Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ber om svar på følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen av ovennevnte sak:
| 1. |
Det har vært antydet gjennom media at Bjørvika-området kan være av de mest forurensede områder i landet. Hvordan vurderer departementet dette og hvilke dokumentasjoner foreligger? |
| 2. |
Kan departementet gi en oversikt over hvilke statlige og kommunale forpliktelser som er gitt i forbindelse med finansiering av infrastrukturtiltak i Bjørvika? |
Svarbrev fra Kulturdepartementet til familie-, kultur og administrasjonskomiteen, datert 22. mai 1998.
Vi viser til brev fra familie, kultur- og administrasjonskomiteen av 12. mai 1998 med følgende spørsmål:
| 1) |
Det har vært antydet gjennom media at Bjørvika-området kan være av de mest forurensede områder i landet. Hvordan vurderer departementet dette og hvilke dokumentasjoner foreligger? |
| 2) |
Kan departementet gi en oversikt over hvilke statlige og kommunale forpliktelser som er gitt i forbindelse med finansiering av infrastrukturtiltak i Bjørvika? |
Vi gjør oppmerksom på at Kulturdepartementet ikke kan gjøre en faglig vurdering av ovennevnte spørsmål. Disse spørsmålene dreier seg om forurensning og om forpliktelser som er gitt i forbindelse med finansiering av infrastrukturtiltak, og er derfor oversendt henholdsvis Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet for besvarelse. Svarene fra Miljøverndepartementet, mottatt i Kulturdepartementet 20. d.s, og fra Samferdselsdepartementet, datert 22. d.s, er vedlagt i sin helhet som svar på ovennevnte spørsmål. For øvrig vises til omtalen av vegprosjektene i St.prp. nr. 37 (1997-1998) Om nytt operahus på sidene 31 til 35.
Undervedlegg 1: Svarbrev fra Miljøverndepartementet til Kulturdepartementet, datert 20. mai 1998.
Vi viser til brev av 14. mai 1998, der Kulturdepartementet ber Miljøverndepartementet utarbeide svar på følgende spørsmål fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen:
|
Det har vært antydet gjennom media at Bjørvika-området kan være av de mest forurensede områder i landet. Hvordan vurderer departementet dette og hvilke dokumentasjoner foreligger? |
Nedenfor følger forslag til svar.
Tidligere tiders utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier har ført til at grunnen og sedimentene på en rekke områder er forurenset. Slike forurensede lokaliteter utgjør særlig en fare for alvorlig forurensning ved arealbruksendringer med graving og bygging. For Bjørvika-området er det denne typen miljøproblemer som sammen med luftforurensning er mest aktuelle.
Det foreligger ikke grundig dokumentasjon om forhold knyttet til forurenset grunn for Bjørvika-området. Området er utfylt med masser fra byområdet. I forbindelse med en eventuell omdisponering av området til ny bruk vil det derfor være behov for nærmere undersøkelser av forurensningsgraden i grunnen. SFT har tidligere registrert Sørengkaia som en forurenset lokalitet. Dersom undersøkelser viser at grunnen er alvorlig forurenset, vil en eventuell utbygging av området kreve at det gjennomføres tiltak som hindrer ytterligere spredning av miljøgifter fra grunnen.
Forurensningssituasjonen i Bjørvikas sedimenter er bl.a. kartlagt av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA-rapport O-91150, 1. nr. 2696). Kartleggingen viser at miljøgiftsnivåene i sedimentene er meget høye, og SFT karakteriserer tilstanden som sterkt forurenset. Bygging eller andre inngrep som berører forurensede sedimenter vil føre til forurensning, og utløser søknadsplikt og behandling av tiltakene etter forurensningsloven. Avhengig av hvilke inngrep som ønskes gjennomført kan miljøvernmyndighetene stille krav om nærmere undersøkelser og gjennomføring av forurensningsbegrensende tiltak.
Vi viser til at SFT nylig har foretatt en prioritering blant 79 områder med forurensede sedimenter. Oslo havn er ett av 18 områder som er gitt 1. prioritet, og SFT påpeker at det er behov for forurensningsbegrensende tiltak i hele havneområdet. Oslo havnevesens tiltaksplan for havnen er nå til behandling.
