1.1 Sammendrag
I forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.242 (1996-1997) fra kommunalkomiteen ba Stortinget Regjeringen legge frem en handlingsplan der myndighetene på en dynamisk og fremtidsrettet måte legger til rette for å styrke utviklingen av norsk IT-kompetanse, i den hensikt å skape grobunn for nye arbeidsplasser og for å videreutvikle og trygge de eksisterende arbeidsplassene i hele landet.
Med bakgrunn i Stortingets vedtak og innstilling har Regjeringen lagt fram en stortingsmelding om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv. Meldingens perspektiv er sektorovergripende. En politikk for IT-kompetanse griper bl.a. over utdanning, regional og nasjonal næringsutvikling og offentlig sektor. Meldingens hovedfokus er IT-kompetanse som vekstfremmende faktor i regional næringsutvikling. Meldingen presenterer politikk og tiltak for å styrke utviklingen av IT-kompetanse og IT-miljøer i hele landet.
Meldingen er ikke ment å gi en omfattende drøfting og presentasjon av Regjeringens utdannings- og kompetansepolitikk. Andre stortingsframlegg fra Regjeringen våren 1998 behandler ulike deler av utdannings- og kompetansepolitikken mer utførlig.
Meldingen er heller ikke ment å gi en fullstendig behandling av Regjeringens forskningspolitikk. Forskningspolitikken vil bli behandlet i forskningsmeldingen, som er planlagt framlagt høsten 1998.
Fornebu nedlegges som hovedflyplass høsten 1998. Regjeringen har valgt å fremlegge sitt syn på mulighetene for og konsekvensene av et IT-senter på Fornebu for Stortinget i denne meldingen.
1.2 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Odd Roger Enoksen og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.242 (1996-1997) fra kommunalkomiteen som er referert i St.meld. nr. 38 (1997-1998). Når Regjeringen finner det riktig å legge fram en stortingsmelding framfor en handlingsplan, er det nå viktig at Regjeringen raskt følger opp med en målbevisst strategi, handling og tiltak for å styrke IT-kompetansen i Norge.
Den raske teknologiske utviklingen gjør IT og IT-kompetanse til en nøkkelfaktor i næringsutviklingen. Sammensmeltingen av informasjonsteknologi, telekommunikasjon og multimedia har skapt en ny IT-næring. I tillegg er IT en avgjørende vekst- og konkurransefaktor i tradisjonelt næringsliv. Komiteen vil peke på det store udekkede behovet for IT-kompetanse denne utviklingen har ført med seg og de utdanningspolitiske, næringspolitiske og regionalpolitiske konsekvenser dette gir.
Strategien og tiltaka må sikre at:
| 1. |
Norge ikke taper i den internasjonale konkurransen om bedriftsetableringer og kompetent arbeidskraft. |
| 2. |
distriktene ikke taper i forhold til sentrale strøk i konkurransen om etableringen og kompetanse. |
| 3. |
små bedrifter ikke taper i forhold til de store. |
| 4. |
offentlig sektor får tilgang på kompetanse slik at alt fra medisinsk behandling til service, og saksbehandling for brukerne ikke blir skadelidende. |
Komiteen vil peke på at mangel på IT-kompetanse i mange land fører til en konkurranse om å tiltrekke seg personer med den riktige kompetansen, og det er eksempel på at norske bedrifter har etablert seg i utlandet pga. dette (Telenor). Dette vil i tillegg til tap av arbeidsplasser også føre til tap av utviklingsmiljøer norsk næringsliv trenger.
Komiteen vil peke på at mangel på kompetanse gir en skjevhet mellom sentrale strøk og utkant og mellom store og små bedrifter. De store konserner i sentrale strøk har større forutsetninger for å kjøpe den kompetanse de trenger. Vi ser også at knappheten fører til at offentlig sektor ikke kan konkurrere lønnsmessig med privat næringsliv.
Komiteen vil derfor peke på at i en offensiv strategi for å sikre de ovenfornevnte punkt må en rekke virkemidler tas i bruk.
Sentralt her er:
| 1. |
Utvide utdanningskapasiteten av IT-utdanningen og innarbeide IT-utdanning i andre fagutdanninger. Utdanningen må styrkes på alle nivåer både når det gjelder IT som fag og IT som verktøy. |
| 2. |
Forbedre samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet. |
| 3. |
Tilrettelegging og stimuleringstiltak for kompetansekrevende næringer og næringsetableringen i regionene. (Infrastruktur, nettverk mellom bedrifter og regioner.) |
| 4. |
Styrke både næringslivets og utdanningsinstitusjonenes rolle som internasjonale aktører. |
2.1 Sammendrag
Behovet for IT-kompetanse har økt dramatisk i takt med IT-investeringene i næringsliv og forvaltning. Etterspørselen etter IT-kompetanse gjelder alle nivåer, spisskompetanse så vel som enkel brukerkompetanse innen drift og vedlikehold. Den gjennomgripende teknologiske utviklingen og den sterke veksten i den utvidete IT-næringen, som sysselsetter ca 80.000 personer, bidrar til den økte etterspørselen etter IT-kompetanse. Utviklingen av informasjonssamfunnet har både sentraliserende og desentraliserende virkninger, og det er en utfordring å benytte teknologien som et virkemiddel til å styrke bosettingen og verdiskapingen i regionene. Muligheten for å lykkes er i stor grad avhengig av evnen til å ta IT i bruk.
IT angår alle, og man møter den nye teknologien i stadig flere situasjoner. Den mest omtalte møteplassen for IT de siste årene er Internett. I Norge er antall brukertilknytninger tidoblet siden 1994 og dette tallet øker stadig.
Drivkraften bak utviklingen er bedrifter, anført av multinasjonale selskaper, som ser nye økonomiske muligheter. Vi er vitne til et stadig forsterkende samspill mellom teknologiutvikling, nye bruksmåter, sterk økning i etterspørselen etter overføringskapasitet, høyere kompetansekrav og sterkere konkurranse på regionalt og globalt nivå. Dette leder til omstrukturering av industri og næringsliv og nye økonomiske kretsløp. Teknologien og bruken av den visker dessuten ut grensene mellom tidligere adskilte teknologi- og fagområder og gir grunnlag for nye fag-, kompetanse- og politikkområder.
I årene fremover vil vår evne til å utvikle og anvende kunnskap og kompetanse få enda større betydning for produkt- og tjenesteutviklingen og for industrien i sin alminnelighet.
2.2 Komiteens merknader
Komiteen vil peke på at evnen til omstilling, tilgangen på kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere for næringslivet.
St.meld. nr. 38 (1997-1998) har en fyldig beskrivelse av IT-teknologiens utvikling og rolle i det norske og internasjonale næringsliv og samfunn for øvrig. Komiteen viser til denne beskrivelsen.
