 årstimer hver. |
| - |
På ungdomstrinnet økes elevens valg med 114 årstimer, mens kristendomskunnskap og klasse- og elevrådsarbeid reduseres med henholdsvis 19 og 95 årstimer.» |
Departementet går inn for å videreføre den tredelte ordningen med samisk som hhv. 1. språk og 2. språk, der målene er funksjonell tospråklighet og elevene fritas fra opplæring i norsk sidemål, og det muntlige faget samisk som 2. språk II. Fag- og timefordelingsplanen for elever som følger den samiske læreplandelen (L97 Samisk), tar utgangspunkt i og bygger i hovedsak på de samme prinsipper som L97, men timerammen er utvidet med 152 årstimer. For opplæring i samisk som 2. språk og som 2. språk II er det satt av hhv. 1.111 årstimer og 722 årstimer, og innenfor hver plan kan opplæringen gis etter to alternativer.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Læreplanen for elever med tegnspråk som 1. språk (L97 Tegnspråk) fastsetter egne obligatoriske fag for døve elever og gjør tegnspråk til eksamensfag. I fag- og timefordelingsplanen foreslår departementet at tegnspråk som 1. språk blir gitt like mange timer som norsk (2.030 timer hver). På småskoletrinnet vektlegges tegnspråket, på mellomtrinnet er det naturlig å se tegnspråk og norsk i sammenheng, mens norsk skriftlig må styrkes på ungdomstrinnet.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Når det gjelder Stortingets anbefaling om å gi finsk status som 2. språk, peker departementet på en del prinsipielle og praktiske spørsmål, bl.a. forholdet til fritak fra norsk sidemål og eventuell videreføring i videregående opplæring. Departementet forutsetter at innføring av finsk som 2. språk ikke danner presedens for andre minoritetsspråk.
Departementet finner det hensiktsmessig å følge opp Stortingets intensjoner slik at finsk innføres som nytt fag, strukturert som 2. språk, og tilbys i grunnskoler i Finnmark og Troms dersom minst tre elever ønsker det og det kan skaffes lærer. Det gis ikke fritak fra opplæring i norsk sidemål eller annen obligatorisk undervisning. Et hovedmål for undervisningen er å holde oppe og føre videre finsk språk, tradisjoner og kultur.
Timetallet til finsk blir det samme som for samisk som 2. språk, 1.111 årstimer over 10 år. Timene til finsk kommer i tillegg til ordinær timeplan i kommuner med obligatorisk samisk eller med vanlig norsk læreplan. For øvrig kan finsk velges som alternativ til samisk som 2. språk. Det skal også kunne tilbys som nytt fremmedspråk i stedet for tysk eller fransk.
Når det gjelder økonomiske konsekvenser, går departementet inn for at det opprettes en øremerket statlig tilskuddsordning til kommuner der det gis opplæring i finsk som 2. språk, til dekning av merutgifter. Anslag fra de statlige utdanningskontorene i Finnmark og Troms viser at det kan bli rundt 65 skoler som vil ha finsk som 2. språk. Dette vil gi en samlet offentlig merkostnad på 1,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Ellen Chr. Christiansen, viser til Innst.S.nr.15 (1995-1996) hvor det samme flertallet foreslo at finsk får status som 2. språk i områder i Troms og Finnmark med kvensk/finsk befolkning:
|
« Flertallet foreslår derfor at finsk får status som 2. språk i områder i Troms og Finnmark med kvensk/finsk befolkning. Dette medfører en mulighet for fritak fra nynorsk eller bokmål som sidemål der det er ønskelig. Finskundervisningen må ikke legges opp slik at den utelukker undervisning i samisk. Det må utarbeides en revidert læreplan for finsk som 2. språk ut fra læreplan i finsk utarbeidet i 1990. » |
Flertallet konstaterer at dette ikke er fulgt opp. I stortingsmeldingen foreslår departementet at:
|
« Det innføres et nytt fag i grunnskolen, finsk, som struktureres som et 2. språk, men det gis ikke fritak fra opplæring i norsk sidemål eller fra annen obligatorisk undervisning. » |
