1. Samandrag

       I proposisjonen vert det gjort framlegg om å omdisponere 211,4 mill. kroner på budsjettet for utviklingshjelp i 1996 for å få til mest mogeleg effektiv bruk av midlane i budsjettåret. Forslaga har i hovudsak samanheng med at framdrifta for enkelte prosjekt og program av ulike årsaker er blitt forseinka, eller at planar og rammevilkår elles er endra.

       Mesteparten av dei omdisponerte midlane vert foreslått nytta til tiltak i Afrika, til tiltak gjennom multilaterale organisasjonar og til gjeldslettetiltak. Dessutan vert det foreslått omdisponert til fredsprosessen i Guatemala og til eit nytt investeringsfond for næringsverksemd i utviklingsland.

       Det vert opplyst at det er 8.987 mill. kroner til disposisjon til utviklingshjelp i 1996. Ordinær løyving for 1996 (S. III) utgjer 8.572 mill. kroner. I tillegg er det overført 415 mill. kroner i ubrukte løyvingar frå 1995.

2. Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til svar fra bistandsministeren vedrørende konsulentbruk i bistandssammenheng. Flertallet vil understreke betydningen av at NORAD aktivt følger opp statsrådens utsagn om at NORAD selvsagt har et oppfølgingsansvar også i forhold til avtaler som mottakerlandet inngår med tredjepart. Flertallet har videre merket seg at det i alle bistandsavtaler skal stilles krav om at norske myndigheter kan foreta revisjon og inspeksjon av regnskaper når dette ønskes. Flertallet vil understreke betydningen av at denne retten benyttes meget aktivt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at disse medlemmer prinsipielt finner det svært betenkelig at utgifter til flyktninger i Norge føres over bistandsbudsjettet og at disse medlemmer i forbindelse med behandlingen av Utenriksdepartementets budsjett har gått imot en slik bevilgning. Disse medlemmer konstaterer at det heller ikke for 1996 har vært bruk for alle de midler som er bevilget over dette kapitlet.

       I tråd med Fremskrittspartiets holdning til slike budsjettspørsmål, går komiteens medlem Gundersen inn for alle proposisjonens forslag til utgiftsreduksjoner og mot alle forslag til økninger, med unntak for kap. 191 post 76 Humanitær hjelp til Afrika.

3. Komiteen si tilråding

       Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt

       På statsbudsjettet for 1996 vert det gjort følgjande endringar:

Vedlegg 1

Spørsmål fra utenrikskomiteen

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 17 (1996-1997) bes det om svar på spørsmål omkring bruk av norske konsulenttjenester i bistandsarbeidet.

       I følge oppslag i Aftenposten 30. november 1996 går det fram at så mye som 50 millioner kroner av bevilgningen til Midt-Østen er gått til å dekke norske konsulenttjenester. En rekke av disse utgiftene er av en slik art at det må stilles spørsmålstegn ved om det er naturlig å bruke bistandsmidler til slike formål.

       Jeg vil be bistandsministeren redegjøre for bruken av midler til konsulenttjenester, både i forhold til bistandsbudsjettets kap. 154, bistand til Midt-Østen og i forhold til bistand til andre prioriterte land. Det bes om en oversikt over hvor stor andel av midlene til prioriterte land som går til slike tjenester, hvilket lønnsnivå konsulenttjenester vanligvis holdes på og hvilke utgifter man godtar dekket over bistandsbudsjettet.

Svar fra bistandsministeren

       La meg innledningsvis vise til at bruk av konsulenter i mange sammenhenger inngår som en nødvendig del av norsk bistand. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (1995-1996) ga Stortinget sin tilslutning til økt satsing på kompetanse- og institusjonsutvikling i norsk bistand. Bruk av konsulentbistand vil være et element i oppfølgingen av denne satsingen. Behov for konsulenthjelp varierer imidlertid sterkt. En rekke faktorer spiller inn, bl.a. om planer må utarbeides fra grunnen av og om det er tilgjengelig kompetanse og kapasitet på mottakersiden. Krav til hurtig fremdrift i planlegging og gjennomføring av utviklingstiltak må også tillegges vekt. Ved bruk av konsulenttjenester er det viktig å sikre at utvelgelse av konsulenter skjer på en ryddig måte. Når det gjelder lønn og andre betingelser, skal det legges vekt på å oppnå en lavest mulig pris for den aktuelle tjeneste. Kontraktsforhandlinger skal skje med dette som utgangspunkt.

       I Midtøsten har det vært et betydelig behov for bruk av konsulenthjelp i en oppstartingsfase. En av de største utfordringene er å utvikle tilstrekkelig kompetanse og institusjonell kapasitet på palestinsk side til å ivareta alle de oppgaver som dannelsen av det palestinske selvstyret medfører. For å konsolidere fredsprosessen og synliggjøre konkrete, positive virkninger av en fredsløsning for befolkningen i området, har det vært et mål både fra palestinsk side og fra det internasjonale samfunn å sikre en rask oppfølging av de avtaler man har blitt enige om.

       Fra norsk side har utgangspunktet for bistanden vært det tilsagn daværende utenriksminister Johan Jørgen Holst ga på giverlandskonferansen i oktober 1993 om 1 milliard kroner i støtte til de palestinske områder over en fire-års periode. Innen utgangen av året vil dette løftet etter all sannsynlighet være innfridd. På grunn av de økonomiske, sosiale og politiske forholdene i området har Norge valgt å videreføre sitt engasjement. Omfanget av konsulentbistanden må sees i lys av den totale norske innsatsen i området.