Komiteen vil peke på noen av de konsekvenser framveksten av informasjonssamfunnet har og hva dette vil kreve:
De raske endringene stiller krav til næringslivet om omstilling og fleksibel organisering. Nye markeder skyter fart og bedriftenes evne til omstilling og nyskaping er avgjørende for om norsk næringsliv klarer å utnytte dette. Det gjelder hele bredden av norsk næringsliv, fra tjenesteytende næringer til tradisjonelle industribransjer og den nye IT-bransjen. Skal dette lykkes, må næringslivet og myndighetene gå i « tospann ». Myndighetene har et hovedansvar innenfor utdanning og langsiktig kompetanseheving. Et grunnleggende høyt kunnskapsnivå i befolkningen er en nødvendig forutsetning for å kunne høste gevinstene av informasjonsteknologien. Tilbudet i skole- og utdanningssektoren må gjøre elever og studenter i stand til å mestre de nye kunnskaps- og ferdighetskravene. Grunnleggende langsiktig forskning og kunnskapsutvikling må håndteres i forsknings- og utdanningssektoren. Det er likevel avgjørende at næringslivet engasjerer seg aktivt i forsknings- og utviklingsarbeid og deltar på områder som faller sammen med egne prioriterte mål. Den teknologiske utviklingen fordrer en kreativ og tilpasningsdyktig arbeidsstyrke. Bedriftene må derfor også ta et aktivt ansvar for kompetanseheving og opplæringstiltak for sine ansatte. I tillegg er det nødvendig å få et større samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og bedriftene.
Komiteen vil peke på at både lokale, regionale og sentrale kompetansemiljøer og koblinger mellom lærersteder og bedrifter vil være viktige virkemidler. En opprettelse av et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu kan bli ett av flere bidrag for å få dette til. Det forutsettes da et samspill mellom forskning, utdanning og næring. Komiteen understreker at et slikt senter ikke må gå på bekostning av næringsliv og utdanningsinstitusjoner i landet for øvrig. Det må styres slik at det tvert imot fører til at det tilfører regionalt næringsliv og utdanning element som de trenger for å utvikle seg videre. Påbyggingsstudier, tilgang på nettdistribuert undervisning, utveksling av kunnskap, erfaring, lærekrefter, praktikantplasser, utstyr osv.).
I St.meld. nr. 38 (1997-1998) sies det at utviklingen av informasjonssamfunnet har både sentraliserende og desentraliserende virkninger. Komiteen vil peke på at selv om teknologien reduserer betydningen av avstandene, og har et distriktsmessig potensial, har utviklingen så langt vært sentraliserende. Komiteen støtter derfor at Regjeringen i meldingen har valgt å fokusere på IT-kompetanse i et regionalt perspektiv, og understreker at det er en utfordring å benytte teknologien som et virkemiddel til å styrke bosettingen og verdiskapningen i regionene.
IT-utviklingen fører også med seg nye skiller i samfunnet mellom kjønn, mellom aldersgrupper og mellom regioner. Komiteen vil derfor understreke behovet for at alle får lik mulighet til å skaffe seg ny kunnskap i skole og utdanningsinstitusjoner, i bedriftsintern opplæring og gjennom mulighetene for etter- og videreutdanning. Med den raske endringen av teknologien, markedene, produktene og produksjonsprosessene blir « livslang læring » stadig viktigere.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at innovasjon i IT-bransjen først og fremst skjer i en rekke mindre bedrifter. I denne forbindelse understreker disse medlemmer at statens rolle i første rekke betinger ansvaret for å styrke IT-utdanningen i Norge. I denne forbindelse er det avgjørende at de eksisterende universitet og høyskoler gis nødvendig utviklingsmulighet. Det samme gjelder behovet for satsing på studieplasser i videregående skoleverk. I fremtidig utdanning må det utvikles løsninger hvor næringsliv og utdanningsinstitusjoner deler lærerkrefter.
Disse medlemmer anser at etablering og utvikling av et høyhastighetsnett i Norge er avgjørende for så vel utviklingen av IT-næringen, som for IT-utviklingen av næringslivet i distrikts-Norge.
Disse medlemmer mener at det skal legges til rette for økt satsing på IT-forskning og utvikling i næringslivet. Dette kan bl.a. skje ved å innføre overprisavskrivning for forskningsinnsats. Disse medlemmer etterlyser også tiltak som kan gjøre det lettere for IT-bedrifter å rekruttere og holde på arbeidskraft med IT-kompetanse. Disse medlemmer vil peke på at en forbedret opsjonsbeskatning, lettere for utdannet arbeidskraft utenfor EØS-området å få arbeidstillatelse i Norge og et mer fleksibelt arbeidsmarked vil være tiltak som vil kunne forbedre rammevilkårene for IT-næringen.
3.1 Sammendrag
Bruk av IT er en av de mest vekstfremmende faktorer i næringslivet i dag. Det er viktig å unngå en utvikling hvor mangel på IT-kompetanse forsterker sentraliseringstendensene. Det må skapes kunnskapsbedrifter og attraktive arbeidsplasser for de med høy utdanning i alle landets regioner.
Regjeringen vil bruke informasjonsteknologien som et offensivt nærings- og distriktspolitisk virkemiddel og vil derfor iverksette tiltak både rettet mot privat og offentlig sektor. Formålet er å bidra til en mer effektiv anvendelse av IT og etablering av ny IT-aktivitet uavhengig av bransje og sektor. Det er en sammenheng mellom tilgangen på kompetanse og virksomhetenes lokalisering. Utvikling av IT-kompetansemiljøene i hele landet vil derfor være av stor betydning for utvikling av arbeidsplasser i alle regioner.
For å fremme en positiv utvikling ønsker Regjeringen å satse på to hovedstrategier:
| - |
Regionene skal utvikles og næringsutviklingen skal stimuleres slik at den kompetanse som finnes i regionene kan utnyttes best mulig til fordel for lokalt næringsliv og samfunnet som helhet. |
| - |
Forholdene skal legges til rette for forsert utvikling av IT-kompetanse i hele utdanningssystemet. |
Regionene og næringene skal styrkes ved at det utvikles lokale og regionale kompetansesentra som knyttes sammen innbyrdes og til sentrale miljøer gjennom teknologiske og menneskelige nettverk, for å bidra til at lokalt næringsliv, forvaltning og forsknings- og utdanningsinstitusjoner best mulig kan berike hverandre. Det statlige virkemiddelapparatet skal innrettes slik at det i økt grad bidrar til dette. Staten skal innta en katalysatorrolle som bidrar til å stimulere til bruk av nye anvendelser og høykapasitets infrastruktur. Utviklingen skal også understøttes gjennom tiltak for desentralisering og telependling.
Målsettingen om å utvikle IT-kompetansemiljøer i hele landet kan nås dels ved oppbygging av nye miljøer og dels ved videreutvikling av etablerte miljøer. En næringspolitisk strategi for utvikling og anvendelse av IT-kompetanse vil imidlertid måtte legge hovedvekt på de nærings- og kompetansemiljøene som er etablert i de enkelte regionene.
Regjeringen mener det vil være nødvendig at IT-miljøene i de fire universitetsbyene Trondheim, Oslo, Bergen og Tromsø blir videreutviklet. I denne sammenheng er det viktig at IT-miljøene i de fire byene har en internasjonalt konkurransedyktig kompetansebasis i universitetene, forskningsinstituttene og bedriftsmiljøene. Trondheim representerer et av Europas sterkeste IT-miljøer og skal fortsatt være Norges teknologihovedstad.
