Forsvarsdepartementet legger i proposisjon fram en oversikt over Regjeringens politikk for ulike områder av Forsvarets investeringspolitikk og forslag til endringer og tillegg til investeringsprogrammene i forhold til St.prp. nr. 1 (1995-1996).
Departementet har de senere år lagt vesentlig vekt på et aktivt næringspolitisk engasjement. Hovedmålet har i første rekke vært å kople Forsvarets betydelige materiellanskaffelser opp mot ønsket om og behovet for en konkurransedyktig og høyteknologisk norsk forsvarsindustri. Det primære er å imøtekomme Forsvarets behov for tidsriktig materiell ut fra et forsvarsmessig perspektiv.
Departementet vil gjennom den næringspolitiske strategien søke å kombinere dette med hensynet til samfunnsinteresser av industriell karakter.
Forskning på og utvikling av nytt materiell i Norge danner i stor grad grunnlaget for hva som senere eventuelt kan anskaffes fra norsk industri. Departementets strategiske plan for forskning og utvikling vektlegger i særlig grad en større faglig økonomisk og organisatorisk kopling til sivil sektor. Forsvarets forsknings- og utviklingsaktivitet skal fortsatt hovedsakelig konsentreres innenfor områder hvor Forsvarets behov ikke uten videre dekkes av sivil sektor.
Den næringspolitiske strategi legger til grunn et 10-15 års perspektiv hvor prosjekter over en viss størrelse søkes inndelt i tre kategorier, en hvor det planlegges å anskaffe materiellet fra norsk industri, en annen hvor det planlegges å samarbeide med andre land om anskaffelsen og en tredje hvor det synes mest hensiktsmessig med direktekjøp fra utlandet med tilhørende krav om gjenkjøp. For å imøtekomme de overordnede hensyn er det av avgjørende betydning at industrien så tidlig som mulig får tilgang til den nødvendige informasjon om Forsvarets langsiktige anskaffelsesplaner slik at norsk industri får økt innsyn i hvilke prosjekter det kan være interessant å satse på.
I tilfeller hvor det tas sikte på å anskaffe fra norsk industri vil departementet også foreta en kopling til forsknings- og utviklingsstrategien. Departementet understreker at det for en rekke større anskaffelsesprosjekter vil hovedinnholdet i leveransene måtte komme fra utenlandske leverandører. Bruk av gjenkjøpsavtaler vil derfor fortsatt måtte bli et viktig hjelpemiddel til å sikre norsk industri medvirkning innen hovedsatsingsområdene og tilførsel av ny teknologi til norsk industri. Bruk av gjenkjøpsordningen for å bygge industriallianser vil også by på interessante muligheter.
Norge deltar aktivt i et internasjonalt samarbeid på forsvarsmateriellsektoren, både bilateralt med utvalgte nasjoner og multilateralt gjennom ulike internasjonale fora, i første rekke innenfor NATO og Vestunionen. Norsk teknologi- og industriutvikling er tett koplet til den internasjonale utvikling innenfor disse områder, og den generelle internasjonale politiske og økonomiske utvikling påvirker således norske interessers muligheter og begrensninger.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Cumming, fra Kristelig Folkeparti, Næss, og fra Fremskrittspartiet, lederen, har merket seg at departementets strategiske plan for forskning og utvikling i stadig større grad vektlegger en større faglig, økonomisk og organisatorisk kopling til sivil sektor, siden forskning og utvikling av nytt militært materiell i stor grad danner grunnlaget for hva som senere kan anskaffes fra norsk industri.
Komiteen har videre merket seg at teknologiutviklingen i stadig mindre grad skjer ut fra rene militære behov alene i og med at mange teknologier har både militær og sivil anvendelse, selv om det primære er å imøtekomme Forsvarets behov for tidsriktig forsvarsmateriell.
Komiteen har merket seg at departementet i den praktiske oppfølgingen av den næringspolitiske strategi har satt i gang flere prosesser for å bringe på det rene hvordan man kan legge til rette for at norsk industri kan stå for en rimelig del av Forsvarets store anskaffelser i årene fremover. Mange anskaffelser vil imidlertid fortsatt komme fra utenlandske leverandører og gjør derfor fortsatt bruk av gjenkjøpsavtaler til et viktig virkemiddel for å sikre norsk industri medvirkning og tilførsel av ny teknologi.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig særlig til komitéflertallets uttalelse i Innst.S.nr.191 (1994-1995) som er i god overensstemmelse med de strategier departementet nå legger opp til.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at avslutningen av den kalde krigen har ført til at markedene for krigsmateriell har blitt sterkt redusert i vår del av verden. De endrede markedsforhold vil også få konsekvenser for norsk våpenindustri. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis Dok.nr.8:90 (1994-1995) om strengere retningslinjer for eksport av militært materiell der en tar til orde for en omstilling av norsk våpenindustri til sivil produksjon.
