Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen plan for utbygging og drift av Gullfaks Satellitter Fase 2, plan for utbygging og drift av Snorre 2, samt SDØE-deltagelse på 62,7 % av investeringene i etananlegget på Kårstø. Departementet viser til at utbyggingen av Gullfaks Satellitter Fase 2, Snorre B og deltagelse i etananlegget på Kårstø innebærer 509 mill. kroner i investeringer, 11 mill. kroner i driftsutgifter og 15 mill. kroner i kalkulatoriske renter for Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) i 1998. Anslagene under kap. 2440/5440 i 1998 vil bli oppdatert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.
Det er i proposisjonen lagt ved olje- og energiministerens redegjørelse for Stortinget 4. mars 1998 om gjennomføringsplanen for investeringene i petroleumsvirksomheten. Kommentarer og utfyllende opplysninger angående konsekvensutredning for Gullfaks Satellitter Fase 2 er også lagt ved.
Investeringene i petroleumsvirksomheten
Departementet viser til at det i dag er sterke presstendenser i norsk økonomi etter en periode med meget kraftig og langvarig oppgang. Det er nødvendig å vurdere tiltak som kan bidra til å kjøle ned økonomien, og Regjeringen ser på denne bakgrunn alvorlig på økningen i petroleumsinvesteringene som det nå ligger an til.
Olje- og energidepartementets gjennomgang av selskapenes investeringsplaner viser en betydelig økning i forhold til tidligere investeringsanslag. Investeringsanslaget for inneværende år viser en økning på 13,7 mrd. kroner til 66,9 mrd. 1997-kroner dersom alle besluttede og forventede prosjekt legges til grunn uten tiltak.
Regjeringen vil ut fra en samlet vurdering der hensynet til presset i økonomien er veid opp mot hensynet til enkeltprosjekter, forskyve investeringene for alle funn under vurdering som krever myndighetsgodkjennelse, med ett år. Investeringer i felt vedtatt utbygd, rørledninger og landanlegg vil imidlertid ikke omfattes av forskyvningen. Alle prosjekter vil bli behandlet og godkjent på normal måte, men med en gjennomføringsplan som er tilpasset slik at investeringene for alle funn under vurdering altså skyves med ett år. En slik forskyvning er forventet å redusere investeringene for disse prosjektene med i størrelsesorden 5 mrd. kroner for inneværende år og 11 mrd. kroner i 1999. De påfølgende årene vil forskyvningen bidra til å redusere det forventede fallet i petroleumsinvesteringer.
Forskyvningen i investeringene vil formelt sett iverksettes ved at det stilles vilkår om dette ved godkjenning av plan for utbygging og drift for de enkelte prosjekter. Regjeringen vil legge til rette for at de prosjektene som omfattes av forskyvningen i størst mulig grad behandles likt. Det må imidlertid foretas en konkret vurdering med hensyn til om det skal gis nedsettelse eller frafall av arealavgift og forlengelse av konsesjonsperioden. Det vil også vurderes om forskyvningen gjør det nødvendig å forlenge perioden for gjennomføring av arbeidsforpliktelsen.
Det er i proposisjonen gjort rede for bakgrunn, handlingsrommet, utforming av tiltaket, effekter og økonomiske konsekvenser av de foreslåtte forskyvninger av investeringene.
Utbygging og drift av Gullfaks Satellitter Fase 2
Departementet viser til at rettighetshaverne i feltet Gullfaks Satellitter Fase 2 er Statoil, Norsk Hydro og Saga Petroleum, Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) deltar med 73 %.
Det er i proposisjonen gjort rede for hovedtrekkene i plan for utbygging og drift av Gullfaks Satellitter Fase 2, og for konsekvensutredningen som er utarbeidet av operatøren.
Gullfaks Satellitter er tildelt leveranseansvar under gassalgsavtaler til kontinentet fra 1. oktober 2000. En forskyvning av oppstarten for feltet med ett år, som det nå legges opp til, innebærer ifølge departementet at en annen forsyningsløsning velges, dersom det er nødvendig med ytterligere gass. Dette ansvaret vil eventuelt falle på Troll, Sleipner og Oseberg, og en slik løsning kan gi risiko for væsketap.
Departementet viser til at gassproduksjonen fra Gullfaks Satellitter Fase 2 vil være på platå fra 2005 til 2010, feltet vil da produsere 4,8 mrd. Sm3 gass pr. år. Oljeproduksjonen fra Gullfaks Satellitter Fase 2 vil være på det høyeste i 2004, og feltet vil da produsere om lag 43.000 fat pr. dag.
De samlede investeringer for utbyggingen av Gullfaks Satellitter Fase 2 er nå anslått til mellom 5,3 og 5,9 mrd. 1997-kroner. Med forutsetningene departementet har lagt til grunn, gir utbyggingen av Gullfaks Satellitter Fase 2 en samfunnsøkonomisk nåverdi før skatt på om lag 23,7 mrd. 1997-kroner (7 %) utenom tariffer. Departementet viser til at utnyttelse av eksisterende infrastruktur i området medfører at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten blir spesielt god.