Regjeringen vil videreutvikle og satse ekstra på Tromsø-miljøet, bl.a. som nasjonalt tyngdepunkt for telemedisin, romvirksomhet, samt koordinering av IT-basert fjernundervisning.
Stavanger har et internasjonalt konkurransedyktig IT-miljø konsentrert til anvendelser innen petroleumssektoren. Dette miljøet utgjør et tyngdepunkt på linje med de fire universitetsbyene.
I dag tilbys høyere IT-utdanning på ulike nivå og med varierende innhold ved 20 ulike læresteder over hele landet. Regjeringen mener det av faglige og økonomiske hensyn er mest rasjonelt å bygge ut utdanningskapasiteten innen høyere IT-utdanning ved de institusjonene som har slik utdanning i dag.
3.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til St.meld. nr. 38 (1997-1998) der det heter: Regjeringen vil bruke informasjonsteknologien som et offensivt nærings- og distriktspolitisk virkemiddel.
Komiteen støtter dette, men vil peke på at da kreves det strategi, aktiv handling og tiltak. Tilgangen på IT-kompetanse vil her være avgjørende. En illustrasjon på behovet er at Telenor og Kongsberg-miljøet oppgir at de har et behov for 600 personer med utdanning innen IT på cand.scient.-nivå eller siv.ing.-nivå. På denne bakgrunn er det viktig at vi får opprettet de 500 nye studieplassene. Komiteen viser ellers til avsnitt 9 i innstillingen. Selv om utdanningskapasiteten utvides, vil det ta tid å utdanne og uteksaminere nye kandidater. Komiteen vil derfor peke på at det potensial som ligger i et bedre samarbeid mellom næring og utdanning, mellom bedrifter og mellom nasjonale og internasjonale utdannings- og næringsmiljø må utnyttes. Komiteen støtter at det utvikles lokale og regionale kompetansesentra som knyttes sammen innbyrdes og til sentrale miljøer gjennom nettverk.
Meldingen sier at utviklingen skal understøttes gjennom tiltak for desentralisering og telependling. Komiteen vil peke på at utviklingen av informasjons- og teleteknologi har gjort at en lang rekke arbeidsoppgaver kan utføres som fjernarbeid. Telependling reiser imidlertid mange spørsmål bl.a. i forhold til arbeidsmiljø og arbeidsrettslige forhold.
Komiteen mener at det er påkrevet at Regjeringen snarest får utredet alle spørsmål og fremmer forslag til eventuelle lovendringer. Det forutsettes at det samarbeides med partene i næringslivet om dette.
Komiteen støtter at det legges hovedvekt på de nærings- og kompetansemiljøene som er etablert i de enkelte regionene, og at IT-miljøene som er utviklet i de enkelte regioner blir videreutviklet slik meldingen legger opp til.
Komiteen støtter også at det er mest rasjonelt å bygge ut utdanningskapasiteten innen høyere IT-utdanning med de institusjonene som har slik utdanning i dag. Dette må likevel ikke forhindre at disse institusjonene desentraliserer en del av sin virksomhet. Det finnes allerede gode eksempler på dette. Et eventuelt kunnskapssenter på Fornebu må utnyttes for å få til en god utvikling av utdanningsinstitusjonene.
Komiteen har merket seg formuleringene i St.meld. nr. 38 (1997-1998) der det står « totalt sett kan ikke Nord-Norge, og spesielt ikke Finnmark, sies å være i front i utviklingen av informasjonssamfunnet ».
Komiteen mener det er riktig å satse aktivt på utvikling av kunnskapsbaserte næringer i denne landsdelen og andre regioner, med ensidig næringsstruktur, manglende IT-utvikling og sterk nedgang i folketallet.
Komiteen vil som eksempel nevne mulighetene for å videreutvikle og satse ekstra på Tromsø-miljøet, bl.a. som nasjonalt tyngdepunkt for telemedisin og koordinering av IT-basert fjernundervisning. Videre mener komiteen det ligger betydelige utviklingsmuligheter i allerede etablert romvirksomhet i Nord-Norge knyttet til miljøene i Tromsø og på Andøya der mulighetene både for nærings- og kompetanseutvikling er betydelige. Komiteen mener videre behovet for utvikling av IT som verktøy i fiskeri- og havbruksnæringen må vies bred oppmerksomhet.
4.1 Sammendrag
Anvendt IT-kompetanse utvikles best gjennom aktivt samarbeid i krevende utviklingsprosjekter mellom bedrifter, brukere, kunder og kunnskapsmiljøer. Det er flere former for utviklingsmiljøer, eller inkubatormiljøer, som er egnet til å stimulere slike utviklingsprosesser.
Forskningsparker har en sentral rolle for innovasjon og nyskaping i regionene. Regjeringen vil prioritere de målrettede programmene i Norges Forskningsråd og SND som støtter dette området.
Det skal settes i gang forsøk med etablering av ca 20 næringshager i utvalgte kommuner for å skape lokale utviklingsmiljø som er attraktive for personer med høyere utdanning.
Regjeringen vil foreslå et nytt prosjektutviklingstilskudd lagt til SND og styrking av de regionale såkornfondene. Det vises her til den kommende Eierskapsmeldingen.
4.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på den uheldige trenden vi nå har med fraflytting fra distriktene og den uheldige utviklingen vi har i alderssammensettingen. Det blir viktig å bruke informasjonsteknologien som et virkemiddel for å styrke bosettingen og verdiskapingen i regionene. Det må derfor legges opp til en regional struktur på utdanningsmuligheter og næringsliv.
Flertallet viser til at Regjeringa vil prioritere de målrettede programmene i Norges forskningsråd og SND som støtter utvikling av forskningsparker, prioritere program som bidrar til teknologioverføring og sette igang forsøk med etablering av 20 næringshager som kan skje i regi av Statens Industrivekstanlegg (SIVA)
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter etableringen av 20 næringshager, men mener at organiseringen må skje i samarbeid mellom myndighetene og næringsliv. Ellers varsler Regjeringen at de vil foreslå et nytt prosjektutviklingstilskudd og styrking av de regionale såkornsfondene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at her trenges en god samordning og harmonisering mellom SNDs « BIT-program » og Norges Forskningsråds (NFRs) « NIN-program » og andre prioriterte program. Flertallet vil peke på at flere målrettede virkemidler må legges inn og fungere i fellesskap om tiltaket med næringsparker skal lykkes.
Et annet flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser ellers til at meldingens positive omtale av disse programmene harmonerer dårlig med at det over Næringsdepartementets budsjett signaliseres kraftige reduksjoner i overføringene til NFR som igjen vil få negative konsekvenser for bl.a. NIN-programmet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Regjeringens forslag om å sette i gang forsøk med etablering av ca 20 næringshager i utvalgte kommuner i distriktene. Målet er å skape lokale utviklingsmiljøer som vil bli koblet opp mot regionale FoU-miljøer og andre kompetansemiljøer.
