7. Sosial- og helsedepartementet

7.1 Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet

7.1.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Ein gjer framlegg om desse endringane i stillingsoppsettet i departementet:

- 1 ny stilling i gruppe II i departementet til handsaming av klager som følgje av konsekvensar av ny alkohollov - innføring av begrensa klageadgang
- 1 tidsavgrensa stilling for 4 år blir gjort om til fast stilling
- 2 faste stillingar blir trekte inn i samband med endringar i departementsstrukturen.
- Framlegga samla fører til at det blir trekt inn ei tidsavgrensa stilling.
Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.

7.2 Kap. 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukarar

7.2.1 Post 21 Særskilde driftsutgifter

Samandrag

       Ein treng auka løyving under kap. 614 post 21 i 1997, m.a. på grunn av oppretting av forebyggingsforum og deltaking i internasjonale fora. Ein gjer framlegg om at løyvinga under kap. 614 post 21 blir sett opp med 2 mill. kroner mot at kap. 614 post 63 blir redusert tilsvarende.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 614 post 21 med 2 mill. kroner, mot tilsvarende inndekning under post 63.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener det nye forebyggingsforumet Regjeringen har opprettet ikke må føre til redusert aktivitet på andre områder innen rusmiddelarbeidet. Disse medlemmer vil derfor gå imot å redusere bevilgningen til rusmiddeltiltak på post 63.

       Disse medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 16 (1996-1997) Narkotikapolitikken, der det slås fast at det er store mangler i forhold til ettervern og planmessig oppfølging over tid. Disse medlemmer mener et godt ettervern er helt nødvendig for at den narkomane skal ha mulighet til å bygge opp et nettverk og etablere seg i samfunnet igjen. Disse medlemmer ber departementet fremme forslag om nødvendige midler til oppbygging av et tilfredsstillende ettervernstilbud i statsbudsjettet for 1998.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tilstrekkelige midler til å bygge opp ettervernstilbudet for behandling av narkomane i statsbudsjettet for 1998. »

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen ser ingen grunn til å øke departementets muligheter til å reise rundt å delta i internasjonale samarbeid om rusmiddelomsorg så lenge Sosialdepartementet ikke viser noen som helst evne til å motta informasjon som ikke passer inn i det bilde Sosialdepartementet og Regjeringen har av hva som er en fornuftig politikk. Dette medlem vil derfor gå i mot økningen av post 21, men slutter seg til reduksjonen av post 63.

7.2.2 Post 63 Tilskot til rusmiddeltiltak, kan overførast

Samandrag

       Ein gjer framlegg om at løyvinga blir sett ned med 2 mill. kroner til inndekking av framlegg under kap. 614 post 21

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknad under avsnitt 7.2.1.

7.3 Kap. 660 Krigspensjon

7.3.1 Post 71 Tilskot, sivile

Samandrag

       Stortinget vedtok den 17. juni 1996 at jødar som kom til Noreg som flyktningar like etter krigen, skal ha ei form for krigspensjon. Desse jødane fyller ikkje vilkåra for krigspensjon etter krigspensjoneringslovane fordi dei først fekk si tilknyting til Noreg etter krigen. Ein viser til Innst.S.nr.242 (1995-1996), jf. Dok.nr.8:59 (1995-1996), pkt 2.

       Dei fleste kom til Noreg i grupper mellom 1947-55, men nokre kom enkeltvis noko seinare. I St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart tidsgrensa for « like etter krigen » fastsett til 1955. Fram til 1997 hadde Rikstrygdeverket motteke 37 søknadar frå jødar.

       Ein vil tilrå at også jødar som kom enkeltvis før 1960 kjem inn under kompensasjonsordninga. Ved stortingsbehandlinga av kompensasjonsordninga for jødar, opplyste Sosial- og helsedepartementet at krigspensjon også var nekta andre grupper krigsoffer som ikkje var norske statsborgarar.

       I stortingsvedtaket av 17. juni 1996 heiter det at:

       « Stortinget ber Regjeringen, hvis det ved gjennomgang av de aktuelle saker skulle vise seg å være andre grupper i en tilsvarende situasjon, vurdere disse sakene og eventuelt forelegge dem for Stortinget i en passende form. »

       Rikstrygdeverket har gjennomgått tidlegare avslagssakar. Dei fleste gjeld polske krigsfangar som tyskarane førde til Noreg under krigen. Det er funne fram til om lag 20 personar. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at politiske fangar som sat i tyske leirar i Noreg under krigen, får same kompensasjon og på same vilkår som jødiske flyktningar. Det må være ein føresetnad at dei er norske statsborgarar og busette her i landet. Det same gjeld enkelte personar som kom hit med « dei kvite bussane » frå konsentrasjonsleirar like etter krigen. Ein legg til grunn at utvidinga til den nye gruppa blir gitt verknad frå 1. juni 1997.

       Dei to ordningane vil i alt knapt gjelde meir enn 70 personar, medrekna jødane. På årsbasis tilseier dette eit beløp på vel 2,5 mill. kroner. Med noko etterbetaling, reknar ein med at utgiftene i 1997 vil utgjere 3,5-4 mill. kroner.

       For 1997 er det løyvd 5 mill. kroner til den aktuelle kompensasjonsordninga for jødar og eventuelt andre grupper. Løyvinga er såleis vel 1 mill. kroner større enn det viser seg å vere behov for. Løyvinga er såleis tilstrekkeleg til å dekkje meirutgiftene for dei nye gruppene.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

7.4 Kap. 665 Bostøtte for pensjonistar

7.4.1 Post 60 Tilskott til kommunar til reduksjon av boutgifter

Samandrag

       Stortinget har vedteke å samordne tilskottsordninga med Kommunal- og arbeidsdepartementet si bostøtteordning, jf. St.prp. nr. 19 (1996-1997) og Innst.S.nr.99 (1996-1997). Ein gjer framlegg om at løyvinga blir sett ned til kr  0, jf. også omtale under kap. 580 post 70 Bostøtte.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 6.10.1.

7.5 Kap. 674 Handlingsplan for funksjonshemma

7.5.1 Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Samandrag

       Løyvinga under kap. 674 er ikkje stor nok til å dekkje alle prioriterte aktivitetar med omsyn til handlingsplanen, mellom anna ein del utgifter i samband med IT-prosjekt. Ein gjer framlegg om at kap. 674 post 21 blir sett opp med 5,5 mill. kroner mot at kap. 2601 Hjelpemiddelsentralane m.v. post 01 blir sett ned tilsvarande.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 674 post 21 med 5,5 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse av kap. 2601 post 01.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknad og forslag om brukerstyrte personlige assistenter under pkt. 18.26.

7.6 Kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegane

7.6.1 Post 11 Varer og tenester

Samandrag
Reiseutgifter WHO

       Ved handsaminga av statsbudsjettet for 1997 vart det vedteke at reiseutgifter til forhandlingar og deltaking i internasjonale organisasjonar skulle dekkjast av kvart einskild fagdepartement, og ikkje under kap. 0116 under Utenriksdepartementet som før. Reiseutgifter i samband med Verdens helseorganisasjon (WHO) vart ikkje ivareteke ved handsaminga. Ein gjer framlegg om ei styrking på 400.000 kroner til reiseutgifter knytta til WHO-arbeid.