Dette medlem mener det er viktig å opprettholde spesielle regler for produksjon og salg av våpen, og vil advare mot en utvikling der militær produksjon blir underlagt de samme regler som sivil produksjon. Dette fordi våpen og militær produksjon er en meget spesiell bransje. Norge har hittil hatt en relativt liten våpenindustri og Sosialistisk Venstreparti mener det må treffes tiltak for å hindre at norsk industri sammenveves i en internasjonal rustningsøkonomi. Dette medlem vil derfor understreke at Sosialistisk Venstreparti vil tilstrebe at de menneskelige og tekniske ressurser i dagens militærindustri i størst mulig grad rettes inn mot det sivile marked og sivil produksjon. Dette vil være den beste måten å sikre arbeidsplassene på.
Dette medlem viser til at den tekniske og økonomiske utvikling gjør at bedrifter og land i stadig større grad går sammen om produksjon av militært materiell. Norsk våpenindustri er i stor grad delleverandør, og ikke produsent av hele våpensystemer. Det er derfor viktig at norsk regelverk er meget klart når det gjelder eksportregler for deler til våpen og materiell i samarbeidsprosjekter.
Dette medlem mener at det er viktig at deler og komponenter produsert i Norge ikke blir solgt eller brukt i strid med norsk regelverk. Ved å stille krav om at samarbeidsprosjekter skal skje innenfor rammen av det norske eksportregelverket unngår man uklarhet om hvor stor den norske « prosenten » av et våpen skal være før det norske regelverket kommer til anvendelse.
Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Innst.S.nr.118 (1995-1996).
I dette avsnittet beskriver departementet en ny ordning for anskaffelse av teko-produkter til Forsvaret som vil bli gjennomført fra 1. januar 1998. Ordningen gjennomføres for å sikre tilstrekkelig konkurranse på dette produktområde, bl.a. fra norske bedrifter som har etablert produksjon i utlandet, og for å tilpasse seg EØS-avtalens bestemmelser for slikt materiell.
Ordningen går i korthet ut på at materiellet inndeles i tre grupper slik:
| 1. |
Materiell som unntas EØS-avtalen i henhold til artikkel 123, og der det stilles krav om at produksjonskapasitet og -kompetanse opprettholdes i Norge. |
| 2. |
Materiell som unntas EØS-avtalen i henhold til artikkel 123, og hvor det ikke er nødvendig å opprettholde produksjonskapasitet og -kompetanse i Norge. |
| 3. |
Materiell som omfattes av EØS-avtalen, og som derfor blir å anskaffe i åpen internasjonal konkurranse. |
Anskaffelsesordningen har bakgrunn i en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsdepartementet med medlemmer fra Forsvarsdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fellesforbundet og Teko Landsforening.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslaget og har merket seg at det nye systemet vil bli gjennomført fra 1. januar 1998.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.S.nr.248 (1991-1992) der Sosialistisk Venstreparti gikk imot ratifikasjon av avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS).
Dette medlem vil peke på at norsk medlemskap i EØS vil kunne endre rammebetingelsene for å opprettholde en norsk forsvarsindustri. Innafor EU arbeides det nå for at produksjon og anskaffelse av militært utstyr skal underlegges de samme konkurranseregler som tradisjonell sivil industri. Dette innebærer et felles marked for våpen og militært utstyr. En nær norsk tilknytning til militærindustrien i EU vil kunne innebære en sterk EU- tilpasning. Dette er en uheldig utvikling av flere årsaker. For det første risikerer en at den nasjonale kontroll med vår egen våpeneksport undergraves ved at det blir vanskeligere eller umulig å kontrollere hvor produkter eller delleveranser havner. For det andre vil de såkalte « gjenkjøpsavtaler » stå i fare dersom EUs regelverk for fri handel også skal gjelde militært utstyr. Dette medlem vil understreke at Sosialistisk Venstreparti støtter et nærmere samarbeid mellom de nordiske land om utvikling og produksjon av militært materiell, i stedet for en økt generell internasjonalisering av den norske våpenindustrien.
4.1 Generelt
På bakgrunn av at NATOs fellesfinansierte programmer er blitt betydelig redusert siden den kalde krigen er det oppstått en økende ubalanse mellom oppgaver og ressurser i Alliansen. Det er nå viktig å hindre at NATO svekkes i det som kan oppfattes som en kamp om ressurser innenfor Alliansen. Departementet har utarbeidet en strategi for norsk deltakelse i de fellesfinansierte ressursprogrammene siden NATOs ledelse har satt ressursspørsmål høyt på dagsorden, og Norge kan bli utfordret til å ta stilling til spørsmålene på en helt annen måte enn tidligere.