Disse medlemmer vil peke på at forsøksprosjektet som skal bygge på et samspill mellom forskning, utdanning og næringsvirksomhet også må bygge på minst tre andre viktige elementer:
| - |
Erfaringer fra andre land understreker betydningen av «kritisk masse». Et senter må omfatte et stort nok og bredt nok antall virksomheter som kan skape et miljø og dermed oppnå synergieffekter. |
| - |
Etableringen må bygge på tverrfaglighet. |
| - |
Kommersielle kriterier må legges til grunn for et senter. En sunn forretningsmessig basis som kan tiltrekke privat kompetent kapital er en forutsetning for et vellykket kunnskapssenter/næringshage.
|
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må arbeides videre med selve konseptet ut fra ovennevnte kriterier før det iverksettes forsøk med etablering av næringshager og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette. Det anbefales at arbeidet med etablering av regionale kunnskapssentra/næringshager knyttes opp til planene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.
Disse medlemmer vil minne om at det er Stortingets forutsetning at et slikt senter skal bygge et nettverkssamarbeid med de regionale sentra og fungere som en drivkraft for nærings- og kompetansemiljøer i andre deler av landet.
5.1 Sammendrag
Utviklingen av informasjonsteknologi er internasjonal. Behovet for internasjonal kontakt blir derfor stadig større. Det skyldes ikke bare den raske utviklingen som gjør at forskningsinstitusjoner og bedrifter raskt må skaffe seg tilgang til teknologiske nyvinninger og markeder for å være konkurransedyktige. Den økte spesialiseringen av kunnskap og produktnisjer, som kan innebære at norske aktører er fullverdige deltakere i små, men internasjonale miljøer, tilsier det samme.
Norske industriattacheer i utlandet har en viktig funksjon som lyttepost og kontaktformidler for norske forsknings- og teknologimiljøer gjennom et bredt kontaktnett i noen av verdens mest sentrale teknologiområder. Regjeringen vil stimulere til flere allianser og samarbeid mellom norske og utenlandske bedrifter og teknologimiljøer.
Regjeringen vil legge forholdene til rette gjennom generelle rammebetingelser for en videre utvikling av de norske kompetansesentrenes internasjonale nettverk. Deltagelse i EUs rammeprogram samt nasjonal finansiering av EUREKA-aktiviteter har stor betydning i så måte.
5.2 Komiteens merknader
Komiteen vil vise til den viktige funksjon som Norsk Eksportråd og Norske Industriattacheer har, for å styrke eksportmuligheter og kontaktnett i utlandet. Komiteen vil understreke betydningen av at disse instansene får mulighet til å fylle disse oppgavene.
Komiteen viser til St.meld. nr. 41 (1997-1998) Næringspolitikk inn i det 21. århundre s. 140 hvor det står:
|
« Innenfor enkelte områder har NIAs virksomhet vært overlappende med deler av Norges Eksportråds aktiviteter. Det forholdet at bedrifters markedsmessige og teknologiske muligheter har en nær sammenheng, gjør det naturlig å koble NIAs og Norges Eksportråds virksomhet ute. Regjeringen foreslår derfor en sammenslåing av NIAs og Norges Eksportråds uteapparat gjennom etablering av integrerte handels- og teknologikontorer. Slike kombinerte kontorer vil inneha både teknologi- og markedsføringskompetanse. Dette vil åpne for en mer effektiv, samordnet og fleksibel organisering av det internasjonale virkemiddelapparatet og en større tyngde i markedsføringen av NIA-ordningen. Dette vil også være en fordel for en rekke teknologitunge bransjer som i økende grad internasjonaliserer sin virksomhet. » |
Komiteen vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 41 (1997-1998).
6.1 Sammendrag
Etter Fornebus nedleggelse i oktober i år frigjøres arealer og bygninger som representerer en betydelig regional ressurs. Hovedformålene i den fremtidige arealbruken skal være rekreasjon, bolig og næring.
IT Fornebu AS har fremmet forslag om å etablere et internasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Ideen er at virksomheter og utdannings- og forskningsaktiviteter på området kan initiere de prosesser som skal til for å gjøre Fornebu til et nyskapende, mangfoldig og internasjonalt attraktivt senter. Videre at den nære tilknytningen til godt utbygd infrastruktur og boligbebyggelse vil gjøre området spesielt attraktivt.
Regjeringen er positiv til at det etableres næringsvirksomhet på Fornebu og at det utvikles et internasjonalt konkurransedyktig IT-senter på området. Regjeringen legger avgjørende vekt på at et slikt senter samarbeider og vekselvirker likeverdig med tilsvarende miljøer i andre deler av landet. Tomtene på Fornebu bør bys ut på det åpne markedet uten særskilte føringer. Blant annet av hensyn til utviklingen av andre regionale IT-miljøer og av samferdselsmessige hensyn bør 20.000 arbeidsplasser være et maksimalt nivå.
Regjeringen ser positivt på at deler av en framtidig vekst i utdanningskapasiteten og forskning innen IT bør kunne lokaliseres i tilknytning til et eventuelt IT-rettet næringsliv på Fornebu. Regjeringen ser det ikke som aktuelt å bygge opp en ny selvstendig utdannings- og/eller forskningsinstitusjon på Fornebu. Det mest aktuelle er at etablerte utdanningsinstitusjoner inngår samarbeid med relevante IT-virksomheter for gjennomføring av den avsluttende delen av høyere grads IT-utdanning og forskningssamarbeid.
Regjeringen er positiv til at det etableres et inkubatormiljø på Fornebu. Myndighetene kan bidra til dette gjennom allerede etablerte virkemidler.
6.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til Stortingets behandling av Innst.S.nr.2 (1997-1998). Familie-, kultur- og administrasjonskomiteens flertall (alle unntatt Sosialistisk Venstreparti) støttet i merknader planene om opprettelse av et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu, og uttalte at:
|
« Formålet er å skape et senter av internasjonal betydning som skal bidra til ny næringsvirksomhet og nye utdanningsfunksjoner i et samspill mellom forskning, utdanning og næring. Flertallet legger avgjørende vekt på at det bygges et nettverkssamarbeid som sikrer en tilstrekkelig informasjons- og kompetanseflyt mellom de internasjonale, nasjonale og lokale miljøene. » |
Et annet flertall (Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet) la til grunn at:
|
« ... utviklingen av et slikt senter på Fornebu ikke må gå på bekostning av næringsliv og utdanningsinstitusjoner i landet for øvrig. .... Dette flertallet vil understreke nødvendigheten av at et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu må bidra med veiledning, fjernundervisning og informasjonsutveksling gjennom nettilknytning både til bedrifter og utdanningsinstitusjoner. » |
Dette flertallet så det også som ønskelig at:
|
»... staten deltar aktivt i arbeidet med å realisere visjonen om et internasjonalt attraktivt IT- og kunnskapssenter på Fornebu. » |
og mente at det
|
« ... gjennom en kombinasjon av salg, formålsbestemte langsiktige festeforhold og selskapsdannelser i fellesskap med private aktører vil kunne ligge til rette for medvirkning og påvirkning i forhold til utvikling av et allsidig IT- og kunnskapssenter på Fornebu. » |
Videre viser komiteen til Stortingets behandling av Innst.S.nr.193 (1997-1998) I:
|
« Stortinget ber Regjeringen legge til rette for etablering av et kompetansesenter på Fornebu i samarbeid med etablerte utdanningsinstitusjoner og kunnskapsbaserte bedrifter. » |
Komiteen forutsetter at Regjeringen raskt følger opp dette. Komiteen viser til St.meld. nr. 38 (1997-1998) kap. 4.4.4, der det heter:
|
« Etablering av et IT-senter på Fornebu vil kunne danne grunnlag for nyskaping, innovasjon og næringsutvikling innen et internasjonalt vekstkraftig område. En konkurransedyktig næringsutvikling på Fornebu vil også kunne ha positive synergieffekter for annen næringsutvikling i Norge, og kunne fungere som en drivkraft for nærings- og kompetansemiljøer i andre deler av landet. » |
Komiteen støtter at det etableres kunnskapsintensiv næringsvirksomhet på Fornebu og at det utvikles konkurransedyktig IT-senter på området.
