1.1 Innleiing
Regjeringa legg med dette fram ein proposisjon om reindriftsavtalen 1997-98 og om dekning av kostnader vedrørande radioaktivitet i reinkjøt, med framlegg om endra løyvingar over statsbudsjettet for 1997.
Inneverande reindriftsavtale har eit løyving på 75,0 mill. kroner over kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen i statsbudsjettet.
1.2 Grunnlaget for reindriftshandsamingane 1997
Reindriftsavtalen legg til grunn dei måla og retningslinene for reindriftspolitikken som Regjeringa la fram i St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift, og som næringskomiteen i Stortinget slutta seg til i Innst.S.nr.167 (1991-1992). I avsnitt II.1 i denne innstillinga konkretiserast « en bærekraftig reindrift » gjennom følgjande tre punkt (mål):
Økologisk berekraft føreset at det vert lagt avgjerande vekt på å forvalte beitegrunnlaget slik at beitebalansen vert sikra. Økonomisk berekraft føreset at det vert stilt krav om produktivitet, innteningsevne, kostnadseffektivitet, inntektsnivå og inntektsfordeling. Kulturell berekraft inneber at ein må sikre ei stabil sysselsetting og inntekt i næringa.
Stortinget vedtok 30. januar 1996 endringar i reindriftslova. Som fleirtalet i næringskomiteen peikar på i Innst.S.nr.233 (1995-1996), gjer reindriftslova det no mogleg å knytte økonomiske og lovbaserte virkemiddel saman i eit meir heilheitleg virkemiddelsystem for å tilpasse beitetrykket, og samtidig redusere miljøproblema knytta til overbeiting.
Reindriftsavtalen er, ved sida av reindriftslova, den viktigaste operative reiskap ein har for å følgje opp måla og retningslinene i reindriftspolitikken. Her avgjer ein m.a. bruken av dei økonomiske verkemidla, og korleis dei på best mogleg måte skal utformast for å harmonere med reindriftslova sin intensjon og ordlyd.
Departementet vil no leggje opp til at sanksjonsheimlane i reindriftslova og stimuleringstiltaka over reindriftsavtalen i sterkare grad skal kunne brukast saman for å nå måla i reindriftspolitikken betre, i tråd med Stortinget sine forutsetnader. Etter revisjon av reindriftslova er det no heimel for å ileggje ressursavgift for reineigarar som tyngjer fellesressursane meir enn vedkomande har rett til. For å sikre både effekten av, og tilliten til, dei økonomiske ordningane, må dei lovbaserte tiltaka stillast opp som eit « ris bak speilet ». Dette er naudsynt for at utviklinga skal kunne styrast i ei berekraftig lei, og ikkje minst for å kunne sikre driftsgrunnlaget til dei bruk og distrikt som reduserer og tilpassar reintalet sitt til beiteressursane på frivillig basis.
1.3 Nærare om utviklinga i næringa
Reintalet i dei fleste områda er i stadig reduksjon. Nedgangen frå 1994-95 til 1995-96 er vesentleg høgare enn frå 1993-94 til 1994-95. Alle områda unnateke Troms, Sør-Trøndelag/Hedmark og tamreinlaga har ein større eller mindre reduksjon i dyretalet frå 1994-95 til 1995-96. Den store reduksjonen i reintalet i Finnmark det siste driftsåret skuldast truleg nedslakting i samband med Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark.
Totalrekneskapen for reindriftsnæringa viser hovudtrekka i utviklinga i næringa, og gjev ein oversikt over dei økonomiske tilhøva. Det totale slaktekvantum var i 1995 på 2.279 tonn, noko som er ei auke på 137 tonn (6,4 %) samanlikna med året før. Parallelt med auken i slaktekvantum, var det ein prisoppgang på 1,36 kr/kg (3,2 %). Gjennomsnittleg utbetalingspris til produsent var i 1995 på 43,26 kr/kg, medan den i 1994 var på 41,90 kr/kg. Auken i talet på slaktedyr, samla slaktekvantum og utbetalingspris gav ei auke i dei totale inntektene frå kjøt til biprodukt frå 89,7 mill. kroner i 1994 til 98,6 mill. kroner i 1995.