Reiseutgifter. Standardiseringsarbeid

       Bruk av EU-standardar inngår i den såkalla 83/189/EØF prosedyren som inngår i EØS-avtalen. Som ein lekk i standardiseringsarbeidet er det nødvendig med ein del reiseverksemd. Tidlegare har Norsk almennstandardisering (NAS) dekka ein del av desse utgiftene, men i 1997 er Helsetilsynet bede om å dekkje desse reiseutgiftene sjøl, heilt eller delvis. Ein treng 300.000 kroner til reiseutgifter i samband med standardiseringsarbeid.

       Samla gjer ein framlegg om at post 11 blir sett opp med 0,7 mill. kroner, mot at kap. 760 post 65 blir redusert tilsvarande.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse stemmer mot alle forslag om utgiftsøkninger som har sammenheng med EU-tilpasninger.

7.7 Kap. 710 Statens institutt for folkehelse

7.7.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 1,2 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.7.2 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

       Ein gjer framlegg om at det blir løyvd 0,9 mill. kroner til medisinsk fødselsregister mot at løyvinga under kap. 719 post 21 blir redusert tilsvarande.

       På grunn av tilleggsinvesteringer er leigeavtala mellom Statsbygg og Folkehelsa utvida, noko som gir ein meirutgift på 2,4 mill. kroner.

       I alt gjer ein framlegg om at løyvinga blir sett opp med 3,3 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 0,9 mill. kroner til medisinsk fødselsregistser. Komiteen viser når det gjelder forslaget om inndekning fra kap. 719 til merknader under avsnitt 7.11.1. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 710 post 11 med 2,4 mill. kroner på grunn av tilleggsinvesteringer i forbindelse med at leieavtalen mellom Statsbygg og Folkehelsa er utvidet.

       Komiteen slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 710 post 11 med 3,3 mill. kroner.

7.7.3 Post 21 Formidlingsverksemd

Samandrag

       I februar 1997 har ein ny kikhostevaksine fått markedsføringsløyve i Noreg. Meirutgiftene ved ny vaksine blir foreløpig rekna til 16 mill. kroner. Vaksine for bruk i 1998 må tingast i 1997.

       Stortinget har gitt Folkehelsa fullmakt til å tinge varer for inntil 33 mill. kroner ut over gitt løyving i 1997. Ein gjer framlegg om at denne fullmakta blir sett opp med 16 mill. kroner til 49 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIII.

7.8 Kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt

Samandrag

       Instituttet er nasjonalt analyselaboratorium for rusmiddel, medikament og gifter der analysesvaret kan få strafferettslege konsekvensar. Instituttet har hatt eit ressursproblem knytta til legebemanninga og instituttet har derfor ikkje hatt kapasitet til å utføre det antal sakkyndige uttalelser som er nødvendig av omsyn til rettstryggleiken. Utvalet for legestillingar og stillingstruktur (ULS) har no godkjend ei styrking av legebemanninga. Ein gjer framlegg om at det blir oppretta 1 ny stilling i gruppe I som overlege.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å opprette 1 ny stilling i gruppe I som overlege, jf. forslag til vedtak II.

7.9 Kap. 715 og kap. 3715 Statens strålevern

Samandrag

       Under kapitlet er rekna med meirutgifter mot tilsvarende meirinntekter på samla om lag 34 mill. kroner. Dette gjeld prosjekt om atomsikkerhet i Russland, radioaktivitet, UV-stråling, mammografi, persondosemetriprosjektet og ei rekkje andre prosjekt finansiert via mellom anna organisasjonar og forskningsråd.

       Det blir gjort framlegg om vedtak om samtykke til i 1997 å kunne overskride løyvinga under kap. 715 Statens strålevern post 01 Lønn og godtgjersle og post 21 Særskilde driftsutgifter mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3715 post 02 Salgs- og leigeinntekter og post 03 Diverse lønnsinntekter.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIV første ledd.

7.10 Kap. 716 og kap. 3716 Kreftregisteret

Samandrag

       Under kapitlet er det rekna med meirutgifter mot tilsvarende meirinntekter på samla om lag 7 mill. kroner. Dette gjeld prosjekt som blir finansiert av eksterne bidragsytere som mellom anna Oljedirektoratet, Kreftforeninga, Noregs forskningsråd, Nordisk ministerråd og næringslivet, til sammen om lag 4,3 mill. kroner. I tillegg kjem mammografiprosjektet som utgjør om lag 2,7 mill. kroner.

       Det blir gjort framlegg om vedtak om samtykke til i 1997 å kunne overskride løyvinga under kap. 716 Kreftregistret post 01 Lønn og godtgjersle mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3716 post 02 Salgs- og leieinntekter og post 03 Oppdragsinntekter.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIV annet ledd.

7.11 Kap. 719 Andre forebyggjande tiltak

7.11.1 Post 21 Tilskott til helsefremmande og forebyggjande tiltak i sosial- og helsesektoren, kan overførast

Samandrag

       Ein gjer framlegg om at 900.000 kroner blir omdisponert til kap. 710 post 11 til dekning av utgifter til medisinsk fødselsregister.

       Noreg bidrar med 5,1 mill. kroner til EUs folkehelseprogram i 1997 til desse programma: HIV/AIDS, kreft og helsefremmande arbeid (Health promotion). Noregs bidrag blir løyvd over denne posten. Neste folkehelseprogram om « health monitoring » (helseovervåking) vil bli starta i 1997, og bidraget frå Noreg vil bli om lag 0,3 mill. kroner. Samtidig gjer ein framlegg om at 1 mill. kroner knytta til EU's kreftprogram blir flytt frå kap. 760.65 til kap. 719.21.

       På denne bakgrunn gjer ein framlegg om at løyvinga under kap. 719 post 21 blir sett opp med 0,4 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at Ammehjelpen er en organisasjon som drives på frivillig basis og som har falt mellom to stoler når det gjelder tilskuddsordninger. Flertallet viser til at den innsatsen Ammehjelpen gjør er en del av forklaringen på at Norge i internasjonale sammenhenger blir trukket fram som et foregangsland fordi både ammefrekvens og varighet er høy. Flertallet mener derfor det er urimelig at ikke denne organisasjonen kan sikres fortsatt drift.

       Flertallet slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag under kap. 719 post 21.

       Flertallet fremme følgende forslag:

Kap. 719 Andre forebyggende tiltak
   21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende
        tiltak i helse og sosialsektoren,
        forhøyes med kr 700.000
        fra kr 57.465.000 til kr 58.165.000


       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 719 post 21.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 719 Andre forebyggende tiltak:
   21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende
        tiltak i helse- og sosialsektoren
        forhøyes med kr 400.000
        fra kr 57.465.000 til kr 57.865.000


       Komiteen viser når det gjelder kap. 760 post 65 til avsnitt 7.28.2.

