2. Komiteens merknader

Nytt operahus

Innledende merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til beskrivelsen av forhistorien til det fremlagte forslag om å reise et operahus som er gitt i proposisjonen. Denne beskrivelsen viser at operakunsten i Norge i mer enn hundre år har fristet en heller kummerlig tilværelse, men at det til tross for dette har vist seg en økende interesse for opera over hele landet. Behovet for å etablere et nytt moderne operahus har derfor blitt stadig mer aktualisert, og i 1989 ble et omfattende utredningsarbeid satt i gang med påfølgende konsekvensutredninger knyttet til tre ulike utbyggingsalternativer. På denne bakgrunn mener flertallet tiden nå er inne til at det kan fattes en beslutning om å starte prosjekteringen av et nybygg for Norges nasjonalopera, Den Norske Opera.

       For å underbygge dette viser flertallet til at forholdene i de nåværende lokalene i Folketeaterkvartalet slik de er beskrevet i proposisjonen og slik komiteen ved befaring selv har konstatert, er i den forfatning at de på ingen måte tilfredsstiller de krav som må stilles til et operahus. Mangelen på helt nødvendige prøvelokaler, garderober, verkstedslokaler mv. og den mangelfulle standard ved de eksisterende lokaler illustrerer den prekære situasjon Den Norske Opera befinner seg i.

       I denne sammenheng viser flertallet til at regjeringen Jagland i St.meld. nr. 4 (1996-1997), Langtidsprogrammet 1998-2001, også har uttalt at landet mangler et tidsmessig bygg for opera/musikkteater og at den vil påta seg det kulturpolitiske løftet som bygging av en ny opera innebærer. Flertallet er enig i dette og vil understreke at oppføring av et nytt operahus fremfor alt er en viktig kulturpolitisk satsing som vil kunne fungere som katalysator for hele kulturlivet og ikke minst for operasatsningen utover i landet.

       Flertallet viser videre til at den i arbeidet med proposisjonen har foretatt studiereise og besøkt de nasjonale operaer i tre ulike land, Finland, Ungarn og Frankrike. Operaen i Helsinki fungerer for øvrig sammen med operaen i Gøteborg som viktig referansemodell i det forslag som er fremlagt i proposisjonen. Det har videre vært holdt en omfattende høringsrunde med en lang rekke instanser. Flertallet har videre gjennomført befaring ved de to lokaliseringsalternativene Vestbanen og Bjørvika.

       Flertallet viser til at Norge har et rikt og blomstrende musikkliv som vekker oppsikt utenfor landets grenser. Dersom kunstarten opera/ballett også skal innta sin naturlige plass i det norske kulturbildet, må Den norske Opera, på linje med søsterinstitusjonene i nabolandene, få lokaler tilpasset dagens behov. Dette er en forutsetning dersom nye grupper skal nås og nye kunstneriske utfordringer møtes. Flertallet vil understreke at målet er at operaen med sin virksomhet skal nå et bredt publikum og nye grupper.

       Flertallet antar at bygging av et nytt operahus vil generere aktivitet innenfor mange sektorer. For et nasjonalt og internasjonalt publikum bør operaen ha en plassering som gir riktige assosiasjoner til vårt kulturliv og den kvalitet vi står for som nasjon. Til denne oppgaven vil det være naturlig at det stilles høye krav til både funksjonelle, tekniske og estetiske løsninger. I planleggingsfasen vil prosjektet reise spennende utfordringer for brede fagmiljøer.

       Flertallet vil også understreke at den ferdige bygningen må ha en kvalitet som dokumenterer de statlige mål som er formulert for høy estetisk kvalitet i statens bygg og i offentlig miljø.

       Flertallet er av den oppfatning at et nytt operabygg vil være et viktig element i markedsføringen av Norge som kulturnasjon og dets plassering og utforming vil kunne være et visuelt bidrag.

       Flertallet viser til proposisjonen hvor det understrekes behovet for bygging av en ny opera. Både for kunstarten, publikumstilbudet og arbeidstakerne i operaen er det viktig at vedtak om bygging av ny opera fattes nå, slik at ytterligere forsinkelser ikke oppstår.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at lokaliseringsspørsmål alltid er vanskelig, og at ulike alternativ alltid må veies opp mot hverandre. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig for operautviklingen i Norge at det blir bygget en opera og at problemene med lokalisering ikke må medføre at byggingen utsettes.

       Disse medlemmer viser til at departementet både i proposisjonen og i svar til komiteen ikke kan garantere at en opera på Vestbanen står ferdig i år 2005, og har forståelse for dette. Tidsaspektet må ikke bli en faktor som begrenser mulig stedsvalg og også setter grundigheten i forarbeid og gjennomføring av bygging av ny opera i fare. Disse medlemmer mener at en profesjonell styring og god planlegging av bygging av ny opera er vesentlig både for tidsperspektivet og ferdigstillelse samt bruk av offentlige midler.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Kulturdepartementets forslag om å bygge operahus basert på et kostnadsanslag på 1.400 mill. kroner pr. 1. januar 1998.

       Disse medlemmer kan ikke, ut fra et grunnleggende syn på hva som er offentlige myndigheters oppgaver og disponering av befolkningens skatteinnbetalinger, støtte satsing på et område innenfor kulturdepartementets ansvarsområde som baserer seg på interesse fra en meget liten del av befolkningen, når store oppgaver innenfor offentlig ansvarsområde forblir uløste.

       Disse medlemmer viser til at departementet i St.prp. nr. 37 (1997-1998) uttaler:

       « Opera og ballett har ikke sterke tradisjoner i Norge. Det er derfor lite som tilsier at Operaen vil fungere som « magnet » på mennesker i et byrom som ellers har begrenset aktivitet. »

       Bygging av opera i Oslo vil, etter disse medlemmers mening, først og fremst være et tilbud til spesielle grupper av Oslos innbyggere og bare i liten grad være til gagn for resten av landet.

       Disse medlemmer er av den mening at dersom det finnes et marked som kan forsvare utbygging av et så omfattende prosjekt som en opera vil være, bør private interesser inviteres til å stå for en slik utbygging. Etter disse medlemmers mening er dette ikke en offentlig oppgave. Disse medlemmer vil, på denne bakgrunn, ikke støtte et forslag om bygging av operahus og utvikling av en modell for opera og ballettformidling i Norge.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen skrinlegge alle planer for en statlig betalt operabygning. »

Mål og dimensjonering av nytt operahus

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg i hovedsak til den beskrivelse av målet med nytt operahus som er gjort i proposisjonen. Det er særlig viktig å understreke den utfordring som ligger i å nå nye publikumsgrupper. I denne sammenheng er ikke minst opera- og ballettformidling til barn og unge en svært sentral målsetting.

       Flertallet har merket seg utviklingen ved operaene i Helsinki og Gøteborg, hvor besøkstallene ble doblet det første året i nytt hus. Flertallet vil understreke at det også ved bygging av nytt operahus i Norge må tas nødvendige skritt slik at man i størst mulig grad kan sikre operaen et optimalt driftsgrunnlag helt fra starten av. Det må derfor stilles høye krav både til de funksjonelle, tekniske og estetiske løsninger ved prosjektet.

       Flertallet viser til det arbeidet som er foretatt av Statsbygg i samråd med departementet og Den Norske Opera for å utrede dimensjonering, arealbehov og romprogram for ny operabygning. I denne sammenheng har flertallet merket seg sammenlikningene med operaene i Helsinki og Gøteborg. Mens førstnevnte er en nasjonalopera er sistnevnte regionopera. Flertallet finner på denne bakgrunn at man har kommet fram til et nøkternt romprogram. Det er imidlertid viktig at enkeltheter i programmet kan være gjenstand for løpende justering i den videre prosess.

       Flertallet forutsetter at eventuelle justeringer i romprogrammet ikke fører til økning i en inflasjonsjustert kostnadsramme uavhengig av lokaliseringen.

       Flertallet vil vektlegge at utformingen av romprogrammet skal sikte mot å gi samtlige kunstnergrupper optimale øvingsforhold og øvrige ansatte hensiktsmessige arbeidsforhold. Det må gis rom for den nødvendige utvidelse av staben og gis muligheter for et rasjonelt driftsopplegg. Gode og funksjonelle løsninger innenfor de ulike arealkategorier vil styrke effektiviteten i produksjonen og fremme den kunstneriske kvaliteten.

       Flertallet vil understreke betydningen av å legge til rette for et godt arbeidsmiljø hvor viktige faktorer som ventilasjon og sikkerhetsopplegg har høy prioritet.

       Flertallet har merket seg at den totale kostnadsrammen skal være overordnet andre faktorer. Flertallet vil derfor vektlegge betydningen av effektiv arealutnyttelse innenfor kostnadsrammen, noe som f.eks. kan sikres ved fleksibilitet i planløsningen og ved at vesentlige arealkategorier som store og lille sal, sceneområder, publikumsområder, verksteder, monteringshall og de største prøvesalene legges i funksjonell tilknytning til hverandre og på samme plan. Dette vil også ha en positiv betydning for kostnadseffektiv drift. Større vektlegging på varme og kalde fjernlagre vil dessuten kunne gi større rom for sentrale kunstneriske funksjoner i selve operabygningen.

       Flertallet vil understreke nødvendigheten av god tilgjengelighet og gode funksjonelle løsninger for viktige publikumsfaciliteter for å sikre en høy servicegrad overfor publikum.

       Flertallet vil videre understreke betydningen av å hensynta alle vesentlige funksjonelle krav - ikke minst de akustiske - allerede fra starten av prosjekteringsarbeidet, ved at disse hensyn legges inn som en viktig premiss allerede ved innbydelsen til arkitektkonkurransen. Erfaringene fra byggingen av Bastilleoperaen i Paris er et eksempel på at dersom de akustiske hensyn ikke ivaretas i en tidlig fase, kan det få alvorlige følger senere.

       Flertallet vil understreke at ethvert moderne tidsriktig kulturbygg som en ny opera er, bør stimulere til nyskapning og tiltrekke nye og større publikumsgrupper. En moderne kulturinstitusjon bør gis mulighet til å introdusere nye kunstuttrykk for publikum, slik at huset og dets innhold oppleves som nytt og spennende. Den norske Operas repertoar er i all hovedsak et tradisjonelt opera- og ballettrepertoar. Det har ikke vært lagt vekt på nyskapende samtidsverk på operaen de senere år. Dette skyldes bl.a. mangel på biscene. Fordi hovedscenen i dag må brukes til prøver i tillegg til forestillingsvirksomhet, blir resultatet et repertoar som gir lite rom for samtidsopera, oppsetninger for barn og unge, for musikaler og operetter og for gjestespill fra utlandet, med mindre det tradisjonelle operarepertoaret skal rammes.

       Flertallet mener at bygging av en ny opera vil gi en helt annen mulighet til utvikling av kunstarten opera.

Operahuset og år 2005

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke betydningen av at 100-årsjubileet for unionsoppløsningen blir markert på en verdig måte. Et ferdigstilt operahus i 2005 vil kunne være et svært positivt bidrag til en slik markering. Oppløsningen av unionen er en av de viktigste begivenhetene i nyere norsk historie og ble av samtiden sett på som fullføringen av 1814-programmet for opprettelsen av egne norske institusjoner. Derved kunne Norge ta plassen blant de andre europeiske nasjonalstatene. Den sterke kulturelle posisjon Norge hadde ute i Europa på denne tiden, med Nansen, Ibsen, Bjørnson og Grieg var uten tvil med og gjorde det som skjedde i 1905, mulig.

       Disse medlemmer mener bygging av ny opera vil bety at en viktig nasjonal kulturinstitusjon landet mangler, kommer på plass.

Ansvar for prosjektering og gjennomføring

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, ber departementet om å vurdere å bruke en prosjektorganisering av utbyggingen. Prosjektet bør vurderes organisert som et A/S og ha klare målsettinger og hovedansvar for koordinering av arbeidet. Flertallet ber departementet legge stor vekt på planleggings- og organiseringsfasen fordi dette er vesentlig både for at bygget står ferdig til rett tid og til at budsjettet holdes. Flertallet ber om at departementet kommer tilbake til Stortinget med forslag til organiseringsformen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at bygging av opera ikke bare er en teknisk komplisert oppgave, men at det også kreves god koordinering mellom ulike departementer samt økonomistyring.

       Dersom det blir flertall for å bygge opera i Bjørvika, involverer dette bl.a. Statens Vegvesen, Miljødepartementet, Oslo kommune, Kulturdepartementet o.a. Bygging av opera i Bjørvika krever god samordning av regulering og byggestart både for tunnel og av tomteregulering.

       Disse medlemmer ser på bygging av opera i Bjørvika som et samfunnsprosjekt fordi det ikke bare skal bygges en opera, men det skal utvikles en helt ny bydel. Det er derfor viktig å få et helhetsgrep på utbyggingen allerede fra starten.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til Regjeringens forslag om at Kulturdepartementet skal forestå de kulturfaglige vurderingene og den kvalitative utformingen av byggeprosjektet. Disse medlemmer er enig i dette og vil understreke at på grunn av byggets kulturpolitiske betydning er det viktig at ansvaret for sentrale deler av prosjektstyringen legges til Kulturdepartementet gjennom styringsgruppen (kontaktgruppen). Dette vil være hensiktsmessig for å kunne foreta de nødvendige avveininger der tekniske, herunder akustiske, funksjonelle, operafaglige og estetiske hensyn kommer i konflikt.

Monumentalfunksjon og bygningsmessig kvalitet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i forbindelse med høringene og den offentlige debatt om byggingen av nytt operahus er tatt til orde for at operabygget skal framstå som et viktig monumentalbygg for nasjonen og særlig knyttet til årtusenskiftet. Flertallet er enig i dette og mener det er viktig at operahuset får en utforming som også bidrar til å markere institusjonens og kunstartens betydning i nasjonens kultur- og samfunnsliv. Etter flertallets oppfatning behøver ikke dette å stå i motsetningsforhold til formålet med prosjektet, nemlig å etablere et kraftsentrum for opera- og ballettformidling og annen skapende kunst. Det er etter flertallets mening en viktig utfordring å kunne kombinere estetiske hensyn med god funksjonalitet og effektivitet innenfor vedtatte kostnadsramme.

       Flertallet er opptatt av at et nytt operahus skal være et viktig monumentalbygg for hele Norge, og både beliggenheten og den kunstneriske utsmykningen skal gi uttrykk for åpenhet og nytenkning i forhold til kunst og kultur. Mange av de gamle og vakre operabygningene rundt i Europa viser kunst fra sin tid som i dag besøkes og beundres av de aller fleste. Flertallet mener det er viktig at operaen i framtiden viser det verdifulle i den norske kunsten i år 2000. Flertallet finner det derfor naturlig at kunstnere og arkitekter fra første stund samarbeider om utformingen av den nye operaen.

Utsmykking

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at bygging av den norske opera faller inn under kategori 5 i statens regler for kunstnerisk utsmykking av statlige bygg, hvor man skal bruke 1,5 % av byggekostnadene. Med byggekostnader menes normale byggeutgifter til det ferdige bygget fratrukket spesielt sceneteknisk utstyr.

Arkitektkonkurranse

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, finner det hensiktsmessig at Kulturdepartementet som prosjektansvarlig instans utformer innbydelsen til arkitektkonkurransen og legger de nødvendige føringer.

       Flertallet mener at et nytt operahus i størst mulig grad bør utformes i norsk tradisjon og i norsk formspråk. Vikingskipet i Hamar, bygget med norsk materiell og med norsk formspråk, viser at det er mulig å skape byggverk i Norge som både er funksjonelle og som gjenspeiler vår historie.