I proposisjonen gis en oversikt over de enkelte budsjetter i NATO og hvilke beløp Norge bidrar med. Den politiske betydningen av programmenes eksistens er betydelig og er av avgjørende betydning for at Alliansen skal kunne oppfylle sine politiske og militære mål. Programmene er også et viktig symbol utad for å illustrere enkeltnasjonenes vilje til å dele både ansvar, risiko, roller, kostnader og nytteverdier og bidrar til å knytte nasjonene i Alliansen tettere sammen.
Norge har vitale interesser i å sikre at prioriterte oppgaver i Alliansen får tilstrekkelige ressurser slik at de kan løses etter forutsetningene og har derfor stor interesse i at det er balanse mellom oppgaver og ressurser i Alliansen. Dette kan først og fremst oppnås ved å sikre nivået på budsjettene. I tillegg må ressursmessige konsekvenser av nye initiativ vurderes og avveies mot hensynet til å kunne finansiere eksisterende oppgaver. Departementet peker på at det er besluttet å utvide NATO og at det bør legges vekt på at det er balanse mellom oppgaver og ressurser slik at Alliansen kan tilby den samme sikkerhetsgaranti til nye medlemmer som til dagens. Det må forventes at de nye nasjonene yter en rimelig andel til ressursprogrammene og det bør i utgangspunktet legges til grunn at de bør yte i forhold til evne. Partnerskap for fred bør brukes slik at nasjonene gjennom denne ordningen får innsikt i hva det innebærer å være medlem av Alliansen.
4.2 NATOs ressurspakker
Godkjenning av såkalte ressurspakker i NATO tok seg opp i 1995 og foreløpig er følgende ressurspakker med norske interesser/prosjekter godkjent:
4.2.1 Luftkommando- og kontrollsystem
Aktuelle norske prosjekter i pakken er kommando- og kontrollsystemet som skal inn i den nye bunkeren på Sørreisa og en noe mindre oppdatering av tilsvarende system i bunkeren ved FKN på Reitan. I tillegg omfatter ressurspakken utstyret til de prefinansierte operasjonssenter på Bodø hovedflystasjon og Evenes flystasjon, samt oppdatering av kontrollsystemet på flystasjoner for forsterkningsstyrker og flystasjoner hvor norske fly til daglig opererer.
4.2.2 Maritim overvåkning
Aktuelle norske prosjekter i pakken er restaurering av hangar G og ny brann- og redningsstasjon på Andøya som forutsettes nasjonalfinansiert.
Hangar G forutsettes forhåndsfinansiert.
4.2.3 Logistikk og forsyningsstøtte
Et aktuelt norsk prosjekt i ressurspakken er restaurering av hovedkai på Haakonsvern som er forutsatt kostnadsdelt med 40 % på NATO og 60 % på Norge.
Prosjektet foreslås forhåndsfinansiert, jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995).
4.2.4 Maritime overflateoperasjoner
Et aktuelt norsk prosjekt i ressurspakken er restaurering av kjøreveier og spredningsplattformer for jagerfly på Ørlandet hovedflystasjon. Prosjektet er i St.prp. nr. 1 (1994-1995) omtalt som et nasjonalt prosjekt, men er nå omarbeidet og klart for NATO- finansiering.
4.2.5 Informasjons- og støttesystem for logistikk
Ressurspakken lister opp behov for et datasystem for rapportering av alliert forsyningsstøtte. En terminal skal installeres i FO. NATO står for anskaffelsen, mens Norge vil besørge installasjonsutgiftene.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig med departementet i at en fortsettelse av de fellesfinansierte programmene på et rimelig nivå er av avgjørende betydning for at NATO skal kunne oppfylle sine politiske og militære mål.
Flertallet slutter seg for øvrig til de synspunkter departementet gir uttrykk for om rettigheter og forpliktelser til eventuelle nye medlemmer i Alliansen.
Flertallet har ellers merket seg at godkjenningen av såkalte ressurspakker i NATO tok seg opp i løpet av 1995 og den konsekvens det har hatt for prosjekter i Norge.
Flertallet slutter seg til departementets forslag om forhåndsfinansiering av hangar G på Andøya og restaurering av hovedkai på Haakonsvern.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at målsettinga for norsk sikkerhetspolitikk må være at NATO, NACC, PFP og OSSE smeltes sammen i en alleuropeisk struktur. En utvidelse av NATO med stadig flere land enkeltvis kan skape en ny og farlig situasjon i Europa. NATO er en etterlevning fra den kalde krigens periode. Veien frem mot et alleuropeisk sikkerhetssamarbeid kan derfor ikke være å utvide NATO med stadig flere enkeltland, men i stedet satse på OSSE som i dag er det eneste alleuropeiske sikkerhetsorgan. Dette medlem mener en satsing på OSSE er svært viktig fordi sikkerhetspolitikk i Europa inn i det neste århundre i hovedsak bør dreie seg om å bygge bro mellom motsetninger fra den kalde krigen og inkorporere Russland i et sikkerhetspolitisk fellesskap.