Flertallet mener at departementets forslag ikke er i tråd med det forslag som flertallet beskrev i Innst.S.nr.15 (1995-1996). Flertallet vil fastholde sitt forslag, med følgende presiseringer:
| 1. |
Finsk gis status som 2. språk i områder i Troms og Finnmark med kvensk/finsk befolkning. Spørsmålet om antall elever som må ønske finsk for at det skal gis opplæring i finsk som 2. språk, vil flertallet komme tilbake til ved behandling av opplæringslovene. |
| 2. |
Timetallet settes til 1.111 årstimer fordelt på 10 år. |
| 3. |
Elevene gis mulighet for fritak fra nynorsk eller bokmål som sidemål på ungdomstrinnet tilsvarende den ordning som gjelder for elever som velger opplæring i samisk som 2. språk. Flertallet er innforstått med at dette vil kreve en ny lovbestemmelse i tråd med den som er gitt for samiske elever. |
| 4. |
For elever som velger finsk som 2. språk og som gis fritak fra sidemål på ungdomstrinnet, skal de frigitte timene benyttes til opplæring i finsk. Finskundervisningen kan videre gis i timene til skolens og elevens valg og som tillegg til ordinær timeplan. Flertallet mener at det må åpnes for noe fleksibilitet, slik at den enkelte skole kan tilpasse undervisningen i finsk til den ordinære timeplanen. |
| 5. |
På videregående skole kan elevene ta finsk som B- eller C-språk. Elevene følger undervisningen i sidemål, men kan søke fritak for vurdering i sidemål. I tillegg viser flertallet til brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 29. desember 1993 om Læreplan i finsk som andrespråk: « Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet godkjenner til midlertidig bruk læreplan i finsk som andrespråk i studieretning for allmenne fag, fra høsten 1994 studieretning for allmenne og økonomisk-administrative fag. » |
| 6. |
Konsekvenser og løsninger for disse elevene i forhold til høyere utdanning (lærerutdanningen) klargjøres i forbindelse med proposisjonen om opplæringslovene. Det vises i den forbindelse til brev av 14. desember 1995 fra statsråden: |
|
« Jeg er enig i at spørsmålet om å videreføre dagens lovbestemmelse om innholdet i lærerutdanningene må vurderes på bakgrunn av endringer som har skjedd i norsk skole og samfunn. Det gjelder både endringer som følger av opplæringsreformene og nye rettigheter som disse medfører, f.eks. opplæring på tegnspråk for hørselshemmede, og endringer som følger av økt internasjonalisering og et stadig mer flerkulturelt samfunn. Disse problemstillingene vil bli tatt opp i proposisjonen om opplæringslovgivningen. »
|
Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996). Dette medlem mener stortingsflertallet i denne saken tar et langt skritt mot å likestille finsk med samisk, når det åpnes for fritak fra sidemålsundervisningen. Dette medlem ønsker ikke å sende signaler som kan medføre fremtidige krav om at også finsk skal behandles som et offisielt norsk språk. Dersom man fritar elever fra krav om sidemål i videregående skole, vil dette også fort kunne medføre krav om at elever når de velger finsk fritas fra krav om sidemål også innen utdannelser innen høyere utdanning hvor dette i dag er et krav (eksempelvis lærerutdanningen) eller i forhold til ansettelsesforhold i det offentlige. Dette medlem mener videre at denne beslutningen vil måtte antas å få konsekvens for fremtidige generasjoner barn fra familier innvandret fra andre land og kulturer.
Dette medlem mener elever med finskspråklig bakgrunn bør tilbys finsk som tilvalgsspråk, slik at elevene kan velge dette i stedet for tysk eller fransk. For de elevene hvor finsk er morsmål mener dette medlem det er naturlig at disse likebehandles med andre barn i norsk skole som har et annet morsmål enn norsk eller samisk dersom de ønsker det.
På denne bakgrunn vil dette medlem stemme imot forslaget fra flertallet.
Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Det gjennomsnittlige uketimetall på mellomtrinnet settes til 27 timer fra skoleåret 1997-98, og økningen brukes til å styrke kroppsøvingsfaget.
Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen:
Forslag 2
Det gjennomsnittlige uketimetall på mellomtrinnet settes til 27 timer fra skoleåret 1997-98, og økningen brukes til å styrke norskfaget.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen å redusere timetallet i samfunnsfag med 19 timer og natur- og miljøfag med 19 timer på mellomtrinnet og bruke timene til å styrke kroppsøvingsfaget.
Forslag fra Høyre og representanten Christiansen:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at den enkelte skole selv avgjør i hvilken grad tema- og prosjektarbeid skal benyttes som undervisningsmetode.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen om å legge til grunn at den enkelte skole, for å frigjøre tid til « skolens valg », skal kunne redusere antall årstimer for det enkelte fag med inntil 15 %, med unntak av fagene norsk, matematikk og engelsk, som kun kan reduseres med inntil 5 %.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen benytte fagbenevnelsen « naturfag ».
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen legge følgende opptrappingsplan til grunn for timetallet i grunnskolen:
| 1. |
Det gjennomsnittlige uketimetallet på småskoletrinnet settes til 21 uketimer i 1997. |
| 2. |
Det gjennomsnittlige uketimetallet på småskoletrinnet trappes opp til 25 uketimer i løpet av 5 år. |
| 3. |
Det gjennomsnittlige uketimetallet på mellomtrinnet settes til 27 uketimer i 1997. |
| 4. |
Det gjennomsnittlige uketimetallet på mellomtrinnet trappes opp til 30 uketimer i løpet av 3 år. |
Forslag fra Høyre:
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen foreta følgende omprioritering i timefordelingen mellom fagene:
| 1. |
På småskoletrinnet økes timetallet i norsk og matematikk med 38 årstimer hver. Frie aktiviteter reduseres med 76 årstimer. |
| 2. |
På mellomtrinnet økes timetallet i norsk med 38 årstimer. Heimkunnskap reduseres med 38 årstimer. |
| 3. |
På ungdomstrinnet settes 114 årstimer av til «elevens valg». Klasse- og elevrådsarbeid reduseres med 95 årstimer og heimkunnskap reduseres med 19 årstimer. |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 9
6-åringstrinnet benevnes « Førskolen ».
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til en opptrappingsplan for innføring av 30 uketimer i hele grunnskolen innen 2003.
Forslag 11
Kunst- og håndverksfaget i den 10-årige grunnskolen skal hete « Kunst- og formingsfag ».
Forslag fra representanten Christiansen:
Forslag 12
| - |
På småskoletrinnet økes timetallet i norsk med 38 årstimer, i matematikk med 38 årstimer og i engelsk med 19 årstimer. Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering reduseres med 38 årstimer og frie aktiviteter reduseres med 57 årstimer. |
| - |
På mellomtrinnet økes timetallet i norsk med 76 årstimer, mens kristendomskunnskap og kunst- og håndverk reduseres med 38 årstimer hver. |
| - |
På ungdomstrinnet økes elevens valg med 114 årstimer, mens kristendomskunnskap og klasse- og elevrådsarbeid reduseres med henholdsvis 19 og 95 årstimer. |
Komiteen viser til merknadene og til meldingen og råder Stortinget til å fatte slikt
vedtak:
I.
Naturfaget i den 10-årige grunnskolen skal hete «Natur- og miljøfag».
II.
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at finsk gis status som 2. språk i områder i Troms og Finnmark med kvensk/finsk befolkning. Elevene gis mulighet for fritak fra nynorsk eller bokmål som sidemål på ungdomstrinnet tilsvarende den ordning som gjelder for elever som velger opplæring i samisk som 2. språk.
III.
St.meld. nr. 15 (1995-1996) - Om fag- og timefordelingen i den 10-årige grunnskolen - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 18. desember 1995.
|
| Jon Lilletun, |
Jan Tore Sanner, |
Siri Frost Sterri, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |