Det fremmes i proposisjonen forslag om regulering av grunnbeløpet i folketrygden og om økte bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 som følge av dette.

       Det redegjøres for de drøftingene som er foretatt mellom staten, Norsk Pensjonistforbund (NPF), Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i perioden 22. til 30. mai, og for de retningslinjene for regulering av pensjonistenes inntekter som Stortinget har vedtatt.

       Organisasjonene la fram et felles krav om regulering av grunnbeløpet med kr 1.700 hvorav kr 300 var basert på at lønnsveksten for yrkesaktive fra 1995 til 1996 ble om lag 0,5 prosent høyere enn forutsatt. FFO fremmet i tillegg et særkrav om at forsørgingstillegget for pensjonister som forsørger barn, skulle heves med 10 prosentpoeng. Gjennom drøftingene ble staten og NPF, LO og FFO enige om at grunnbeløpet blir økt med kr 1.500, fra kr 41.000 til kr 42.500, med virkning fra 1. mai 1997.

       Departementet tilrår at grunnbeløpet øker med 1.500 kroner til 42.500 kroner med virkning fra 1. mai 1997. Merutgiftene ved den foreslåtte regulering i forhold til regler og satser før 1. mai 1996 blir 3.135 mill. kroner på helårsbasis og 2.090 mill. kroner i 1997. Da utviklingen hittil i 1997 har medført at utgiftene til attføringspenger under yrkesrettet atttføring er dekket ved tidligere bevilgninger, er det et samlet behov for å øke bevilgningene med 2.021 mill. kroner.

       Tabellen nedenfor viser utviklingen i minstepensjonene og pensjonene for unge uføre fra 1. januar 1990 etter forslaget til pensjonsregulering.

Utvikling av minstepensjonene og pensjonene for unge uføre i perioden 1. januar 1990 - 30. april 1998

Kilde: Sosial- og helsedepartementet.

       Fra 1995 til 1996 økte grunnbeløpet og pensjonene med 4 prosent. Det tekniske beregningsutvalget har på grunnlag av foreløpig materiale anslått lønnsveksten fra 1995 til 1996 til omlag 4,25 prosent for alle grupper under ett.

       I Revidert nasjonalbudsjett 1997 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 1996 til 1997 for alle grupper under ett på om lag 3,5 prosent. Grunnbeløpet og pensjonene i folketrygden vil som følge av pensjonsdrøftingene i fjor og i år øke med vel 3,9 prosent fra 1996 til 1997. I Revidert nasjonalbudsjett er det lagt til grunn en prisvekst på 2,5 prosent. En slik utvikling vil ifølge proposisjonen gi en klar realvekst i pensjonene i år.

       Det redegjøres for de særlige skattereglene for pensjonister for 1997 som i hovedsak er en videreføring av skatteoppleggene fra 1992-96.

       Reguleringen har også konsekvenser for krigspensjoneringen, og for 1997 anslås merutgiftene til 24 mill. kroner for krigspensjoneringen for militærpersoner og for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, som bevilgningen under kap. 660 Krigspensjonering foreslås øket med.

       Det foreslås også at statstilskuddet til avtalefestet pensjon (kap. 666) økes med 5 mill. kroner, og at bevilgningen til Pensjonstygden for sjømenn (kap. 664) også økes med 5 mill. kroner.

       Avslutningsvis i proposisjonen redegjøres det for endringer i den sjablonberegnede levekostnadsfaktoren som benyttes ved beregning av attføringsstønad (kap. 2543). Endret grunnbeløp og justering av levekostnadsfaktoren anslås isolert å medføre et merbehov på om lag 12 mill. kroner, og bevilgningen for 1997 under kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring, post 71 attføringsstønad foreslås øket med 12 mill. kroner.