Kostnadsnivået auka med 2,3 mill. kroner frå 1994 til 1995, i det vesentlege som følgje av høgare felles kostnader i reinbeitedistrikta. Dette utgjer ei auking på 3,1 %. Vederlaget for arbeid og eigenkapital pr. bruk aukar med 9.522 kroner (11,1 %) frå 1994 til 1995. I sum vert det venta i førebels rekneskap for 1996 ei relativt god betring i lønsemda i næringa. Rovdyrerstatningane gjekk klart opp frå 1994 til 1995.
Det totale økonomiske resultatet for næringa samla sett må framleis karakteriserast som svakt. Det er framleis store ulikskapar i inntektsfordelinga internt i næringa. Departementet peikar på dei store skilnadene i økonomiske resultat mellom område, som speglar av skilnader i produksjonstilpassing og effektivitet i næringa. Dei økonomiske resultata i enkelte område må seiast å være uforsvarleg låge. Dette gjeld spesielt i deler av Finnmark og Nord-Troms.
På marknadssida fortset den positive trenden, og marknaden for reinkjøt har også det siste året vore særs lett. Produksjonen vart stort sett omsett kontinuerleg og svært lite av kjøtet vart lagt inn på lager. Likeins med dei tre føregåande åra er det òg det siste året blitt importert ein del reinkjøt.
Ordninga med omstillingsløn for reindriftsutøvarar i Finnmark vart sett i verk i 1993. Målet med ordninga har vore å få til ein varig reduksjon av reintalet i Finnmark til eit forsvarleg nivå.
Næringskomiteen ba i samband med Stortinget si handsaming av reindriftsavtalen 1996-97 om ei nærare analyse av samanhengane mellom dei økonomiske verkemidla på den eine sida og miljøproblema og inntektsfordelinga på den andre.
Produksjonstilskottet skal medverke til ei betre reintaltilmåting, betre kvalitet, og utjamning mellom bruka. Ordninga har styrka dei små bruka.
Kalvetilskottet skal stimulere til ein størst mogleg produksjon på eit avgrensa ressursgrunnlag. I område med jamn deling av reintalet mellom bruka verker ordninga godt ved at den stimulerer til optimalisering av slakteuttaket pr. produksjonsdyr.
Tidligslaktetilskottet skal verke til innsparing av lavbeite ved å stimulere til tidlegare uttak av slaktedyr, betre slaktekvaliteten og auke lønsemda i næringa. Det er først og fremst i Kautokeino at ordninga har ført til tidlegare slakting. For dei andre områda, Troms og Aust-Finnmark, har verknaden vore liten.
1.4 Nærare om reindriftsavtalen
Partane starta i samsvar med hovudavtalen drøftingar om reindriftsavtale for 1997-98 den 13. desember 1996, og kom fram til semje om ny avtale i avsluttande drøftingsmøte den 27. februar 1997.
Hovudtyngda av handsamingane dreidde seg om tilpassing av budsjett og regelverk for dei ulike ordningane under reindriftsavtalen i høve til utviklinga i næringa. Omlegging av tilskottsystemet stod sentralt.
NRL la fram sitt krav til ramme og fordeling den 13. desember 1996. Kravet hadde ei økonomisk ramme på 83,0 mill. kroner. Utover dette gjorde NRL framlegg om krav om at kostnader for å bøte på radioaktivitet frå Tsjernobyl skulle bli dekt fullt ut utanom denne ramma. NRL presiserte at ein endå større reduksjon av reintalet frå situasjonen i dag vil krevje kompensasjon med auka rammer og vurdering av nye ordningar for omstilling.
