Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen har følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen av ovennevnte sak:
| 1. |
Direktør Trine Lind i Oslo Lufthavn AS setter i Aftenposten 25. mai 1998 fram flere påstander vedrørende framdriftsplanene for Vestbanealternativet versus lokalisering i Bjørvika. I innlegget trekkes det sammenlikninger med henholdsvis Tullinløkka og Gardermoen og sås tvil om utredningen av Vestbanetomten. Hvordan vurderer departementet de fremsatte påstander? Hva er forskjellen mellom utbygging av Gardermoen og utbygging i Bjørvika som gjør at sistnevnte prosjekt tar lengre tid? |
| 2. |
I proposisjonen på side 34 er det anslått at tilleggsutgiftene til fundamentering av opera i Bjørvika vil beløpe seg til ca 180 mill. kroner. Med referanse til fundamenteringskostnadene for Gardermobanens terminalbygg er det hevdet at disse ekstrakostnadene kan bli langt lavere, i størrelsesorden ca 30 mill. kroner. Foreligger det nye opplysninger som vil kunne endre anslaget for evt. operabygg i Bjørvika? |
Svarbrev fra Kulturdepartementet til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 3. juni 1998.
Vi viser til brev fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen av 26. mai 1998 med to spørsmål i forbindelse med komiteens behandling av St.prp. nr. 37 (1997-1998) Om nytt operahus.
Spørsmålene impliserer faglige problemstillinger og ble derfor oversendt Statsbygg for uttalelse. Uttalelsen fra Statsbygg, datert 2. juni, er vedlagt i sin helhet.
Ad spørsmål 1
Kulturdepartementet har ikke noe å tilføye Statsbyggs uttalelse til spørsmålet.
Ad spørsmål 2
Kulturdepartementet slutter seg til Statsbygg uttalelse.
Undervedlegg: Svarbrev fra Statsbygg til Kulturdepartementet, datert 2. juni 1998.
Vi viser til brev av 26. mai 1998 der Kulturdepartementet ber Statsbygg besvare 2 spørsmål fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.
1: Direktør Trine Lind i Oslo Lufthavn AS setter i Aftenposten 25. mai 1998 fram flere påstander vedrørende fremdriftsplaner for Vestbanealternativet versus lokalisering i Bjørvika. I innlegget trekkes det sammenlikninger med henholdsvis Tullinløkka og Gardermoen og sås tvil om utredningen av Vestbanetomten.
Hvordan vurderer departementet de fremsatte påstander?
Hva er forskjellen mellom utbygging av Gardermoen og utbygging i Bjørvika som gjør at sistnevnte tar lengre tid?
Hvordan vurderer departementet de fremsatte påstander?
Statsbygg har følgende kommentar til spørsmålet:
Trine Lind framsetter udokumenterte påstander om manglende utredninger for Vestbanen. Hun nevner konsekvensutredning i en annen sammenheng. Dersom hun med det mener at det er nødvendig med konsekvensutredning for en opera på Vestbanen, så er det for alle tre alternativene gjennomført en konsekvensutredning. Denne prosessen skal nettopp sikre at de nødvendige utredninger utføres på riktig tidspunkt. Formelt sett skal krav om tilleggsutredninger fremmes i høringsperioden. I brev av 12.09.95 uttalte Administrasjonsdepartementet at utredningsplikten etter Plan og bygningsloven var å anse som oppfylt. Statsbygg kan derfor ikke se at det er noe formelt grunnlag for å kreve tilleggsutredninger nå.
Hva er forskjellen mellom utbygging av Gardermoen og utbygging i Bjørvika som gjør at sistnevnte tar lengre tid?
Trine Linds sammenlikning av de to byggesakene er altfor lettvint. Tidsbehovet i en byggesak avhenger ikke bare av prosjektets størrelse.
Når det gjelder byggetiden i Bjørvika er den satt til ca 4 år - ett år lenger enn for Vestbanen. (brev til KD av 14. mai 1998) Begrunnelsen er behov for noe lenger fundamenteringstid. På Gardermoen er byggetiden for ekspedisjonsbygget også ca 4 år. Byggetomten på Gardermoen er enkel med romslige adkomst- og anleggsforhold.
Det er tidkrevende prosesser før igangsetting av selve byggearbeidet og en viss innkjøringstid som til sammen gir i underkant av 10 års planleggings- og byggetid for en opera i Bjørvika, inklusive ca 2 år til opparbeiding av tomt. Reguleringssaken på Gardermoen ble kjørt som statlig reguleringsplan med svært stram fremdrift og innenfor lovens minimumsfrister. (ca 8 måneder) Operasaken er forutsatt fremmet som ordinær reguleringssak i en kompleks bysituasjon.
På Gardermoen har staten kontroll over all infrastrukturbygging og alle byggeoppgaver i området. I Bjørvika er det mange aktører som SVO, Oslo kommune, Oslo havnevesen og eventuelle private utbyggere.
Vi vil med dette advare mot at manglende innsikt og erfaring skal sette rammer for et prosjekt i statlig regi.
2: I proposisjonens side 34 er det anslått at tilleggsutgifter til fundamentering av opera i Bjørvika vil beløpe seg til ca 180 mill kr. Med referanse til fundamenteringskostnadene for Gardermobanens terminalbygg er det hevdet at disse ekstrakostnadene kan bli langt lavere, i størrelsesorden ca 30 mill kr. Foreligger det nye opplysninger som vil kunne endre anslaget for et evt. operabygg i Bjørvika?
Foreligger det nye opplysninger som vil kunne endre anslaget for et evt. Operabygg i Bjørvika?
Det er vanskelig å sammenlikne to så ulike bygg hva gjelder grunnflate, funksjon etc. Følgende forhold kan likevel nevnes:
For Gardermobanens terminalbygg er det slik spørsmålet er stilt, kun tatt med fundamenteringskostnader. I Statsbyggs anslag på 180 mill er det gjort forsøk på å fange opp flest mulig tilleggskostnader. Det er derfor også tatt med fjerning av eksisterende kaianlegg, opprensing av forurenset grunn, sjødeponi for forurensede masser, etablering av ny byggetomt, tillegg for grunnarbeider, og en del utomhusarbeider i henhold til den skissen som er vist på s. 33 i stortingsproposisjonen. Nye opplysninger om tilleggskostnader vil ikke foreligge før en har et mer konkret prosjekt forholde seg til. Da vil en vite om 180 mill er tilstrekkelig.
I tillegg må det nevnes at det enda ikke er startet forhandlinger om tomteverdi for operatomten. Statsbygg har i sin vurdering av tomteverdi beregnet en realistisk verdi for området og trukket fra merkostnader for etablering av tomt. Hele dette regnestykket er beheftet med usikkerhet. Strengt tatt stiger tomteverdien når merkostnadene synker. Samtidig har vi ingen garanti for at tomteverdien vil bli vurdert på samme måte. Dersom prisen gjøres avhengig av kostnader forbundet med etablering av erstatningsareal for Oslo havnevesen kan grunnlaget for denne betraktningsmåten falle bort.