1.1 Sammendrag
I meldinga legg Samferdselsdepartementet fram synspunkt og tilrådingar knytta til:
| - |
Oppfølging av Norsk luftfartsplan 1993-97 |
| - |
Luftfarten si rolle i norsk samferdsel |
| - |
Luftfartspolitiske utfordringar i planperioden |
| - |
Styringsstrategiar i høve til overordna mål |
| - |
Luftfartsverkets sin økonomi |
| - |
Økonomisk utvikling for Oslo Lufthavn AS |
| - |
Investeringar 1998-2001 og vidare perspektiv. |
Regjeringa har i arbeidet med meldinga om luftfartspolitikken for komande planperiode 1998-2007 bygd vidare på dei samferdselspolitiske føresetnadene som vart trekte opp ved Stortinget si handsaming av m.a. St.meld. nr. 32 (1995-1996) Om grunnlaget for samferdselspolitikken og St.meld. nr. 15 (1994-1995) Om statens engasjement i regional luftfart, jf. Innst.S.nr.128 (1994-1995).
1.2 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Johan M Nyland, Ola Røtvei, Magnar Sætre og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Nils Arild Johnsen og Terje Sandkjær, fra Høyre, Ole Johs Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Inge Myrvoll og fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, viser til Innst.S.nr.227 (1996-1997) til St.meld. nr. 36 (1996-1997) når det gjelder de overordna og helhetlige avveininger, prioriteringer og planrammer for transportsektorene 1998-2007. Spesielt vil komiteen peke på at det betyr svært mye både for miljøet, arbeids- og næringslivet, bosettingen og fordelingspolitikken hvordan samferdselssektoren innrettes. Prosjekter innenfor de ulike transportsektorene må i større grad veies mot hverandre og prioriteres ut fra miljø-, distrikts- og fordelingshensyn.
Komiteen vil at luftfartspolitikken innrettes slik at den på en mest mulig kostnadseffektiv måte bidrar til å nå målene om økt verdiskaping, full sysselsetting og et bedre miljø.
Komiteen viser til at infrastrukturtiltak og offentlig kjøp av transporttjenester der disse ikke kan ytes på forretningsmessig grunnlag og til akseptable samla kostnader for de reisende, er nødvendig for å gi brukerne et tilbud i samsvar med de distriktspolitiske måla. Kjøp av transporttjenester må ses i sammenheng med evt. tilgang på andre hensiktsmessige transporttilbud i området.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.S.nr.36 (1992-1993) hvor komiteens flertall stiller følgende målsettinger:
|
« Komiteens flertall vil understreke at målsettingen for luftfartspolitikken må være å legge til rette for et likeverdig transporttilbud over hele landet samtidig som flytrafikkens alvorlige miljøproblemer må erkjennes og tas hensyn til. Samtidig må lufttransport vurderes i sammenheng med andre transportmidler. |
|
Flertallet mener at denne målsettingen må medføre at følgende to hovedstrategier velges: |
| 1. |
På strekninger der det finnes mer miljøvennlige alternativer, f.eks. i form av tog, må målsettingen være å redusere etterspørsel etter og bruk av flytransport. |
| 2. |
I distrikter der flytransport er eneste realistiske transportalternativ må målsettingen være å opprettholde og videreutvikle et tilfredsstillende tilbud av flyreiser. » |
Flertallet ser ikke grunn til å endre disse målsettinger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det foreligger et direktivforslag fra EU-kommisjonen vedrørende lufthavnavgifter, og at det i dette på visse vilkår legges til rette for overføring av midler fra lønnsomme til ulønnsomme flyplasser.
Flertallet viser til den praksis vi har i norsk luftfartspolitikk om kryssubsidiering mellom flyplasser som en hovedpillar for vår flyplasstruktur. Flertallet ser det som særdeles viktig at dette videreføres.