7.11.2 Post 61 Mammografiscreening

Samandrag

       Ein gjer framlegg om at løyvinga under post 61 blir sett opp med 7,0 mill. kroner mot at løyvinga under kap. 760 post 65 reduseres tilsvarande. Meirbehovet kjem først og fremst av ei auke i antall stillinger i prøvefylka grunna auka kvalitetskrav i prosjektet. Kvalitetshevinga er i samsvar med alle nasjonale screeningprogram i Europa i dag og er også hovedårsaka til at programmet i Noreg så langt synest å være fagleg vellykka.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 719 post 61 med 7 mill. kroner. Når det gjelder tilsvarende inndekning under kap. 760 post 65 viser komiteen til avsnitt 7.28.2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at det i 1995 ble igangsatt et forsøksprogram for masseundersøkelse av brystkreft. Dette prosjektet er imidlertid begrenset til fire fylker. Disse medlemmer mener at det snarest bør iverksettes et nasjonalt program for mammografiscreening, og vil be om at det framlegges et opplegg med bevilgningsmessige konsekvenser i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.

7.12 Kap. 720 Rehabilitering

7.12.1 Post 63 Rehabilitering, forsøk

Etablering av forskingssenter for kvinnesjukdommer

Samandrag

       I ein fleirtallsmerknad i B.innst.S.nr.11 (1996-1997), ber sosialkomitéen Sosial- og helsedepartementet om å gjere framlegg om etablering av eit forskingssenter for kvinnesjukdommer i samband med revidert nasjonalbudsjett for 1997.

       Sosial- og helsedepartementet har no starta arbeidet med å utgreie planane for eit slikt senter med sikte på å innarbeide eventuelle etableringskostnader i statsbudsjettet for 1998. Utgifter til utgreiing og planleggjing av senteret i 1997 blir finansiert under kap. 720 post 63.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, legger til grunn at et forskningssenter for kvinnesykdommer blir innarbeidet i budsjettet for 1998.

7.13 Kap. 730 Rikshospitalet

7.13.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       På bakgrunn av ny særavtale for underordna og overordna legar i staten gjer ein framlegg om at løyvinga under kap. 730 post 01 blir sett opp med 108,4 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 730 post 01.

7.13.2 Konsekvensar av særavtalene for legar

Samandrag

       Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, og dei nye avtalene fører til vesentlege meirutgifter. Som kjend frå fylkeskommunal sektor vart den vedtekne satsinga på oppgjeret for offentleg tilsette sjukehuslegar forholdsvis kostbar.

       Av dei offentlege sjukehusa forhandlar Kommunanes sentralforbund (KS) for om lag 85 % av legane, Oslo kommune for om lag 10 % og staten som sjukehuseigar for om lag 5 %. KS inngjekk sine særavtaler med legeorganisasjonane med verknad frå 1. juli 1997 bygd over ei heilt anna avtale enn før med vesentleg større utgifter når legar skal utføre meirarbeid. Oslo kommune, som er statens viktigaste konkurrent om legearbeidskraft, gjekk inn på tilsvarande avtale 1. august 1996. Av omsyn til å sikre tilstrekkeleg legearbeid til statssjukehusa i ein konkurransesituasjon, og for i det heile å få slutta ny særavtale med leganes organisasjonar, var det nødvendig å slutte ei nær identisk særavtale også for statssjukehusa.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under de enkelte avsnitt til de ovenfor nevnte kapitler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til merknader og forslag under avsnitt 18.23 vedrørende kompensasjon til fylkeskommunene for ny særavtale for sykehuslegene.

Oversyn over budsjettkonsekvensar i 1997 av nye særavtalar for legar fordelte på kap./post:

Kap. Post Benevning Beløp
710   Statens institutt for folkehelse
  01 Lønn og godtgjersle 1.200.000
730   Rikshospitalet
  01 Lønn og godtgjersle 108.400.000
734   Det norske Radiumhospital
  01 Lønn og godtgjersle 22.470.000
735   Statens senter for epilepsi
  01 Lønn og godtgjersle 900.000
737   Barnesjukehus
  01 Lønn og godtgjersle 325.000
738   Helsetjenesten på Svalbard
  01 Lønn og godtgjersle 1.100.000
740   Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri
  01 Lønn og godtgjersle 1.005.000
Sum     135.400.000


7.13.3 Korrigert driftsramme for Nytt rikshospital

Samandrag
Bakgrunn

       I samband med St.prp. nr. 55 (1994-1995) vart antall pasientar ved nytt rikshospital i år 2000 fastsett til 30.000 og stillingsramma til 2.600.

       I samband med behandlinga av St.prp. nr. 1 (1995-1996) vart driftsramma for nytt rikshospital fastsett til 1.275 mill. kroner, som innebar ei driftsinnsparing i forhold til B.innst.S.nr.III 1995 på 170 mill. kroner. Det var føresetnaden at driftsramma kunne korrigerast for nye funksjonar som Stortinget vedtok etter 1. januar 1995.

       I samband med St.prp. nr. 1 Tl.03 (1996-1997) vart det vedteke at aktiviteten skal haldast på dagens nivå, dvs. 33.000 pasientar, slik at driftsinnsparinga berre vil gjelde innflytting i nytt bygg. Dette er rekna til om lag 150 stillingar og om lag 70 mill. kroner i høve til B.innst.S.nr.III 1995. Det vart uttalt at framlegg til løyving og korrigert driftsramme for nytt Rikshospital ville bli fremma i samband med revidert nasjonalbudsjett for 1997.

       Driftsramma på 1.275 mill. kroner og stillingsramma på 2.600 var basert på at ein skal behandle 30.000 pasientar, og ut frå budsjettet pr. 1. januar 1995 (B.innst.S.nr.III 1995). Auken til 33.000 pasientar fører til at ramma må aukast. Dessutan må ramma aukast fordi det etter 1. januar 1995 er vedteke etablering av nye og utvida funksjonar. Driftsramma på 1.275 mill. kroner må òg korrigerast for lønns- og prisstigning frå 1995.

       Revidert drifts- og stillingsramme (ekskl. Berg gård) basert på behandling i Stortinget går fram av tabellen nedanfor.

Korrigering av driftsramma

       Det er oppretta fleire nye funksjonar som er lagt inn i budsjettet for 1996 og 1997.

       Ein gjer framlegg om at rammene blir korrigert med følgjande funksjonar.

       Det er i proposisjonen gjort framlegg om korrigering av rammene.

       Ein gjer framlegg om at driftsramma for nytt rikshospital for år 2000 blir sett til 1.618 mill. kroner medrekna Berg gård. Dette inneber ei innsparing på om lag 80 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1997. Lønnsauken på til saman 84,3 mill. kroner svarar til det beløpet som er lagt inn som kompensasjon for lønnsoppgjeret i 1995 og 1996, og som er lagt inn i B.innst.S.nr.III 1996 og B.innst.S.nr.III 1997. Tilsvarande er prisauken på til saman 18,3 mill. kroner det beløpet som er lagt inn som prisjustering på drifts- og investeringspostane i B.innst.S.nr.III 1996 og B.innst.S.nr.III 1997.