Komiteen støtter videre at deler av framtidig vekst i utdanningskapasiteten og forskning innen IT bør kunne lokaliseres til Fornebu for å integreres i og tilknyttes relevant næringsvirksomhet. Dette må skje etter avtale med de etablerte utdannings- og forskningsinstitusjonene på en slik måte at disse institusjonene styrkes.
Komiteen vil peke på at et slikt samarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv kan bidra med å løse disse institusjonenes behov med at bl.a.:
| - |
Studentene får tilgang til praksisplasser, får viktige tema for hovedoppgaver og doktoravhandlinger, får veiledning fra høyt kvalifiserte fagfolk og får tilgang på moderne utstyr. |
| - |
Lærestedene kan hente inn undervisningspersonell. |
Komiteen vil samtidig understreke at et slikt samarbeid vil styrke bedriftenes kompetanse og utviklingsmuligheter.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil peke på at det må skapes en formell ramme for utdanningsvirksomheten og den næringsutviklingen som etableres i terminalbygningen, slik at partene får et forum for samarbeid og felles avgjørelser.
Komiteen understreker at et IT-senter på Fornebu skal samarbeide og vekselvirke med tilsvarende miljøer i andre deler av landet.
Komiteen har merket seg at Regjeringen mener 20.000 arbeidsplasser bør være et maksimalt nivå.
Regjeringen foreslår i St.meld. nr. 38 (1997-1998) at tomtene bør bys ut på det åpne markedet uten særskilte føringer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil peke på at dette ikke gir noen sikkerhet for å få noe kunnskapssenter på Fornebu. Det må i tråd med tidligere Stortingsvedtak legges forutsetninger om utdanning, nettbasert etter- og videreutdanning, distribuert utdanning til regionale høyskoler, samspill med regionale sentra og inkubatorvirksomhet. Skal dette gjennomføres i praksis, må aktuelle kjøpere eller leietagere legge fram en plan for hvordan de har tenkt å gjennomføre de krav som staten stiller til et IT- og kunnskapssenter.
Flertallet viser til behandlingen av Innst.S.nr.2 (1997-1998). Her mente flertallet at gjennom en kombinasjon av salg, formålsbestemte festeforhold og selskapsdannelser i fellesskap med private aktører, vil det kunne ligge til rette for medvirkning og påvirkning i forhold til utvikling av et allsidig IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Det må også stilles til rådighet et landområde som er stort nok til å dekke behovet for et kompetansesenter.
Flertallet vil peke på at en overdragelse bare vil være mulig etter at eierforholdene mellom staten og Oslo kommune er avklart. Flertallet vil peke på at statens langsiktige interesser med Fornebu-området og planene om et kunnskapssenter må ivaretas enten løsningene som velges blir salg av statens eiendom, felles eierskap med private interesser eller statlige eierskap til deler av eiendommene. I et eventuelt eierselskap kan Oslo og Bærum kommuner inviteres til å delta. Flertallet vil understreke behovet for å komme raskt i gang med en virksomhet som kan skape en kobling mellom utdanning og utvikling så raskt som mulig. Terminalbygningen peker seg ut som egnet til dette etter noe ombygning. Det bør vurderes om det kan opprettes en leieavtale mellom bruker og staten inntil videre.
Flertallet vil be om at staten tar et initiativ for å få realisert et slikt senter. Det må skje i samarbeid med de interesserte utdannings- og forskningsinstitusjonene og interessert næringsvirksomhet. Det må legges til grunn at utdanningsvirksomheten bygger på de eksisterende utdannings- og forskningsinstitusjonenes behov. Leieinntekter fra Terminalbygget bør gå inn på et fond til styrking av utdanningsvirksomheten på Fornebu og til distribuert undervisning og bedring av utdanningskompetansen ellers i landet.
Staten må sikres styringsmulighet med virksomheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å få til en snarlig realisering av et internasjonalt konkurransedyktig IT-senter på Fornebu. Disse medlemmer anser at Norge har behov for et kraftfullt senter innen utdanning i og praktisk anvendelse av IT. Disse medlemmer vil bemerke at IT Fornebu AS er alene om å ha lagt frem en plan for hvordan et IT- og kunnskapssenter kan utvikles. Fremskrittspartiet mener at IT-Fornebu er egnet til å ha en « lokomotivfunksjon » i dette arbeidet.
Disse medlemmer vil hevde at det haster med å treffe de nødvendige beslutninger for disponering av eiendommene, slik at en rask fremdrift i prosjektet sikres.
Disse medlemmer mener Regjeringen må legge til rette for kunnskapssenter på følgende måte:
| - |
Staten stiller sine eiendommer og bygninger på Sentralområdet (Koksa, Terminalbygningen og tomten frem til Telenor) til rådighet for et kunnskapssenter med sikte på at delere av virksomheten kan starte opp i januar 1999. |
| - |
Staten går snarest inn i forhandlinger med kjøper. Kjøper må legge frem en plan for hvordan Stortingets forutsetninger best kan gjennomføres. |
| - |
En overdragelse må skje til markedspris/takst. |
| - |
Staten går inn med eiendom og bygninger i et felles eierselskap med private aktører. |
| - |
Staten bidrar sammen med utbygger til at det opprettes en utdanningsstiftelse som institusjonell ramme for den utdanningsvirksomhet og næringsutvikling som etableres i Terminalbygningen. |
| - |
Terminalbygningen stilles til disposisjon for Stiftelsen under forutsetning av at Stiftelsens leieinntekter går til finansiering av utdanningstilbudene.
|
Komiteens medlemmer fra Høyre er positiv til etableringen av et internasjonalt konkurransedyktig IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Disse medlemmer peker på at Fornebu ligger midt i landets største pressområde. De aktuelle tomtene er blant de mest attraktive næringseiendommene i landet. Overdragelse av eiendommene på Fornebu under markedspris vil innebære en unødvendig og uheldig subsidiering av enkeltbedrifter og en bestemt type næringsvirksomhet. Regjeringen foreslår i St.meld. nr. 38 (1997-1998) at tomtene bys ut på det åpne markedet uten særskilte føringer. Dette standpunktet slutter disse medlemmer opp om. Disse medlemmer peker på at historiske erfaringer tilsier at subsidier og selektive næringstiltak sjelden er et godt bidrag til vekst og næringsutvikling. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens syn om at for å sikre levedyktige og konkurransedyktige miljøer bør bedriftsetableringer skje ut fra bedriftenes egne forretningsmessige vurderinger. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at tomtene på Fornebu bør selges til markedspris, etter at arealbruken er avklart gjennom reguleringsarbeidet. Disse medlemmer mener at det på dette tidspunkt ikke er riktig å legge føringer for et bestemt antall arbeidsplasser på Fornebu.
