Stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss og Erna Solberg fremsatte 21. februar 1997 følgende forslag:

       I begrunnelsen for forslaget vises det til at Skattedirektoratet 21. februar 1997 vedtok nye forskrifter for beskatning av privat bruk av arbeidsgivers PC. Forskriftene innebærer at det blir innført fordelsbeskatning etter skatteloven § 42 første ledd for bruk av arbeidsgivers datamaskin og programvare, når det plasseres i den ansattes hjem. Skattedirektoratet legger til grunn at det aktuelle utstyret og programvaren er egnet til privat bruk og at det er nok til å tilfredsstille kravene i skatteloven § 42 første ledd om at det er en fordel som skal beskattes som skattepliktig inntekt. Skattedirektoratet legger videre til grunn at det er den enkelte ansatte som må bevise at utstyret ikke er brukt til privat bruk for at fordelsbeskatning ikke skal inntre.

       Forslagsstillerne peker på at det norske samfunn gjennomgår en utvikling hvor det ikke lenger er naturlig å ha et skarpt skille mellom utstyr plassert på arbeidsplass og i den ansattes hjem. Ønske om mer fleksibel arbeidstid og arbeidssted gjør at en rekke arbeidstakere i Norge arbeider deler av sin arbeidstid eller i ulønnet tid med utgangspunkt i sitt hjem. Hvis en arbeidsgiver stiller kontor eller arbeidsutstyr til disposisjon for sine ansatte hjemme enten for å gjøre økt fleksibilitet mulig eller for at den ansatte skal tilegne seg kunnskap som for øvrig er nyttig i arbeidet, så bør dette etter forslagsstillernes mening ikke medføre at man fordelsbeskatter en mulig privat bruk av utstyret enten for ansatte eller dennes familie.

       Samtidig er regelverket helt urimelig ved at det praktisk talt er umulig å bevise for den enkelte at en datamaskin, internettabonnement, e-mail o.l. ikke er benyttet til et og annet privat gjøremål.

       Forslagsstillerne vil derfor foreslå at datautstyret som stilles til disposisjon for ansatte i deres eget hjem ikke underlegges fordelsbeskatning, så lenge arbeidsgiveren fortsatt eier utstyret.

       Videre peker forslagsstillerne på at disse forskriftene er et nytt eksempel på at Skattedirektoratet med hjemmel i skatteloven § 42 første ledd innfører kompliserte og etter Foss og Solbergs mening urimelige regler for fordelsbeskatning som gjør vårt skattesystem komplisert og byråkratisk for innrapporteringspliktige. Forslagsstillerne mener derfor det er behov for en gjennomgående drøfting av prinsipper for fordelsbeskatning for ikke-økonomiske ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker i Stortinget for å gi Skattedirektoratet folkevalgte retningslinjer utover skattelovens generelle formulering. Foss og Solberg foreslår at Stortinget ber Regjeringen fremlegge en slik drøftelse knyttet til Revidert nasjonalbudsjett.