Miljøverndepartementet vil også påpeke at denne delen av Oslo er svært utsatt for lokal luftforurensning fra biltrafikk, forbrenning og vedfyring. Ut fra de beregninger som foreligger, er det liten forskjell mellom vestbaneområdet og Bjørvika når det gjelder denne type forurensning.
Undervedlegg 2: Svarbrev fra Samferdselsdepartementet til Kulturdepartementet, datert 22. mai 1998.
Vi viser til brev av 14. mai 1998. Det er her bedt om en oversikt over hvilke statlige og kommunale forpliktelser som er gitt i forbindelse med finansiering av infrastrukturtiltak i Bjørvika. Samferdselsdepartementet har følgende merknad:
Plansystemet for vegsektoren er basert på Norsk veg- og vegtrafikkplan som Stortinget behandler hvert fjerde år, sist i St.meld. nr. 37 (1996-1997) NVVP 1998-2007 og Innst.S.nr.273 (1996-1997).
I stortingsmeldingen er lagt fram et investeringsprogram for inneværende fireårsperiode 1998-2001, her inngår statlige midler og bompenger fra Oslopakka dvs hovedvegutbyggingen i Oslo-området, jf St.prp. nr. 96 (1987-1988). Det er videre presentert et foreløpig handlingsprogram for hele tiårsperioden 1998-2007. Det endelige handlingsprogrammet for stamvegnettet blir fastsatt av Vegdirektoratet.
Forpliktende vedtak om bevilgninger blir først gjort av Stortinget som en del av de årlige budsjettvedtakene.
E18 Ekebergtunnelen - Festningstunnelen (Bjørvika-prosjektet) inngår i rute 7 Oslo - Kristiansand og er en del av stamvegnettet. Prosjektet er primært prioritert som følge av de store lokale byutviklingsinteressene som knytter seg til prosjektet, og i mindre grad som følge av riksvegutbygging. Samferdselsdepartementet har som utgangspunkt lagt til grunn 100 mill kr i statlige midler for investeringsprogrammet 1998-2001 til mulig start av prosjektet i denne perioden. Tilsvarende beløp bompenger er 180 mill kr.
På grunn av kostnadsøkninger for andre prosjekter har Vegdirektoratet omdisponert en del av midlene i handlingsprogrammet for 1998-2001. Pr. i dag er det derfor ingen statlige midler, men ca 150 mill kr i bompenger i programmet til en mulig start av Bjørvika-prosjektet i denne perioden. De foreligger ikke budsjettvedtak og derfor ingen statlige forpliktelser knyttet til gjenstående midler i programmet. Oslo kommune har formelt sett ikke forpliktet seg til finansiering av statlige infrastrukturtiltak i Bjørvika. Vi har imidlertid muntlig fått opplyst fra kommunen at samferdsels- og miljøkomiteen i en merknad i samband med behandlingen av riksvegbudsjettet våren 1998 har antydet at det er et flertall for å disponere kommunale midler til veginfrastruktur i Bjørvika, uten at det foreløpig er fattet noe vedtak om dette.
Videre avklaring av finansiering av Bjørvika-prosjektet må vurderes i samband med planrevisjonen for perioden 2002-2011.
Vi kan også vise til at det i samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og Oslo kommune er satt i gang et utredningsarbeid vedrørende det økonomiske potensialet ved byutvikling i Bjørvika. Målet med utredningen er å få fram en samlet vurdering av utviklingspotensialet for området byplanmessig. Utredningen skal videre vise hva som kan skje med området hvis det ikke gjøres noe spesielt byutviklingsmessig. På bakgrunn av dette tar en sikte på å få fram grove oversikter over økonomisk merverdi ved utvikling av området for ulike interessenter slik som grunneiere, infrastrukturansvarlige, kommunen m.m.
De vurderinger som gjøres i dette arbeidet vil være utgangspunkt for en dialog mellom staten og kommunen for å avklare målsettinger, rammer og nærmere opplegg for byutvikling i Bjørvika-området, herunder evt. bidrag fra grunneiere til finansiering av veganlegget.