2.1 Sammendrag

       Det uttales at den foreliggende opptrappingsplanen har som siktemål å legge grunnlaget for en utbedring av bristene som forekommer i alle ledd i behandlingskjeden. Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus.

       Regjeringen ønsker en samfunnsutvikling med større vekt på de kulturelle og menneskelige verdier, desentralisering bygd på mindre enheter som familie og nærmiljø, og en mer rettferdig fordeling. Det påpekes at mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser mangler vesentlige velferdsgoder og er blant dem som har de dårligste levekårene, og som mottar svakest tilbud fra tjenesteapparatet.

       Det framholdes at brukernes behov må være utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie. Det uttales at det er en særlig utfordring å utforme tjenestetilbudet på en måte som også imøtekommer behovet hos etniske minoriteter.

       En tilfredsstillende bolig, meningsfylt aktivitet, å inngå i en sosial sammenheng og å ha muligheter for kulturell og åndelig stimulans framholdes som grunnleggende behov og nødvendig ramme for den enkeltes tilværelse.

       Regjeringen legger til grunn følgende overordnede prinsipper for den foreliggende opptrappingsplan:

2.2 Komiteens generelle merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Nordseth og Skogholt, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, har merket seg at behandlingen av St.meld. nr. 25 (1996-1997), Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene, som ble framlagt av Jagland-regjeringen, er lagt til grunn for opptrappingsplanen for et bedre tilbud for mennesker med psykiske lidelser.

       Komiteen viser til de føringer Stortinget ga ved behandlingen av Psykiatrimeldingen. Det var bred politisk enighet om at tilbudet til mennesker med psykiske lidelser ikke er tilstrekkelig, på noen nivå, i dagens helsevesen. Komiteen vil vise til merknadene i Innst.S.nr.258 (1996-1997) hvor det er understreket at « det er pasientene og deres behov for helsetjenester som skal være avgjørende for hvilke tilbud som skal gis også innen psykiatrien ». Stortinget ba derfor om en økonomisk forpliktende handlingsplan for å sikre de intensjoner Stortinget hadde for bedring av tilbudene til denne gruppen.

       Samlet sett får flere pasienter behandling i dag enn tidligere, på samme tid er manglene store på alle nivåer.

       Opptrappingsplanen innebærer en styrking av tilbudene til mennesker med psykiske lidelser på alle nivåer. Det har vært gjennomført analyser og planlegging i lokalmiljøene i kommunene våren 1998 som et forarbeid til opptrappingsplanen.

       Komiteen mener at manglende kommunale tilbud innebærer en hindring for å få utskrevet mennesker som burde fått et tilbud i kommunal regi. På samme måte er mangelfull oppfølging en fare for at det skapes svingdørspasienter. Manglende kommunale tilbud innebærer også at mange mennesker blir svært syke før de får nødvendig behandling. Komiteen mener derfor oppbygging av de kommunale tilbudene må prioriteres tidlig i perioden.

       Mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser mangler det meste for å kunne leve et fullverdig liv. En stor del av tilbudet som må bygges opp i kommunene, er boliger, arbeidsplasser, brukersentre og kulturtilbud.

       Komiteen vil videre peke på behovet for å prioritere styrkingen av informasjon tidlig i handlingsperioden. Fortsatt er det mye uvitenhet om hva det innebærer å leve med psykiske lidelser, både for den enkelte, for familien og for nærmiljøet. Det er derfor behov for folkeopplysning, og komiteen ber om at dette prioriteres høyt i begynnelsen av handlingsplanperioden.

       Komiteen vil videre understreke viktigheten av brukermedvirkning i utviklingen av tilbudene og tjenestene på alle nivåer. Dette ble også poengtert ved behandlingen av Psykiatrimeldingen. Brukerne er de som har førstehåndskunnskap til sine problemer og behov. De er en for lite utnyttet ressurs i behandlingen. Brukerne kan hjelpe hverandre, og de kan avlaste et trangt behandlingstilbud. Mental Helses brukersenter i Trondheim er et godt eksempel på hvordan dette kan organiseres.

