Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Øyving Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Vivian Knarvik Bugge og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til at det våren 1997 inntraff skadeflom i flere vassdrag i Midt- og Nord-Norge. Flom- og erosjonssikringsanlegg ble påført betydelig skade. Farene for en forverret skadeutvikling tilsier at sikringsanleggene blir reparert hurtig. Derfor er det nødvendig at det nå bevilges midler til dekning av påløpte beredskapsutgifter og til ekstraordinære forbygningsarbeider. Det er på det rene at utgiftene vil påløpe utover budsjetterminen for 1997. Bevilgningene foreslås overførbare på egne budsjettposter for dette formål.
Flertallet mener det kan være prinsipielt uheldig å bevilge store beløp på slutten av et år, og at de samtidig gjøres overførbare til året etter. I dette tilfellet foreligger det imidlertid en ekstraordinær situasjon, som gjør det nødvendig og ønskelig å bruke en framgangsmåte som sikrer at det oppnås best mulig resultat av vedkommende bevilgning. Det vises her til bevilgningsreglementet § 7 bokstav b.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har videre merket seg at det i St.prp. nr. 18 (1997-1998) ikke begrunnes hvorfor de midlene som vil bli utbetalt i 1998, ikke ble fremmet i tilleggsproposisjonen for 1998. Det er imidlertid på det rene at departementet har handlet i tråd med tidligere praksis.
Det vises her til brevvekslingen mellom statsråden og komiteen. I sitt svar på hvorfor de foreslåtte bevilgningene til flomskader under kap. 1820 ikke ble innarbeidet i budsjettet for 1998, viser statsråden til den praksis som ble etablert da det ble bevilget midler i etterkant av flommen på Østlandet i 1995, jf. St.prp. nr. 2 (1995-1996).
Disse medlemmer mener at en innarbeidelse av de samlede utgiftene til reparasjonsarbeidene knyttet til den ekstraordinære flomsituasjonen, i årets budsjett, vil gjøre det mulig å starte planleggingen og gjennomføringen av reparasjonsarbeidene umiddelbart.
Disse medlemmer mener videre at den ovennevnte praksis ikke er i strid med Stortingets endrede budsjettsystem. Det vises i den forbindelse til Innst.S.nr.243 (1996-1997), hvor ordningen med revidert budsjett og ny saldering opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg og fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland, vil ikke sette seg i mot de foreslåtte bevilgningene til flomskader under kap. 1820. Disse medlemmer vil likevel peke på at det prinsipielt sett er svært betenkelig å bevilge større beløp på slutten av et år for samtidig å gjøre disse overførbare til året etter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at Stortinget nylig har innført et nytt budsjettsystem der det fastsettes ufravikelige rammer for de enkelte budsjettområdene. Bevilgninger som foreslås sent på året, uten inndekning og etter at Stortinget har vedtatt neste års rammer, slik som her er tilfelle, undergraver det nye budsjettsystemet og er svært uheldig. Flertallet viser til notat utarbeidet ved Stortingets konstitusjonelle kontor - om « Regjeringens forslag til endring av 1997-budsjettet - forholdet til budsjettreformen og bevilgningsreglementet », datert 9. desember 1997.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til brev av 4. desember 1997 og 8. desember 1997 til energi- og miljøkomiteen fra statsråd Marit Arnstad som svar på brev av 4. desember 1997 og 5. desember 1997 fra komiteen. I sitt svar på hvorfor de foreslåtte økningene ikke ble lagt inn i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998), viser statsråden til bevilgninger i forbindelse med flommen på Østlandet våren 1995. I brevet til komiteen heter det blant annet at statsråden fant « ... det mest korrekt å legge til grunn den praksis som ble fulgt da det ble bevilget midler i etterkant av flommen på Østlandet 1995 når det ble fremmet forslag knyttet til flomsituasjonen i Midt- og Nord-Norge våren 1997 ».
Disse medlemmer vil vise til at St.prp. nr. 2 (1995-1996) om flomskader på Østlandet passerte statsråd allerede 29. september 1995 og i god tid før statsbudsjettet for 1996 ble lagt fram. På sin side vedtok Stortinget budsjettet for 1996 en god stund etter at Stortinget hadde behandlet Innst.S.nr.48 (1995-1996) om flomskader på Østlandet. Dette ga Stortinget anledning til å se bevilgningene til flomskader i sammenheng med behandlingen av statsbudsjettet for 1996, noe som ikke er tilfelle med forslaget til bevilgning i St.prp. nr. 18 (1997-1998). Disse medlemmer vil igjen understreke at den gang forholdt heller ikke Stortinget seg til dagens budsjettsystem med ufravikelige rammebevilgninger. Disse medlemmer mener derfor det ikke er relevant å sammenlikne den praksis som Olje- og energidepartementet her legger til grunn med det som gjaldt den gang da Stortinget behandlet St.prp. nr. 2 (1995-1996) Flomskader på Østlandet.
For øvrig har disse medlemmer ingen merknader til forslagene til bevilgning på de andre kapitler i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et flertall i Stortinget, som Sosialistisk Venstreparti ikke var en del av, nylig har innført et nytt budsjettsystem der det fastsettes ufravikelige rammer for de enkelte budsjettområdene. Bevilgninger som foreslås sent på året, uten inndekning og etter at Stortinget har vedtatt neste års rammer, slik som her er tilfelle, kan synes å undergrave det system flertallet ønsket seg.
Dette medlem viser til at Riksrevisjonen har påpekt at bevilgninger ikke skal settes høyere enn det som antas å bli de faktiske utbetalinger for vedkommende termin. Dette medlem regner med at Riksrevisjonen vil følge denne spesielle saken nøye.