       Flertallet er også opptatt av at det utlyses til arkitektkonkurranse med nødvendige føringer. Flertallet tar det for gitt at premissene blir så gitt så klare og gjennomtenkte som mulig, både i forhold til kravet om rettferdighet og påregnelighet for konkurrentene og i forhold til den etterfølgende prosess. Det er allikevel viktig at oppgaven blir overlatt til en gjennomføringsdyktig arkitekt, både på grunn av den oppsatte fremdriftsplan, men også på bakgrunn av de store tekniske vanskelighetene som det medfører å bygge en opera.

       Flertallet mener at EØS-reglementet skal legges til grunn for arkitektkonkurransen. Dette er ikke til hinder for å forhåndsinvitere enkelte fra andre kontinenter for å få en større bredde i konkurransen. Flertallet finner dette alternativet minst tidkrevende og også tilstrekkelig for å få en internasjonal konkurranse på utformingen av Den norske opera. Det er viktig at tidsplanen for arkitektkonkurransen holdes på maksimum ett år.

Investeringskostnader og finansiering

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er selve funksjonen opera som bestemmer kostnadsnivået og i mindre grad arkitektonisk ambisjonsnivå, materialbruk og andre faktorer. Samtidig har flertallet også merket seg at anslaget for tomtekostnadene for henholdsvis Vestbanen og Bjørvika i hovedsak er basert på en vurdering av verdi for tilsvarende tomter i området planlagt for kommersielle formål, men at anslaget er mer usikkert for sistnevnte alternativ. Hva angår kostnadsrammene for selve operabygget relatert til de ulike lokaliseringsalternativene er det så langt flertallet erfarer ikke kommet fram nye opplysninger som skulle svekke realismen i disse.

       Flertallet vil på denne bakgrunn understreke at de kostnadsrammer som er foreslått knyttet til de ulike alternativer overholdes på bekostning av areal og kvalitet.

       Flertallet har videre merket seg at departementet har vurdert ulike finansieringsmuligheter, men anbefaler statsbudsjettfinansiering og at alle byggebevilgninger budsjetteres over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Flertallet slutter seg til dette.

       Flertallet har også merket seg at aktiviteten forventes å være betydelig større i et nytt operahus enn aktiviteten i Den Norske Opera i dag og at dette vil medføre økt driftstilskudd. Den Norske Opera anslo i 1995 behovet for økningen i driftstilskudd til mellom 20 og 40 mill. kroner. ECON har vurdert Den Norske Operas analyse og mener at kostnadsanslaget synes noe optimistisk. ECON tror at samlet tilskuddsnivå vil ligge innenfor den følsomhetsmarginen som Den Norske Opera har anslått på 8-9 mill. kroner, men at det vil hefte stor usikkerhet til ny driftsskala, spesielt i en overgangsfase avhengig av publikumsoppslutning og inntekter. Senere fant Den Norske Opera på bakgrunn av ECONs analyse det nødvendig å justere anslaget for økning i driftstilskuddet til mellom 30 og 50 mill. kroner, avhengig av driftsomfang, jf. vedlegg 6 i proposisjonen, der begrunnelsen for å foreta justeringen av anslaget er gitt.

       Flertallet vil påpeke nødvendigheten av å integrere også hensynet til fremtidige driftsmessige konsekvenser i det videre prosjekteringsarbeid.

       Flertallet har merket seg at finansieringen av operabygget er plassert på Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett over kap. 2445 Statsbygg, men slik at Den Norske Opera fullt ut blir kompensert for husleien i de årlige driftstilskuddene. Imidlertid er flertallet kjent med at en del andre kulturbygg er plassert i en ordning, hvor det ikke regnskapsføres husleie til staten. Det er for øvrig i tråd med de erfaringer flertallet gjorde da den i vår besøkte flere europeiske operaer, at heller ikke disse betalte husleie til staten. Og på bakgrunn av at det dreier seg om et nullsumspill for staten mener flertallet at det nasjonale operabygget må holdes utenfor husleieordningen og finansieres over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at kostnadsnivået ved bygging av opera bestemmes ut fra funksjonen. Disse medlemmer er opptatt av at opera ikke bare representeres av en historisk musikkform, men også stimulerer til nyskaping og nytenkning ved å tiltrekke seg nye og større publikumsgrupper. Skal operahuset bli en moderne kulturinstitusjon, må den også få muligheten til å introdusere nye kunstuttrykk for publikum slik at selve operahuset og innholdet i det oppleves som noe nytt og spennende.

       Disse medlemmer vil legge vekt på at det nye operahuset blir et møtested for ulike musikalske og sceniske uttrykk. Gjennom tilleggsfunksjoner som dans, rock, jazz, musikkteater senkes terskelen til operahuset slik at man når andre publikum, men også slik at operauttrykksformen får inspirasjon fra andre musikkformer. Disse medlemmer vil i denne omgang peke på at den nye operaen skal være et møtested for opera såvel som ulike andre musikkformer og frie sceniske grupper og ber om at Regjeringen tar med seg dette i vurderingen når operaen skal bygges.

Framdriftsplan

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har merket seg at Statsbygg har anslått den totale prosjekterings- og byggetiden for et nytt operahus til i overkant av sju år. Dette anslaget forutsetter at det ikke oppstår uforutsette problemer når det gjelder regulering, ekspropriasjon, grunnforhold m.v.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti minner om at kulturministeren i brev til komiteen den 3. juni 1998 (vedlegg 3) ikke kan garantere at operaen skal stå ferdig i år 2005. Dette medfører at det er vanskelig å fatte vedtak om en forpliktende framdriftsplan uansett hvilket alternativ man velger.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet har også merket seg at framdriften for bygging av operahus i Bjørvika vurderes som meget usikker. Det samme gjelder i noen grad også for ombyggingsalternativet i Folketeaterkvartalet. Imidlertid vurderes det som realistisk at dersom det fattes vedtak om bygging av nytt operahus på Vestbanetomta i 1998, kan operahuset stå ferdig i 2005.

Lokalisering

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti finner det nødvendig å understreke at å bygge opera og å utvikle operaens innhold er viktigere enn lokaliseringen. På tross av dette finnes det mange gode eksempler i arkitekturhistorien på at monumentalbygg bevisst har vært brukt til å skape vekst i et område. Disse medlemmer mener det vil være uansvarlig å ikke utnytte det potensialet denne store oppgaven gir som lokomotiv for byutvikling. Ved valg av Bjørvika er det snakk om at man bygger på et sted som kan vise seg å være en av de mest interessante delene av det sentrale Oslo. Disse medlemmer er ikke uten videre enig med departementet når de hevder at en opera ikke vil få betydning for utviklingen av et byområde, men det disse medlemmer vil understreke er at operaen alene kan ikke skape en byutvikling. Det er derfor nødvendig å legge området til rette for et levende bymiljø rundt operaen.

       Disse medlemmer viser til at det er utarbeidet en konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kap. VII a, og at denne utredningen er tilfredsstillende som grunnlag for lokaliseringsvedtak av de 3 alternativer. I den forbindelse ble det også utredet tiltakets virkning på miljø, samfunn, næringsliv, sysselsetting og kommunikasjon. Disse medlemmer viser til at de vesentlige virkningene uansett alternativ er å finne innenfor miljø og samfunn, dvs. det kulturhistoriske miljø og kulturminner samt bystruktur og byform.

       Disse medlemmer finner det riktig og viktig at det offentlige tar et ansvar for områder som trenger vitalisering og/eller store foregangsprospekter og viser i den forbindelse til Dok.nr.8:41 (1995-1996) om handlingsprogram for Oslo indre øst, hvor en enstemmig komité i Innst.S.nr.174 (1995-1996) sier følgende:

       « Etter komiteens oppfatning er det viktigste ikke dokumentasjon, men konkret handling. »

       Disse medlemmer viser til brev fra Den Norske Opera datert 14. mai 1998, hvor det understrekes at det nasjonale operahus får en sentral og lett tilgjengelig beliggenhet, for å lykkes i å senke terskelen til operasalen. Disse medlemmer viser til at alle tre alternativer ligger i kort gåavstand fra trafikknutepunkter i Oslo.