Flertallet forutsetter at Regjeringen følger denne saken nøye.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at virkemidlene må endres ut fra at det har blitt gjennomført en deregulering av luftfarten i løpet av denne planperioden. Dette kan innebære å utvide offentlig kjøp av tjenester for å oppnå målsettingens pkt. 2.
Disse medlemmer vil vise til at Regjeringens mål for luftfartspolitikken er følgende:
|
« Luftfartspolitikken skal innrettast slik at den på ein kostnadseffektiv måte hjelper til med å nå Regjeringa sine overordna mål om verdiskaping, vekst, sysselsetting, næringsutvikling og busetnad innanfor krava til ei bærekraftig utvikling. » |
Disse medlemmer mener at denne målsetting kan bli svært vanskelig å oppfylle når Regjeringen samtidig understreker at økt konkurranse og markedstilpassing vil være styrende for investeringene og innsatsen i rutedriften.
Disse medlemmer mener videre at trafikken på dagens kortbanenett er en viktig faktor for bosetting i distriktene og næringslivet i utkant-Norge.
Disse medlemmer mener at det bør inngås avtaler om overgangspriser som inkluderer samme pris på samme strekninger uavhengig av om en flyr med selskaper som trafikkerer kortbanenettet eller stamrutenettet.
Disse medlemmer mener at det bør være en målsetting for norsk luftfartspolitikk at alle innbyggere kan reise både innen landsdelene og til hovedstaden for en akseptabel pris.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at det i EU arbeides med et nytt direktiv som kan sette forbud mot at flyplassavgiften kan settes slik at selvfinansierende flyplasser kan subsidiere driften av ulønnsomme flyplasser. Dette strir med solidarisk norsk luftfartspolitikk, som har vært basert på at store lufthavner subsidierer lufthavner med lavt trafikkgrunnlag. Disse medlemmer mener at vi i Norge skal kunne føre en solidarisk luftfartspolitikk. Disse medlemmer viser til at endringer i dette kan føre til økonomiske problemer for de fleste regionale lufthavnene, da det er svært få lufthavner i Norge som er selvfinansierende.
Disse medlemmer viser til at SAS har offentliggjort en statistikk som viser at flyprisen pr. km er lavere på lange strekninger enn på de korte strekningene. Disse medlemmer vil peke på at dette har vært nyttet som argumentasjon for at flyprisene har hatt en prosentvis høyere økning på de lange strekningene enn på de korte. Disse medlemmer er skeptiske til økning i flyprisene basert på slike statistikker.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst.S.nr.21 (1996-1997) Om grunnlaget for samferdselspolitikken der en samlet komité uttalte:
|
« Luftfarten sin sterke posisjon i Noreg er ein særs viktig del av det samla transporttilbod og ein føresetnad for eit vel fungerande samfunn og for næringslivet sine moglegheiter internasjonalt. Luftfarten har større betydning som transportmiddel enn i dei fleste andre land og vil ha det i framtida med dei mål Noreg har for spreidt busetting og sysselsetting. » |
Disse medlemmer vil vise til at Høyres representanter la vekt på å videreutvikle flytransporten gjennom å sikre fri konkurranse innen luftfarten. Disse medlemmer viser til at erfaringene så langt kan tyde på at en friere konkurranse gir et bedre rutetilbud og til en lavere pris. Dette skjer uten at det offentlige så langt har måtte øke sin støtte til opprettholdelse av rutetilbud.
Disse medlemmer viser til at de regionale lufthavnene vil bli integrert i Luftfartsverkets ordinære virksomhet. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å stimulere til bedre og kostnadsbevisste løsninger for drift av lufthavnene. Disse medlemmer viser til at ulike eier- og driftsformer vil være betydelige bidrag til å imøtekomme de reisendes behov for bedret kvalitet og økonomi.
Disse medlemmer foreslår:
« Stortinget ber Regjeringen omdanne Luftfartsverket til aksjeselskap. »