4.1 Sammendrag

Banksikringsfondets rettslige grunnlag

       Banksikringsfondet ble etablert ved lov 15. mars 1991 nr. 2 om Statens Banksikringsfond. Fondet har til formål å understøtte soliditeten i norske banker gjennom å yte lån på særlige vilkår (støttelån) til Forretningsbankenes sikringsfond og Sparebankenes sikringsfond, samt stille egenkapitalgarantier overfor norske banker. Fondet skal også i særlige tilfeller erverve aksjer, grunnfondsbevis eller andre egenkapitalinstrumenter i norske banker.

Organisasjon og ledelse i Statens Banksikringsfond

       Det er i meldingen redegjort for organisasjon og ledelse i Statens Banksikringsfond.

Statens Banksikringsfonds regnskap for 1994

       Statens Banksikringsfond hadde i 1994 et overskudd på 583 mill. kroner. Fondets inntekter utgjorde 699,4 mill. kroner og bestod hovedsakelig av gevinst ved salg av aksjer i Den norske Bank, urealisert gevinst på aksjer, renter på utlån samt innskuddsrenter.

       Ved utgangen av 1994 utgjorde fondets aksjebeholdning 5.692,6 mill. kroner. På bakgrunn av de gjeldende retningslinjer om avhending av fondets aksjer i norske forretningsbanker, er aksjebeholdningen omklassifisert fra anleggsmidler til omløpsmidler. Det er bokført en urealisert gevinst på aksjer på 144,5 mill. kroner og et realisert tap av aksjer på 28,0 mill. kroner. Dette gir en netto urealisert gevinst på 116,5 mill. kroner.

       Fondets driftskostnader utgjorde 116,4 mill. kroner i 1994. Av dette utgjorde kostnader ved salg av aksjer i Den norske Bank 35 mill. kroner. Tap ved salg av aksjer i Kreditkassen samt urealisert tap på aksjer utgjorde til sammen 78,0 mill. kroner.

       Fondets forvaltningskapital var pr. 31. desember 1994 9.937,4 mill. kroner. Utlån til Forretningsbankenes sikringsfond var på 600,7 mill. kroner (inkludert opptjente ikke forfalte renter). Det er fondets vurdering at sikringsfondets fremtidige inntektsstrøm vil være tilstrekkelig til å betjene renter og avdrag på støttelånene fra Statens Banksikringsfond. Sparebankenes sikringsfond nedbetalte i 1994 sin restgjeld til Statens Banksikringsfond på 259,3 mill. kroner. De tidligere støttelånsavtalene vedrørende Sparebanken Rogaland, Sparebanken Midt-Norge og Sparebanken Hedmark ble derved avviklet.

       Fondets øvrige midler, med unntak av mindre beløp på fordringer og innestående på driftskonto, er plassert som kontolån til staten. Kontolån til staten utgjorde 3.642 mill. kroner ved utgangen av 1994. Det ble tilbakeført 260 mill. kroner til statskassen i 1994. Overføringene er ført direkte mot fondets egenkapital. I Nasjonalbudsjettet 1995 drøftet departementet behovet for en fortsatt likviditetsbeholdning i Statens Banksikringsfond. Etter å ha innhentet merknader fra Statens Banksikringsfond, Kredittilsynet og Norges Bank, konkluderte departementet med at en likviditetsbeholdning på 1.000 mill. kroner vil gi en tilstrekkelig beredskap for å møte eventuelle nye betalingsbehov. Departementet skrev også (s. 124):

Virksomheten til statens banksikringsfond i 1994

Oversikt

       Utviklingen i finansnæringen gjennom 1994 var preget av at bankkrisen var over. Generell økonomisk oppgang bidro til at både forretnings- og sparebankene fikk tilfredsstillende driftsresultater. Det oppsto ikke nye kriser i enkeltbanker, og det ble heller ikke gjort vedtak om kapitaltilførsel fra Statens Banksikringsfond i 1994.

       I St.meld. nr. 39 (1993-1994) trakk Regjeringen opp hovedlinjene for det statlige eierskapet i Den norske Bank, Kreditkassen og Fokus Bank. Stortinget sluttet seg til disse hovedlinjene, jf. Innst.S.nr.213 (1993-1994). Som en oppfølging av denne innstillingen inngikk Statens Banksikringsfond 12. januar 1995 avtale med Statens Bankinvesteringsfond. Avtalen innebærer at Investeringsfondet overtok forvaltningen av Statens Banksikringsfonds aksjer i Den norske Bank, Kreditkassen og Fokus Bank. Forvalteravtalen følger som trykt vedlegg til stortingsmeldingen.

       Statens Banksikringsfond mottar kvartalsvise rapporter om bankenes drift og stilling fra de banker som har mottatt støtte fra fondet. I det følgende gis det en omtale av de banker som i 1994 har rapportert til fondet.

Den norske Bank

       Fondets oppfølging av Den norske Bank har bestått i gjennomgang av bankens kvartalsvise rapportering og møter med bankens administrasjon og ledelse.

       Den norske Bank hadde i 1994 et driftsresultat etter tap på 2.689 mill. kroner. I 1993 var driftsresultatet etter tap 982 mill. kroner. Kostnader i prosent av inntekter (eksklusive resultater fra verdipapirer og valuta/finansielle instrumenter) ble i 1994 på 67,9 %, mens de i 1993 var på 61,6 %. Bokførte tap ble i 1994 negative med 114 mill. kroner.

       Forvaltningskapitalen ble i løpet av 1994 redusert med 4,0 %. Kapitaldekningen var ved utgangen av 1994 på 13,5 % mot 11,2 % på samme tidspunkt året før. Kjernekapitaldekningen var på henholdsvis 7,4 % og 5,0 %. Den norske Banks styre foreslo et utbytte for 1994 på 801 mill. kroner, tilsvarende 1,25 kroner pr. aksje. Dette representerer et utbytteforhold på 30 %. Det endelige utbyttet ble i samsvar med forslaget.

Kreditkassen

       Statens Banksikringsfonds oppfølging av Kreditkassen har bestått i gjennomgang av bankens kvartalsvise rapportering i henhold til avtale mellom Statens Banksikringsfond og Kreditkassen 18. november 1993.

       Kreditkassen fikk i 1994 et driftsresultat etter tap på 1.466 mill. kroner. I 1993 var driftsresultatet etter tap på 862 mill. kroner. I 1994 var kostnadene i prosent av inntektene (eksklusive verdipapirer og valuta/finansielle instrumenter) på 71,1 %, mens de i 1993 var på 67,6 %. Forvaltningskapitalen ble i løpet av 1993 redusert med 1,3 %. Kapitaldekningen var ved utgangen av 1994 på 12,1 % mot 13,7 % ved utgangen av 1993. Kjernekapitaldekningen var på begge tidspunktene 5,9 %. Kjernekapitalen ble i 1994 belastet med 662 mill. kroner som følge av avsetninger for pensjonsforpliktelser. Styret i banken foreslo et utbytte for 1994 på 495 mill. kroner, tilsvarende 0,90 kroner pr. aksje. Dette representerer et utbytteforhold på ca 34 %. Det endelige utbyttet ble i samsvar med forslaget.

       Den 19. juli 1994 kjøpte Statens Bankinvesteringsfond 46.671.055 bundne aksjer i Kreditkassen av Statens Banksikringsfond. Statens Bankinvesteringsfonds eierandel i Kreditkassen økte til 50,1 % etter denne transaksjonen, mens Statens Banksikringsfonds eierandel ble redusert til 18,8 %.

       Finansdepartementet ba i brev av 28. oktober 1992 Statens Banksikringsfond, som eier av Kreditkassen, om å foreta de undersøkelser Fondet anså nødvendig omkring bankens og Østlandske Stenexport AS' disposisjoner i forbindelse med kommandittprosjektet KS Airbus A320. Statens Banksikringsfond redegjorde for sine undersøkelser i brev 19. desember 1994. Finansdepartementet har tatt Banksikringsfondets undersøkelser til etterretning. Departementet har lagt til grunn at Fondet følger opp saken i den grad Fondets vurderinger skulle tilsi dette, jf. departementets brev til Statens Banksikringsfond 8. februar 1995.

       Selskapet Gestoria AS, som høsten 1991 var eier av 6.735 aksjer i Kreditkassen, tok 17. januar 1995 ut stevning ved Oslo byrett mot staten v/Finansdepartementet, med påstand om at kongelig resolusjon 20. desember 1991 vedrørende nedskrivning av aksjekapitalen i Kreditkassen kjennes ugyldig.

