Vedlegg 11
Brev fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen til Barne- og familiedepartementet, datert 28. mai 1998.
Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen har følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen av ovennevnte sak:
1. | I svar til komiteen opplyser statsråden at de åpne barnehagene mottar en gjennomsnittlig statlig støtte på 4.000-6,000 kr pr. barn, og det medfører at disse familiene egentlig får en statsstøtte på 42.000 kr, mens foreldrebetalingen er svært lav. |
Statsråden har som et argument hevdet at innføring av kontantstøtte er rettferdig i forhold til de som ikke mottar statlig overføring til barneomsorg. Hvordan kan statsråden ut i fra dette rettferdighetsprinsippet forsvare at de som har barna sine i åpne barnehager allikevel skal få utbetalt kontantstøtte? |
2. | I svar til komiteen sier statsråden at en eventuell økning i kostnadene for barnehagene ved innføring av kontantstøtte så er det naturlig at både staten og kommunene må vurdere nivået på sin økonomiske støtte slik at ikke alt blir belastet foreldrene. |
Allerede i dag vet vi at en lang rekke kommuner overfører en stadig større andel av kommunens «del» over på foreldrene. De går bort fra den tredelingen som ligger i dag 30-30-40. Hvilke incitament/pålegg vil statsråden eventuelt komme med for å få kommunene til å ta en større andel av de økte barnehageutgiftene? |
Vil en høyere overføring av statsstøtte til barnehagene igjen medføre økt kontantstøtte? |
3. | Er det den enkelte kommune som skal avgjøre om kontantstøtten skal avkortes mot sosialhjelp? |
Svarbrev fra Barne- og familiedepartementet v/statsråden, til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 28. mai 1998.
Det vises til spørsmål fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen datert 28. mai 1998 i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 53 (1997-1998) om Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre.
Spørsmål 1
Det er riktig at et viktig argument for innføringen av en kontantstøtteordning har vært større rettferdighet i forhold til de statlige overføringer som gis til barnefamiliene. Det har likevel aldri vært snakk om en fullstendig millimeterrettferdighet. At enkelte som benytter åpen barnehage mottar noe mer i statlig støtte enn andre, rokker etter min mening ikke ved det faktum at kontantstøtteordningen bidrar til en utjevning av de statlige overføringene til barnefamiliene. Mitt argument for å opprettholde full kontantstøtte for de som bruker åpen barnehage, er basert på de tilbakemeldingene flere av høringsinstansene hadde på denne barnehageformen. De uttrykker bekymring for at avkorting av kontantstøtten kan føre til at familier avstår fra å benytte et slikt tilbud, eller de oppfordrer direkte til at opphold i åpen barnehage holdes utenfor den vanlige regelen. Blant annet i forhold til integreringen av barn og mødre med innvandrerbakgrunn er de åpne barnehagene en viktig møteplass.
Spørsmål 2
Det er et mål at kostnadene i barnehagene skal deles etter prinsippet 40 - 30 - 30 på henholdsvis stat, kommune og foreldre. For de kommunale barnehagene er dette langt på vei oppfylt. Dette har vært tilfellet gjennom flere år. Det er følgelig bare i de private barnehagene hvor denne målsettingen per i dag ikke er oppfylt. Hvilken strategi Regjeringen har for at også de private barnehagene skal kunne oppfylle denne målsettingen, er en sak jeg vil komme tilbake til Stortinget med på et senere tidspunkt. jeg viser for øvrig til tidligere svar til komiteen når det gjelder likebehandling av kommunale og private barnehager.
I forhold til spørsmålet om en automatisk oppjustering av kontantstøtten i takt med barnehagetilskuddet, legges det opp til at størrelsen på både tilskuddet til barnehager og kontantstøtten avgjøres ved den årlige budsjettbehandlingen. Stortinget vil dermed stå fritt til å vurdere forholdet mellom disse tilskuddene fra år til år.
Spørsmål 3
Når det gjelder forholdet til økonomisk sosialhjelp, viser jeg til mitt svar 22. mai om dette.