3. Tillegg til dok.nr.1 (1995-1996), kap. 16 sak 4 i antegnelsene til Sosial- og helsedepartementet

3.1 Sosial- og helsedepartementets svar 22. desember 1995

       Sosial- og helsedepartementet har 22. desember avgitt en tilleggsbesvarelse til Riksrevisjonen, i dette brevet har departementet uttalt bl.a.:

« II    Generelle forhold ved Nyskrivingsprosjektet
       I St.prp. nr. 55 (1994-1995) hadde departementet en fullstendig gjennomgang av prosjektet og fant at det ikke var gjennomførbart, og stoppet prosjektet. I gjennomgangen uttalte departementet bl.a. (s. 12):
       « Det er også klart at kompetanse og erfaring på ledelsesnivå i forhold til prosjektets størrelse ikke har vært tilstrekkelig. »
       Dette forholdet synes spesielt å ramme Nyskrivingsprosjektet.
       Departementet engasjerte revisjonsfirmaet Deloitte & Touche til en gjennomgang av prosjektet. I revisjonsrapporten fra Deloitte & Touche, som følger vedlagt, påpekes flere alvorlige forhold knyttet til RTVs styring og oppfølging av prosjektet. Ut fra rapporten konstaterer departementet følgende:
1) Prosjektet var organisert med to styringsgrupper, en hos TD og en hos RTV. Kommunikasjon mellom styringsgruppene skulle skje via et koordineringsråd. En slik organisering, sammen med at koordineringsrådet ikke synes å ha fungert etter intensjonene, synes å ha bidratt til en lite tilfredsstillende styring av prosjektet.
2) RTV har ikke hatt tilstrekkelig styring med økonomien og administrative rutiner i prosjektet.
3) RTVs eget ansvar for styring og oppfølging av prosjektets kvalitetssikring vurderes som klart mangelfull.
4) Forhandlingene om sluttoppgjøret har ut fra den situasjonen som forelå, etter departementets oppfatning, vært gjennomførbart på en tilfredsstillende måte og resultert i et sluttoppgjør som må vurderes som akseptabelt.
       Departementet vil generelt bemerke at den samlede saksgjennomgangen av Nyskrivingsprosjektet, viser at viktige hensyn ikke har vært ivaretatt på en tilfredsstillende måte i alle faser av prosjektet.

III    Svar på enkeltspørsmål
       Når det gjelder svar på de enkeltspørsmål som Riksrevisjonen reiser i sitt brev av 4. september 1995, vil departementet vise til brev av 1. august og 11. oktober 1995. Med henvisning til de to gjenstående spørsmålene som nå besvares nedenfor, anser departementet med dette sine svar til Riksrevisjonen som fyldestgjørende.
       Departementet kan heller ikke ut fra den fremlagte revisjonsrapporten se at det er fremkommet ny informasjon som tilsier at departementets tidligere svar bør endres.
       I forhold til Riksrevisjonens spørsmål av 4. september gjenstår to spørsmål som herved besvares:

Bankgaranti på kr 10.000.000
       I Build-protokollen pkt. IV er partene enige om at innbetalte fakturaer i henhold til avtalt betalingsplan pr. 1. september 1992 representerte en forskuddsbetaling fra RTVs side beregnet til kr 10.000.000.
       Som det fremgår av revisjonsrapporten ble det ikke stillet noen bankgaranti på kr 10.000.000. Derimot ble det den 17. november 1992 stillet en bankgaranti på kr 6.500.000.
       Departementet konstaterer at RTVs garantisikring av utbetalte forskudd ikke har vært tilfredsstillende.
       Når det gjelder Riksrevisjonens spørsmål om på hvilken måte bankgarantien ble trukket inn i sluttoppgjøret, vil departementet bemerke at hensikten med sluttoppgjøret var å få avklart og godtgjort det beløp som var betalt av RTV utover det man kontraktsmessig var forpliktet til i henhold til avtalens bestemmelser om stans. Bankgarantien derimot var knyttet opp mot et beregnet forskudd i forhold til verdi i prosjektet, og var således ikke lenger et like relevant hensyn når det ar besluttet stans.

Avtalt tilbakebetaling på kr 8.000.000 i varer og tjenester
       Riksrevisjonen har påpekt at det foreligger et motsetningsforhold mellom tidligere gitte svar fra Departementet og RTV i forhold til dette spørsmålet. Departementet har, for å få frem det opprinnelige utgangspunktet, avgitt svar den 1. august 1995 med utgangspunkt i vurderingen om valg av voldgift kontra forlikt mens RTV har avgitt svar med utgangspunkt i at forlik var valgt i samsvar med anbefalingen fra Regjeringsadvokaten.
       Departementet anbefalte en forliksløsning (ref. St.prp. nr. 19 (1994-1995). Ut fra forhandlingssituasjonen som forelå på det tidspunktet og TDs finansielle stilling, mener departementet at alternativet med kr 8.000.000 i varer og tjenester fra TD samlet sett var en akseptabel løsning. RTV har bekreftet at beløpet er blitt motregnet mot tidligere inngåtte vedlikeholdsavtaler, slik at dette var utgifter som RTV uansett måtte ha dekket.
       Også på et par andre punkter bemerker Riksrevisjonen i brev av 4. september 1995 at det synes å være et motsetningsforhold mellom departementets svar og RTVs. Departementet kan ikke se at dette er tilfelle, men ser at enkelte hensyn og forutsetninger kan være noe ulikt vektlagt i svarene fra RTV og departementet. »

3.2 Riksrevisjonens avsluttende uttalelse

       Riksrevisjonen har med bakgrunn i departementets tilleggssvar, gitt følgende uttalelse med forslag til endelig desisjon:

       « Riksrevisjonen viser til at det av Sosial- og helsedepartementets svar i brev av 22. desember 1995 går klart fram at Rikstrygdeverket ikke har hatt tilstrekkelig styring med økonomien og de administrative rutiner i prosjektet, og at styringen og oppfølgingen av prosjektets kvalitetssikring har vært klart mangelfull. Generelt viser den samlede saksgjennomgåelsen av Nyskrivingsprosjektet at viktige hensyn ikke har blitt ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
       Riksrevisjonen konstaterer at Rikstrygdeverkets mangelfulle styring og oppfølging av prosjektet har påført staten økonomiske tap.
       Riksrevisjonen forutsetter at Sosial- og helsedepartementet, som følge av denne saken, sørger for at det blir iverksatt tiltak som sikrer at Rikstrygdeverket får nødvendig styring og kontroll med større prosjekter. Når det gjelder enkeltspørsmålene i antegnelsen, finner Riksrevisjonen ikke lenger grunn til å komme inn på om det er uoverensstemmelser mellom Rikstrygdeverkets og departementets svar. Konstitusjonelt sett er det departementets besvarelse som må legges til grunn, og den viser erkjennelse av manglende økonomistyring, svake administrative rutiner og dårlig kvalitetssikring.
       Med Sosial- og helsedepartementets siste besvarelse og Riksrevisjonens uttalelse anses den spesielle delen av TRESS-90 som omhandles av antegnelsen (sluttoppgjøret mellom Rikstrygdeverket og Norsk Informasjonsteknologi) som avsluttet.
       Riksrevisjonen foreslår:
       « Kan passere. » »