Tilbodet frå staten hadde ei økonomisk ramme på 73,0 mill. kroner. I tillegg innebar tilbodet ei disposisjonsløyving på 4,5 mill. kroner til dekning av kostnader når det gjeld radioaktivitet.
Den inngåtte avtalen har ei ordinær ramme på 75,0 mill. kroner.
I tillegg til sjølve avtalen er det i sluttprotokollen frå drøftingane avtalt oppfølging på to punkt. Punkt 1 omhandlar nedsetjing av ei arbeidsgruppe for å vurdere tiltak som kan lette generasjonsoverganger i reindrifta. Punkt 2 omhandlar finansiering av tiltak mot radioaktivt reinkjøt, og prinsippa for ei vidareføring av slike tiltak i neste slaktesesong.
Den reindriftsavtalen som no er framforhandla vil tre i kraft 1. juli 1997 og gjelde fram til 30. juni 1998.
Dei løyvingsendringane som avtalen fører til vert føreslått innarbeidd med halvt utslag i statsbudsjettet for 1997.
1.5 Radioaktivitet
Staten si dekning av kostnader som ein følgje av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulukka har som prinsipielt utgongspunkt det vedtaket som Regjeringa gjorde om økonomisk skadebot 31. juli 1986.
Departementet vil, i tråd med tidlegare praksis, gjere framlegg om at det vert avsett ei disposisjonsløyving på 4,5 mill. kroner for å finansiere iverksetting av ei tiltakspakke for slaktesesongen 1997-98.
1.6 Endringar i statsbudsjettet for 1997
Avtalen medfører ein auke av post 75 Kostnadssenkande og direkte tilskot, og ein reduksjon av post 51 Tilskot til Reindriftens Utviklingsfond. Det vert gjort framlegg om forslag til vedtak om endringar i statsbudsjettet for 1997 i samsvar med dette. Det vert gjort framlegg om ei disposisjonsløyving på 4,5 mill. kroner til dekning av tiltak mot radioaktivitet.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Jan Otto Fredagsvik, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, frå Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, frå Høgre, leiaren Svein Ludvigsen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, frå Kristeleg Folkeparti, Lars Gunnar Lie og frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til den framlagte stortingsproposisjonen.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, legg vekt på at reindriftsavtalen og reindriftslova skal vere gode styringselement for å utvikle ei berekraftig reindrift. Fleirtalet syner til at forhandlingane mellom staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) har ført til semje om ei avtale med ei ordinær ramme på 75 mill. kroner.
Fleirtalet har merka seg at det i samband med denne avtalen er gjort relativt store endringar i tilskotssystemet. Det var derfor også naturleg at denne omlegginga stod sentralt i forhandlingane.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, er samd i at det vert sett eit øvre tak på 600 dyr pr. driftseining for å få produksjonstilskot. Vidare at ein berre får utbetalt kalveslakttilskot eller tilleggslaktetilskot dersom ein kjem inn under ordninga med produksjonstilskot. Slike avgrensingar vil ha inntektsutjamnande effekt.
Dette fleirtalet er merksam på at lønsemda i reindriftsnæringa i Troms er svært låg, og meiner derfor at å innføre ei ordning med flat driftstilskot på kr 75.000 pr. eining, under føresetnad av at minimum 800 kg kjøt er levert til godkjent slakteri vil vere føremålstenleg. Dette fleirtalet er merksam på at det kan vere ulikt syn på effekten av denne omlegginga, og meiner det er viktig at reindriftsforvaltinga fylgjer nøye med om resultata vert som ein har rekna med i forhandlingane. Dette fleirtalet er særleg oppteken av at erfaringar og resultata frå Troms vert nøye analysert, og om det er ei omlegging som kan tilpassast resten av næringa. Dette fleirtalet har merka seg at grunngjevinga frå NRL for å vere med på denne omlegginga først og fremst er ut frå at den vil ha inntektsutjamnande karakter.
