Meldingen inneholder en programdel (del 1) og en fakta- og analysedel (del 2). Programdelen tar opp bl.a. drivkrefter og rammebetingelser, hovedlinjer i det nasjonale miljøvernarbeidet, internasjonalt miljøvernarbeid, biologisk mangfold, helse- og miljøfarlige kjemikalier, klima og energi, lokal Agenda 21 og forbrukernes og næringslivets medvirkning i arbeidet for en bærekraftig utvikling. I fakta- og analysedelen blir det tatt opp bl.a. biologisk mangfold, friluftsliv, kulturminner, hav- og vannforurensning, helse- og miljøfarlige kjemikalier, avfall og gjenvinning, klima og luftforurensning. Meldingen har i tillegg en oversikt som viser resultatområdene i miljøvernpolitikken med tilhørende strategiske mål, resultatmål og eksempel på indikatorer (vedlegg 1 i meldingen).

Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling

       Miljøverndepartementet viser til at formålet med denne meldingen er å tydeliggjøre og utdype det økologiske perspektiv i langtidsprogrammet for 1998-2001, hvor Regjeringen stadfester at en bærekraftig utvikling må bygge på velferdsperspektivet, det økologiske perspektivet og generasjonsperspektivet. Videre vises det til at Regjeringen har valgt å gi sin politiske strategi betegnelsen « Det norske hus », og at grunnmuren i Det norske hus er den samlede verdiskapningen innenfor et økologisk bærekraftig samfunn. Denne meldingen beskriver hvorfor og hvordan det økologiske perspektivet skal integreres i veggene i Det norske hus - altså på alle områder av det norske samfunnet.

       Departementet viser videre til Verdenskommisjonen for miljø og utvikling som la frem sin rapport for ti år siden, og FN-konferansen for miljø og utvikling i Rio de Janeiro for fem år siden. To stortingsmeldinger om miljø og utvikling er lagt frem i denne perioden, jf. St.meld. nr. 46 (1988-1989) Miljø og utvikling - Norges oppfølging av Verdenskommisjonens rapport, og St.meld. nr. 13 (1992-1993) om FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro.

       På bakgrunn av oppnådde resultater og analyser av de gjenstående miljøutfordringene globalt, nasjonalt og lokalt, presenterer Regjeringen i denne meldingen prioriteringene i miljøvernpolitikken fremover - med forslag til ny politikk for å møte utfordringene nasjonalt og for å være pådriver internasjonalt. Meldingen redegjør som en del av dette også for oppfølgingen av FN-konvensjonen om biologisk mangfold, og forslag til strategi og prioriterte innsatsområder for norsk oppfølging av denne konvensjonen blir lagt frem.

       Det understrekes i meldingen at målet om en bærekraftig utvikling stiller særlige krav til forvaltningen av økosystemene og de økologiske kretsløpene som vi har felles med dem som lever i dag og med alle som kommer etter oss nasjonalt og globalt. Regjeringen legger to viktige prinsipper til grunn når miljøvernpolitiske mål skal fastsettes:

       Regjeringen vil legge følgende prinsipielle holding til grunn for forvaltningen av ulike kategorier miljøressurser innenfor en politikk for en bærekraftig utvikling:

       I arbeidet med å videreutvikle miljøvernpolitikken vil Regjeringen legge særlig vekt på:

       Som et ledd i arbeidet med å legge om til mer bærekraftig produksjons- og forbruksmønstre legger Regjeringen til grunn at den videre velferdsutviklingen må tas ut i form av goder som bidrar til bedret livskvalitet innen rammene av en bærekraftig utvikling. Regjeringen vil legge stor vekt på å utvikle rammevilkår som stimulerer til miljøvennlige tilpasninger hos næringsliv og forbrukere.