Utbyggingen av Gullfaks Satellitter Fase 2 innebærer 77 mill. kroner i investeringer, 6 mill. kroner i driftsutgifter og 2 mill. kroner i kalkulatoriske renter for Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i 1998. Dette inngår i gjeldende budsjett i kap. 2440/5440 SDØE under post 30 Investeringer, post 24 Driftsresultat og post 80 Renter. Anslagene under kap. 2440/5440 i 1998 vil bli oppdatert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.
Utbygging og drift av Snorre 2
Departementet viser til at rettighetshavere i Snorre 2 er Saga, Statoil, Esso, Deminex, Idemitsu, Hydro, Elf, Amerada Hess og Enterprise Oil, SDØE deltar med 31,4 %.
Operatørens plan for utbygging og drift, som ble levert desember 1997, innebar at de større kontraktene skulle settes ut, og arbeidene starte i 1998. Den planen det er redegjort for i proposisjonen medfører at investeringene skyves med ett år fra 1998 til 1999.
Operatørens anslag for de utvinnbare oljereservene i hele Snorre-feltet er blitt oppdatert en rekke ganger fra ca 122 mill. Sm3 til 225 mill. Sm3 i forhold til den opprinnelige utbyggingsplanen fra 1987. Utvinnbare reserver i Snorre 2 anslås av Saga til 58 mill. Sm3. Oljeproduksjonen fra Snorre 2 er planlagt å starte i august 2001, med en platåproduksjon på 110.000 fat/dag. Produsert gass vil bli reinjisert i reservoaret.
De samlede utbyggingskostnader for Snorre 2 er av operatøren anslått til 11,7 mrd. kroner, mot 11,5 mrd. kroner i den opprinnelige planen. Den lønnsomhetsanalysen som departementet har utført, viser at prosjektet har en nåverdi før skatt på 8,8 mrd. kroner. Det kan tåle oljepriser på 70 kroner/fat før det blir ulønnsomt.
Departementet viser til at utbyggingen av Snorre 2 innebærer 107 mill. kroner i investeringer, 5 mill. kroner i driftsutgifter og 3 mill. kroner i kalkulatoriske renter for Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) i 1998. Dette inngår i gjeldende budsjett i kap. 2440/5440 SDØE under post 30 Investeringer, post 24 Driftsresultat og post 80 Renter. Anslagene under kap. 2440/5440 i 1998 vil bli oppdatert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.
Det er i proposisjonen gjort rede for hovedtrekk i plan for utbygging og drift av Snorre 2, og for konsekvensutredningen. Departementet viser til at operatøren har lagt stor vekt på hensynet til miljøet i plan for utbygging og drift av Snorre 2. Det er planlagt en lang rekke tiltak for å begrense miljøskadelige utslipp, og et pilotprosjekt for fjerning av CO2 fra røkgassen fra en turbin på Snorre B vurderes. Rettighetshaverne i Snorre-lisensen vil tidligst ta en beslutning i 1999 om hvorvidt en CO2-pilot skal implementeres på Snorre B.
SDØE-deltagelse i etananlegget på Kårstø
Departementet viser til at det i tilknytning til gassbehandlingsanleggene på Kårstø planlegges å etablere et anlegg for prosessering, lagring og utskiping av etan. Trollgruppen som skal bruke anlegget, har inngått langsiktige avtaler om salg av etan til Norsk Hydro, Borealis og I/S Noretyl.
Det foreslås i proposisjonen at Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) deltar i anlegget i henhold til sin andel i Troll, dvs. 62,7 %, som vil innebære 650 mill. 1997-kroner i investeringer for SDØE. Anlegget krever i sin nåværende form ingen godkjennelse etter reglene i petroleumsloven. Departementet viser til at SDØEs investering i anlegget samt overføring av eiendomsrett til Statpipe, som eier av gassbehandlingsanleggene på Kårstø, må godkjennes av Stortinget. Samlede investeringer i anlegget er av Statoil anslått til 1.037 mill. 1997-kroner.
Departementet viser til at Statoil har beregnet at SDØE vil oppnå en merverdi på 30 mill. 1997-kroner ved å investere i forhold til å ikke delta som investor i anlegget. Merverdien realiseres fordi SDØE som investor vil motta overskudd fra tariffinntektene i etananlegget. Det er imidlertid risiko knyttet til utviklingen i investeringskostnader og produsert volum.
Det vises videre til at det også ligger et gevinstpotensial i at anleggets levetid sannsynligvis er lenger enn de 15 år økonomiberegningene er basert på. En fordobling av levetiden vil kunne gi en økning i nåverdiene av investeringene på om lag 147 mill. 1997-kroner for SDØE.
Byggingen av etananlegget vil medføre om lag 325 mill. kroner i investeringer og 10 mill. kroner i renter for SDØE i 1998. Dette inngår i gjeldende budsjett i kap. 2440/5400 SDØE under post 30 Investeringer, post 24 Driftsresultat og post 80 Renter. Anslagene under kap. 2440/5440 i 1998 vil bli oppdatert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.