Endring av kostnadsrammen for Luftforsvarets prosjekter 7610 Luftvernsystemet Norwegian Advanced Surface to Air Missile System og 7612 konvertering av Norwegian Adapted Hawk til Norwegian Advanced Surface to Air Missile system.
For å gjennomføre en mest mulig økonomisk, teknisk og fremdriftsmessig kontroll av anskaffelsene av Taktisk Digitalt kommunikasjonssystem og Multi Rolle Radio i Luftforsvarets prosjekter 7027, 7066, 7610 og 7612 foreslår departementet at disse prosjekter samles under prosjekt 7612. Dette prosjektet foreslås da økt med 77 mill. kroner, mens de øvrige tre prosjekter foreslås redusert tilsvarende. Dette medfører kun en omorganisering av allerede godkjente anskaffelser og innebærer ingen øking av aktiviteter eller kostnader.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknad og slutter seg til ovenstående.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til Statsrådens redegjørelse og brev til komiteen angående forsert tilbakelevering av HAWK- utstyret Flertallet er enig i at tilbakeleveringen av det gjenstående HAWK-utstyret bør forseres i forhold til Stortingets tidligere vedtak under behandlingen av St.prp. nr. 92 (1991-1992).
Flertallet anser at den foreslåtte fremskyndingsplanen er en forsvarlig og fornuftig prioritering, spesielt i forhold til de økonomiske innsparinger dette gir, men også i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Flertallet forutsetter at de avvik dette innebærer i forhold til gjeldende NATO-krav og forpliktelser, meddeles NATO i henhold til fastsatte rutiner og at NATO aksepterer dette.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til stortingsvedtaket om konvertering av NOAH til NASAMS i Innst.S.nr.221 (1991-1992) og vil ikke gå inn for å endre stortingsvedtaket.
Dette medlem vil peke på at mannskaper er utdannet på NOAH, mens NASAMS ikke er i full operativ stand.
Dette medlem legger også til grunn at flertallets forslag innebærer et brudd på innmeldte forpliktelser overfor NATO.
På denne bakgrunn vil dette medlem gå mot forslaget om å returnere HAWK-delen av NOAH før planlagt utskifting.
6.1 Ramsund orlogsstasjon - befalsforlegning, kjøkken/spisesal
På grunn av ekstraordinære påløpte kostnader i forbindelse med ombyggingen av eksisterende fritidsmesse, tilleggskrav ved ombygginger av kloakkanlegget og Næringsmiddeltilsynets krav til det eksisterende hovedkjøkken er det oppstått et merbehov på 4,2 mill. kroner. Departementet foreslår en øking av rammen for prosjektet med 4,2 mill. kroner slik at prosjektet kan fullføres i 1996 innenfor en total ramme på 34 mill. kroner.
6.2 Samling av virksomheten ved Østlandet Sjøforsvarsdistrikt (ØSD)
Departementet foreslår å samle den gjenværende virksomhet ved ØSD ved at logistikkavdelingene og ØSDs administrasjonsavdeling flyttes til den gamle flyfabrikken på Møringa. Dette vil gi grunnlag for en best mulig samordning innen ØSD og med befalsskolen for Marinen og er beregnet å gi en årlig innsparing.
Det er utarbeidet en etterbruksplan for de frigjorte bygninger i nært samarbeid med Borre kommune. De verneverdige magasinene A og B vil bl.a. bli frigjort og vil i sin helhet bli nyttet til museale formål, Marinemuseet og eventuelt fotomuseet som departementet vil komme tilbake til i budsjettproposisjonen til høsten. Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 35 mill. kroner med 5 mill. kroner i 1996.
6.3 Modernisering boliger - brakke A og B på Karljohansvern i Horten
På Karljohanssvern planlegges det å utbedre og modernisere ett av kvartalene i det verneverdige boligområde nord for Horten kirke i området der virksomheten til ØSD skal samles i fremtiden.
I brakke A planlegges det for 8 boenheter og i brakke B for 10.
Moderniseringstiltakene, inkludert branntekniske forhold, foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 25 mill. kroner og det er avsatt 4 mill. kroner i 1996.
6.4 Andøya - banebelysning
På Andøya må banebelysningen både på hoved- og tverrvindbanen utbedres og sistnevnte er fremmet som NATO-prosjekt. Da det er regningssvarende å gjennomføre prosjektene som en entreprise, foreslår departementet prosjektet gjennomført innenfor en kostnadsramme på 20 mill. kroner og utgifter i 1996 anslås til 11,5 mill. kroner.
