4.1 Kap. 300 Kulturdepartementet

4.1.1 Utgifter til nasjonale ekspertar ved EU-kommisjonen

Samandrag

       Noreg har frå hausten 1996 teke del i EUs kulturprogram og EUs medieprogram. Under kvart program er det høve til å stille med ein nasjonal ekspert. Utgiftene knytte til desse stillingane blir dekte av nasjonale styresmakter mot refusjon i medlemskontingenten.

       Lønn m.v. for dei to stillingane utgjer 1,2 mill. kroner pr år. Utgiftene skal dekkjast under kap. 300 post 01 Lønn og godtgjersle. Den vedtekne løyvinga under kap. 300 post 01 gir ikkje rom for utgiftene i 1997. Meirutgifta på 1,2 mill. kroner kan dekkjast ved tilsvarande innsparingar under andre budsjettpostar under Kulturdepartementets budsjett i 1997.

       På denne bakgrunnen blir det foreslått at løyvinga under kap. 300 post 01 blir auka med 1,2 mill. kroner mot at løyvinga under kap. 322 post 79 blir sett ned med kr  100.000, kap. 324 post 79 med kr 200.000, kap. 326 post 79 med kr  500.000, kap. 328 post 79 med kr  200.000 og kap. 334 post 79 med kr  200.000.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 300 post 01.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 322 post 79, kap. 324 post 79, kap. 326 post 79 og kap. 334 post 79.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter at det opprettes to stillinger som nasjonale eksperter i tilknytning til EUs kulturprogram og EUs medieprogram. Disse medlemmer kan imidlertid ikke støtte at bevilgninger til disse stillingene tas fra tilskudd til ulike typer kulturaktiviteter, og vil derfor gå imot å redusere bevilgningene på kap. 322 post 79, kap. 324 post 79, kap. 326 post 79, kap. 328 post 79 og kap. 334 post 79.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går imot bevilgninger til to stillinger knyttet til EUs kultur- og medieprogram.

4.1.2 Omgjering av stilling i Kulturdepartementet

Samandrag

       Det er gjort ei evaluering av Kulturavdelinga i Kulturdepartementet med sikte på ei mer effektiv og tenleg organisering av avdelinga. Ny utviklingsplan og organisasjonsmodell for avdelinga er vedteken, og dette inneber m.a. at avdelinga er delt inn i tre seksjonar.

       Kvar seksjon skal leiast av ein avdelingsdirektør. To av avdelingsdirektørstillingane er oppretta frå før. Den tredje seksjonen blir i dag leidd av ein underdirektør. Den nye organisasjonsmodellen føreset derfor omgjering av ei stilling som underdirektør i gruppe II til stilling som avdelingsdirektør i gruppe I. Utgiftene til stillinga må dekkjast innanfor løyvinga under kap. 300.

       På denne bakgrunnen blir det foreslått at ei stilling som underdirektør i gruppe II blir omgjort til stilling som avdelingsdirektør i gruppe I.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.

4.2 Kap. 301 og kap. 3301 Deltaking i internasjonale organisasjonar

4.2.1 Nedjustering av oppdragsinntekter og -utgifter

Samandrag

       Den norske nasjonalkommisjonen for Unesco får kvart år inntekter frå ulike bidragsytarar til dekning av utgifter ved gjennomføring av seminar, konferansar, utgreiingar m.m. Utgifter og inntekter ved denne eksternfinansierte oppdragsverksemda vart i 1996 budsjettert til 3,0 mill. kroner under kap. 301 post 21 og kap. 3301 post 02. Dette løyvingsnivået er vidareført i statsbudsjettet for 1997.

       Dei faktiske inntektene vart i 1996 2,4 mill. kroner. Av dette var om lag 1,5 mill. kroner ekstraordinære inntekter i 1996 knytte til gjennomføring av Den 1. internasjonale konferanse om vern av bok- og dokumentasjonsarven. Ny vurdering for 1997 viser nå at oppdragsinntektene vil bli om lag 0,8 mill. kroner.

       På denne bakgrunnen blir det foreslått at oppdragsinntekt under kap. 3301 post 02 blir sett med 2,2 mill. kroner, og at utgiftsløyvinga under kap. 301 post 21 blir sett ned tilsvarande.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.3 Kap. 320 Allmenne kulturformål

4.3.1 Post 60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overførast

Samandrag

       Under kap. 320 post 60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overførast, er det i 1997 løyvt 25,05 mill. kroner. Reglane for tildeling av midlar til lokale og regionale kulturbygg er fastsette av Kulturdepartementet.

       For lokale kulturbygg er det maksimale tilskotsbeløpet fastsett til følgjande:

       For regionale kulturbygg er det maksimale tilskotsbeløpet fastsett til 5,0 mill. kroner pr bygg.

       Kulturdepartementet går inn for å tildele midlar til kulturbygg i eit regionalt nettverk på Øvre Romerike. Denne satsinga må sjåast i samanheng med utbygginga av ny hovudflyplass på Gardermoen. Til lokale kulturbygg i kommunane Gjerdrum, Nannestad, Nes, Hurdal og Eidsvoll vil Kulturdepartementet dispensere frå gjeldande reglar for tildeling, og setje ei øvre grense pr. bygg på 3,0 mill. kroner.

