Brev fra Utenriksdepartementet til næringskomiteen av 24. mai 1996:
Maritim melding. Skattlegging av bore- og produksjonsskip
Komiteen reiser problematikken omkring den ulike beskatningen av rederier og oljeselskap for skip i offshoresektoren og har stilt spørsmål om hvordan det kan innføres skattelikhet for rederier og oljeselskap for skipsvirksomheten.
Spørsmålet dreier seg om skattlegging av bore og produksjonsskip. Mitt svar er satt opp i samråd med Finansministeren.
Ide- og ressursgruppen har vist til at skattereglene for offshorevirksomhet er forskjellige for rederivirksomhet og for oljeutvinning og at dette kan påvirke oljeselskapenes investeringsbeslutninger.
Rederinæringen er underlagt det ordinære skattesystemet med en skattesats på 28 prosent og saldoavskrivninger på 20 prosent på skip ved levering. Utvinningsvirksomheten på sokkelen er underlagt petroleumsskattesystemet med en ordinær inntektsskatt på 28 prosent samt en særskatt på 50 prosent. Produksjonsinnretninger eid av oljeselskap avskrives lineært over 6 år. Det er i tillegg en friinntekt på 5 prosent av kostpris for investeringer i produksjonsinnretninger over 6 år, som gir et tilleggsfradrag ved beregning av særskatt. Øvrige driftsmidler som et oljeselskap kan eie i utvinningsvirksomheten, f.eks. shuttle tankskip, beredskapsskip eller annet hjelpefartøy, avskrives etter de alminnelige regler i skatteloven, men med virkning også i grunnlaget for særskatt.
Fra næringen har det også blitt pekt på de ulikheter som eksisterer i behandlingen av rentekostnader mellom oljeselskapenes drift av egne skip og selskap som ikke driver oljeutvinning. Dette siste poenget er ikke særskilt for konkurransen mellom oljeselskaps rederidrift og rederinæringen. Det samme er tilfellet også i konkurransesituasjon mellom landbasert industrivirksomhet eiet av selskap som driver oljeutvinning og selskap som ikke gjør det. Jeg viser forøvrig til Ot.prp. nr. 12 (1994-1995) og Petroleumsskatteloven § 3 h som i noen grad begrenser oljeselskapenes mulighet for gjeldsfinansiering.
På grunn av skattemessige forhold kan det være mer lønnsomt for oljeselskaper å investere i eget utstyr fremfor å leie tjenester av rederier. Flere rederier har pekt på at de forskjellige skatteregimene skaper et problem når de ønsker å bygge og drive produksjonsskip. De mener at skattesystemet skaper en hindring for deres adgang til et markedsområde som på sikt kan bli en betydelig eksportvirksomhet. Forskjellige forslag til løsning har blitt fremmet.
Fra næringens side er det foreslått å la leie av innretninger kvalifisere for friinntekt på oljeselskapenes hånd på samme måte som ved eierskap, og beholde åpningsavskrivninger for operatørselskaper for oljeproduksjonsskip som skal brukes flerårig. Et annet forslag er å redusere friinntekten eller avskrivningene for investeringene.
Det første forslaget kan ikke anbefales, da dette vil gi fradrag for mer enn 100 prosent av kostnadene, som kan utgiftsføres direkte. Det andre forslaget må eventuelt vurderes ut fra sine generelle konsekvenser. Å endre avskrivninger eller friinntekten vil gjelde generelt i forhold til et oljeselskaps valg mellom investeringer og driftskostnader, og det er ikke spesielt knyttet til spørsmålet om eie eller leie av utstyr. Hvor fordelaktig det er for et oljeselskap å eie fremfor å leie kan også avhenge av feltets levetid, om selskapet er eller vil komme i særskatteposisjon og i hvilken grad en investering gjeldsfinansieres. Regjeringen har foreløpig ikke kommet frem til noen egnet løsning på den forskjellsbehandlingen som er påvist.