6.5 Andøya - utvidelse og utbedring av hangar G
I hangar G på Andøya som brukes til vedlikehold av P3-C og P3-N Orion må det gjennomføres en total utbedring som omfatter bygning, ventilasjon, varme og elektriske anlegg for å tilfredsstille kravene til helse, miljø og sikkerhet. Disse arbeidene forutsettes fellesfinansiert og foreslås forhåndsfinansiert. I tillegg må bygningen utvides som følge av ny radar til P3-C. Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 37 mill. kroner og det foreslås avsatt 3 mill. kroner i 1996.
6.6 Østlandet - regionalt øvingsfelt
Den omfattende konsekvensutredningsprosess som er igangsatt for en mulig etablering av et regionalt øvingsfelt på Østlandet, har pga. krav om nye utredninger medført en kostnadsøkning fra 20 mill. kroner som anført i St.prp. nr. 1 (1995-1996) til 26 mill. kroner. I 1995 ble det forbrukt 13,4 mill. kroner og det foreslås avsatt 12,6 mill. kroner i 1996. Prosjektet ventes sluttført medio 1996.
6.7 Heggelia - undervisningsbygg
Hovedsakelig som følge av innføring av gjennomgående førstegangstjeneste foreslår departementet oppført et nytt undervisningsbygg i Heggelia garnison. Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 16 mill. kroner og det foreslås avsatt 3 mill. kroner i 1996.
6.8 Lahaugmoen - depot og vedlikeholdshall
På Lahaugmoen foreslås oppført depot og vedlikeholdshall inkludert en garasje til en samlet kostnad på 26 mill. kroner. Kostnaden for garasjen, 5 mill. kroner, henføres til prosjektet Regional mob.lagring fase II. Resten av prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 21 mill. kroner og det foreslås avsatt 5 mill. kroner i 1996.
6.9 Kolsås - lokaler for Hærens forsyningskommando
Departementet har som målsetting å redusere Forsvarets driftsutgifter ved å utnytte eksisterende gode etablissementer på Kolsås best mulig etter nedleggelsen av det allierte hovedkvarteret der, og få avviklet tyngende leieforhold.
Det er tidligere besluttet å flytte Forsvarets overkommando, Sikkerhetsstaben til Kolsås.
Ca. 250 soldater og 20 befal er flyttet dit og benytter eksisterende forlegnings- og forpleiningsfasiliteter. I tillegg vil idrettsavdelinger i Østlandsområdet bli samlet i et idrettskompani og flyttet dit i år.
Det foreslås nå at Hærens forsyningskommando (HFK) flytter fra Løren til Kolsås, og at Løren leir blir avhendet. Det tas dessuten sikte på at Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD) flyttes til Kolsås. Ved flyttingen av disse to institusjoner vil Forsvaret spare til sammen 16,3 mill. kroner i årlige leieutgifter i tillegg til utgifter til vakthold og sikring.
Den utvidede bruk av Kolsås leir medfører at leirens infrastruktur og messebygg må utbedres og det planlegges en utbedring av adkomstveier til leiren i samarbeid med kommunen. Kostnadene er beregnet til 110 mill. kroner, og det er avsatt 4 mill. kroner til den videre planleggingen i 1996.
For FTD tas det sikte på å omtale bygningsprosjektet i St.prp. nr. 1 til høsten.
Salgssummen for Løren leir foreslås anvendt til delvis dekning av investeringskostnadene ved flytting av HFK til Kolsås.
En del av de ansatte i HFK har vært negative til flyttingen til Kolsås, men departementet har likevel kommet til at det vil være den beste løsningen bl.a. i lys av at nødvendige investeringsutgifter på Løren ville bli i størrelsesorden 17-25 mill. kroner høyere enn på Kolsås.
6.10 Maukstadmoen - forvaltningsbygg
På Maukstadmoen planlegges det oppført et nytt forvaltningsbygg for depoter og lager for all materiellforvaltning i Skjold garnison. Prosjektet foreslås med en kostnadsramme på 41 mill. kroner og det foreslås avsatt 2 mill. kroner i 1996.
6.11 Bardufoss - restaurering fjellhangar
Et tidligere omtalt prosjekt beskriver full utbedring av ca 1.100 m2 betonghimling med en kostnadsramme på 20 mill. kroner. Nå viser det seg at det er behov for full utbedring av 2.800 m2 himling og det foreslås en økning av kostnadsrammen med 1,4 mill. kroner slik at prosjektet kan fullføres i år.
6.12 Regional mobiliseringslagring - fase II
Fase II i Regional mobiliseringslagring berører i hovedsak distriktskommando Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge og omfatter nybygg for containerlagring, nye garasjer, strongrom, og kassuner. Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 123 mill. kroner og det foreslås avsatt 30 mill. kroner i 1996.
6.13 Lutvann - kontorbygg for Forsvarets overkommando/etterretningsstaben
Bygget ble opprinnelig planlagt med en kostnad på 382 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1991-1992), og senere omtalt med en kostnadsøkning på 10 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994).