Disse medlemmer mener at et tett samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner og næringslivet, lokalisert til Fornebu, kan skape store synergieffekter og ringvirkninger for opplæring, forskning og verdiskaping over hele landet. Disse medlemmer viser til at NTNU og UIO ser med interesse på muligheten for å utplassere studenter i siste del av cand.scient/siv.ing-studiet hos IT- og kunnskapsbedrifter som etablerer seg på Fornebu. Forutsetningen for at studentene skal ha tilstrekkelig utbytte av en slik ordning er at utplasseringen skjer i takt med etableringen av interessante bedrifter. Disse medlemmer legger vekt på at utdanningskapasiteten innen IKT kan utvides raskest, billigst og med høyest faglig kvalitet ved de etablerte universitetene og høyskolene. På denne bakgrunn vil disse medlemmer motsette seg at det bygges opp helt nye offentlige utdanningsinstitusjoner på Fornebu. Disse medlemmer understreker at etableringen av eventuelle private utdannings- og forskningsinstitusjoner på Fornebu kan være et viktig bidrag til utviklingen av et dynamisk og konkurransedyktig IT- og kunnskapssenter. Disse medlemmer viser til at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet på Fornebu vil være i stadig utvikling og forandring. Det er gjennom utveksling av ideer og erfaringer, og i krysningen mellom anvendt forskning og kommersiell tenkning at et innovativt miljø kan etableres og utvikles. Disse medlemmer peker på at kompetansebaserte, kreative miljøer trives best innenfor fleksible organisatoriske rammer. Erfaringene tilsier at forandringsorienterte, interaktive miljøer lett blir hemmet av rigide, myndighetsbestemte organisasjonsstrukturer. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at rammene for et IT- og kompetansesenter på Fornebu utformes best i samarbeid mellom næringslivet og det akademiske miljøet. Disse medlemmer mener derfor det ikke er myndighetenes oppgave å diktere en detaljert organisasjonsmodell.
7.1 Sammendrag
Tilrettelegging av gode og rimelige telekommunikasjoner er viktig som grunnlag for næringsutvikling i alle deler av landet.
Nettinfrastruktur legger grunnlag for innovativ utvikling av nye produkter og tjenester, organisering av samarbeid mellom bedrifter, og samarbeid og kompetanseutveksling mellom ulike kompetansemiljøer. Læring basert på lett adgang til en åpen informasjonsmotorvei åpner nye muligheter for kompetanseoppbygging og -utveksling. Regjeringens hovedmål i telepolitikken er å sikre alle husstander og bedrifter i hele landet grunnleggende tjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris.
Høyhastighetskommunikasjon mellom lokale, regionale og sentrale IT-miljøer er viktig for å sikre samarbeid og kompetanseutveksling. Regjeringen vil etablere en ordning gjeldende fra 1. januar 1999, med sikte på å stimulere offentlige virksomheter til å ta i bruk anvendelser og tjenester med basis i høyhastighetskommunikasjonsinfrastruktur. Dette ses i nær sammenheng med det pågående arbeidet med nettutvikling mellom offentlige institusjoner og innen forskning og utdanning. Støtten forutsettes å få en distriktspolitisk profil. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nærmere detaljer i budsjettproposisjonen for 1999.
7.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at tilgang på høyhastighetsnett, grunnleggende teletjenester, lavest og likest mulig pris er en forutsetning for at IT kan utnyttes til regional næringsutvikling.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil derfor påpeke at virkemidler som konsesjonsvilkår om leveringsplikt, maksimalprisordning og aktørfinansiering må benyttes.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil etablere en ordning med sikte på å stimulere offentlige virksomheter til å ta i bruk anvendelser og tjenester med basis i høyhastighetskommunikasjonsinfrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at innføringen av en nettbasert infrastruktur er en forutsetning for utnyttelse av informasjonsteknologiens muligheter mellom regionene.
Disse medlemmer mener at det ikke er en offentlig oppgave å bygge ut eller drive nettverk for informasjonsteknologi. Staten bør i minst mulig grad bruke konsesjoner, detaljregulering og andre hindringer som virkemidler i denne utviklingen.
Disse medlemmer ønsker en raskere utbygging av stamnettene på den såkalte informasjonsmotorveien gjennom fri konkurranse, og mener utviklingen av både infrastruktur og tjenester i informasjonsnettverkene i størst mulig grad må utføres av private interesser.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at tilgang på høyhastighetsnett og tilstrekkelige teletjenester til konkurransedyktige priser er en forutsetning for at IT skal kunne bidra til næringsutvikling over hele landet. Disse medlemmer mener myndighetene har et overordnet ansvar for utviklingen av infrastruktur, det gjelder også nettinfrastruktur og etableringen av et landsdekkende høyhastighetsnett. Myndighetenes rolle begrenser seg imidlertid til å tildele konsesjoner for bygging og drift av høyhastighetsnett, sikre tilstrekkelig konkurranse og finansiere nettutbygging i områder der markedet ikke selv sørger for dette.
8.1 Sammendrag
Informasjonsteknologien åpner for en mer effektiv kommunikasjon og nye samarbeidsformer mellom bedrifter. Bedriftsnettverk kan bidra til bedre kapasitetsutnytting, reduserte kostnader og økt kompetanse i den enkelte bedrift. Endrede organisasjonsformer og krevende kunder skaper et større behov for tverrfaglig kompetanse.
Gjennom det offentlige virkemiddelapparatet skal nettverksbygging og kompetanseutveksling mellom små bedrifter stimuleres. Regjeringen vil iverksette og støtte pilotprosjekter for å stimulere nye anvendelser i informasjonsnettverk, med spesiell vekt på regionale og kommunale informasjonsnett, telemedisin og fjernundervisning.
Regjeringen vil generelt legge til grunn som prinsipp at nye statlige oppgaver skal lokaliseres utenfor Oslo- og fortrinnsvis i distriktene. Unntak fra dette prinsippet skal begrunnes særskilt.
Regjeringen vil støtte forsøk med såkalt virtuell forvaltningsvirksomhet og vil videre vurdere nødvendige tilpasninger i lovgivningen for å fremme telependling som sikker arbeidsform. Forsøksvirksomhet med telependling i statlige virksomheter og i utvalgte kommuner foreslås i denne sammenheng.
8.2 Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at Regjeringen vil iverksette og støtte pilotprosjekter for å stimulere nye anvendelser i informasjonsnettverk, med spesiell vekt på regionale og kommunale informasjonsnett, telemedisin og fjernundervisning. Det samme gjelder forsøk med såkalt virtuell forvaltningsvirksomhet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen vil legge til grunn som prinsipp at nye statlige oppgaver skal lokaliseres utenfor Oslo - og fortrinnsvis i distriktene. Unntak fra dette prinsippet skal begrunnes særskilt.