       NORADs erfaring er at prisnivået for norske konsulentselskaper med bistandsrelevant kompetanse normalt er 80.000-110.000 kroner pr. månedsverk. Dette skal bl.a. dekke lønn, sosiale kostnader og generelle driftskostnader for selskapet. Utgifter til diverse utstyr (PC, transport m.v.) som er nødvendig for oppdraget, kan komme i tillegg til månedsraten. Slikt utstyr tilfaller normalt mottaker av bistanden når oppdraget er fullført.

       I siste del av spørsmålet fra Senterpartiets Stortingsgruppe bes det om en oversikt over bruk av midler til konsulenttjenester i prioriterte land. Det vil ta noen dager å fremskaffe en slik oversikt, som vil bli ettersendt straks den foreligger.

       Bruk av konsulenter i statsadministrasjonen er et omfattende problemkompleks. Allerede før de aktuelle sakene kom opp, hadde Utenriksdepartementet tatt skritt for å iverksette en kritisk gjennomgang av om dagens system for kjøp av slike tjenester sikrer en effektiv utnyttelse av norske bistandsmidler. Vurderingen vil omfatte kjøp av tjenester foretatt både av Utenriksdepartementet og NORAD og kjøp som andre lands myndigheter foretar på bakgrunn av avtale om norsk finansiering.

Vedlegg 2

Spørsmål fra utenrikskomiteen

       Aftenposten hadde sist helg en artikkel om konsulenthjelp til Palestina. Konkret reises det spørsmål om de avtalte vilkår i kontrakten mellom Norconsult og Palestina blir fulgt opp i utbetalingene. Kontrakten er godkjent av norske myndigheter. Norad svarer i Aftenposten « det er ikke vår oppgave å undersøke hva Norconsult bruker pengene på så lenge de gjør jobben ».

       På bakgrunn av Aftenpostens artikkel finner jeg grunn til å be om en fremstilling av dagens system for revisjon av konsulentkontrakter av denne typen. Jeg vil også vite om bistandsministeren mener systemet idag er godt nok?

Svar fra bistandsministeren

       La meg innledningsvis vise til at bruk av konsulenter i mange sammenhenger inngår som en nødvendig del av norsk bistand. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (1995-1996) ga Stortinget sin tilslutning til økt satsing på kompetanse- og institusjonsutvikling i norsk bistand. Bruk av konsulentbistand vil være et element i oppfølgingen av denne satsingen. Behov for konsulenthjelp varierer imidlertid sterkt. En rekke faktorer spiller inn, bl.a. om planer må utarbeides fra grunnen av og om det er tilgjengelig kompetanse og kapasitet på mottakersiden. Krav til hurtig fremdrift i planlegging og gjennomføring av utviklingstiltak må også tillegges vekt. Ved bruk av konsulenttjenester er det viktig å sikre at utvelgelse av konsulenter skjer på en ryddig måte. Når det gjelder lønn og andre betingelser, skal det legges vekt på å oppnå en lavest mulig pris for den aktuelle tjeneste. Kontraktsforhandlinger skal skje med dette som utgangspunkt.

       Når det gjelder Aftenpostens artikkel sist helg, vil jeg først vise til at palestinerne selv sterkt har ønsket å gjøre bruk av norske varer og tjenester i arbeidet med oppfølgingen av fredsavtalen. Som en følge av dette ble det omtalte prosjektet hvor Norconsult fikk oppdrag, finansiert over den såkalte parallellfinansieringsordningen, som er bundet til leveranser av norske varer og tjenester.

       Kontrakten med Norconsult bygger på en såkalt FIDIC-mal (International Federation of Consulting Engineers), som er internasjonalt akseptert. Betalingen skjer direkte fra NORAD til konsulent på basis av fakturaer autorisert av Palestine Energy Authority (PEA). Norconsults fakturaer til NORAD skal også være autorisert av selskapets revisor hva gjelder refunderbare kostnader som f.eks. reiser og utstyr.

       I alle bistandsavtaler skal det stilles krav om at norske myndigheter kan foreta revisjon og inspeksjon av regnskaper når dette ønskes. I fjor høst ble det foretatt en regnskapsmessig gjennomgang av PEA, utført av revisjonsfirmaet Arthur Andersen, på oppdrag fra NORAD. Når det gjelder NORADs ansvar for oppfølging av prosjektene, ser jeg at den uttalelsen som fremkom i Aftenpostens artikkel er egnet til å misforstå. La meg derfor bekrefte at NORAD selvsagt har et oppfølgingsansvar også i forhold til avtaler som mottakerlandet inngår med en tredje part.

       Det er allerede oppnådd betydelige resultater av elektrifiseringsprosjektet i Gaza. Økonomiske gevinster er oppnådd ved redusert strømtap og redusert spenningsfall.

       Bruk av konsulenter i statsadministrasjonen er et omfattende problemkompleks. Allerede før de aktuelle sakene kom opp, hadde Utenriksdepartementet tatt skritt for å iverksette en kritisk gjennomgang av om dagens system for kjøp av slike tjenester sikrer en effektiv utnyttelse av norske bistandsmidler. Vurderingen vil omfatte kjøp av tjenester foretatt både av Utenriksdepartementet og NORAD og kjøp som andre lands myndigheter foretar på bakgrunn av avtale om norsk finansiering.