Nå viser det seg at bygget blir vesentlig dyrere enn opprinnelig forutsatt og forsinket i forhold til fremdriftsplanen. Dette skyldes flere forhold. Bygget er særdeles komplisert og skal oppfylle en rekke meget spesielle krav av fortifikatorisk og funksjonell art. Enkelte av kravene var ikke godt nok beskrevet i den opprinnelige prosjektdokumentasjon og bemanningen på prosjektet var mangelfull i begynnelsen, men er senere styrket vesentlig.
Fordyrelsen utgjør til sammen 130,7 mill. kroner eller ca 34 % og skyldes en rekke forhold som funksjonelle endringer, elektronisk skjerming, endret kjøle-/avløpsløsning, økt merverdiavgift, prisstigning, omprosjektering m.v.
Departementet foreslår å øke kostnadsrammen til 512,7 mill. kroner med en utbetaling på 181 mill. kroner i 1996.
Med unntak av 12,4 mill. kroner til utenomhusarbeider er hele kostnadsrammen forpliktet i allerede inngåtte kontrakter. Departementet uttaler at dette er en fremgangsmåte som ikke skulle vært nyttet og vil gjennom nødvendige tiltak sørge for å hindre gjentakelser.
Departementet regner med at bygget skal kunne fullføres innenfor den utvidede ramme og forventes overlevert bruker i 1997.
6.14 Kjeller - bygg for laboratorie- og kalibreringsutstyr
I St.prp. nr. 1 (1993-1994) ble kostnadene for ovennevnte bygg anslått til 42 mill. kroner.
I prosjektkostnaden ble det inkludert mindre margin for usikkerhet enn vanlig slik at tilleggsbehov for peling og omlegging av overvanns- og spillvannsledninger ikke ble fanget opp. I tillegg kommer prisstigning i byggeperioden og økt merverdiavgift. Departementet foreslår en økning av prosjektrammen med 4 mill. kroner slik at prosjektet kan gjennomføres i 1996 innenfor en totalramme på 46 mill. kroner.
6.15 Investeringsprosjekt for Nes øvingsfort, Lødingen
På Nes øvingsfort i Lødingen er det planlagt oppført mannskaps- og befalsforlegninger og et administrasjons- og undervisningsbygg som også inneholder velferdsfunksjoner. En vedlikeholdshall skal innredes til lager. Det vil dessuten være kosteffektivt samtidig å gjennomføre fremføring av fjernvarme som et ENØK-prosjekt til 3,6 mill. kroner.
Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 47,5 mill. kroner og for 1996 foreslås avsatt 2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg enstemmig til samtlige forslag om nye prosjekter og til endringer av igangværende prosjekter med unntak av:
6.5 Andøya - Utvidelse og utbedring av hangar G og
6.9 Kolsås - Lokaler for Hærens forsyningskommando.
Når det gjelder 6.5 Andøya - Utvidelse og utbedring av hangar G slutter komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, seg til forslaget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at den overvåkningsaktivitet som i dag skjer fra Andøya flystasjon er viktig. Dette medlem vil gå imot at utvidelsen og utbedringen av hangar G på Andøya skal fellesfinansieres med NATO, og foreslår at disse utgiftene finansieres av nasjonale midler.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
« Utvidelsen og utbedringen av hangar G ved Andøya flystasjon skal finansieres av nasjonale midler og ikke over NATOs fellesfinansierte programmer. »
Når det gjelder 6.9 Kolsås, Lokaler for Hærens forsyningskommando, vil komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, hevde at på bakgrunn av usikkerheten om det fremlagte tallmateriale knyttet til flyttingen av HFK, forholdene rundt bruksmulighetene ved Løren leir samt manglende overslag over hva Løren leir kan innbringe ved eventuelt salg, synes ikke den foreslåtte flytting tilstrekkelig fundert.
Hertil kommer at departementet selv beskriver at ombyggingskostnadene på Kolsås er beheftet med usikkerhet. Videre peker departementet i proposisjonen på at leirens infrastruktur og messebygg må utredes uten å angi kostnader for dette.
Departementet opplyser i proposisjonen at en planlegger å fremme sak om byggeprosjekt for Forsvarets tele- og datatjeneste i St.prp. nr. 1 (1996-1997).
Blant annet med erfaring fra forløpet i andre usikre byggeprosjekter vil flertallet at utflytting av HFK og FTD sees i sammenheng også med de varslede bygningsmessige og anleggsmessige endringer som legges frem i denne proposisjonen.
Flertallet vil derfor fremme forslag til vedtak som innebærer en utsettelse av saken, og at saken om flytting av HFK til Kolsås fremmes sammen med flytting av FTD som egen proposisjon så snart et revidert grunnlag foreligger.
Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg investeringsbehovet ved Løren leir og deler departementets vurderinger om å flytte Hærens forsyningskommando til Kolsås, og at inntektene ved salg av hoveddelen av leiren i sin helhet forutsettes brukt til å finansiere foreslåtte tiltak ved Kolsås.