  Budsjett/driftsramme Stillingar Pasientar
B.innst.S.nr.III 1995 1.445 mill. kroner 2.985  
St.prp. nr. 55 (1994-1995) 1.275 mill. kroner 2.600 30.000
/St.prp. nr. 1 (1996-1997) (= 1.445-170)    
Tillegg nr. 3 (1996-97) 1.375 mill. kroner 2.835 33.000
  (= 1.445-70)  


       Summane ovanfor i samband med dei nye funksjonane er delvis basert på ei overslag ut frå skjønn, da det er vanskeleg å skilje klart mellom midlar som er teke med i driftsramma ved påplussing i samband med 3.000 pasienter og midlar i samband med andre funksjonar. Ein viser her til at det tidlegare vart forutsett ei innsparing på 70 mill. kroner (1995-kroner) i samband med innflytting i nytt bygg. Den nye driftsramma inneber om lag det same innsparingskravet (80 mill. 1997-kroner).

       Med omsyn til stillingsramma for nytt rikshospital, blir det ikkje fremma forslag om endring i denne no.

Post 11 Varer og tenester

       Rikshospitalet har eit driftsunderskot i 1996 som må rettast opp. Etterslepet av rekningar vil gi meirutgifter i 1997 som det ikkje er tilstrekkeleg budsjettmessig dekning for.

       Det har dei siste åra vore ein auke i kostnadene til medisinske forbruksvarer med 8-10 % kvart år på Rikshospitalet. I 1997 utgjer auken 20-30 mill. kroner i høve til 1996.

       Til delvis inndekning av rekninger frå 1996 og til dei auka kostnadene til medisinske forbruksvarer gjer ein framlegg om løyvinga under post 11 blir sett opp med 10 mill. kroner.

       Oslo sanitetsforening (OS) har kravd husleige for statens bruk av Oslo sanitetsforenings revmatismesjukehus (OSR) frå den tid OSR gjekk inn i nytt rikshospital i 1994 fram til innflyttinga på Gaustad i 1998. Staten har på si side presentert eit tilbakebetalingskrav og krav om utsteding av skadesløsbrev for statens dekning av avdrag på lån til investeringar i bygget.

       Det er nå gjort avtale mellom partane om eit tilskott til OS på 12 mill. kroner for bruk av OSR i perioden 1. januar 1994 til 31. desember 1998. Som ein del av totaloppgjeret fråfaller staten sitt potensielle tilbakebetalingskrav knytta til dekning av lån.

       Det er i avtala også fastslått at staten har eigedomsrett til løst og nagelfast utstyr og inventar som er statleg finansiert, medan OS har eigedomsrett til anna laust og nagelfast utstyr. Fordelinga av utstyr vil bli løyst ved særskild avtale.

       Ein gjer framlegg om at løyvinga under kap. 730 Rikshospitalet post 11 samla blir sett opp med 22 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til økning av kap. 730 post 11 med 22 mill. kroner.

7.13.4 Post 30 Nybygg, kan overførast

Tilbygg på Gaustad

Samandrag

       I samsvar med framlegg i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1996-1997) vedtok Stortinget å auke behandlingskapasiteten på Gaustad til 33.000 døgn- og dagpasientar pr. år, å auke kontorkapasiteten, og å gi rom for nye funksjonar. Det vart fastsett ein samla auke av arealramma i prosjektet på 11.200 m2. Investeringskostnadene var i tilleggsproposisjonen førebels rekna til 365 mill. kroner, og det var forutsatt at framlegg til løyving og korrigert driftsramme skulle fremmast i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1997.

       Statsbygg har rekna ut byggekostnaden til 337 mill. kroner på grunnlag av av utførte skissearbeid for nybygg og ombyggingar. Kostnadsramma er godkjend av Finansdepartementet. Kostnader til brukarutstyr er rekna ut til 68 mill. kroner. Byggjeutgiftene for 1997 blir dekt innanfor den løyvinga som er gitt.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

7.14 Kap. 3730 Rikshospitalet

7.14.1 Post 02 Sals- og leigeinntekter post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon frå fylkeskommunar

Endring i gjestepasientinntektene under post 60 som følgje av økt prisomrekning
Samandrag

       På statssjukehusa sine budsjett for 1997 er det lagt til grunn ein prisauke på kurdøgnsprisar med 1,25 %. Etter at St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt fram er det avgjord at dei normerte gjestepasientprisane skulle aukast med 3,25 % lik føresetnaden for kostnadsauken i kommunesektoren.

       På denne bakgrunn gjer ein framlegg om at løyvinga under post 60 blir sett opp med kroner 13.535.000. Dette blir nytta til inndekning av lønnsoppgjeret for legane i staten.

       Det blir innført DRG-refusjon på RH og DNR frå 1. juli. Dette vil ikkje ha verknad på framlegget om å setje opp løyvinga under 60-postane med bakgrunn i prisauke.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.14.5.

7.14.2 Endring av gjestepasientprisar

Samandrag

       I salderinga for 1997 vart det omtala at gjestepasientprisane ved RH ville utgjere 58 % og for DNR 74 % av tidlegare priser. Siden post 60 er foreslått sett opp i proposisjonen vil også kurdøgnsprisen bli endra. Fylkeskommunane vil få fråsegn i eige rundskriv.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.14.5.

7.14.3 Inntekter for hjerteutgreiingar, PTCA og MR - overføring fra post 02 til post 60

Samandrag

       Hjartepakka, dvs. utgreiingar og PTCA behandlinger i samband med Hjartesenteret blir inntektsført på post 02 med om lag 41 mill. kroner pr. år. DRG-poenga for denne verksemda er lagt inn med full verknad under post 04, og post 60 er tidlegere korrigert ut frå dette. For å få riktige gjestepasientprisar, må post 02 bli sett ned med inntektene for hjarteverksemda og post 60 bli sett opp tilsvarande.

       Også inntekter for MR-undersøkelser for inneliggjande pasienter blir no ført på post 02 med om lag 13,9 mill. kroner pr. år. Ein meiner at dette må gå inn i DRG-grunnlaget, og ein gjer framlegg om at også disse inntektene blir overført til post 60.

       I 1997 blir effekten for 4 mndr. eller 31 % av heilårsverknad, jf. omtale om effekt av aktivitet i feriemånadene. Hjartepakka utgjer da om lag 12,7 mill. kroner. MR-undersøkelser for inneliggjande pasientar utgjer 4,3 mill. kroner.

       Etter dette gjer ein framlegg om at løyvinga under post 02 blir sett ned med 17 mill. kroner og at løyvinga under post 60 blir sett opp med 17 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.14.5.

7.14.4 Effekt av redusert aktivitet i feriemånader

Samandrag

       DRG-refusjonen for 1997 er budsjettert med 4 mnd. Beløpet på 96,2 mill. kroner er rekna ut frå 1/3 av heilårsverknad i 1995 (40.800) som utgjer 13.600 DRG-poeng. I 1997 inkluderer dei 4 månadene feriemånader med lågare aktivitet enn normalt. Det blir derfor ikkje rett å bruke gjennomsnittsmånad her. Ein har rekna at perioden juli-oktober 1995 utgjorde 31,0 % av årsaktiviteten i 1995. Antall DRG-poeng for perioden vil da utgjere om lag 12.648.

       Dette fører til at DRG-refusjonen er sett for høgt. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under post 04 blir sett ned med 6,735 mill. kroner mot at løyvinga under post 60 blir sett opp tilsvarande.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknaer under avsnitt 7.14.5.

