I St.prp. nr. 43 (1993-1994) Om tilknytningsform for samferdselsbedriftene, jf. Innst.S.nr.163 (1993-1994), ble det etablert et overordnet styringsopplegg for Televerket etter omdannelsen til statsaksjeselskap.
Som et ledd i styringen ble det bl.a. forutsatt at styret for selskapet hvert år skulle legge fram for generalforsamlingen en plan for virksomheten i konsernet.
Regjeringen la opp til at det annet hvert år ble lagt fram en melding for Stortinget om virksomheten i konsernet. Departementets framlegg er basert på Telenors plandokument for 1995 som følger som trykt vedlegg til meldingen.
Departementet behandler ikke alminnelige reguleringsspørsmål i meldingen, men viser til at Regjeringen vil komme tilbake til dette i senere framlegg for Stortinget.
Stortinget har mottatt brev fra Samferdselsdepartementet av 22. januar 1996 « St.meld. nr. 21 (1995-1996) Om Telenor AS - Kapitalbehov og finansiering » og brev av 22. februar 1996 « St.meld. nr. 21 (1995-1996) Om Telenor AS - Utfyllende opplysninger om bemanningsreduksjoner ». Brevene er vedlagt som trykte vedlegg til innstillinga.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Kari Helliesen, Johan M. Nyland, Ola Røtvei og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Terje Sandkjær og lederen, fra Høyre, Ole Johs. Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til St.prp. nr. 43 (1993-1994) Om tilknytningsform for samferdselsbedriftene, jf. Innst.S.nr.163 (1993-1994).
Komiteen viser til at dette er første meldingen Regjeringen legger fram for Stortinget etter at Televerket ble omgjort til aksjeselskap.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at Telenor har gitt betydelige bidrag til vår samfunnsutvikling. Gjennom offensiv satsning er nye muligheter tatt i bruk. Stadig lavere priser på teletjenester reduserer ulemper ved geografiske avstander, og prisutviklingen har vært positiv for både personmarkedet, næringslivet og offentlig tjenesteyting. Teletjenestene er blitt stadig mer internasjonale, og konkurransen har både krevd og vil kreve omstillinger i virksomheten.
Flertallet viser til Innst.O.nr.66 (1994-1995) der komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, uttalte følgende
|
« Flertallet vil bemerke at effektivisering av telesektoren og utviklingen av nye teletjenester har skapt nye arbeidsplasser, men har også ført til overtallighet i stillinger. Det er etter flertallets oppfatning viktig at utvikling av nye teletjenester også kommer sysselsettingen i distriktene til gode. » |
Flertallet vil understreke dette og forutsetter at denne utviklingen følges nøye.
Flertallet vil allikevel vise til utdrag av stortingsvedtak knyttet til behandling av St.prp. nr. 43, jf. Innst.S.nr.163 (1993-1994), hvor det heter:
|
« De muligheter teknologien gir til etablering i distriktene forutsettes utnyttet. Videre forutsettes det at konkurrerende selskaper som får konsesjon også forpliktes til å sikre likeverdige tilbud i hele landet. » |
Flertallet vil vise til at en bevisst strategi har ført til at Telenors priser er redusert eksempelvis på en 10 min. samtale Hammerfest-Oslo fra kr 22,30 i 1990 til kr 7,40 i 1995. En slik utvikling er av stor betydning for utvikling av arbeidsplasser og trygging av bosetting.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg formuleringen i Telenor AS' virksomhetsplan der det heter:
|
« Telenor vil i valg av lokaliseringer fremover måtte la seg styre av bedriftenes, husstandenes og forvaltningens brukerkrav, og ikke av lokale sysselsettingshensyn. » |
Disse medlemmer vil peke på at dette, sammen med klare indikasjoner om en sentralisering både mellom regionene og innenfor regionene, tyder på at Telenor ikke følger opp Stortingets vedtak.
Disse medlemmer vil vise til at Stortinget har pekt ut 4 områder i landet det skal tas spesielt hensyn til når det gjelder etablering av arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at oversikt fra departementet viser at Finnmark som et av områdene som var utpekt, er kommet svært dårlig ut i så måte. Disse medlemmer forutsetter at Telenor følger opp målene Stortinget har trukket opp for Telenors virksomhet bl.a. om å sikre og skape nye arbeidsplasser i distriktene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil minne om merknader i Innst.O.nr.66 (1994-1995) der komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, sa følgende:
|
« Flertallet mener det er viktig at alle husstander og bedrifter over hele landet skal være sikret et grunnleggende tilbud av teletjenester av høg kvalitet og til like vilkår. Dagens landsdekkende tilbud skal omfatte taletelefoni, ulike dataoverføringstjenester og leide samband. Teknologisk utvikling vil kunne føre til at flere tilbud kan bli landsdekkende. » |
Det samme flertallet understreket ytterligere følgende:
|
« Videre må en sikre fordelingspolitiske mål som likeverdig tilbud og lik pris i hele landet, og sikre evt. skape nye arbeidsplasser i distriktene. »
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil videre understreke at et rent markedsbasert prissystem som gir ulike tilbud og priser er uakseptabelt. En mer kostnadsorientert prising må kombineres med virkemidler for å hindre urimelige ulikheter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti forutsetter at prinsippet om likeverdig tilbud og lik pris på teletjenester i hele landet ligger fast i Telenors videre arbeid, i tråd med det Stortinget har sagt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at departementet mener at selskapet bør stå fritt ved valg av virkemidler for å oppnå eierens mål. Disse medlemmer vil minne om at også desentraliserte etableringer og sysselsetting er en del av eierens mål. Virksomheten må organiseres og bemannes i forhold til dette.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til meldingens gjennomgang av regulatoriske spørsmål internasjonalt, og at Regjeringen vil komme tilbake til hvilke konsekvenser dette vil ha for den norske telesektoren.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er kjent med at nedgang i montørstillinger i distriktene har ført til dårligere service, bl.a. at feilretting kun foretas på bestemte ukedager i enkelte distrikter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.163 (1993-1994) gikk inn for å opprettholde Televerket som forvaltningsbedrift bl.a. for at man gjennom politisk styring skal kunne sikre viktig distrikts- og sysselsettingspolitiske mål. Ved aksjeselskapsmodellen vil Stortingets muligheter til en slik styring bli satt til side.