Dette fleirtalet syner til at ei målsetting med avtalen er å få næringsutøvarane til å tilpasse reintalet etter dei beitetilhøva som er tilgjengelege. Dette fleirtalet ser fastsetjing av dyretal per driftseining som eit ledd i arbeidet med å tilpasse dyretalet til beitegrunnlaget. Det må arbeidast vidare med fordeling og tilpasning av reintalet på haust- og vinterbeite.
Dette fleirtalet syner til at det dei seinare år har vore auka etterspurnad etter reinkjøt, og at det har ført til noko import frå Sverige, Finnland og Russland både av reinkjøt og levande dyr for slakt. Dette fleirtalet legg til grunn at nærings- og marknadsmessige omsyn må vere avgjerande for slik import, og at dispensasjon i høve til forskrift om forbod mot innførsel av dyr vert gjeve når tilhøva ligg til rette for det. Samstundes vil dette fleirtalet understreke at det vert stilt strenge vilkår både til helsedokumentasjon for å unngå smitte, og til transporttilhøva ut frå dyrevernomsyn.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet, ser samisk reindrift som ein av dei grunnleggjande faktorane i samisk kultur, og ei berekraftig reindrift omfattar både økonomiske, økologiske og kulturelle område.
Fleirtalet meiner det er eit mål å ha fornying i næringa av omsyn til den kulturelle berekraft reindrifta skal ha og for at den framleis skal vere ei sjølvstendig næring. Det er i denne samanheng viktig at kunnskap og kompetanse om næringa vert vidareført til nye generasjonar. Fleirtalet ser det som positivt at partane er samde om å setje ned ei arbeidsgruppe for å vurdere tiltak som kan lette generasjonsovergangar i næringa.
Fleirtalet vil peike på at ei slik fornying i næringa må skje samstundes som det totale reintalet vert tilpassa beitegrunnlaget i dei ulike distrikta. For å lukkast med dette, meiner fleirtalet at det er naudsynt med eit nært samspel mellom reindriftsforvaltninga og næringsutøvarane i kvart einskild reindriftsområde. Fleirtalet har merka seg at der er uvisse mellom næringsutøvarane omkring dette spørsmålet. Derfor vil fleirtalet be departementet vere særleg merksam på desse problemstillingane.
Fleirtalet ser positivt på at næringa sjølv tek ansvar ved utslakting av dyr som ikkje held produksjonsmål. Fleirtalet meiner det er viktig å tilskunda at lønsemda i næringa vert auka.
Fleirtalet meiner det er rett å sjå dei ulike verkemiddel i reindriftsnæringa i samanheng, og at utøvarane i næringa vert gjort kjent med dei strategiar styresmaktene legg til grunn for rammevilkåra i næringa.
Fleirtalet legg til grunn at andre verkemiddel, som eventuelt vert teken i bruk for å regulere strukturen i næringa, er heimla i reindriftslova og ikkje skal ha si grunngjeving i avtalen.
Fleirtalet vil understreke at det er viktig å sjå på reindrift som ei form for hausting av naturressursar i marginalområde i utmark, og derfor ei næring som er særleg sårbar. Små endringar i værtilhøva kan gje store utslag i næringa. Fleirtalet har merka seg den vanskelege beitesituasjonen i vår for deler av næringa. Det er naturgjevne endringar som i stor grad skuldast klimatiske tilhøve som tilfrosne beiteområde m.a. på Finnmarksvidda. Fleirtalet syner til at landbruksministeren i høyring om St.prp. nr. 46 (1996-1997) i komiteen har gjeve uttrykk for at det frå departementet si side vert arbeidd med å finne gode måtar å møte slike situasjonar på. Fleirtalet legg til grunn at departementet på ein eigna måte vil orientere Stortinget om kva tiltak som kan vere aktuelt å sette i verk, og om naudsynt kome med framlegg om økonomisk medverknad.
Fleirtalet vil særleg peike på at reindrifta i Nord-Trøndelag har svært store vanskar pga. store tap som skuldast rovdyr.