Mindretallet har ellers merket seg den innsparing og rasjonaliseringsgevinst som samlokalisering gir som følge av at Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben, Hærens forsyningskommando og Forsvarets tele- og datatjeneste flyttes til Kolsås. Mindretallet ser i likhet med departementet, viktigheten av å utnytte Kolsås leir samtidig som det er viktig å avvikle leieforhold for å utnytte eide lokaler bedre.
Mindretallet er klar over at det kan være noe usikkerhet i kostnadsanslaget for utbygging pga. kombinasjonen ombygging/nybygg. Mindretallet slutter seg til opplegget, og tar som en selvfølge at forandringer i kostnadene forelegges Stortinget til behandling.
Mindretallet slutter seg til departementets opplegg og fremmer følgende forslag:
« Hærens forsyningskommando flyttes fra Løren leir til Kolsås. Inntektene ved salg av arealer og bygninger i Løren leir kan i sin helhet benyttes til dekning av investeringskostnader i Kolsås leir. »
Når det gjelder kostnadsøkningen ved oppføringen av nytt kontorbygg på Lutvann for Forsvarets overkommando/Etterretningstjenesten (pkt. 6.13) ser komiteen dette som en alvorlig sak. Komiteen har merket seg at departementet erkjenner at prosjektbemanningen var mangelfull. Komiteen finner å måtte understreke departementets overordnede ansvar for å påse at prosjektledelsen har slik bemanning og slike ressurser at byggeprosjekter kan gjennomføres i overensstemmelse med de gitte bevilgninger.
Komiteen understreker at departementet selv påpeker det spesielt uheldige i at underliggende etater har inngått forpliktende kontrakter før etatene har innhentet godkjennelse for utvidelse av byggeprosjektet. Komiteen anser den manglende oppfølging og kontroll så alvorlig at det må vurderes om det bør få personellmessige konsekvenser innad i organisasjonen. Komiteen understreker sterkt at departementet raskt må igangsette tiltak som hindrer gjentakelser i framtidige byggeprosjekter.
Komiteen forutsetter at departementet gjennomgår de overordnede styringsprinsipper slik at nødvendige rapporteringsrutiner fra undergitte etater til departementet på et tidligst mulig tidspunkt fanger opp vesentlige endringer i forutsetningene for byggeprosjekter. Komiteen viser for øvrig til redegjørelsen og aksepterer under omstendighetene den foreslåtte kostnadsøkning.
Komiteen forutsetter at Stortinget blir holdt orientert om den videre framdrift frem mot avslutningen av prosjektet. Komiteen vil for øvrig finne det naturlig at Riksrevisjonen vier dette prosjektet spesiell oppmerksomhet.
Når det gjelder investeringsprosjektet for Nes øvingsfort i Lødingen sier komiteen seg tilfreds med at disse tiltak kommer i gang i samsvar med tidligere forutsetninger.
7.1 Suppleringsanskaffelse av krokløftekjøretøyer
Departementet meddeler at Prosjekt 5064 Spesialkjøretøyer/Lastevogner vil bli utvidet til å omfatte 100 krokløftevogner som bl.a. skal nyttes til fredsadministrasjon av det store antall containere som er anskaffet under prosjekt 5309 Regional mobiliseringslagring. Anskaffelsen har en total kostnadsramme på 190 mill. kroner som dekkes av allerede tildelte midler.
7.2 Nye eskortefartøyer
Departementet meddeler at det i tråd med dets næringspolitiske strategi er nedsatt en referansegruppe som skal analysere verftskapasitet og industrielle muligheter i Norge dersom det blir besluttet å utvikle og bygge fartøyene nasjonalt, og muligheter for industrielt samarbeid dersom det skal anskaffes fartøyer i utlandet.
Departementet planlegger å legge programmet frem for Stortinget som et prosjekt for godkjenning i forbindelse med budsjettet for 1998.
7.3 Fremtidig erstatning for F-16
Departementet vil benytte en amerikansk invitasjon til å få status som observatør i programmet Joint Strike Fighter (JSF) (tidligere JAST), for å vurdere flyet som en mulig erstatter for F-16 rundt år 2015.
Norsk observatørstatus i dette programmet vil skje uavhengig av den pågående kampflyanalysen som skal danne grunnlaget for anskaffelse av nye kampfly til erstatning for F-5 og tapte F-16 med planlagt inngått kontrakt i 1999.
7.4 Ramsund orlogsstasjon - lagerbygg
I B.innst.S.nr.7 (1995-1996) ba Stortinget departementet vurdere om det var mulig gjennom omprioritering å starte opp bygging av nytt lagerbygg ved Ramsund orlogsstasjon i 1996.