Disse medlemmer viser ellers til Innst.O.nr.66 (1994-1995) hvor det går fram at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ville opprettholde Telenors enerett på telenettet og den offentlige telefontjenesten.
Disse medlemmer viser til at Samferdselsdepartementet i informasjonsbladet « Nytt om EØS og samferdsel » utgitt august 1994, sier følgende:
|
« EØS-avtalens bestemmelser om teletjenester er i all hovedsak i samsvar med det som allerede er regelverk og praksis på telesektoren i Norge. |
|
EØS-avtalen endrer ikke på Televerkets enerett til drift av selve telenettet og den offentlige telefontjenesten. Med en slik enerett kan man best oppnå et landsdekkende tjenestetilbud til samme vilkår for alle landsdeler. » |
Disse medlemmer forutsetter at det fortsatt er et mål å opprettholde et landsdekkende tjenestetilbud til samme vilkår.
Disse medlemmer finner det høyst merkverdig at en moderne bedrift som Telenor AS ikke makter å skaffe fram sammenliknbare tall for ansatte/årsverk for hele konsernet brutt ned på kommuneplan evt. distriktsplan for de siste år.
Disse medlemmer finner det meget utilfredsstillende at Stortinget således ikke får dokumentasjon som kan vise om Telenor følger opp Stortingets vedtak om å utnytte teleteknologien til en desentralisert etablering av arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener allmenn tilgang til rimelige og gode teletjenester i videste forstand bidrar til en rekke positive virkninger for samfunnet. Når nye kunder kobles til nettverket, øker bruksmulighetene og dermed nytten også for de eksisterende kundene. Landsdekkende tjenesteyting bidrar ellers positivt til ytringsfriheten, kunnskapsnivået og kontakten mellom mennesker. Det er en hovedmålsetting med norsk telepolitikk at den skal bidra til likeverdige, effektive tjenester og til lavere kostnader i alle deler av landet.
Disse medlemmer vil peke på at investeringer i telekommunikasjon fører til mer vidtrekkende og dynamiske nyttevirkninger for samfunnet, noe som blant annet kan forklares med at teletjenester gir opphav til lavere produksjonskostnader for næringslivet, mindre ulemper ved geografisk avstand og økt konkurranse i økonomien.
Det er avgjørende viktig at Norge, som et høyteknologiavhengig land, til enhver tid befinner seg i fremste rekke av den teknologiske utviklingen. Fravær av reell konkurranse innenfor området telekommunikasjonstjenester vil medføre at norske forbrukere og norske bedrifter vil bli henvist til annenklasses vilkår og unødvendig høye priser.
Det viktigste enkelttiltak i arbeidet med å legge til rette for en fremtidsrettet telekommunikasjonspolitikk er etter disse medlemmers oppfatning å tilrettelegge for at også andre enn Telenor AS får tilby sin samarbeidskapasitet i markedet, dvs. øke valgfriheten gjennom å åpne for alternative nett. Det er viktig at alle aktører i markedet har reelt likeverdige vilkår. Det må i denne sammenheng stilles klare krav til dekningsgrad uten at det antas å være nødvendig at den enkelte aktør behøver å dekke hele landet. Både energiselskapene, NSB og Forsvaret eier nett med ledig sambandskapasitet. Det er særdeles dårlig samfunnsøkonomi at denne ledige kapasitet i dag ikke tilbys i markedet, som et alternativ - og i en sunn konkurranse med Telenor. Dette gjelder særlig sett i lys av at Telenors høye priser på enkelte teletjenester fremstår som urimelig i lys av den utvikling som skjer i andre land.
Disse medlemmer er overrasket over at den omfattende deregulering innen telekommunikasjonsindustrien i Europa ikke omtales i stortingsmeldingen. Dette fordi Norge gjennom EØS-avtalen har forpliktet seg til å følge den dereguleringstakt som det legges opp til fra Europakommisjonens side gjennom EU-direktiver. De direktiver som vedtas vil dermed få meget stor betydning for Telenors virksomhet. Eksempler på dette er mobildirektivet som et tillegg til Direktiv 90/388/EEC vedtatt 17. januar 1996, samt avvikling av gjenværende eneretter på teletjenesteområdet, herunder taletelefoni og infrastruktur fra 1. januar 1998.
Komiteen vil vise til tidligere merknader om målbruk i offentlig tjeneste, jf. bl.a. merknad i Innst.S.nr.163 (1993-1994).
Komiteen forventer at Telenor AS følger opp reglene for målbruk i offentlig tjeneste.