Fleirtalet meiner at dei nye reglane som legg meire vekt på skjøn og sannsynleggjering av tap enn på rein dokumentasjon, vil kunne betre/lette arbeidet med erstatning. Men fleirtalet ser det som urovekkjande at så store delar av reinsdyreiningane vert teke av rovdyr, og ber departementet vurdere tiltak i dei mest utsette områda.
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vurdere den økonomiske situasjonen for reindrifta i Nord-Trøndelag i samband med innstillinga til Revidert nasjonalbudsjett.
Fleirtalet, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, har merka seg og ser positivt på at reindriftsforvaltinga og NRL i fellesskap skal gå gjennom trongen for utviklings- og investeringstiltak innafor dei ulike områda i åra som kjem.
Fleirtalet har m.a. merka seg at det vert sett eit øvre reintal på 600 dyr pr. driftseining for å kunne få tilskot og at dette øvre reintalet berre gjeld krav for å kunne kome inn under tilskotsordning.
Fleirtalet har merka seg at det er semje mellom avtalepartane om å vidareføre den løyvingspraksisen som er etablert når det gjeld tiltak mot radioaktivitet i reinkjøt. Fleirtalet er difor samd i at det vert avsett ei disposisjonsløyving på 4,5 mill. kroner for å finansiere iverksetting av ei tiltakspakke for slaktesesongen 1997-98.
Fleirtalet har merka seg at omstillingsprogrammet er under evaluering og til høyring i ulike instanser. Fleirtalet reknar med at departementet på ein eigna måte informerer Stortinget om effekten av omstillingsprogrammet.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at årets reindriftsavtale innebærer en omlegging av tilskuddssystemet som vil gi en stor inntektsutjevnende virkning. Disse medlemmer mener det er grunn til nøye å følge med på hvilken økonomisk utvikling dette vil gi for næringen. Dette gjelder bl.a. hvilke tilpasninger som vil bli foretatt i næringen for å komme inn under ordningen med tilleggsslaktetilskudd, og om slike tilpasninger er i overensstemmelse med andre langsiktige mål for næringen.
Disse medlemmer har også merket seg den spesielt vanskelige situasjon for reindriftsnæringen i Troms, hvor årets reindriftsavtale innfører en ny tilskuddsordning. Disse medlemmer forutsetter at en tilskuddsordning som er basert på et flatt tilskuddsbeløp på kr 75.000 pr. driftsenhet under forutsetning av en dokumentert leveranse på 800 kg kjøtt til godkjent slakteri må betraktes som et ekstraordinært tiltak. Disse medlemmer mener det uavhengig av dokumenterte behov for økonomisk hjelp vil være viktig med en grundig evaluering av en støtteordning som kan gi som resultat at det til en driftsenhet kan bli utbetalt en støtte som kan beløpe seg til kr 93,75 pr. kg levert kjøtt, dvs. mer enn det dobbelte av prisen for samme vare.
Disse medlemmer viser i denne forbindelse til St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift, og hvor Stortinget i Innst.S.nr.167 (1991-1992) satte opp økonomisk bærekraft som et av de tre viktige hovedmål for utformingen av reindriftspolitikken.
Disse medlemmer mener at de hovedmål som ble trukket opp i Reindriftsmeldingen om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft fortsatt må ligge til grunn for utformingen av reindriftsnæringen og finner det betenkelig at proposisjonen ved ensidig å fokusere virkemiddelbruken på inntektsutjevning bryter med Stortingets forutsetninger. Disse medlemmer mener proposisjonen ikke i tilstrekkelig grad legger opp til en helhetlig tenkning og valg av virkemiddelbruk.
Disse medlemmer vil i denne forbindelse be om at virkningene av at årets avtale som setter et øvre tak for tilskuddsberettiget dyretall, løpende vurderes opp mot de virkninger det vil ha for beiteutviklingen at tidligslaktetilskuddene er fjernet. Disse medlemmer mener at mens tidligslaktetilskuddene som tilfalt alle har hatt en positiv virkning mht. dempet beitepress, gjenstår å se om hvorvidt avtalens bestemmelse om øvre tak på 600 dyr pr. driftsenhet som grense for produksjonstilskudd vil ha noen virkning mht. ønsket om å redusere det samlede reintall.