       Disse medlemmer finner grunnlag for å imøtegå Regjeringen i påstander om at bygging av opera i Bjørvika vil ha liten påvirkning på byutvikling. Spørsmålet er omvendt, hvordan ville våre byer sett ut dersom man ikke hadde byutvikling i tankene ved plassering av store offentlige bygg? Disse medlemmer viser til at en rekke land i Europa bevisst bruker etablering av kulturinstitusjoner i nedslitte byområder.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til at Statsbygg på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet har utarbeidet en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven som belyser tre ulike lokaliseringer for nytt operahus i Oslo; Bjørvika, Folketeaterkvartalet og Vestbanen. Disse medlemmer har særlig merket seg Statsbyggs uttalelse i konsekvensutredningen om at et operahusprosjekt vil ha de største ringvirkninger der det virker sammen med en sterk senterstruktur, i kombinasjon med andre attraksjoner/aktiviteter, eller i tilknytning til attraktive rekreasjonsarealer. Dette innebærer etter disse medlemmers oppfatning at et operahus i seg selv har et begrenset potensial når det gjelder å generere aktivitet i omgivelsene og bare i den grad det inngår i en « bymessig struktur » vil kunne ha en « lokomotiveffekt » i byutviklingssammenheng.

       Disse medlemmer viser også til at Den Norske Opera i brev til departementet datert 14. mai 1998, har understreket nødvendigheten av at det nasjonale operahuset får en sentral og lett tilgjengelig beliggenhet for å lykkes i å senke terskelen til operasalen. For Den Norske Opera er det viktig å nå flere publikumsgrupper og ikke minst øke barns og unges fortrolighet med opera og ballett. I denne sammenheng vurderes tilgjengelighet som en kritisk suksessfaktor.

       Disse medlemmer er enig i at det er en viktig utfordring å arbeide for å alminneliggjøre operaen som kunstform og mener det må legges vekt på dette også i forbindelse med valg av lokalisering for Den Norske Opera.

Folketeaterkvartalet som lokaliseringsalternativ

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er foretatt en rekke alternative utredninger for å vurdere om Folketeaterkvartalet er egnet som tilholdssted for operaen. Den siste utredningen, foretatt av 4B arkitekter på oppdrag av Statsbygg, har utarbeidet to alternative løsninger for opera i dette kvartalet, benevnt som hovedalternativet og minimumsalternativet.

       Flertallet har merket seg de forutsetninger som er lagt inn for lokalisering i Folketeaterkvartalet, nemlig at kostnaden ikke skal overskride kostnaden for et nytt bygg, at staten skal eie bygningsmassen som i andre statlige byggeprosjekter, og at en fortsatt lokalisering i Folketeaterkvartalet må være at operahuset får en standard som kan tilfredsstille drift og publikumsbehov i en moderne opera. Etter flertallets oppfatning har dette vært nødvendige forutsetninger som må oppfylles for at dette alternativet skal være aktuelt.

       Flertallet viser videre til gjennomgangen av de ulike sider av Folketeateralternativet i proposisjonen, herunder også de prosjekter Folketeaterbygningen AS har lagt fram, samt den vurdering departementet har lagt til grunn for sin konklusjon. I denne sammenheng har flertallet særlig merket seg at forholdene for operadrift og dermed mulighetene for kunstnerisk og publikumsmessig utvikling vil bli dårligere i Folketeaterkvartalet enn i et nytt bygg. I tillegg har det vært lagt vekt på mulige komplikasjoner ved eiendomserverv, den generelle usikkerhet hva angår kostnader og framdrift ved rehabiliteringsprosjekter. Konsekvensene for Operaen av driftsstansen under ombyggingen og de betydelige merkostnader som vil følge med alternativ drift er også nevnt som forsterkende faktorer.

       Flertallet er enig i departementets vurdering og vil understreke at kunstneriske og kulturelle hensyn også må veie tyngst i vurderingen av dette lokaliseringsalternativ.

       Flertallet ser det imidlertid som positivt at departementet har engasjert seg i spørsmålet om alternativ til opera i Folketeaterkvartalet og har innledet drøftelser med Oslo kommune om dette. Flertallet forutsetter at Stortinget blir orientert om resultatet av disse drøftelsene på et senere tidspunkt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev til komiteen av 2. juni 1998 hvor Folketeaterbygningen har regnet ut kostnadene vedrørende vedlikeholdsetterslep og bygningsmessig tilbakeføring etter Den Norske Opera. Disse medlemmer ber om at dette vurderes i forhold til overflytning fra Folketeaterbygningen til den nye operaen.

Bjørvika som lokaliseringsalternativ

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti finner grunn til å understreke at byplanmessig og estetisk sett er det ingen tvil om at plasseringen av operaen i Bjørvika både gir bygningen et monumentalt ståsted for sin egen del, samtidig som det legges premisser for den øvrige planleggingen av en hel bydel. Et monumentalbygg til Bjørvika vil være lokalisert like ved Sentralbanestasjonen som et stort antall reisende benytter hver dag. Et operabygg i Bjørvika vil gi en kulturell tyngde til sjøfronten fra Børsen og over til den middelalderbyen som kommer på Sørenga. Strøket vil bli mer attraktivt og også etter disse medlemmers syn være interessant for tilførsel av privat kapital. Det kommer til å forme et helt nytt frontavsnitt for hovedstaden og dermed åpne byen for en utvikling i østlig retning.

       Disse medlemmer viser til det omfattende materialet som er lagt fram i proposisjonen når det gjelder lokalisering av operaen i Bjørvika samt svar på spørsmål fra departementet. Disse medlemmer har registrert at det finnes mange problemstillinger og spørsmål i forbindelse med utbygging av Bjørvika.

       Problemområdene knytter seg til usikkerhet om økonomi, teknikk i forbindelse med klargjøring av tomt samt bekymring for framdriftsplanen. På tross av dette konkluderer Statsbygg med at både Vestbanen og Bjørvika-alternativet lar seg gjennomføre. Disse medlemmer viser til brev fra Kulturdepartementet av 5. juni 1998 hvor Statsbygg påpeker at det i Bjørvika-området har foregått et kontinuerlig arbeid med byutvikling. Statens vegvesens planer for Bjørvika har endret seg på vesentlige punkter helt fram til i dag og finansieringsplanene for veganlegget synes bedre sikret.

       Disse medlemmer viser til at det i St.prp. nr. 37 (1997-1998) Om nytt operahus, er foreslått en konkret lokalisering av operaen ut fra de vegplanene som forelå for 1/2 år siden, og at det etter den tid, både har kommet nye vedtak i Stortinget og i Oslo bystyre. Disse medlemmer vil også minne om at over en lang periode har Vestbaneområdet fått tilført midler til vegutbygging og tunneler fra det offentlige som har gjort dette området svært attraktivt. Det har vært stor enighet både i Stortinget og i Oslo bystyre om at en lignende utviking bør skje i Bjørvika.

Framdriftsplan

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser byggingen av en opera som et positivt og viktig element både for Kultur-Norge og for byutvikling i Oslo. Disse medlemmer forutsetter at de tre lokaliseringsalternativene har blitt utredet med like stor grundighet. Alle tre alternativene har etter disse medlemmers oppfatning sine fordeler og ulemper. Det å bygge opera er et løft for nasjonen, og må ta tid. Det er viktig både for framdriften og for utformingen av operaen, at man gir seg god tid i planleggingen, slik at man unngår ombygginger og overraskelser som kan føre til budsjettoverskridelser. Disse medlemmer har oppfattet at departementet mener det er realistisk å bygge opera på alle tre tomtevalgene i Oslo, og at det er mulig å bygge opera uansett hvilken av disse tomtene man velger. Disse medlemmer har merket seg at en av begrunnelsene for å bygge på Vestbanen er at operaen bør være ferdig i 2005. Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke at for dem er det viktigst at man bygger en opera med de kvalitetskrav og det utseende som en opera har behov for. Disse medlemmer ser ikke negativt på at en investering på 1,4  mrd. kroner i et kulturbygg også får ringvirkninger i forhold til byutvikling.