7.14.5 Samandrag inntekter Rikshospitalet

Samandrag

       Ein gjer framlegg om at kap. 3730 post 60 blir sett opp med 13,535 mill. kroner i samband med prisjustering, 6,735 mill. kroner i samband med reduksjon av DRG-refusjon og med 17 mill. kroner i samband med omdisponering av inntekter for hjarteoperasjonar.

       Samla gjer ein framlegg om at løyvinga under kap. 3730 post 60 blir sett opp med 37,27 mill. kroner post 02 blir sett ned med 17 mill. kroner og at post 04 blir sett ned med 6,735 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 3730 post 02, 04 og 60.

7.15 Kap. 734 Radiumhospitalet

7.15.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. Ein rekner med meirutgifter for Radiumhospitalet på 22,47 mill. kroner.

       Stortinget auka løyvingene med 25 mill. kroner ved salderingen av statsbudsjettet for 1997 til pasientbehandling m.m. Etter framlegg fra Sosial- og helsedepartementet i St.prp. nr. 47 (1996-1997) har Stortinget 6. mai 1997 oppretta 55 nye stillingar. Ein vil tilsetje i stillingane så snart som mogleg, men ein reknar med at det blir mindreutgifter på 10 mill. kroner i 1997.

       Nedanfor er det gjort framlegg om ei løyving på 2 mill. kroner til erstatningsutval for vurdering av stråleskadde.

       Samla gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 14,47 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til økning under kap. 734 post 01.

7.15.2 Erstatningsutvalg for vurdering av stråleskadesaka

Samandrag

       Sosial- og helsedepartementet har 12. mars 1997 fått ein rapport om strålebehandling av brystkreft ved Det Norske Radiumhospital frå 1975 til 1986. Rapporten konkluderer med at pasientane fekk større biverknader enn forventa. Oppfølginga vart karakterisert som mangelfull. Dessutan fekk sju pasientar behandling på feil indikasjon.

       Det er i første omgang naudsynt å få ein fagleg uavhengig gjennomgang og vurdering av rapporten frå Radiumhospitalet. Basert på den endelege faglege vurderinga må erstatningsspørsmålet vurderast, og det må utarbeidast kriterium for erstatning. Til dette arbeidet gjer ein framlegg om at det blir skipa eit erstatningsutval beståande av to norske spesialistar og tre juristar.

       Sosial- og helsedepartementet gjer framlegg om at løyvinga blir sett opp med 2 mill. kroner. Eventuelle erstatningsbeløp vil først bli aktuelle i 1998.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.15.1.

7.15.3 Stillingar til kvote for utanlandske legar

Samandrag

       Ein gjer framlegg om oppretting av 10 overlegestillingar i gruppe I - øremerka for utenlandske legar. Stillingane blir oppretta for å betre legedekninga ved Radiumhospitalet, som i dag blir rekna som låg. Etter oppfatninga i Sosial- og helsedepartementet vil stillingane ikkje gå inn under stillingsstrukturavtala eller legefordelingsavtala og treng derfor ikkje godkjennast av Utval for legestillingar. Radiumhospitalet vil dekkje meirutgiftene innafor sitt budsjett.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige i prinsippet om å øremerke stillingene for utenlandske leger, men påpeker at dette må skje innenfor internasjonale avtaler.

7.16 Kap. 3734 Radiumhospitalet

7.16.1 Post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon frå fylkeskommunar

Effekt av redusert aktivitet i feriemånader

Samandrag

       DRG-refusjonen for 1997 på 28 mill. kroner er utrekna ut frå 1/3 av heilårsvirknad i 1995 (11.860) som utgjer 3.950 DRG-poeng. Ein reknar at perioden juli-oktober 1995 utgjorde 31,3 % av årsaktiviteten i 1995. Antall DRG-poeng for perioden vil da utgjere om lag 3.710. Reduksjonen tilsvarar 1,7 mill. kroner og ein gjer framlegg om at post 04 blir tilsvarande redusert.

       Ein gjer framlegg om at post 60 Refusjon fra fylkeskommunar blir sett opp med 1,7 mill. kroner mot at post 04 DRG-refusjon blir redusert tilsvarande.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.17 Kap. 735 Statens senter for epilepsi

7.17.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. På denne bakgrunn gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 900.000 kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.18 Kap. 3735 Statens senter for epilepsi

7.18.1 Post 60 Refusjon frå fylkeskommunar

Samandrag

       På statssjukehusa sine budsjett for 1997 er det lagt til grunn ein prisauke på kurdøgnsprisar med 1,25 %. Etter at St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt fram, er det fastsett at dei normerte gjestepasientprisane skal aukast med 3,25 % lik føresetnaden for kostnadsauken i kommunesektoren.

       På denne bakgrunn gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 1,3 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.19 Kap. 737 Barnesjukehus

7.19.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 325.000 kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.20 Kap. 3737 Barnesjukehus

7.20.1 Post 60 Refusjon frå fylkeskommunar

Samandrag

       På statssjukehusa sine budsjett for 1997 er det lagt til grunn ein prisauke på kurdøgnsprisar med 1,25 %. Det er etter at St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt fram, avgjord at dei normerte gjestepasientprisane skal aukast med 3,25 % lik føresetnaden for kostnadsauken i kommunesektoren.

       På denne bakgrunn gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 90.000 kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.21 Kap. 738 Helsetenesta på Svalbard

7.21.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 1,1 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.22 Kap. 740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri

7.22.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 1,005 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.23 Kap. 3740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri

7.23.1 Post 60 Refusjon frå fylkeskommunar

Samandrag

       På statssjukehusa sine budsjett for 1997 er det lagt til grunn ein prisauke på kurdøgnsprisar med 1,25 %. Etter at St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt fram er det fastsett at dei normerte gjestepasientprisane skal aukast med 3,25 % lik føresetnaden for kostnadsauken i kommunesektoren.

       På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 0,9 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.24 Kap. 3741 Statens klinikk for narkomane

7.24.1 Post 60 Refusjon frå fylkeskommunar

Samandrag

       På statssjukehusa sine budsjett for 1997 er det lagt til grunn ein prisauke på kurdøgnsprisar med 1,25 %. Etter at St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt fram er det fastsett at dei normerte gjestepasientprisane skal aukast med 3,25 % lik føresetnaden for kostnadsauken i kommunesektoren.

       På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 280.000 kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.25 Kap. 751 Apotekvesenet

7.25.1 Post 70 Tilskot til apotek

Samandrag

       Posten omhandlar tilskott til apotek. I 1996 vart det ein innsparing på denne posten. Totalt vart det utbetalt 5,9 mill. kroner i tilskott til apotek i 1996. Til no har det i 1997 kome om lag like mange søknader om tilskott til Helsetilsynet som i fjor. I år er det løyvd 15.472.000 kroner på denne posten.

       Ein gjer framlegg om at løyvinga blir sett ned med 7,5 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 70.

7.25.2 Post 72 Tilskott til fraktrefusjon av legemiddel

Samandrag

       Postverket har sett opp oppkravsgebyret frå 17 kroner til 31 kroner. I tillegg kjem ein generell portoauke på 1 krone pr. pakke. Ein gjer framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 7,5 mill. kroner mot at løyvinga under kap. 751 post 70 blir redusert med 7,5 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 71.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at fraktrefusjonsordningen sikrer alle som bor langt vekk fra apotek gratis forsendelse av reseptmedisiner. Disse medlemmer er kjent med at portotakstene er økt og at dette innebærer en betydelig kostnadsøkning for ordningen. Disse medlemmer forutsetter at en eventuell kostnadsøkning utover de 7,5 mill. kroner Stortinget nå bevilger blir kompensert, slik at prinsippet om like medisinpriser uansett bosted blir opprettholdt.