       Eit regionalt kulturbygg i Ullensaker vil etter gjeldande reglar få 5 mill. kroner.

       Midlar til dei kulturbyggprosjekta som er omtalte ovanfor, vil bli dekte innanfor Kulturdepartementets budsjettramme under kap. 320 post 60. 1,0 mill. kroner av tilskotet til det lokale kulturbygget i Gjerdrum vil bli utbetalt alt i inneverande år.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at fysiske møteplasser er en viktig forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv. Den reduksjonen av bevilgningen til lokale og regionale kulturbygg som Regjeringen fikk flertall for ved budsjettbehandlingen for 1997, fører til at flere prosjekt for bygging av kulturhus må utsettes eller skrinlegges i kommuner og fylkeskommuner.

       Disse medlemmer viser til at departementet selv påpeker at det er lang ventetid på tildeling av statlig bevilgning til lokale og regionale kulturbygg, til en viss grad kan det resultere i ekstra rentekostnader på byggelån, utsatt bygging eller uheldig deling i byggetrinn. Disse medlemmer minner om at det statlige tilskuddet utløser langt større midler lokalt enn tilskuddsordningen alene gir.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningen til lokale og regionale kulturbygg ble redusert med 15 mill. kroner i budsjettbehandlingen for 1997, etter forslag fra Regjeringen. Disse medlemmer viser til at denne reduksjonen har hatt som konsekvens at en rekke fornuftige prosjekter ikke får nødvendig støtte. I flere regioner må situasjonen betegnes som kritisk. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag i dette reviderte budsjettet om å tildele midler til kulturbygg i et regionalt nettverk på Øvre Romerike er fornuftig, men når dette skjer innenfor eksisterende ramme får det negative konsekvenser for andre regioner i landet.

       Disse medlemmer viser til at det er lang ventetid ved tildeling av statlige bevilgninger til lokale og regionale kulturbygg. Disse medlemmer vil peke på at statlige tilskudd til dette formålet utløser midler lokalt, og bidrar til et verdifullt engasjement og aktive lokalmiljøer. Disse medlemmer mener statlige bevilgninger til regionale og lokale kulturbygg er høyst nødvendige for å støtte opp om lokale kulturaktiviteter.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunnen foreslå å øke bevilgningene over kap. 320 post 60 med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen kan ikke slutte seg til at de maksimale tilskuddsbeløp for lokale kulturbygg økes, og at kommunene på den måten gis sterkere incentiver for forsering av typiske lavprioritetstiltak. I utgangspunktet ønsker dette medlem at ordningen med tilskudd til lokale og regionale kulturbygg avvikles, jf. forslag fremmet ved behandlingen av nasjonal- og statsbudsjettet høsten 1996, men finner det ikke naturlig å ta opp igjen forslaget nå midt i budsjettperioden.

4.3.2 Norsk Film AS - utbygging av filmparken

Samandrag

       For at norsk spelefilmproduksjon skal kunne halde et høgt nivå er det viktig at produksjonen skjer i eit stabilt miljø som teknisk og på anna vis held høg standard.

       Anlegget til Norsk film AS på Jar er eit sentrum i norsk filmproduksjon, men det er gammalt og tildels nedslite. Som ei følgje av dette har Norsk Film AS i løpet av dei siste tre åra gjennomført ei systematisk utbetring og oppgradering av filmparken for til saman 13 mill. kroner.

       Det er likevel nødvendig å forbetre og oppgradere anlegga ytterlegare for å sikre filmparken på Jar som eit sentrum i norsk filmproduksjon også i framtida, og for å sikre kvaliteten og ressursutnyttinga i tilbodet. Det er utarbeidd ein plan for oppgradering og utbetring av filmparken over ein periode på 3 år. Total kostnadsramme for prosjektet er kalkulert til 48 mill. kroner. Behovet for statleg investeringstilskot er kalkulert til 36 mill. kroner.

       Det arbeidet Norsk Film AS har sett i gang og finansiert med eigne midlar vil snart vere avslutta. For å unngå opphald mellom desse arbeida og den vidare utbygginga av filmparken, blir det gjort framlegg om at Norsk Film AS får tilsegn om statlege midlar til den vidare utbygginga.

       Den statlege finansieringa av prosjektet blir foreslått dekt av løyvinga under kap. 320 Allmenne kulturformål post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overførast.

       På denne bakgrunnen blir det foreslått at tilsegnsfullmakta under kap. 320 post 73, blir auka med 36 mill. kroner til 81,3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VIII.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener på bakgrunn av at Regjeringen i budsjettbehandlingen bl.a. reduserte bevilgningen til lokale kulturbygg med 15 mill. kroner, og ikke lønns- og prisjusterte det statlige tilskuddet til regionale- og knutepunktinstitusjoner innenfor hele kulturområdet, at det nå er overraskende at det foreslås en så betydelig tilsagnsfullmakt til anlegget Norsk Film uten at det ble lagt fram til behandling i forbindelse med budsjettet for 1997. Behovet for en slik bevilgning kan ikke ha oppstått som behov helt plutselig, og det er ikke betryggende saksbehandling når et så betydelig beløp skal bevilges til et formål uten at fagkomiteen har behandlet det.