Disse medlemmer har også merket seg de positive erfaringer som er høstet i forbindelse med at det den senere tid er gitt tillatelse til import av levende rein fra Russland og Finland for slakting i Norge. Disse medlemmer er kjent med at det er interesse for et samarbeid om slakting, foredling og markedsføring mellom Norge, Russland og Finland. Disse medlemmer ser dette som et viktig regionaløkonomisk samarbeid, hvor transport av dyr kan skje over korte avstander.
For norsk reindriftsnæring vil det etter disse medlemmers syn være av stor betydning at det legges til rette for en viss økning i adgangen til å importere og slakte rein ved norske anlegg, og ser det som ønskelig at norske myndigheter medvirker til at slik import kan sikre en jevnere tilførsel av råstoff til norske foredlingsanlegg utenom de ordinære slaktesesonger for norsk rein. Disse medlemmer forutsetter at slik import vurderes utfra den til enhver tid rådende markedssituasjon.
Disse medlemmer ser dette som viktig både fordi en bedre kapasitetsutnyttelse vil gi en kostnadssenkning som også gir positivt utslag for norsk reindrift, samtidig som denne øker muligheten til å dekke opp et økende marked for reinprodukter.
Disse medlemmer ser det som viktig at nødvendig avklaring med de respektive lands myndigheter skjer på et tidspunkt som gjør det mulig å planlegge driftssesongen med hensyn til import, foredling og markedsføring på en best mulig måte.
Disse medlemmer forutsetter at fremtidig import som hittil følges opp med nødvendig kontroll, og at slakting utføres ved godkjente anlegg med karantenestatus.
Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil vise til den akutte økonomiske situasjonen for mange reindriftseiningar i Finnmark og Troms som følgje av dei ekstreme klimatiske tilhøva i vinter. Denne medlemen vil åtvare mot å bruke reindrifta sitt utviklingsfond som ein økonomisk buffer for å bøte på den prekære økonomiske situasjonen somme av reindrifteiningane er komne opp i. Denne medlemen vil difor gjere framlegg om at ein alt no stiller ei overslagsløyving til rådvelde for næringa. Føresetnadene for korleis utbetalingane skal skje må fastsetjast i samråd mellom departementet, reindriftsadministrasjon og NRL. Denne medlemen vil difor foreslå at det vert løyvd 4 mill. kroner til slikt føremål:
| Kap. 1151 |
Til gjennomføring av reindriftsavtalen |
| |
83 (ny) Tiltak for reindrifta som har lidd |
| |
ekstraordinære tap i samanheng med |
| |
ekstreme vertilhøve i Finnmark og |
| |
Troms 1997, |
| |
overslagsløyving, vert løyvd med |
kr |
4.000.000 |
Denne medlemen viser til dei merknader Sosialistisk Venstreparti har hatt i samanheng med handsaminga av reindriftsavtalene for tidlegare år. Denne medlemen vil i den samanheng særleg vise til merknadene i Innst.S.nr.233 (1995-1996) der Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark blir omtala. Denne medlemen vil streka under at dette programmet må førast vidare. I all hovudsak har omstillinga til no i større grad ført til færre reindriftsutøvarar enn til færre rein. At det blir færre, men større reindriftseiningar, er ikkje noko god løysing. Det er ikkje nokon garanti for at ein utviklar ei berekraftig reindrift - heller tvert imot.
Denne medlemen vil som tidlegare streke under at bruken av snøskuter og helikopter, kjøring på barmark må begrensast.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er grunnleggende uenig i den politikk som føres overfor reindriftsnæringen. Reindriftsavtalen er uttrykk for en særbehandling som gjør det umulig å skape en bærekraftig næring som kan gi utøverne grunnlag for å utvikle arbeidsplasser på vanlige bedriftsøkonomiske kriterier.
Dette medlem vil hevde at utviklingen etter at St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift ble stortingsbehandlet, har vist at Fremskrittspartiet har fått rett i sin dystre spådom om hvordan næringen vil utvikle seg dersom en politikkomlegging ikke fant sted. Dette medlem vil i den forbindelse vise til de økonomiske overføringer som var ment å stimulere til en bedre tilpasning av reinantallet til beitegrunnlaget. Dette medlem mener denne typen tilskudds- og reguleringsordninger motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering av reindriften. Antallet yrkesutøvere og dyr er fortsatt altfor høyt i forhold til beitegrunnlaget.
Dette medlem vil hevde at en overgang til et markedsstyrt system vil stimulere til nødvendig flokkreduksjon i forhold til tilgjengelige beiteressurser. Et slikt system vil medføre en nødvendig slanking av næringen. Samtidig vil de gjenværende yrkesutøvere kunne bygge opp sikrere arbeidsplasser med synkende avhengighet av offentlig støtte. Skal sanksjoner benyttes, mener dette medlem de må rette seg mot det totale antall rein, og ikke ta form av et øvre tak pr. driftsenhet, som på lengre sikt kan fremelske små-enheter med sårbar økonomi. Dette medlem finner ikke at reindriftsnæringen er av avgjørende betydning for utviklingen av samisk kultur. En sammenblanding av kulturstøtte og næringssubsidier rettet mot en del av den samisktalende befolkningen, svekker muligheten for en generell, positiv utvikling av hele landets samisktalende befolkning. Dette medlem ønsker å innlemme alle samiske grupper og næringer i den generelle velstandsutvikling, og derved muliggjøre kulturell styrke og mangfold i de samiske miljøer, også utover den beskjedne gruppe som er involvert i reindriftsnæringen.
Dette medlem registrerer at det fortsatt avsettes betydelige beløp fordi reinsdyr som inneholder mer enn 3000 Bq/kg skal omfattes av tiltak som reduserer radioaktiviteten. Fremskrittspartiet har ved flere anledninger stilt spørsmålstegn ved om man er i ferd med å innføre en ny subsidieordning kamuflert som et tilskudd mot radioaktivitet. Dette medlem vil vise til forskningsmiljøer som mener det ikke finnes faglig grunnlag for å bruke store beløp på tiltak etter Tsjernobylulykken.
Dette medlem vil gå imot den foreslåtte økte bevilgning på post 75 samt bevilgning på post 82 som følge av reindriftsavtalen.
Forslag frå Sosialistisk Venstreparti:
| Kap. 1151 |
Til gjennomføring av reindriftsavtalen |
| |
83 (ny) Tiltak for reindrifta som har lidd |
| |
ekstraordinære tap i samanheng med |
| |
ekstreme vertilhøve i Finnmark og |
| |
Troms 1997, |
| |
overslagsløyving, vert løyvd med |
kr |
4.000.000 |
Komiteen har elles ingen merknader, syner til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere fylgjande
vedtak:
På statsbudsjettet for 1997 vert det gjort følgjande endringar:
| Kap. 1151 |
Til gjennomføring av reindriftsavtalen |
| |
51 Tilskot til Reindriftens Utviklingsfond, |
| |
vert redusert med |
kr |
250.000 |
| |
frå kr 31.600.000 til kr 31.350.000 |
| |
75 Kostnadssenkande og direkte tilskot, |
| |
kan overførast, vert auka med |
kr |
250.000 |
| |
82 (Ny) Kostnader vedrørande radioaktivitet |
| |
i reinkjøt, |
| |
vert løyvd med |
kr |
4.500.000 |
|
Oslo, i næringskomiteen, den 3. juni 1997.
|
| Svein Ludvigsen, |
Lars Gunnar Lie, |
William Engseth, |
| leiar. |
ordførar. |
sekretær. |