Da det ikke er utarbeidet forprosjekt for et slikt bygg, og da en vil avvente en utredning som vil klarlegge det fremtidige lagerbehov i området, anbefales ikke videreføring av prosjektet i år.
7.5 Treningsanlegg for strid i bebygd område
Det er utarbeidet prosjekt for tre treningsanlegg for strid i bebygd område på henholdsvis Hauken, Terningsmoen og Heistadmoen. Kostnadene vil bli i overkant av 5 mill. kroner pr. anlegg og vil bli ferdigstilt i 1996.
Komiteens merknader
Komiteen tar informasjonssakene til etterretning.
Når det gjelder punkt 7.2 har komiteen merket seg at programmet for den planlagte anskaffelse av eskortefartøyer foreløpig befinner seg i konseptfasen, og at dette programmet vil bli lagt fram for godkjenning i Stortinget i forbindelse med budsjettet for 1998. Komiteen er enig i den næringspolitiske strategi som skal danne grunnlaget for utviklingen av prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av at prosjektutviklingen av nye eskortefartøyer går så raskt som mulig. Disse medlemmer vil peke på at uansett valg må dette reflektere det forhold at dagens eskortefartøyer ikke lenger kan fylle alle de behov og løse alle de oppgaver vår nasjon kan ha behov for fra en slik fartøygruppe.
Dette særlig sett på bakgrunn av våre internasjonale forpliktelser, men ikke minst ut fra det forhold at nasjonale interesser knyttet til våre store havområder krever spesiell oppmerksomhet. Dette særlig i en situasjon der presset mot Norges maritime interesser synes å være økende.
Disse medlemmer har merket seg at departementet vil holde Stortinget orientert om aktuelle forberedende tiltak og aktiviteter før prosjektet legges frem for Stortinget for endelig godkjenning.
Når det gjelder punkt 7.3 har komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merket seg departementets orientering mot det amerikanske kampflyprogrammet Joint Strike Fighter ved å ha observatørstatus i programmet for å vurdere en mulig erstatter for våre nåværende F-16. Flertallet ser at dette skjer uavhengig i forhold til den kampflyanalysen som utføres av Forsvarets forskningsinstitutt.
Flertallet er enig i departementets strategi.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt forsvarskonsept, i Forsvarskommisjonene av 1990 ikke ønsker å prioritere kjøp av nye kampfly fordi slike fly og våpensystemer er uforholdsmessig dyre. Derfor ønsker Sosialistisk Venstreparti å prioritere andre elementer innen Forsvaret, som for eksempel luftvern.
Dette medlem vil advare mot at Norge lar seg representere som observatør i det amerikanske kampflyprogrammet Joint Strike Fighter (JFS). Dette vil i neste omgang føre til at Norges handlefrihet i en eventuell anbudsrunde blir illusorisk.
Når det gjelder pkt. 7.5 mener dette medlem det er grunnlag for å stille seg kritisk til den måten Forsvaret har satt i gang bygging av treningsanlegg for strid i bebygd område på Mauken. Dette medlem mener det burde vært tatt kontakt med reindriftsnæringa i området før byggeaktiviteten startet. En stor grad av usikkerhet er påført reindriftsnæringa. Dette medlem mener at Forsvaret er forpliktet til å informere om sine aktiviteter i dette følsomme området, med konflikter mellom Forsvaret og reindriftsnæringa. Gjennom maksimal åpenhet og kontakt vil reindriftsnæringas ulemper kunne minimaliseres, noe som vil være til fordel for alle parter. I den forbindelse vises det til rettsavgjørelser i Senja namsrett der Forsvaret fikk kritikk for ikke å ha oppfylt sin plikt om informasjon overfor reindriftsnæringa.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Hærens forsyningskommando flyttes fra Løren leir til Kolsås. Inntektene ved salg av arealer og bygninger i Løren leir kan i sin helhet benyttes til dekning av investeringskostnader i Kolsås leir.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Utvidelsen og utbedringen av hangar G ved Andøya flystasjon skal finansieres over det ordinære forsvarsbudsjettet og ikke over NATOs fellesfinansierte programmer.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte slikt
vedtak:
I.
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å starte opp, videreføre og til å gjøre endringer i prosjekter som beskrevet i St.prp. nr. 54 (1995-1996) med unntak av forslaget om flytting av Hærens forsyningskommando til Kolsås.
II.
| a) |
Flytting av Hærens forsyningskommando til Kolsås utsettes. |
| b) |
Saken fremmes sammen med flytting av Forsvarets tele- og datatjeneste som egen proposisjon så snart et revidert grunnlag foreligger.
|
III.
Forsvarsdepartementet kan iverksette tilbakelevering av det gjenværende HAWK-utstyr til USA såfremt dette aksepteres av NATO.
|
Oslo, i forsvarskomiteen, den 12. juni 1996.
|
| Hans J Røsjorde, |
Marie Brenden, |
Are Næss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |