Jeg viser til komiteens brev av 19. april 1996.

       To av de spørsmålene som reises i brevet retter seg direkte mot Rikstrygdeverket. Departementet har derfor forelagt saken for RTV til uttalelse. Rikstrygdeverkets svar i form av et notat datert 26.4.96 følger vedlagt (vedlegg).

       Når det gjelder komiteens spørsmål i avsnitt 2, viser jeg derfor til RTV's notat.

       Videre følger det vedlagt de statusrapporter og risikorapporter/kvalitetssikringsrapporter som ble utarbeidet for Koordineringsrådet.

       Departementet har merket seg RTV's redegjørelse i notatet og spesielt de vurderinger som lå til grunn for standpunktet om ikke å kreve å få tilgang til de rapportene som dekket de interne forholdene i prosjektet. Departementet vil for egen del bemerke at RTV, til tross for de kontraktsmessige forhold og det ansvar som ligger hos leverandøren i en fastprisavtale, burde ha utvist større selvstendig engasjement mht. kvalitetssikring og overvåking av Nyskrivingsprosjektet.

       Når det gjelder de økonomiske konsekvensene av Tress 90-prosjektet, viser departementet til sitt svar i brev av 11. april 1996, der en fullstendig redegjørelse for den totale ressursbruk er gitt.

Undervedlegg 9.1. Notat fra Rikstrygdeverket v/Terje Hanssen til Sosial- og helsedepartementet, datert 26. april 1996:

       I brevet fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen av 17.04.96 til Sosial- og Helsedepartementet er det tatt opp spørsmål angående kvalitetssikring i TRESS-90 prosjektet med Trygdedata.

       Vi har i notat av 01.03.96 redegjort for rapporteringsrutinene i Nyskrivingsprosjektet med Trygdedata. På det første møte i Koordineringsrådet (06.05.92) ble det fastsatt at kvalitetssikringsansvarlig fra Trygdedata skulle avgi risikorapporter hver 4. uke. På dette tidspunktet ble ikke Rikstrygdeverket ved prosjektdirektøren for TRESS-90 gjort oppmerksom på at rapporteringen skulle deles i to, hvorav rapporter som dekket interne forhold i prosjektet og mellom samarbeidspartnerne til Trygdedata ikke skulle legges fram for Rikstrygdeverket. Dette ble prosjektdirektøren gjort oppmerksom på først i ettertid. Når det senere ikke ble stilt krav om å få tilgang til de interne rapportene var det fordi en utfra de kontraktsfestede ansvarsforhold og prosedyrer måtte kunne forutsette at de risikovurderinger som hadde betydning for Rikstrygdeverkets vurdering av prosjektets status og framdrift ville ble framlagt i de rapporter som skulle legges fram i Koordineringsrådet. Det skal her legges til at det ikke er uvanlig at leverandørene har interne rapporteringsrutiner og fora for prosjektevaluering i tillegg til de som kunder tar del i.

       De rapporter som ble gitt på møtet i Koordineringsrådet, samt muntlige rapporter nedfelt i referater fra statusmøter, samt risikorapporter/kvalitetssikringsrapporter som ble utarbeidet for dette rådet under kontraktsforholdet mellom Rikstrygdeverket og Trygdedata følger vedlagt. Som kjent fikk SINTEF i oppdrag på vegne av både Rikstrygdeverket og Trygdedata å utarbeide en egen rapport om prosjektet. Vi forutsetter at denne rapporten tidligere er gjort tilgjengelig for komiteen. Ut over dette ble det ikke laget kvalitetssikringsrapporter innenfor Rikstrygdeverket i denne perioden.