Flertallet støtter et slikt prinsipp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må være hensiktsmessigheten og økonomiske kriterier som skal tillegges vekt ved lokaliseringen av nye statlige oppgaver.
Disse medlemmer er enige i at telependling kan være et interessant supplement til dagens arbeidsreform. Likevel bør næringslivet selv vurdere sitt behov for telependling og styre utviklingen i den retning det selv ønsker.
9.1 Komiteens innledende merknader
Komiteen viser til Stortingets vedtak 20. mai 1998 om at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen skal sende utkast til innstilling vedrørende St.meld. nr. 38 (1997-1998) kap. 5 til næringskomiteen som deretter avgir innstilling. Utkast til innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ble oversendt næringskomiteen 8. juni 1998 og er gjengitt i sin helhet i vedlegget. Komiteen viser til utkastet til innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og slutter seg til dette med unntak av merknadene fra Sosialistisk Venstreparti som ikke er representert i komiteen. Komiteen viser i denne sammenheng til vedlegget.
9.2 Sammendrag
Regjeringen vil nå satse på IT og utdanning på bakgrunn av den dramatiske økningen av behovet for IT-kompetanse i næringsliv og forvaltning. Regjeringen vil arbeide for et fleksibelt, tilpasningsdyktig utdanningssystem, der arbeids- og næringsliv, sentrale myndigheter, utdanningsinstitusjoner på alle nivåer og andre brukere av IT-kompetanse er sentrale aktører. Det offentlige utdanningssystemet skal fortsatt stå for utviklingen av basiskompetanse, men det understrekes at arbeidslivet selv må ta ansvar for etterutdanning og omskolering av egne medarbeidere.
Når det gjelder IT i skolen, vises det til den plass IT har fått i de nye læreplanene for grunnskolen under Reform 97 og etableringen av en nasjonal møteplass, Skolenettet. Et nytt tilbud innenfor informasjonsteknologi skal opprettes for videregående skole, med vekt på drift og vedlikehold av IT-systemer. Det er store variasjoner mht. utstyrssituasjonen i skolen, og Regjeringen vil i 1998 vurdere ulike former for stimuleringsordninger for overføring av brukte PCer til skolene både fra næringslivet og fra forvaltningen.
Når det gjelder utdanningskapasiteten ved universiteter og høgskoler, går Regjeringen inn for en økning av alle typer IT-utdanninger, både kortere kandidatutdanninger, ingeniørutdanninger og utdanning på cand. scient.-, siv.ing.- og doktorgradsnivå. Regjeringen mener det ut fra faglige og økonomiske hensyn er mest rasjonelt å bygge ut utdanningskapasiteten ved institusjoner som har slik utdanning i dag. 500 nye studieplasser innen IT vurderes etablert i forslaget til statsbudsjett for 1999. Det er allerede fremmet forslag i Revidert nasjonalbudsjett om økt opptakskapasitet fra høsten 1998. Omprioriteringer til studieplasser innenfor IT ut over dette forutsettes.
Regjeringen er spesielt opptatt av at universitetene, som i dag er sentrale i forskning og utdanning av IT-kandidater på høyeste nivå, må få mulighet til å være sentrale aktører i den nasjonale IT-utviklingen. Regjeringen understreker betydningen av at IT blir en integrert del av de ulike grunnutdanningene, og går videre inn for å videreutvikle påbyggingsstudier på universitets- og høgskolenivå, slik man har for ingeniører og økonomer. Betydningen av Uninett understrekes for norske og nordiske utdanningsinstitusjoner. For å bedre rekrutteringen av undervisningspersonell til universiteter og høgskoler vil Regjeringen legge til rette for økt bruk av professor II-ordningen og andre bistillinger ved hjelp av ressurser stilt til rådighet av næringslivet. Dette fordrer en aktiv innsats fra virksomhetene selv.
Gjeldende plan for IT-utdanningen vil bli revidert i 1998 og skal omfatte alle utdanningsnivåer. Planen vil bl.a. skissere arbeidet med å etablere et nasjonalt læringsnett for å øke tilgjengeligheten til opplæring for alle voksne. Planen vil også legge vekt på et sterkere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, næringsliv og forvaltning. Institusjonenes bidrag til næringsutvikling og innovasjon bør styrkes.
Regjeringen vil intensivere satsningen på IT-basert fjernundervisning og arbeidet for et mer fleksibelt utdanningssystem. Regjeringen går inn for å etablere en egen koordineringsfunksjon i Tromsø for den IT-baserte fjernundervisningen. Dokumentasjonsordninger og nettbasert undervisning får nærmere omtale i St.meld. nr. 42 (1997-1998) Kompetansereformen. Regjeringen legger ellers vekt på de eldres deltakelse i informasjonssamfunnet. For å lette rekrutteringen av IT-fagfolk utenfor EØS-området vurderer Regjeringen nå endringer i forskrifter, retningslinjer og praktisering av utlendingsloven.
9.3 Komiteens merknader
Komiteen viser til at Stortinget nylig har behandlet Innst.S.nr.193 (1997-1998), jf. Dok.nr.8:82 (1997-1998), hvor mange av de samme problemstillingene som tas opp i meldinga om IT-kompetanse ble berørt. Det vises til de respektive partiers merknader og forslag i den sammenheng.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil vise til sine merknader i Innst.S.nr.193 (1997-1998). Flertallet har merket seg at gjeldende plan for IT-utdanningen vil bli revidert i 1998, og forutsetter da at de hovedtrekk som fremkom under Stortingets behandling av Innst.S.nr.193 (1997-1998) vil bli lagt til grunn i Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (1997-1998). I denne planrevisjonen må det forutsettes at det foretas en grundig kartlegging ikke bare av arbeidskraftbehovet i statsforvaltningen, men i samfunnet sett under ett.
Komiteen er enig med departementet i at behovet for IT-kompetanse har økt dramatisk og at det er stor mangel på IT-kanditater. Komiteen viser til at foretak både i privat og offentlig sektor først og fremst bygger opp IT-kompetansen gjennom interne opplæringstiltak, og at denne opplæringa for det meste skjer med lærerkrefter fra eget foretak eller foretakets utstyrsleverandører. Likevel er det etter komiteens mening ingen tvil om at det er behov for økt utdanningskapasitet på alle nivåer. Komiteen vil i den sammenheng peke på at mangel på IT-kompetanse i seg selv kan virke sentraliserende, blant annet fordi de bedriftene som betaler de høyeste lønningene, ligger i de mest sentrale strøk av landet. Satsing på utdanning innenfor IT er derfor også et viktig virkemiddel sett i et distriktspolitisk perspektiv. Regjeringa har foreslått en økning med 310 studieplasser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er positivt at det foreslås en økning nå, og komiteen er fornøyd med at man i denne omgang legger vekt på kortere studier ettersom det er her behovet er størst for øyeblikket. Komiteen viser til Stortingets vedtak om at det legges fram en plan for å øke antall utdanningsplasser, rekrutteringsstillinger og ulike påbyggingstilbud ved universiteter og høgskoler. Komiteen viser videre til at Regjeringen har tillyst 500 nye studieplasser i neste års statsbudsjett og understreker nødvendigheten av at dette blir fulgt opp. Komiteen viser videre til at Regjeringen vil revidere planen for IT i utdanningen. I den sammenheng vil komiteen understreke at det er nødvendig med en fortsatt kraftig utbygging av denne type utdanning. Komiteen vil komme tilbake til dette ved behandling av St.meld. nr. 39 (1997-1998) om dimensjonering av høyere utdanning.