       Det er i meldingen redegjort nærmere for saken.

Fokus Bank

       Statens Banksikringsfonds oppfølging av Fokus Bank har bestått i å vurdere mottatte planer og budsjetter, gjennomgang av bankens kvartalsvise rapporter og møter med bankens administrasjon og ledelse.

       Fokus Banks driftsresultat ble i 1994 på 217 mill. kroner, en reduksjon på 35 mill. kroner i forhold til 1993. Årsresultatet i 1994 ble på 278 mill. kroner. Bankens kostnader i forhold til inntekter (uten verdipapirer og valuta/finansielle instrumenter) økte fra 69,2 % til 69,8 % i 1994. Bokførte tap utgjorde 0,44 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Fokus Bank konsern hadde ved utgangen av 1994 en kapitaldekning på 11,9 % og en kjernekapitaldekning på 7,6 %. De tilsvarende tallene for morbanken var 8,9 % og 5,6 %.

       Statens Banksikringsfond konstaterte at den økonomiske utvikling i banken var i tråd med de krav til balanse- og kostnadsreduksjoner som ble stilt til banken ved avtalen av 23. november 1992. Grunnlaget var derfor til stede for å inngå en avtale til avløsning av tidligere avtaler mellom Fokus Bank og Statens Banksikringsfond. Avløsningsavtalen ble inngått 30. mars 1995.

       Statens Banksikringsfond ble i januar 1994 orientert om at Kreditkassen og Fokus Bank førte samtaler om grunnlaget for en eventuell fusjon mellom de to bankene, med Kreditkassen som overtakende selskap. Statens Banksikringsfond redegjorde i brev 22. september 1994 til Finansdepartementet for sin vurdering av hvilken modell for driften av banken som Statens Banksikringsfond anså for å være mest hensiktsmessig. De alternative driftsmodeller som ble utredet i tillegg til selvstendig drift, var fusjon, fisjon eller overtakelse av utenlandsk bank. På bakgrunn av de vurderinger som ble foretatt, anså Statens Banksikringsfond at fusjonsalternativet var det beste ut fra hensynet til å ivareta statens økonomiske interesser. Ved brev av 23. september 1994 til Stortingets finanskomité redegjorde Finansdepartementet for Fondets vurdering. I Innst.S.nr.213 (1993-1994) gikk finanskomiteen inn for at Fokus Bank skulle fortsette som selvstendig bank og at statens aksjer skulle selges. Salg av Fondets aksjer i Fokus Bank ble gjennomført ved et nasjonalt og internasjonalt spredningssalg i regi av Statens Bankinvesteringsfond. Investeringsfondet har solgt alle statens aksjer, slik at banken nå er i privat eie. Aksjesalget er basert på forretningsmessige vurderinger, i tråd med de retningslinjer Stortinget trakk opp for salget. Samlet ga salget et salgsproveny på 1.827 mill. kroner. Av det totale aksjesalget på 63 millioner aksjer ble 57 % tildelt utenlandske investorer. Banken hadde ved årsskiftet 1995/96 en utenlandsandel på 71 %.

       En tidligere aksjonær i Fokus Bank tok 16. desember 1994 ut stevning ved Oslo byrett mot staten v/Finansdepartementet vedrørende kongelig resolusjon av 20. desember 1991 og nedskrivning av aksjekapitalen i Fokus Bank AS. Partene har ved brev hhv. 14. og 19. februar 1996 til Oslo byrett begjært saken hevet. 20 februar 1996 traff Oslo byrett hevningskjennelse. Staten har frafalt sitt krav på saksomkostninger.

Oslobanken

       Oslobanken ble vedtatt oppløst i ekstraordinær generalforsamling 16. desember 1993. Et avviklingsstyre forestår avvikling av banken med grunnlag i en avviklingsplan. Etter avviklingsplanen skal banken være avviklet innen 31. desember 1996.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til komiteens innstilling til Dok.nr.8:58 (1995-1996). Forslag fra stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen om at tidligere bankaksjonærer gis kompensasjon for tap pga. at myndighetene erklærte aksjene for verdiløse.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.