       Klienter med dobbeltdiagnoser, svingdørspasienter, barn og ungdom har særlig behov for mer oppfølging. Komiteen mener at det er helt nødvendig å bryte ned terskler og få til samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, sektor og faggrenser. Komiteen vil sterkt poengtere at det må gjennomføres et forpliktende samarbeid på tvers av alle nivåer for å sikre at mennesker får den hjelp og behandling de har behov for, og vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dette kan sikres.

       Komiteen mener det ikke er tilstrekkelig å oppfordre til samarbeid, men ønsker at det gjennomføres konkrete endringer.

       På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme konkrete tiltak for å sikre forpliktende samarbeid mellom arbeidsmarkedsetaten, trygdekontor, sosialkontor og helsevesenet, samt mellom kommuner og fylkeskommuner. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner at den foreliggende plan for opprustning av psykiatrien stort sett er i tråd med det Stortinget ba om under behandlingen av Psykiatrimeldingen i 1997. Disse medlemmer finner at planen har stor bredde og på en god måte omfatter både annenlinjetjenesten, kommunepsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien. Planen har etter disse medlemmers syn på en god måte ivaretatt det forebyggende aspekt, den kurative behandling og også ettervernet har fått sin rettsmessige og viktige plass i opptrappingsplanen.

       Disse medlemmer finner at opptrappingstiden for planen på hele 8 år er for lang og burde kunne reduseres til 6 år, noe som ville ivaretatt pasientenes interesser på en bedre måte. Disse medlemmer er fullt innforstått med at opptrappingen av den psykiatriske helsetjenesten ikke kan gå raskere enn tilgangen på kvalifisert helsepersonell er. Disse medlemmer mener imidlertid at det fagpersonell man har, også innen psykiatrien kan benyttes på en langt bedre måte enn tilfelle er i dag, og at arbeidsoppgaver som i dag utføres av spesialpersonell, utmerket godt kan utføres av annet personell.

       Disse medlemmer har merket seg at planen inneholder etablering av 160 sengeplasser for særlig vanskelige og farlige sinnslidende som dømmes til behandling. Disse medlemmer finner at meldingen ikke klart nok presiserer hvilket forvaltningsorgan som skal ha ansvaret for disse 160 soningsplassene, om det er Sosial- og helsedepartementet eller Justisdepartementet. Følgende sitat kan tyde på at ansvaret for disse plassene skal ligge under Justisdepartementet:

       Disse medlemmer viser i denne sammenheng til det Fremskrittspartiet uttalte i sine merknader under behandlingen av St.meld. nr. 25 (1996-1997), Psykiatrimeldingen, i Innst.S.nr.258 (1996-1997):

       Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets forslag i samme innstilling:

       Disse medlemmer føler seg ikke trygg på at å plassere farlige sinnslidende i nåværende sterke avdelinger gir god nok sikkerhet i forhold til samfunnet.

       Disse medlemmer mener at forslaget i planen om å utvikle/utbygge mindre boenheter/institusjoner på kommunalt og interkommunalt nivå for psykisk utviklingshemmede med alvorlige atferdsavvik eller psykiske lidelser, er fornuftig. Disse medlemmer minner i denne sammenheng om at dette har Fremskrittspartiet foreslått gjentatte ganger uten å få tilstrekkelig tilslutning i Stortinget. I motsetning til å iverksette en lov som tillater bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede, hilser disse medlemmer med stor tilfredshet forslaget i psykiatriplanen om å opprette tre universitetsstillinger som tillegges forsknings- og undervisningsoppgaver i forhold til utvikling av tjenestetilbud til psykisk utviklingshemmede.

       Disse medlemmer vil anbefale at det etableres en ordning med utskrivningskontrakter mellom akuttavdelingen, pasienten og ettervern og rehabiliteringsfunksjonene.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet har nedsatt et utvalg som skal se på hva som har skjedd når sinnslidende har begått drap eller andre alvorlige voldshandlinger. Disse medlemmer håper at dette blir et permanent utvalg slik Fremskrittspartiet foreslo i en tidligere interpellasjonsdebatt i Stortinget. Det er viktig at en har et utvalg som raskt kan rykke ut når sinnslidende er involvert i drap og andre alvorlige voldshandlinger.