Veiutbygging

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.meld. nr. 37 (1996-1997) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 der det bl.a. følgende:

       « Innenfor rammen på 1.810 mill. kr. i perioden 1998-2001 vil samferdselsdepartementet starte opp følgende større prosjekter:
       E18 Ekebergtunnelen-Oslotunnelen (Bjørvika prosjektet) »

       og videre

       « Parsellen av E18 med senketunnel og kryssløsninger på Sørenga og ved Havnelageret har et kostnadsoverslag på 1.300 mill. kroner. »

       og videre

       « Prosjektet er aktuelt å starte opp i perioden 1998-2001 med fullføring i perioden 2002-2007. Samferdselsdepartementet legger til grunn at utbyggingen blir finansiert ved statlige midler, bompenger og lokale bidrag. Det er lagt til grunn 100 mill. kroner i statlige midler i perioden 1998-2001. »

       Disse medlemmer viser til at Stortingets samferdselskomité ikke hadde merknader til dette utover at Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet åpnet for økt statlig bevilgning.

       Disse medlemmer viser i denne forbindelsen til Innst.S.nr.273 (1996-1997) hvor komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti uttalte følgende:

       « Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til følgende oppstilling over Regjeringens forslag og til sitt forslag til ramme på ruten:
Rammer 1998-2001 1998-2007
Regjeringen 1.810 3.890
Sp, H og KrF 1.950 4.665
       Innenfor rammen på 1.950 mill. kroner i perioden 1998-2001 og en totalramme på 4.665  mill. kroner, vil flertallet starte opp/fullføre følgende prosjekter:
       - E18 Ekebergtunnelen-Oslotunnelen (Bjørvika prosjektet). »

       Disse medlemmer viser til at Bjørvika-prosjektet inngår i Norsk veg- og vegtrafikkplan og må forutsettes bygd uavhengig av om det bygges opera. Disse medlemmer viser til at tunnelen kan bygges parallelt med opera og at prosjektet antas å kunne starte opp i år 2001 med eventuell fullføring i 2004/2005. Disse medlemmer vil peke på at behovet for vegutbygging ved en ny opera i Bjørvika først og fremst er knyttet til bygging av senketunnel i Bjørvika. Disse medlemmer legger til grunn at tunnelprosjektet har en oppdatert kostnadsramme på 1.400 mrd. kroner og består av senketunnel, kryssløsninger på Sørenga og ved Havnelageret, samt tilknytninger til Ekebergtunnelen og Rv 4. Disse medlemmer forutsetter at andre veiprosjekter i området, slik som omlegging av Rv 4 fra Sørenga til Nyland, kan utsettes til etter år 2007.

       Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Norsk Veg- og Vegtrafikkplan 1998-2007, der en enstemmig komité har lagt til grunn av E18 Ekebergtunnelen - Oslotunnelen (Bjørvika-prosjektet) startes opp i perioden 1998-2001 med fullføring i perioden 2002-2007. Det ble lagt til grunn at utbyggingen skal finansieres ved statlige midler, bompenger og lokale bidrag, med 100 mill. kroner i statlige midler i perioden 1998-2001.

       Disse medlemmer viser til at Vegdirektoratet på grunnlag av Norsk Veg- og Vegtrafikkplan og Stortingets behandling av denne, utarbeider et handlingsprogram for stamveiene i perioden 1998-2007. Disse medlemmer forutsetter at de prioriteringer som lå i Norsk Veg- og Vegtrafikkplan med hensyn til realisering av Bjørvika-prosjektet innarbeides i handlingsprogrammet, og at prioriterte prosjekter ikke tas ut av handlingsprogrammet uten at dette på forhånd er forelagt Stortinget.

       Disse medlemmer viser til at det i Norsk Veg- og Vegtrafikkplan er avsatt 100  mill. kroner til Bjørvika-prosjektet i perioden 1998-2001 og ytterligere 250   mill. kroner i Vegdirektoratets handlingsprogram for perioden 2002-2007. Disse medlemmer viser videre til at det forutsettes i Vegdirektoratets handlingsprogram disponert bompenger fra Oslo-pakka til prosjektet med til sammen 180  mill. kroner i første del av perioden og med 170  mill. kroner i siste del av perioden.

       Disse medlemmer legger til grunn at Bjørvika-tunnelen skal kan finansieres uten konsekvenser for prosjekter utenom Oslo. Dette forutsetter imidlertid utsettelser av andre prioriterte prosjekter i Oslo. Disse medlemmer forutsetter en utsettelse av andre riksvegprosjekter i størrelsesorden 400 mill. kroner i perioden 1998-2007, f.eks. Slottsparktunnelen.

       Disse medlemmer legger til grunn at Oslo kommune skal medvirke til finansieringen.

       Disse medlemmer vil understreke at kommunal medfinansiering av tunnelprosjektet og kommunal finansiering av tilførselsveier og eventuell sporvei må avklares med kommunen før en eventuell bygging tar til. Videre forutsettes kommunen å være innforstått med at det skjer en omprioritering av andre prosjekter for å få en raskere framdrift av Bjørvika-prosjektet.

       Disse medlemmer viser også til bystyremøte i Oslo den 27. mai 1998 hvor bystyrets medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fikk tilslutning til at utvikling av Bjørvika er så viktig for Oslo at kommunen må gå inn med en delfinansiering av tunnel i dette området.

       Disse medlemmer viser også til brev fra Kulturdepartementet av 22. april 1998 (vedlegg 2) hvor det sies at utbygging av Bjørvika tunnel og nytt operahus i Bjørvika kan bygges samtidig. Det forutsettes imidlertid at byggeprosjektene koordineres godt, og at operaen plasseres innerst i Bjørvika og ikke veien for E18 og den lokale havneveg. Disse medlemmer legger dette til grunn for det videre arbeidet med å plassere operaen i Bjørvika.

Regulering

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er utarbeidet konsekvensanalyser for de tre alternativene som har vært aktuelle i debatten om lokalisering. Det skulle derfor ikke være nødvendig med en ekstra konsekvensanalyse for noen av alternativene. Disse medlemmer viser også til brev fra departementet av 3. juni 1998 (vedlegg 7) hvor det kommer fram at reguleringsplanene for Vestbanen eventuelt Bjørvika vil ta like lang tid.

Grunnforholdene

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har registrert at det knyttes en del usikkerhetsmomenter til å bygge i Bjørvika. Disse medlemmer har både vurdert miljøforurensningen og grunnforholdene på Bjørvika. Oslo Havnevesen laget i 1996 en tiltaksplan for opprydning av forurensede sedimenter i havnebassenget. Statens Forurensningstilsyn har gitt tillatelse til å mudre inntil 500.000 m2 forurensede sedimenter fra området som forvaltes av Oslo Havnevesen. Massene skal mudres etappevis. De forurensede massene tillates deponert i godkjente strandkantdeponier i henhold til vedtatte reguleringsplaner. Vilkår er gitt i henhold til § 16.

       Disse medlemmer gjør oppmerksom på at tillatelsen gjelder fram til 15. mai 2002 og det er derfor viktig at arbeidet, uansett bygging av opera i Bjørvika, igangsettes. Når det gjelder klargjøring av tomt for opera viser disse medlemmer til svar på spørsmål om det finnes andre måter å gjøre krankaitomta på Bjørvika byggeklar på enn den metoden som er skissert av Statsbygg. Departementet svarer at det finnes andre metoder og at det vil kreve grundige studier av grunnforhold for å finne ut av dette. Disse medlemmer er opptatt av at operaen bygges på trygg grunn, at det er miljøforsvarlig å bygge, og at man utvikler byggeteknikker som er tilfredsstillende.

       Disse medlemmer viser til brev fra Kulturdepartementet av 5. juni 1998 hvor det framgår at det er tatt med 180 mill. kroner i tilleggskostnader forbundet med grunnarbeid i Bjørvika. Statsbygg opplyser at en mindre del av denne avsetningen er forutsatt brukt til fjerning av forurensede masser.