       Følgende hovedsatsingsområder fremheves i meldingen:

Årlig rapport om rikets miljøtilstand

       Det foreslås i meldingen at Regjeringen årlig skal legge frem en rapport om rikets miljøtilstand for Stortinget. Rapporten skal kalles « Regjeringens miljøprofil og rikets miljøtilstand », og vil være et resultatoppfølgingssystem som vil bli videreutviklet og konkretisert i samarbeid mellom berørte departementer og kommunesektoren. Rapporten vil tydeliggjøre sektorenes ansvar for å oppfylle miljøvernpolitiske mål gjennom sektorvise miljøhandlingsplaner bygd på prinsippet om målstyring og kostnadseffektivitet. Resultatoppfølgingssystemet vil inneholde miljøtilstand, miljøpåvirkning og gjennomførte miljøtiltak, og vil gi nødvendig grunnlag for å kunne styre utviklingen i en bærekraftig retning ved blant annet å gjøre det mulig å se de samlede miljøvirkningene av aktiviteten innenfor ulike sektorer i sammenheng. Videre vil det gi grunnlag for en målrettet og kostnadseffektiv miljøpolitikk på tvers av sektorene og sikre at miljøhensyn integreres i sektorpolitikken i tråd med prinsippet om sektorenes miljøansvar.

Grønn stat

       Regjeringen vil gjennomføre et prøveprosjekt « Grønn stat » for å vinne erfaring med hvordan integrering av miljøhensyn i statlig virksomhet best kan skje. Det vises til opprettelsen av statens miljøfond for å styrke satsingen på miljøteknologi og å forbedre miljø- og ressursaktiviteten i det norske samfunnet, og det skal avsettes 500 mill. kroner til fondet. Videre vil Regjeringen videreutvikle skatte- og avgiftssystemet slik at det bidrar til en bærekraftig utvikling. Regjeringen vil nedsette et utvalg som skal avdekke og foreslå endringer i lovverk som kan være til hinder for eller ikke gi tilstrekkelige intensiver for en bærekraftig utvikling. Regjeringen vil også påse at miljøhensyn integreres i offentlig forvaltningsvirksomhet, og en miljøtilpasset statlig innkjøpspolitikk vil bli særlig sentral i denne sammenhengen.

Lokal Agenda 21

       Regjeringen foreslår en satsing på lokale miljøplaner og tiltak, og det legges i meldingen vekt på å mobilisere til deltakelse fra organisasjoner, andre interessegrupper, næringslivet og befolkningen. Regjeringen ønsker at kommunene skal spille en sentral rolle for utviklingen av riktige rammevilkår bl.a. gjennom sitt ansvar for plan- og bygningsloven. Regjeringen vil legge vekt på å tilrettelegge for en ønsket utvikling i kommunene, gjennom bl.a. å klargjøre mål og hensyn som kommunene bes legge til grunn for lokal Agenda 21 som en del av kommuneplanen.

       Lokal Agenda 21 vil bl.a. ta opp:

       Regjeringen legger opp til en særlig innsats i de større byene der utfordringene og behovet for innsats er størst, og det skal utarbeides en handlingsplan for storbyutvikling. Det skal foretas en systematisk gjennomgang av utfordringer og virkemidler, og handlingsplanen vil omfatte Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

       Departementet viser i meldingen til at det vil bli lagt vekt på å sikre en bedre samordning av ulike tilskudd som gis til kommunene over Miljøverndepartementets budsjett, bl.a. tilskudd til prosjekter for miljøvennlige lokalsamfunn, vannmiljøtiltak, nærmiljøtiltak, utvikling av miljøbyer, friluftslivformål, vilt- og fiskeformål og kulturminnetiltak. Ved tildeling av tilskudd til de frivillige organisasjonene vil det bli lagt økt vekt på organisasjonenes rolle i arbeidet med å følge opp lokal Agenda 21.