7.26 Kap. 760 Fylkeskommunanes helse- og sosialteneste

7.26.1 Post 61 Refusjon poliklinisk verksemd ved sjukehus

Samandrag

       Ein gjer framlegg om at løyvinga under posten blir sett ned med 3,2 mill. kroner til inndekning av framlegg under kap. 760 post 67.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 760 post 61 med 3,2 mill. kroner som inndekning for tilsvarende økning under post 67.

7.26.2 Post 65 Tilskott til pasientbehandling, rehabilitering m.m.

Samandrag

       Nytt system med innsatsstyrt finansiering (ISF) skal bli sett i verk frå 1. juli 1997. Både Rikshospitalet og Radiumhospitalet reknekapsfører utgifter og inntekter etter kontantprinsippet. Derfor vil midler knytta til ISF-finansieringa bli utbetalt for berre 4 månader til disse sjukehusa i 1997. Dette var det ikkje tatt omsyn til da budsjettet for 1997 vart utarbeidd.

       På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under post 65 blir sett ned med 66,8 mill. kroner til å dekkje andre framlegg. I tillegg gjer ein framlegg om at 1 mill. kroner som gjeld EUs kreftprogram blir flytt frå kap. 760 post 65 til kap. 719 post 21.

       I alt gjer ein framlegg om at kap. 760 post 65 blir sett ned med 67,8 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere post 65 med 67,8 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknader og forslag under avsnitt 18.23 kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene vedrørende kompensasjon for ny særavtale for sykehuslegene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen varsler at den vil øke refusjonen i den innsatsbaserte finansieringen til 40 % i 1998-budsjettet. Disse medlemmer mener en slik refusjon fortsatt vil være for lavt til at prinsippet om at effektivitet og produksjon skal lønne seg for fullt slår igjennom i sykehussektoren. Disse medlemmer anbefaler at refusjonen i det innsatsbaserte finansieringssystemet økes til 50 % fra annet halvår 1997, og at en forventet produksjonsøkning som følge av dette forutsetter en tilleggsbevilgning på 250 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn 50 % refusjonsandel i det innsatsbaserte finansieringssystemet fra 1. juli 1997. »

Kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste
   65 Tilskudd til pasientbehandling,
        rehabilitering m.m
        forhøyes med kr 192.200.000
        fra kr 3.729.124.000 til kr 3.921.324.000


7.26.3 Post 67 Andre tilskott

Samandrag

       Stortinget løyvde i 1996 3,2 mill. kroner til yrkesmedisinsk avdeling ved Telemark sentralsjukehus. Ved en feil vart dette beløpet ikkje utbetalt til Telemark fylkeskommune i 1996.

       Ein gjer framlegg om eit tilleggsløyve på 3,2 mill. kroner mot at den vedtekne løyvinga under kap. 760 post 61 Refusjon poliklinisk behandling i sjukehus blir redusert tilsvarande.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknad under avsnitt 7.26.1.

7.27 Kap. 2600 Trygdeetaten

7.27.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Ein gjer framlegg om at det blir oppretta 1 stilling i gruppe I som assisterende trygdedirektør mot at 1 fast stilling i gruppe II blir trekt inn.

       Ein gjer også framlegg om at løyvinga under post 01 blir sett ned med 11 mill. kroner til inndekning av framlegg under kap. 2603 m.fl.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.

7.28 Kap. 2601 Hjelpemiddelsentralane

7.28.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Hjelpemiddelsentralane har dei siste åra vore under oppbygging. Det har tatt lengre tid enn forutsett ved budsjetteringa å tilsetje i nye stillingar. Dette har ført til at det er overført relativt store beløp frå eit år til neste. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga blir sett ned med 5,5 mill. kroner til inndekning av framlegg under kap. 674 post 21.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknad under avsnitt 7.5.1.

7.29 Kap. 2603 Trygderetten

7.29.1 Post 11 Varer og tjenester

Samandrag

       Arbeidet med implementering av nytt edb-utstyr har gått noko seinare enn venta, slik at nytt edb-system ikkje vart anskaffa i 1996 som planlagt. Det skal i staden kjøpast hausten 1997. Delar av løyvinga vart derfor ikkje nytta i 1996. Ein gjer framlegg om at løyvinga under post 11 Varer og tenester blir sett opp med 2 mill. kroner, mot at kap. 2600 post 01 blir sett ned tilsvarande.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2603 post 11.

7.30 Kap. 2650 Sjukepengar

7.30.1 Post 70 Sjukepengar for arbeidstakarar m.v.

Samandrag

       Det har vore ein jamn vekst i sjukepengeutbetalingane sida midten av 1995. I 1996 vart det utbetalt 10.396 mill. kroner i sjukepengar for arbeidstakarar. Dette tilsvarar ein vekst i sjukefråværet på nær 8,5 % samanlikna med året før.

       På bakgrunn av dette og sjukepengeutbetalingene i første kvartal 1997 gjer ein framlegg om at løyvinga under post 70 blir sett opp med 120 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til følgende brev fra sosialministeren til Stortinget 29. mai 1997:

       « I St.prp. nr. 63 (1996-1997) foreslås det at bevilgningen for 1997 under kap. 2650 post 70 Sykepenger til arbeidstakere blir satt opp med 120 mill. kroner, fra 11.933 mill. kroner til 12.053 mill. kroner (proposisjonen side 48). Bakgrunnen var nye anslag basert på regnskap for 1996 og første kvartal 1997.
       Pr. i dag foreligger et noe mer oppdatert grunnlag for utgiftsanalysene, men de er fremdeles usikre. Både sysselsettingen og sykefraværet ser nå ut til å øke mer enn lagt til grunn. Dette leder til at utgiftsanslaget for 1997 må forventes å økes med mer enn de foreslåtte 120 mill. kroner. Det er imidlertid for tidlig å komme med nøyaktige anslag nå for hvor stor økingen i sykepengeutgiftene til arbeidstakerne vil bli, bl.a. fordi virkningen av lønnsoppgjøret ikke er klart ennå.
       I vedtatt budsjett for 1997 er det bevilget 11.933 mill. kroner på kap. 2650 post 70 Sykepenger til arbeidstakere. Dette anslaget bygget på følgende forutsetninger, jf St.prp. nr. 1 (1996-1997) og St.prp. nr. 1 Tl.03 (1996-1997):

Prosentvis vekst fra foregående år 1996 1997
- sysselsatte lønnstakere 1 ½ 1 ¼
- sykepengegrunnlaget (lønn) 4 3 ½
- sykefravær (sykepengedager pr ansatt) 8 7


       Anslagene var basert på regnskap og statistikk for 1995 og 3 første kvartale 1996. Anslaget i St.prp. nr. 63 er i tillegg basert på regnskap for 1996 og første kvartal 1997. En anslo på det grunnlag en vekst i sykefraværet på ca 8,5 % i 1996, og noe høyere utgifter i 1997. Det kan være avvik mellom sykefravær basert på hhv. statistikk og beregning ut fra regnskap, bla ved at lønnsgrunnlaget for de sykmeldte kan utvikle seg noe annerledes enn den generelle lønnsutviklingen.
       Rikstrygdeverket har senere lagt fram oppdatert sykefraværsstatistikk pr 1 kvartal 1997 og regnskap for 1 tertial (januar - april) 1997. Statistikken viser at antall sykefraværsdager pr ansatt økte med ca 10 % i 1996 og med ca 9-9,5 % i første kvartal 1997 sammenlignet med første kvartal 1996. Rikstrygdeverket opplyser at vel halvparten av veksten i sykefraværet gjelder personer som tidligere har vært sykmeldte eller på rehabilitering eller attføring, og som blir sykmeldte påny etter å ha kommet i arbeid igjen.