Byutvikling

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har registrert av spørsmål til departementet at det finnes en vilje til privat investering i Bjørvika-området i dag. Departementet har ikke tilstrekkelig oversikt til å besvare dette uten nærmere undersøkelse. Det vil derfor være galt ut fra disse medlemmers oppfatning å avvise slik kulturministeren har gjort ved flere anledninger at det ikke finnes investeringslyst i Bjørvika.

       Disse medlemmer vil gå inn for at det bygges ett nytt operahus beliggende i Bjørvika i Oslo. Kostnadsanslaget bør være på 1,4 mrd. kroner pr. 1. januar 1998. Kostnadsanslaget prisjusteres årlig til bygget er ferdigstilt.

Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet om Bjørvika-alternativet

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til det omfattende materiale som er lagt fram i proposisjonen vedrørende en lokalisering av operaen i Bjørvika, samt de svar på spørsmål fra komiteen som er oversendt fra Regjeringen. jf. vedlegg. Dette materialet viser etter disse medlemmers mening at det på tross av de mange grundige utredninger fortsatt er stor usikkerhet knyttet til en eventuell lokalisering av operaen i Bjørvika.

       Disse medlemmer vil peke på følgende:

- Det er klargjort at et operabygg i Bjørvika ikke vil være ferdigstilt i 2005. En opera i Bjørvika kan tidligst være innflyttingsklar i 2008, men selv dette er usikkert, jf. brev fra Statsbygg til Kulturdepartementet, datert 14. mai 1998. Jf. også brev fra Kulturdepartementet til komiteen av 15. mai 1998, vedlegg nr. 3.
- Kostnadsanslagene for samferdselsprosjektene i Bjørvika er svært usikre. Det totale anslag er satt til 2.300  mill. kroner dersom det ønskes en full utbygging av vegsystemet i området. Samferdselsdepartementet har i brev til Kulturdepartementet datert 4. juni 1998 (vedlegg nr. 9) beskrevet utbyggingsprosessen i tre etapper: Etappe 1 består i bygging av nytt hovedløp for E18 i senketunnel inklusive nye kryssløsninger. Kostnadene er beregnet til ca 1.300  mill. kroner (1997-kroner), i hovedsak finansiert med statlige midler. Etappe 2 omfatter bl.a. nytt gatenett vest for Akerselva, riving av Bispelokket, ny bru Rv 4/Ring 1 østover. Kostnadene er her beregnet til 200  mill. kroner. Etappe 3 utgjør ny vegforbindelse mellom krysset på Sørenga og Rv 4 Nylandsveien til en kostnad på ca 200  mill. kroner. Full utbygging av vegsystemet med nye forbindelser under sporområdene vil koste ca 600  mill. kroner. Usikkerheten for det siste tillegget ligger betydelig over de 25 % som er satt for de øvrige etappene. I tillegg kommer grunnerverv og arkeologiske utgravinger.
- Finansieringen av samferdselsprosjektene er uavklart. I St.meld. nr. 37 (1996-1997) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 er det lagt til grunn en investeringsramme til stamvegrute 7 E18 Oslo - Kristiansand på totalt 1.810 mill. kroner for perioden 1998 - 2001. Ifølge brev fra Samferdselsdepartementet til Kulturdepartementet av 5. juni 1998 (vedlegg nr. 10) er disse vegmidlene hovedsakelig bundet opp i allerede igangsatte prosjekter i Akerhus, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Det betyr at en eventuell oppstart av Bjørvika-prosjektet i perioden 1998-2001 må skje ved en økning i budsjettrammen, bompenger eller annen tilleggsfinansiering. I nevnte Veg- og vegtrafikkplan står følgende om Bjørvika-prosjektet:
       « Det pågår arbeid med konsekvensutredning. Det foreligger følgelig ikke godkjente planer for prosjektet. Kostnadsanslagene er derfor svært usikre. »
- Et utredningsarbeid er satt i gang i et samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og Oslo kommune for å vurdere det økonomiske potensialet ved byutvikling i Bjørvika. Målet er å få fram oversikter over økonomisk merverdi ved utvikling i området. Disse vurderingene vil danne utgangspunkt for senere avklaring av målsettinger, rammer og nærmere opplegg for byutvikling i området. Jf. nevnte brev fra Samferdselsdepartementet (vedlegg nr. 4).
- Plansituasjonen i Bjørvika er uavklart. Det er ikke bestemt hvor operaen skal få tomt. Det foreligger ikke byplan for området der en lokalisering inngår, og der gategrunn, fellesområder og tomtegrunn for andre bygg fremgår. Det er på disse premisser vanskelig å skrive ut et presist program for en arkitektkonkurranse for et operabygg.
- Grunnen i Bjørvika er sterkt forurenset, ifølge opplysninger fra SFT. En kartlegging foretatt av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA-rapport O-91150,1. nr. 2696) viser at miljøgiftsnivåene i sedimentene er meget høye, jf. brev fra Miljøverndepartementet (vedlegg nr. 4). I brevet sies følgende:
       « Bygging eller andre inngrep som berører forurensede sedimenter vil føre til forurensning, og utløser søknadsplikt og behandling av tiltakene etter forurensingsloven. Avhengig av hvilke inngrep som ønskes gjennomført kan miljøvernmyndighetene stille krav om nærmere undersøkelser og gjennomføring av forurensningsbegrensende tiltak. »
- En grunnundersøkelse må gjennomføres både for å undersøke bunnsedimentene og for å avklare nærmere om det er lokale forhold som kan få betydning for operaens lokalisering. En ytterligere konsekvensutredning kan bli krevet for å løse deponeringsproblemene når det gjelder forurenset bunnslam. Det er ikke avklart hvor et eventuelt deponi av forurensede masser kan tilbys, hvilken teknologi som kan benyttes for eventuelt omfattende utskiftinger av masse, eller kostnader og tidsbruk for en slik operasjon.
- Eiendomsforholdene må vurderes nærmere for å avklare bl.a. hvem som skal ha gevinsten av et tomtesalg i havneområdet, jf. brev fra Statsbygg av 2. juni 1998, (vedlegg nr. 6).

       Disse medlemmer har merket seg den vekt operaen blir tillagt som motor i en byutviklingsprosess i den løpende debatt om utbygging av en ny nasjonal operascene. Disse medlemmer mener imidlertid at det ikke finnes erfaringer for at et operabygg i seg selv fører til en utbyggingsprosess. Det er heller ikke godtgjort at næringsliv og utbyggere vil investere i Bjørvika de nærmeste årene dersom de skal forutsettes å bære en del av de omfattende investeringer i ny infrastruktur og tomteopparbeidelse, tatt i betraktning tilbudet av andre og rimeligere tomtealternativer i byen eller dens nærhet.

       Disse medlemmer er imidlertid enig i at Bjørvika-prosjektet har et stort potensial for eksponering av operahuset som et monumentalbygg. Selv om det i noen grad kreves bevisste avgrensninger og tilpasninger i forhold til bygningsmiljøet omkring, vil en lokalisering her kunne gi betydelig arkitektonisk frihet.

       Disse medlemmer vil likevel understreke at disse hensyn ikke må overskygge de kulturpolitiske aspekter ved byggingen av ny nasjonalopera. En viktig forutsetning for å bygge en ny opera er at den får muligheter for en god driftssituasjon fra starten av. Dette vil igjen avhenge av den tilgjengelighet operaen får gjennom en funksjonell og miljømessig tilknytning til byen for øvrig. I denne sammenheng viser komiteen til følgende uttalelse fra ledelsen i Den Norske Opera, jf. brev av 27. mai 1998:

       « Dersom operahuset blir plassert i Bjørvika, f.eks. på Krankaia, vil Operaen - ut fra den plansituasjon som foreligger for området i dag - med stor sannsynlighet i lang tid bli liggende temmelig isolert, uten et brukervennlig bymiljø, uten supplerende byfunksjoner og utenfor de store publikumsstrømmene. Dette synes uansett å være en realistisk situasjonsbeskrivelse for de første driftsår, gitt at operahuset bygges så raskt som mulig, uavhengig av den øvrige utvikling i området, dvs. at bygget ikke utsettes til en annen tid enn vår. Dette vil gi Operaen en dårlig start, der de første driftsår blir svært viktige for i hvilken grad Operaen som institusjon og operahus og ballett som kunstart på lengre sikt skal oppnå et nytt og sterkere fotfeste i et bredere lag av befolkningen, herunder ikke minst distriktene. »

       Disse medlemmer vil understreke som en forutsetning for lokalisering i Bjørvika at hele omleggingen av vegsystemet er igangsatt og at den er avsluttet tilnærmet samtidig med byggingen av et operahus. Dette vil være nødvendig for å sikre den nye operaen en best mulig driftssituasjon.