Biologisk mangfold

       Regjeringen vil gi høy prioritet til arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet, ved å rette fokus mot årsakene til tap av mangfold, ved å sikre en bærekraftig bruk av biologisk mangfold og ved å verne truet mangfold. For å bedre beslutningsgrunnlaget vil Regjeringen gjennomføre et femårig statlig kommunalt utviklingsprogram som bl.a. skal omfatte kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet og etablering av et nasjonalt overvåkingsprogram. Det vil videre bl.a. bli lagt vekt på å konkretisere de nasjonale miljømålene og prioriteringene til kommunene som grunnlag for kommuneplanarbeidet, og å sikre en hensiktsmessig rapportering fra kommunalt til statlig nivå. Utvikling av rikspolitiske retningslinjer for biologisk mangfold vil bli vurdert, og det vil bli vurdert å foreta enkelte endringer i naturvernloven for å styrke og klargjøre det juridiske grunnlaget for sentrale tiltak i satsingen på biologisk mangfold. Regjeringen vil videre bidra aktivt til videreutvikling og operasjonalisering av konvensjonen om biologisk mangfold.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier

       Utslippene av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal reduseres vesentlig i årene fremover, og utslipp av de farligste kjemikaliene skal etter hvert opphøre helt. Det langsiktige målet er å bringe konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet ned mot naturlige bakgrunnsnivå for naturlig forekommende kjemikalier og tilnærmet null for menneskeskapte syntetiske forbindelser. Regjeringen går inn for følgende resultatmål:

       Regjeringen legger opp til at Norge skal ha en pådriverrolle i det internasjonale arbeidet for å redusere og utfase utslippene av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Meldingen angir altså nye nasjonale mål som grunnlag for å sikre et forsvarlig beskyttelsesnivå, og hvilke kriterier som vil bli lagt til grunn for prioritering av stoffer for tiltak. Regjeringen legger opp til at det med utgangspunkt i disse kriteriene skal utarbeides lister over de farligste stoffene (såkalt obs-lister). Regjeringen vil foreslå å lovfeste substiusjonsplikten i produktkontrolloven, noe som vil innebære en plikt for næringslivet til å bytte ut farlige kjemikalier med mindre farlige kjemikalier når dette er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig. Videre vil det bli vurdert å innføre avgifter på enkelte helse- og miljøfarlige produkter, og systemene med miljø- og helsefaremerking av produkter vil bli videreutviklet. Det tas også sikte på å styrke forbrukernes muligheter for riktig informasjon for produktenes miljøegenskaper, ved bl.a. å vurdere endringer i markedsføringsloven.

Alternative energikilder og klima

       Regjeringen legger i meldingen opp til en gradvis styrking og effektivisering av virkemiddelbruken for å begrense utslippene av ulike klimagasser i tråd med de internasjonale forpliktelsene. Det vises til den nære sammenhengen mellom energibruk og utslipp av klimagasser, og det vil bli prioritert å satse på energiøkonomisering og nye fornybare energikilder. Regjeringen har som mål å dempe veksten i energibruken i Norge, og arbeidet med å fremme samfunnsøkonomisk lønnsomme enøk-tiltak vil bli styrket. Videre er det et mål at det ved hjelp av fornybare energikilder i et normalår skal produseres elektrisitet tilsvarende den norske elektrisitetbruken. Et viktig element i dette er å få redusert bruken av elektrisitet til varmeformål der andre energikilder kan komme til erstatning, som f.eks. bioenergi og varmepumper. Videre har Regjeringen som mål å øke bruken av bioenergi og vannbåren varme med om lag 5 TWh fra dagens nivå i de nærmeste fem til ti årene. Arbeidet med å stimulere til utvikling av klimavennlig teknologi vil bli videreført og forsterket.

       Det vises i meldingen til at i forbindelse med oppfølgingen av grønn skattekommisjon vil strukturen og nivået på CO₂-avgiftene bli vurdert, og om det skal innføres en avgift på sluttbehandling av avfall for å redusere metanutslippene fra avfallsfyllingene. Avgiftene på elektrisitet og oljeprodukter vil bli vurdert nærmere, og Regjeringen vil vurdere å inngå avtaler med bransjer i prosessindustrien for å redusere utslipp av klimagasser som ikke omfattes av CO₂-avgiften.