       Sysselsettingsveksten for 1997 anslås i RNB til ca 2 prosent, eller nærmere 1 prosentenhet høyere enn lagt til grunn ved vedtatt budsjett for sykepenger.

       Disse faktorer taler for at utgiftsanslaget for kap. 2650 post 70 kan forventes å bli høyere enn anslått i vedtatt budsjett og tilleggsforslaget i St.prp. nr. 63. En oppjustering av sykefraværet og sysselsettingsutviklingen med tilsammen 2-3 prosent svarer til merutgifter på ca 300 mill. kroner i 1997. Det er imidlertid på det nåværende tidspunkt vanskelig å legge fram mer eksakte anslag. Jeg vurderer det slik at et revidert anslag i Omgrupperingsproposisjonen til høsten, basert på regnskap, statistik og lønnsutvikling pr. første halvår i år vil gi et langt bedre grunnlag og sikrere anslag enn det som er mulig på det nåværende tidspunkt.
       Samlet sett finner jeg derfor ikke grunnlag for å foreslå en oppjustering av bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 63 på det nåværende tidspunkt. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om at bevilgningen under post 70 forhøyes med 120 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen foreslår å redusere dekningen ved sykefravær fra dagens nivå på 100 % til 90 %. Den norske sykelønnsordningen vil da fremdeles være mer generøs enn alle andre man kan sammenligne med. Bevilgningen over kap. 2650 reduseres etter dette med 730 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Refusjonen i sykelønnsordningen reduseres fra 100 % til 90 % med virkning fra 1. juli 1997. »

Kap. 2650 Sykepenger
   70 Sykepenger for arbeidstagere m.v,
        nedsettes med kr 330.000.000
        fra kr 11.933.000.000 til kr 11.603.000.000


7.31 Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetenesta

7.31.1 Post 74 Tilskott til særskilde helseinstitusjonar

Samandrag

       Kap. 2711 post 74 omfatter mindre ikkje-regionaliserte institusjonar som er godkjende etter reglane i § 1, anna ledd i sjukehuslova. Frå og med 1996 vart tre nye institusjonar, Glittreklinikken, Granheim lungesenter og Modum Bads nervesanatorium, plassert på posten, slik at han no omfattar 9 institusjonar.

       Ein har ved fastsetjinga av budsjett for institusjonane for inneverande år ikkje kompensert for dei faktiske utgifter lønnsoppgjeret i fjor førte til.

       På denne bakgrunn gjer ein framlegg om ei styrking av posten med 15 mill. kroner. Det er da òg teke omsyn til at Glittreklinikken kan auke sitt kurdøgnsantall frå 15.695 til 19.710. Det er no mogleg etter ferdigstilling av eit moderniseringsarbeid.

       Departementet gjer framlegg om at løyvinga under kap. 2711 post 74 blir sett opp med 15 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.32 Kap. 2751 Medisinar m.v.

7.32.1 Post 70 Legemiddel

Samandrag

       Ein viser til Dok.nr.8-framlegg i Stortinget om refusjon for medisiner mot multippel sklerose. Flertallet gjer her følgjande framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i Revidert Nasjonalbudsjett slik at godkjente legemidler for multippel sklerose gis refusjon under blåreseptordningen fra 1. juli 1997 til MS-rammede pasienter som etter vurdering av spesialist vurderes til å kunne dra nytte av medikamentet. »

       Utgiftene for trygda blir førebels vurdert til 80 mill. kroner pr. år (40 mill. kroner i 1997). Utgiftsoverslaget kan bli justert noko etter ein meir nøyaktig vurdering av indikasjonen i blåreseptordninga.

       Departementet gjer framlegg om at løyvinga under kap. 2751 post 70 blir sett opp med 40 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til disse partiers merknader i Innst.S.nr.11 (1996-1997) samt komiteens merknader i innstillingen.

       Disse medlemmer viser til at i begge disse innstillinger ble det lagt til grunn at departementet i Revidert nasjonalbudsjett skulle komme tilbake med et utvidet opplegg for medisiner mot osteoporose. Disse medlemmer konstaterer at så ikke er skjedd.

7.33 Om statens eigarskap i norsk medisinaldepot (NMD)

Samandrag

       I denne proposisjonen blir det bede om fullmakt frå Stortinget til Sosial- og helsedepartementet til å føre forhandlingar med sikte på sal (heilt eller delvis) av statens eigarinteresser i Norsk Medisinaldepot.

       Proposisjonen omtaler dei marknadsmessige endringar som NMD har gjennomgått sidan etableringa som statsaksjeselskap 1. januar 1993 og dei utfordringane som bedrifta har vorte konfrontert med etter at monopolstillinga for NMD vart oppheva som følgje av EØS-avtala frå og med 1. januar 1995. Etter denne datoen vart det opna for fri etableringsrett på grossistleddet innanfor fastsette legemiddelfaglege konsesjonskrav.

       Etter omdanninga av NMD til aksjeselskap, ref. St.prp. nr. 112 (1991-1992), og Innst.S.nr.19 (1992-1993), har ikkje NMD lenger nokon helsepolitisk rolle. Institusjonen har innanfor dei etablerte rammevilkåra for grossistverksemd drive ordinær forretningsverksemd.

       Dei motstridande interessene som kan liggje i Sosial- og helsedepartementets dobbeltrolle som regulator av legemiddelmarknaden og som eigar av den største grossisten, kan tilseie eit skilje mellom desse funksjonane.

       Ut frå ovannemnde vurderingar blir dei ulike argumenta i proposisjonen for og mot sal av statens eigarinteresser i Norsk Medisinaldepot gjennomgått.

       Det er i proposisjonen gjort nærare greie for saka.

       Ut frå ei totalvurdering vil ein tilrå at ein går igang med forhandlingar med sikte på sal (heilt eller delvis) av statens eigarinteresser i Norsk Medisinaldepot.

       Ettersom NMD etter omdanninga til statsaksjeselskap i 1993 og dereguleringa av grossistmarknaden ikkje lenger har nokon helsepolitisk rolle, men berre skal drive regulær forretningsverksemd, er det lite som tilseier at staten bør oppretthalde eigarskapet av selskapet. Dei helsepolitiske omsyna blir i dag ivareteke i tilstrekkeleg grad gjennom krava i grossistforskriften om fullsortiment og leveringsplikt. Desse vilkåra skal oppretthaldast.

