3.1 Sammendrag

       Lengden av riksveger utgjør i underkant av 30 % av den samlede offentlige vegnettet, men omtrent 72 % av vegtransportarbeidet avvikles på riksvegene.

       Særlig viktig er stamvegnettet som utgjør 7 % av lengden på det offentlige vegnettet, og avvikler omtrent 40 % av det totale vegtrafikkarbeidet.

       Størstedelen av stamvegnettet har trafikkmengder mindre enn 5.000 ÅDT (årsdøgntrafikk), og i en stor del av Nord-Norge mindre enn 1.000 ÅDT. Den totale trafikkmengden på stamvegene er særlig stor i og rundt de store byene.

       Andelen riksveg med 10  tonn tillatt aksellast har økt fra 6,4 % i 1975 til i overkant av 90 % i 1996. Standarden på fylkesvegene er imidlertid vesentlig svakere, og dette fører til at forbedringene på riksvegene ikke blir fullt utnyttet.

       I 1995 utgjorde transport med personbil 77 % av alt innenlands persontransportarbeid, busstransport utgjorde 7 %, lufttransporten i underkant av 7 %, jernbane- og sporvegstransport om lag 5 %, sjøtransport 1 % og motorsykler m.m. 3 %.

       Innen godtransport er det vegtransporten og transport til og fra kontinentalsokkelen som har økt.

       Utviklingen i persontransporten må ses i nær sammenheng med sentrale trekk ved den generelle samfunnsutviklingen. Økningen i persontransporten må også ses i sammenheng med den generelle inntektsveksten i samfunnet.

       Utviklingen i godstransporten avhenger særlig av næringsutviklingen. Transportbrukerne stiller i dag strengere kvalitetskrav til sine transporter enn tidligere.

       Veksten i godstransport på veg må bl.a. ses i sammenheng med at kostnadsutviklingen for lastebiltransport har vært relativt gunstig. Dette skyldes bl.a. en sterk effektivisering i transportbransjen, økt priskonkurranse og lav prisvekst for kjøretøy.

Framskrivninger av utviklingen i vegtransporten

       Som et ledd i arbeidet med NVVP 1998-2007, er det beregnet nye framskrivninger for utviklingen av transportomfanget til 2010. Beregningene er utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) i samarbeid med Samferdselsdepartementet.

       Framskrivningen er basert på de makroøkonomiske beregningene som er presentert i Langtidsprogrammet 1998-2001. Framskrivningen av utviklingen i transportomfanget er basert på Langtidsprogrammets Basisalternativ.

       Basisalternativet skisserer en jevn og balansert økonomisk utvikling, der en internasjonal klimaavtale fases inn. Avtalen er forutsatt å få full effekt fra år 2010. Det er i Basisalternativet rent beregningsteknisk lagt til grunn at alle utslipp i alle land pålegges en avgift på 360 1997-kroner pr. tonn fra rundt år 2010. Denne avgiften er lagt på toppen av eksisterende avgifter. Det er videre illustrasjonsmessig lagt til grunn at råoljeprisen faller med ca 20 % som en følge av en slik avtale. Samlet gir dette en reell økning i bensinprisen på noe over 10 % og en noe sterkere økning i dieselprisen. Det er i Basisalternativet videre lagt til grunn en relativt jevn vekst både i privat forbruk og offentlig aktivitet gjennom perioden.

       Av hovedtall i framskrivningene kan det for perioden 1995-2010 vises til en gjenomsnittlig prosentvis årlig endring i BNP Fastlands-Norge på 2 %, og tilsvarende 1,3 % for personbiltransport og 1,9 % for godstransport på veg.

       Prognosene tilsier en samlet vekst i vegtrafikken på 1,4 % pr. år i planperioden 1998-2007.

       Av praktiske årsaker er Statens vegvesens strategiberegninger og departementets vurderinger basert på anslagene for trafikkvekst som lå til grunn for St.meld. nr. 32 (1995-1996) Om grunnlaget for samferdselspolitikken. Disse anslagene var svakt lavere enn de framskrivningene som nå er utarbeidet.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil peke på vegnettets dominerende rolle i transportbildet, idet ca 88 % av persontransportarbeidet og ca 50 % av innenlandsk godstransportarbeid skjer på veg.

       Komiteen vil spesielt peke på stamvegene som er hovedårer mellom landsdeler og til og fra utlandet. Det er viktig at disse sentrale vegene får en tilfredsstillende standard. Ca. 40 % av alt vegtrafikkarbeid foregår på stamvegene. Riksvegene og fylkesvegene står for det forgreina vegnettet ut over landet, og næringsliv og befolkning er dermed avhengig av god standard også på dette vegnettet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringens ord om å legge « stor vekt på bedret fremkommelighet og lavere transportkostnader for næringslivet ». Flertallet mener imidlertid at dette ikke står i et rimelig forhold til hva som faktisk legges fram i St.meld. nr. 37 (1996-1997). Med de foreslåtte reduksjonene i investeringer i riksvegnettet på ca 8 % for neste periode sammenlignet med faktiske bevilgninger i inneværende periode, representerer meldingen en nedtoning av samferdselens betydning for å skape bedre vilkår for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i hele landet.

       Flertallet viser også i den sammenheng til at bosettingen rundt om i landet i stor grad er basert på utnyttingen av de lokale ressursene. For å kunne opprettholde strukturen i bosetting og næringsliv er godt utbygde kommunikasjoner en nødvendig rammebetingelse. I mange distrikter er bilen eneste aktuelle transportmiddel. Et godt utbygd vegnett over hele landet er derfor en forutsetning for næringsliv, sysselsetting og attraktive lokalsamfunn. Flertallet mener at den foreslåtte planramme ikke i nødvendig grad er lagt til rette for at dette kan ivaretas i et lengre tidsperspektiv.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg prognosen for vekst i biltrafikken. I den ligger en rekke element som økonomisk utvikling, at vekst i antall førerkort og bilpark vil avta, endringer i aldersgruppesammensetning, endringer i framkommelighet m.m. Det er imidlertid helt sentralt ikke bare å foreta en framskrivning ut fra sannsynlige trender, men aktivt å finne virkemidler for å påvirke utviklinga for å redusere veksten. Flertallet viser til Innst.S.nr.232(1992-1993):

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre viser til at NVVP 1998-2007 er basert på en vekst i vegtrafikken på 1,4 % pr. år. Basert på utviklingen de siste år, samt usikkerheten ved prognosene, anser disse medlemmer det som ikke usannsynlig at veksten vil bli høyere. Sett i sammenheng med den foreslåtte reduksjon i investeringene, vil en høyere trafikkvekst enn anslått fra Regjeringen øke ulykkesrisikoen. Disse medlemmer vil peke på at sammenhengen mellom sviktende vegstandard, trafikktetthet og ulykker er dokumentert.