       Disse medlemmer vil imidlertid vise til det som er beskrevet foran om finansieringen av de ulike samferdselsprosjekter knyttet til Bjørvika-alternativet. Der fremgår at det pr. dato ikke er avsatt statlige midler til utbyggingen på denne strekningen av E18, fordi de foreslåtte midlene i Vegplanen allerede er disponert for andre deler av strekningen Oslo - Kristiansand. Nødvendige statlige bevilgninger til tunnel i Bjørvika må derfor komme som tilleggsbevilgning i et allerede stramt budsjettopplegg.

       Disse medlemmer legger videre til grunn at det fortsatt må gjennomføres et betydelig utredningsarbeid før vedtak om utbygging i Bjørvika kan fattes. I denne sammenhengen viser disse medlemmer til uttalelse fra Statsbygg i brev til Kulturdepartementet datert 5. juni 1998 (vedlegg nr. 11) der det heter:

       « Som det har fremgått tidligere, så vurderer Statsbygg usikkerheten ved Bjørvika-alternativet som vesentlig større enn ved Vestbane-alternativet. Begrunnelsen for dette er at Vestbane- og Bjørvika-området er fundamentalt forskjellige når det gjelder graden av ferdigstillelse og hvilken kunnskap som er tilgjengelig for områdene, noe som har stor betydning for utredningens omfang og type. »

       Og videre:

       « Vi har sett det uhensiktsmessig å igangsette meget omfattende, tidkrevende og kostbare tilleggsutredninger i Bjørvika-området særlig hva gjelder fundamenteringsteknikker og behandling av forurensede masser, før lokaliseringen av operatomta er bestemt da dette ville foregripe prosjekteringsprosessen etter lokaliseringsvedtaket. Vi anser de utredninger som er utført til nå for å være de praktisk mulige innenfor denne rammen. »

       Disse medlemmer viser videre til Statsbyggs konklusjon i ovennevnte brev der det heter:

       « På grunn av usikkerhetene forbundet med Bjørvika-området er det praktisk umulig å utrede dette alternativet opp til et nivå der kunnskapen om området tilsvarer den vi har for Vestbanealternativet. Valg av dette tomtealternativet er derfor også et ja til denne usikkerheten. »

       På denne bakgrunn finner disse medlemmer at det i dag ikke er tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for Bjørvika som lokaliseringsalternativ for operahus.

Vestbanetomta som lokaliseringsalternativ

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det omfattende utredningsarbeid som også er gjort på Vestbanetomta.

       Selv om Vestbanetomta synes som et avklart tomtealternativ, finnes det også problemer med å legge opera på Vestbanen.

       Disse medlemmer vil sterkt ta avstand fra den liberale holdning som departementet har i forhold til oppheving av fredningsvedtaket på henholdsvis hovedbygningen og lokalstasjonsbygningen.

       Det hevdes i proposisjonen at dersom begge bygningene blir stående, kan det bli vanskelig å få til en helhetlig løsning og eksponeringen mot Rådhusplassen vil være begrenset.

       Disse medlemmer henviser til at det kun vil bli et smalt belte på noen få meter mellom Cort Adlers gate og lokalstasjonsbygningen som gir rom for fri fasade.

       Disse medlemmer vil advare mot at det i utlysingsteksten åpnes for at det bare skal være hovedbanestasjonen som fredes i framtida. Det å oppheve fredningsbestemmelsene for lokalbanestasjonen kan få uante konsekvenser for andre fredningsvedtak. Disse medlemmer har merket seg at medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet går imot Regjeringens forslag om å oppheve dette fredningsvedtaket.

       Disse medlemmer viser til at det i debatten om bygging av opera, tolkes inn kostnader ved veiløsninger i Bjørvika som en del av utgiftene ved å bygge opera. Disse medlemmer vil understreke at det hele tiden har vært en bred politisk enighet om at det er en nasjonal oppgave å ordne opp i forfallet og forurensingen i den østlige delen av Oslo, noe av det samme som i sin tid skjedde på Vestbanen, da investeringene til en bilfri Rådhusplass ble bevilget. Disse medlemmer ser klart at ved en omlegging og investering av trafikkløsninger i Bjørvika, vil dette området kunne få de samme utviklingsmuligheter som Vestbaneområdet i sin tid fikk.

       Disse medlemmer ser også at man i de senere årene har lagt tunge lokaliseringer av statlig virksomhet til Oslo vest, og at det har vært uttalt sterk vilje til en bevisst østpolitikk for framtidige etableringer.

       Disse medlemmer viser i den forbindelse til Innst.S.nr.208 (1994-1995) om levekår og boforhold i storbyene:

       « Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med det brede engasjementet som har vært til stede rundt lokalisering av Den norske opera. Dersom Den norske opera skal flyttes fra eksisterende lokaler, mener flertallet at nytt operabygg bør vurderes lagt til Oslo indre øst, f.eks. Bjørvika. »

       Disse medlemmer viser også til at Oslo Senterparti har gått til valg på at operaen skal plasseres i Bjørvika eller andre alternativer i øst, og at Venstre har uttalt at Vestbanetomta ikke er egnet for opera.

       Med en slik massiv støtte fra Oslo-miljøet gjennom de politiske partiene, mener disse medlemmer at både vilje og mulighetene er til stede for å velge å bygge opera i Bjørvika.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til at det også er foretatt et omfattende utredningsarbeid for å vurdere Vestbanetomta som lokaliseringsalternativ for ny opera. Disse medlemmer har videre merket seg de vurderinger som er gjort i proposisjonen vedrørende Vestbanealternativet og er i stor grad enig i disse. Vestbanetomta fremstår i dag som det mest avklarte lokaliseringsalternativ. Dette understrekes bl.a. av følgende faktorer:

- Plansituasjonen er i hovedsak avklart.
- Tomta i Kommuneplanen er avsatt til område for byutvikling.
- Området er tenkt til utadrettet publikumsrettet virksomhet.
- Det gjenstår kun å fremme reguleringsplan for området overfor Oslo kommune.
- Eiendomsforholdene er klare, staten eier tomta.
- Grunnforholdene er lite problematiske.
- Kostnadsanslagene ved en utbygging er forutsigbare.
- Mulighetene for god styring av økonomi og framdrift ved bygging av opera på Vestbanetomta er optimale.
- Svært god tilgjengelighet med nærhet både til ulike kommunikasjonsmidler, etablert bystruktur og et eksisterende kulturmiljø.
- Mulighetene for en driftsmessig god oppstartingsperiode er de beste.
- Operahuset på Vestbanen kan være ferdigstilt til hundreårsfeiringen for unionsoppløsningen i 2005.

       Disse medlemmer viser til at hovedbygningen og lokalstasjonsbygningen på Vestbanen ble fredet av Riksantikvaren i 1995 og tar vedtaket til etterretning.

       Disse medlemmer har også merket seg departementets anbefaling at det i utlysningen av arkitektkonkurransen åpnes for løsninger som bare omfatter den fredede hovedstasjonsbygningen, det vil si at man kan velge å se bort fra lokalstasjonsbygningen. Dette begrunnes med at de fredede bygningene legger beslag på store arealer og at utbyggingspotensialet derved begrenses.

       Disse medlemmer mener imidlertid det er godtgjort at tomta vil ha tilstrekkelig areal som operatomt selv om de to nevnte bygningene beholdes og finner heller ikke at de fredede bygningene setter avgjørende begrensninger for oppføring av et byggverk med monumental karakter. Utgangspunktet for arkitektkonkurransen bør derfor være at fredningsvedtaket opprettholdes.

       Disse medlemmer vil understreke at bygging av opera framfor alt er et nasjonalt kulturprosjekt der de kulturpolitiske hensyn ikke må overskygges av ønskene om å fremme utvikling i en enkelt bydel. Et nytt operahus er i seg selv ikke tilstrekkelig til å bringe et nytt og variert liv til et område der de fleste haster forbi mellom ulike transportterminaler. Erfaringen fra det området Den Norske Opera i dag er lokalisert tilsier heller ikke en slik effekt.

       Disse medlemmer mener derimot at operaen vil kunne få de beste utviklingsmuligheter dersom bygget plasseres nærmest mulig andre arenaer for kulturell og rekreasjonsmessig utfoldelse. Vestbanetomta vil etter disse medlemmers oppfatning i så måte være den riktige plassering med sin nærhet til konserthus, de større teaterscener, kinoer og et variert restaurantmiljø.

       Disse medlemmer går inn for at det bygges et nytt operahus på Vestbanetomta som baseres på kostnadsanslaget 1.400 millioner kroner pr. 1. januar 1998. Kostnadsanslaget prisjusteres årlig til bygget er ferdigstilt. En modell for opera- og ballettformidling i Norge utvikles innen ferdigstillelsen av det nye operahuset.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Det bygges et nytt operahus på Vestbanetomta, jf. St.prp. nr. 37 (1997-1998). »

Operaformidling i Norge

       Komiteens flertall, alle unntatt fra medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen ønsker å utrede operakunstens situasjon på landsbasis parallelt med selve byggesaken.

       Flertallet vil imidlertid peke på det faktum at kulturtilbudet så vel innenfor opera som ballett fortsatt er svært begrenset her i landet. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen ønsker å legge et rammeverk for operadrift på steder som allerede har en kulturell infrastruktur med orkester og teater.

       Flertallet mener også det er viktig å støtte opp om utvikling av opera på steder der denne kunstformen ikke er så kjent.

       For de aktuelle kunstnergruppene er det derfor etter flertallets mening viktig at planene om et funksjonelt og tidsmessig operabygg realiseres. Intensjonene om å legge til rette for operaproduksjoner andre steder i landet følges opp og realiseres.

       Flertallet legger til grunn at opera er en spesiell musikkteaterform og vil for mange oppleves som fremmed inntil de selv har opplevet eller deltatt i oppsetninger foran eller bak kulissene. Det er derfor viktig at så mange som mulig får muligheten til å se og høre opera av høy kvalitet i sitt nærmiljø, eller å delta i produksjonen selv. Med den store og spredte kompetansen som finnes i Norge ligger det også et mangfold som det vil være en utfordring å møte og utnytte.

       Flertallet vil legge vekt på at det er de kunstneriske kriterier og de allmennkulturelle mål om tilgjengelighet i forbindelse med operavirksomhet som skal være rettesnor for utbygging av opera i Norge. Flertallet er av den oppfatning at virksomheten utenfor Den Norske Opera bidrar til at noen av de mange velutdannede vokalutøvere, regissører, dirigenter, musikere og dansere får muligheter til å praktisere sitt fag. Gjennom de erfaringer og den trening de får ved slike produksjoner, blir de i stand til også å få større oppgaver. Flertallet konstaterer at en rekke av dagens solister på Den Norske Opera er rekruttert gjennom oppsetninger i riksoperasammenhenger eller andre oppsetninger rundt om i landet. De fleste oppsetninger utenfor Den Norske Opera er samarbeidsprosjekter mellom profesjonelle og frivillige amatører.

       Flertallet har merket seg at økt operavirksomhet utenfor Den Norske Opera vil bidra til flere oppgaver for norske utøvende kunstnere. Sangere, musikere, dansere, dirigenter, regissører og koreografer får arbeid og dermed utviklingsmuligheter. Det gir variasjon i repertoar, kunstnerisk konkurranse, treningsmuligheter for framtidige solister, samproduksjon mellom Den Norske Opera og regionale operaer og distriktsoperaer, turnéproduksjoner som supplerer riksoperavirksomheten og utnyttelse av Den Norske Operas tekniske og kunstneriske kapasitet.

       Flertallet vil peke på at gjennom samarbeid med riksopera, riksteater, rikskonserter, regionoperaene, distriktsoperaene, regionale teatre- og ballettkompanier er det utviklet en høy grad av kunstnerisk kompetanse på det allmennkulturelle området. Samtidig er det også en forståelse for behovet for et høyt profesjonelt kunstnerisk nivå rundt om i distriktene. Det må være et mål å stimulere til produksjoner både i regionene og distriktene. Det må tas utgangspunkt i teater-, orkester, ballett- og sanglige ressurser.

       Flertallet ønsker å opprettholde og utvikle denne forståelsen og interessen for musikkteater, opera og ballett. Det betyr at disse samarbeidsprosjektene må gis en forankring i profesjonell produksjon og formidlingsnettverk. Flertallet vil minne om at Operaens vedtekter pålegger i dag Den Norske Opera å gi « opera-, operette- og ballettforestillinger på de steder i Norge hvor teater- og orkesterforhold gjør det kunstnerisk og økonomisk forsvarlig ». Ett av Operaens hovedmål er å nå flest mulig over hele landet med opera og dans av høy kunstnerisk kvalitet. Den Norske Opera skal fortsatt være pådriveren og « motoren » i arbeidet med å videreutvikle og stimulere den norske operakunsten gjennom at:

- Riksoperavirksomheten videreutvikles.
- Den Norske Opera også i framtiden er tiltenkt en viktig rolle som samarbeidspartner og ressurssenter for lokale operaproduksjoner. Det er viktig å finne hensiktsmessige rutiner for at Den Norske Operas tekniske ressurser og bibliotek gjøres tilgjengelig for ulike operaprodusenter.
- Den Norske Opera fortsatt bidrar til at nye opera- og ballettverker av norske komponister og koreografer blir skrevet og framført.
- Den Norske Opera har et ansvar for fortsatt å bidra til å gjenskape og framføre sentrale operaer i norsk språkdrakt.

       Flertallet vil understreke at riksopera-, regionopera- og distriktsoperavirksomhet må utvikles samtidig med bygging av nytt operahus. For å styrke operaformidling i Norge og underbygge den landsomfattende interessen for opera er det viktig å bygge på de lokale operakrefter og interessen som er i lokalmiljøene. Profesjonelle krefter må være drivkraften og inspirasjonskilden i tillegg til å ha en rolle som produksjonsleder.

       Flertallet er opptatt av nytenkning innenfor opera- og ballettformidlingen i Norge og ber derfor Regjeringen i stor grad tenke nytt, tenke brukerorientert og handlingsrettet.

       Flertallet er av den oppfatning at operaen, både gjennom sitt repertoar og billettpolitikk, må prøve å nå nye grupper. Det er derfor viktig for flertallet at det føres en politikk som inspirerer norske komponister til å skrive norske operaer. Det må samtidig også føres en billettpolitikk slik at unge mennesker stimuleres til å gå i operaen. Et annet positivt virkemiddel må være å holde operaen åpen til tider hvor det er mange besøkende i Oslo.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at operaen vurderer å holde forestillinger i sommerhalvåret slik at både den norske befolkning og turister har mulighet til å se opera på denne tiden.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader om å inkludere satsing på regional/distriktopera i operameldingen, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.2 (1997-1998). Dette medlem mener at en helhetlig strategi for utvikling og produksjon av opera og ballett må utvikles uavhengig av , og før ferdigstillelsen av operahuset. En modell for formidling og produksjon må innbefatte både regionopera og distriktsopera.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa utvikle en helhetlig strategi for formidling og produksjon av opera og ballett i Norge, og fremme en sak for Stortinget om dette i løpet av år 2000. »