       Disse medlemmer vil likevel stemme for forslag til vedtak VIII.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen kan ikke se hvilken egenverdi det har å opprettholde hverken Norsk Film AS eller anlegget på Jar dersom disse fortsatt skal være permanente utgiftsposter på statsbudsjettet. Statens ansvar for filmproduksjon m.v. må etter dette medlems oppfatning opphøre, da slikt åpenbart ligger milevis utenfor definerte offentlige primæroppgaver. Dette medlem vil stemme imot Regjeringens forslag om å øke tilsagnsfullmakten under kap. 320, post 73 med 36 mill. kroner til 81,3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III.

4.4 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

4.4.1 Norsk Teknisk Museum - ekstraordinært tilskot til midlertidig dekning av dokumentavgift

Samandrag

       Norsk Teknisk Museum er eigd og drive av ei privat foreining. Da Norsk Teknisk Museum fekk status som nasjonal institusjon i 1995 i samband med iverksetjing av ny funksjonsdeling på kultursektoren, informerte Kulturdepartementet museet om at det ville vere tenleg at museet vart omgjort til stifting. Før museet kan gjerast om til stifting, må dei rettslege tilhøva til Oslo kommune vere avklarte.

       Det museumsbygget der Norsk Teknisk Museum held til i dag, er finansiert ved at Oslo kommune har teke opp og overteke lån for til saman 90,4 mill. kroner. Oslo kommune krev derfor panteerklæring på dette beløpet. Dokumentavgift for tinglysing av panteerklæringa utgjer 2,5 % av panteverdien, dvs 2,26 mill. kroner. Etter at beløpet er innbetalt, vil det etter søknad kunne bli refundert.

       Dokumentavgifta må innbetalast før det kan søkjast om refusjon. Behandlingstid for slik søknad er eitt til to år. Museet kan ikkje dekkje ei meirutgift på 2,26 mill. kroner innanfor budsjettet for 1997 uten at det får dramatiske konsekvensar for verksemda. Dersom dokumentavgifta skal lånefinansierast i behandlingstida, vil museet få ein årlig rentekostnad på kr  140.000. Også dette vil få uheldige konsekvensar for museumsdrifta. Museet treng derfor eit ekstrordinært tilskot i 1997. Tilskotet vil bli tilbakeført til statskassa så snart refusjonen ligg føre.

       På denne bakgrunnen blir det foreslått at løyvinga under kap. 328 post 70 Nasjonale institusjonar blir auka med 2,26 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 328 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til den rolle Industriarbeidermuseet Vemork i Telemark (NIA) spiller vedrørende dokumentasjon og formidling av norsk industriarbeiderhistorie. Disse medlemmer viser til at det er behov for økte bevilgninger både til drift og investeringer både for inneværende år og for 1998. Disse medlemmer fremmer forslag om at Industriarbeidermuseet bevilges med 1 mill. kroner, og at dette kommer i tillegg til Regjeringens forslag om å forhøye post 70 med 2,26 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

4.4.2 Tilskot til Det Norske Sivile Luftfartsmuseum

Samandrag

       Det norske Sivile Luftfartsmuseum fikk tilskot over budsjettet til Forsvarsdepartementet til utgangen av 1996. I samband med behandlinga av statsbudsjettet for 1997 uttalte fleirtalet i forsvarskomiteen at Forsvarsdepartementet si utbetaling til drift av den sivile delen av Luftfartssenteret ikkje samsvarar med premissane til Stortinget. Komitefleirtalet la til grunn at desse utgiftene blir budsjettert under budsjetta til dei relevante departementa.

       Ein foreslår at Det Norske Sivile Luftfartsmuseum får tilskot over budsjettet til Kulturdepartementet frå og med 1997. Ein tek vidare sikte på at Det Norske Sivile Luftfartsmuseum skal overta Norsk Luftfartssenter Bodø AS frå 1998 gjennom oppretting av eit nytt selskap, Stiftelsen Norsk Luftfartsmuseum.

       For å sikre at Det Norske Sivile Luftfartsmuseum utgjer eit godt fundament for det planlagte Norsk Luftfartsmuseum frå og med 1998, er det naudsynt å byggje opp Det Norske Sivile Luftfartsmuseum. Dette inneber mellom anna at ein må styrke den museumsfaglege bemanninga på museet.

       Til dekning av driftsutgifter til naudsynt styrking av Det Norske Sivile Luftfartsmuseum blir det foreslått at løyvinga under kap. 328 post 79 blir auka med 3,2 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 328 post 79 med 3,2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2(1996-1997). Disse medlemmer går inn for at det blir bevilget 2  mill. kroner til Gjenreisningsmuseet i Hammerfest. Forhøyingen over denne posten blir da på totalt 5  mill. kroner (inkludert Regjeringens forslag).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknad vedrørende Stiklestad Nasjonale Kultursenter under pkt. 18.19.