       Følgjande omsyn skal særleg vektleggjast i forhandlingane:

- oppnå best mogleg pris for eigar,
- sikre kjøpar/ alliansepartnarar som bidrar til auka konkurranse og effektiv ressursbruk i legemiddelmarknaden,
- styrke bedriftens markedsposisjon og trygge arbeidsplassane,
- sikre en forsvarleg beredskap av legemiddel.

       Disse ulike omsyna må vegast opp mot kvarandre og vil til slutt vere avgjerande for i kva grad ein bør velje fullt utsal eller ikkje, og om ein eventuelt bør stå att som minoritets- eller majoritetseigar.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XII.

       Flertallet vil understreke betydningen av at staten har innflytelse i den overordnede legemiddelpolitikken. For å sikre en slik innflytelse og disse overordnede målsettinger med legemiddelpolitikken bør statens eierandeler være på minimum 33 % i Norsk Medisinaldepot.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at en rekke offentlige oppgaver og tjenester er privatisert de senere årene. Disse medlemmer mener privatisering bidrar til mer utrygghet og ulikhet i tilbudet til befolkningen. Disse medlemmer vil peke på at et salg av NMD kan føre til sterke private konsentrasjoner i markedet. Disse medlemmer mener NMD fortsatt bør inneha en helsepolitisk rolle.

       Disse medlemmer kan ikke se at et salg av NMD vil bidra positivt til målsettingene departementet trekker opp i forhold til eventuelle salgsforhandlinger. Et salg av NMD vil etter disse medlemmers vurdering ikke

- bidra til mer effektiv ressursbruk i legemiddelmarkedet,
- styrke bedriftens markedsposisjon, eller
- sikre en forsvarlig beredskap av legemidler .

       Disse medlemmer mener tvert i mot at et salg av NMD vil kunne bidra til å svekke slike viktige helsepolitiske målsettinger. Disse medlemmer stiller seg uforstående til deler av begrunnelsen fra departementet i saksframlegget, og viser bl.a. til statens posisjon innenfor Arcus som aktør innenfor grossistleddet når det gjelder alkoholomsetning. Disse medlemmer mener det er av like stor betydning av staten innehar en tilsvarende posisjon i forhold til omsetning av legemidler. Disse medlemmer viser til at staten innehar betydelige eierinteresser også i andre selskaper hvor staten sitter som både regulerende og kontrollerende organ, samtidig som en konkurrerer i et åpent marked.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå i mot Regjeringens forslag til vedtak XII.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       « Sosial- og helsedepartementet har fullmakt til å gjennomføre forhandlinger om salg av statens eierinteresser i Norsk medisinaldepot. Avtalen må legges frem for Stortinget til endelig godkjenning. »

7.34 Om eigenjournal

Samandrag

       Sosial- og helsedepartementet viser til innstilling frå sosialkomiteen om forslag om å be Regjeringa å fremje forslag om å innføre eigenjournal i norsk helsevesen ( Dok.nr.8:44 (1993-1994)).

       Følgjande vedtak vart gjort på grunnlag av Innst.S.nr.21 (1994-1995):

« Vedtak:
       Dok.nr.8:44 (1993-1994) - Forslag frå stortingsrepresentant John Alvheim om å be Regjeringa å fremje forslag om innføring av eigenjournal i norsk helsevesen - blir oversendt Regjeringa til utreiing og høyring. »

       Ein definisjon av eigenjournal er at det er eit sett av helseopplysningar om ein person, som er i personens eige og varetekt, og som ein venter at personen gir vidare til helsepersonell som treng journalen.

       I dag er det ikkje heimel for å påleggje helsepersonell å føre eigenjournal. Spørsmålet om innføring av eigenjournal i norsk rett reiser fleire sentrale problemstillingar. For det første kan det reisast spørsmål om forholdet mellom ulikt helsepersonell si journalføringsplikt og eigenjournal. Vidare spørsmål om alt helsepersonell eller ein avgrensa krets skal få tilgang til eigenjournalen. Det kan også reisast spørsmål om ansvar for dei opplysningar eigenjournalen inneheld, og eventuelt ansvar for manglande opplysningar.

       Etter Sosial- og helsedepartementets vurdering er det nødvendig å utgreie disse spørsmål grundig, og andre relevante spørsmål i tilknyting til eigenjournal før det blir gjort framlegg om rettsleg regulering. Slik utgreiing kan knytast til arbeid med revisjon av journalforskrifta. Sistnemnde arbeid vil starte hausten 1997.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil peke på at dette gjelder oppfølgingen av et stortingsvedtak som ble fattet så langt tilbake som 10. november 1994. Det har altså tatt departementet 2 ½ år å komme til den konklusjon at man må utrede dette spørsmålet dersom Stortingets vedtak skal kunne gjennomføres, noe departementet foreslår skal gjøres i forbindelse med et arbeid som først skal starte høsten 1997. Dette medlem reagerer sterkt på at det tar departementet så lang tid å følge opp et stortingsvedtak.

7.35 Om kontroll med innhaldet i rulletobakk

Samandrag

       Sosial- og helsedepartementet viser til innstilling frå sosialkomiteen om lov om endringer i lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader ( Innst.O.nr.26 (1994-1995).

       Følgjande vedtak vart gjort på grunnlag av Innst.O.nr.26 (1994-1995):

« Vedtak II C:
       Stortinget mener det bør utøves kontroll med innholdet i tobakksproduktene, og ber Regjeringen vurdere om en kan ta dette inn under produktkontrolloven. »

       Etter Sosial- og helsedepartementet si vurdering inneheld tobakksskadeloven nødvendig heimel for eventuelt å gje nærare lovføresegn om innhaldet i tobakksprodukt. Departementet viser til § 4 i loven som lyder slik:

       « Departementet kan gi forskrifter om tobakksvarers innhold, herunder maksimalgrense for bestanddeler, vekt, filter, innpakning m.v. »

       Vi finn det derfor føremålstenleg at framtidige lovføresegn om innhaldet i tobakksvarer blir heimla i tobakksskadeloven som er ein spesiallov på området, og ikkje i produktloven.

       Å etablere ei analytisk kontrollverksemd som gjeld ingrediensar i tobakk (nikotin, tjære) er i følgje Statens institutt for folkehelse svært ressurskrevjande. Dette vil krevje spesiell prøvetakings- og analyseinstrumentering samt lengre tids utvikling. Dette gjeld også for utvikling av tilfredsstillande analysemetodar.

       Det har vorte trekt fram at det internasjonale bransjeorganet CORESTA arbeider med å utvikle ein internasjonal analysemetode. Dette arbeidet ser no ut til å trekje ut i tid trass i press frå fleire land, mellom anna Noreg. Sosial- og helsedepartementet har bede Statens tobakksskaderåd om ei nærmare utgreiing om status for CORESTA sitt arbeid og moglege tiltak som Statens tobakksskaderåd har gjort/planlegg for å setje press i denne sammanhengen. Sosial- og helsedepartementet har vidare bede Statens tobakksskaderåd om å kome med forslag til alternative tiltak som kan oppfylle vedtaket.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

Forrige kapittel
Neste kapittel