Komiteen vil understreke det at det skal være en balanse i utviklingen ved at de forskjellige eksisterende miljøene styrkes slik at hele landet får delta i utviklingen. Komiteen viser til brev fra Det Norske Høgskolerådet som viser at det er stor vilje og mulighet for å ta på seg nye studieplasser i sektoren.
Komiteen vil også peke på behovet for langsiktig satsing, og at det også legges opp til vekst i studieplasser på høyere nivå (cand.scient./siv.ing.). Komiteen merker seg at departementet legger vekt på at universitetene skal være sentrale aktører i den nasjonale IT-utviklingen, og vil understreke at NTNU fremdeles skal ha knutepunktfunksjon når det gjelder teknologi. Samtidig ser komiteen behovet for å styrke samspillet mellom ulike kompetansemiljøer, både nasjonalt og internasjonalt, og at de etablerte nettverkene må bygges opp videre.
Komiteen støtter departementets ønske om å knytte universitetene og høgskolene sammen med samfunnet for øvrig. Det er viktig at utdanningsinstitusjonene er en aktiv aktør i forhold til samfunns- og næringsliv og bidrar til en positiv utvikling. Mange av de nye arbeidsplasser som blir etablert i Norge vil basere seg på kunnskap, da må utdanningsinstitusjonene bidra med å tilføre den kompetansen de sitter med. I den sammenheng vil komiteen bemerke at det er en spesiell utfordring å la de små og mellomstore bedriftene få ta del i kompetanseutvekslingen. Komiteen viser til enstemmig merknad fra B.innst.S.nr.12 (1997-1998):
|
« Komiteen meiner at universitet og høgskular må spele ei sentral rolle når det gjeld etter- og vidareutdanning. For at desse institusjonane skal ha betre høve til å møte etterspørselen etter slike oppdrag, må dei mellom anna få meir fleksible ordningar når det gjeld å skaffe seg eigne inntekter. Komiteen vil spesielt peike på at grensa på 10 vekttal for å skaffe seg slike inntekter i ein del tilfelle kan verke uheldig. Det er også ønskeleg at institusjonane får høve til å auke forskinga gjennom å ta på seg oppdrag med ekstern finansiering ». |
Komiteen registrerer at Regjeringen fremmer forslag om å følge opp dette i forbindelse med St.meld. nr. 42 (1997-1998) Kompetansereformen. Komiteen vil komme tilbake til dette spørsmålet i den forbindelse, men vil understreke at det er viktig at det vises stor grad av fleksibilitet allerede nå, slik at universitetene og høgskolene får mulighet til å ta på seg oppdrag og skaffe seg inntekter.
Samtidig som universiteter og høgskoler er en viktig ressurs for samfunnet for øvrig, er det viktig at kontakten også går den andre veien. Næringslivet har mye å bidra med både gjennom folk med høy kompetanse og utstyr. Komiteen mener det er viktig at det legges til rette for at høyteknologiske bedrifter kan gi tema for doktorgradsarbeid, hovedfags- og diplomoppgaver.
Komiteen ser at IT kan gi nye klasseskiller gjennom at ikke alle greier å ta del i utviklingen. Mange barn og unge har tilgang på moderne utstyr i hjemmet og er fortrolig med bruken. Samtidig er interessen for bruk av IT forskjellig. Særlig er det en tendens til at gutter er mer aktive enn jenter. Både grunnskolen og den videregående skolen har et stort ansvar for å utjamne forskjeller og sette alle i stand til å benytte seg av ny teknologi. Komiteen ser det som viktig at man i evalueringen av Reform 94 vurderer hvordan den videregående opplæringen fungerer i forhold til denne målsetningen. Det er positivt at Regjeringen har satt i gang arbeide med å opprette en ny fagutdanning i IT. Komiteen understreker at fagmiljøene bør få komme med innspill til innhold i faget. Komiteen viser ellers til Innst.S.nr.193 (1997-1998).
Når det gjelder grunnskolen, vil komiteen spesielt peke på tre hovedelement. Det må satses sterkere på etterutdanning av lærere, det må investeres i PCer, og det må satses mer på forskning og utvikling om hvordan skoler kan nyttiggjøre seg den nye teknologien.
Når det gjelder satsing på IT i grunn- og videregående skole, vil komiteen understreke den viktige rollen lærerne spiller. Det er derfor nødvendig å styrke lærernes mulighet for etterutdanning på dette området. Komiteen vil peke på de mulighetene for tilrettelagt fjernundervisning kan gi. Komiteen vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av kompetansereformen. Det er også viktig å understreke behovet for utvikling av pedagogisk materiell på nye medier.
Komiteen er positiv til at Regjeringen vil vurdere stimuleringsordninger for næringsliv og forvaltning for å overføre brukte PCer til skolen. Dette skal likevel ikke frita det offentlige fra ansvaret. Utviklingen innen maskinpark og programmer går svært raskt, og det er derfor viktig at det utstyr og de programmer som elevene bruker, ikke er foreldet i forhold til det som brukes i samfunnet for øvrig.
Komiteen viser til at departementet drøfter nettbasert undervisning. Komiteen mener bruk av ny teknologi i undervisningen er avgjørende for å få utdanning fram til nye grupper, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av kompetansereformen. Komiteen registrerer at det foreslås å etablere en koordineringsfunksjon for den IT-baserte fjernundervisningen til Tromsø. I den sammenheng vil komiteen vise til at Sentralorganet for fjernundervisning (SOFF) i Tromsø er etablert og har et nasjonalt ansvar for fjernundervisning. Denne aktiviteten bør fortsette. Samtidig er det tatt flere initiativ innen universitets- og høgskolesektoren for å ta i bruk fjernundervisning i større grad. Blant annet kan NITOL nevnes som er et samarbeid mellom NTNU og flere statlige høgskoler. Komiteen vil ikke nå ta stilling til hvordan en samordning av den totale aktiviteten innen IT-basert samordning skal foregå, og vil be departementet komme tilbake til dette ved en senere anledning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er et stort behov for undervisningspersonell i høyskole- og universitetssektor på disse fagområdene, og stiller seg positiv til at Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av professor II-ordningen og andre bistillinger ved hjelp av ressurser stilt til rådighet av næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tror ikke en ensidig satsing på etter- og videreutdanning vil dekke inn de nødvendige kompetansebehov. Kompetansebehovet er akutt og svært stort. For å dekke inn dette må det tenkes nytt og ukonvensjonelt. Mange av de folkene som trengs innen høyere utdanning, tjener uten videre mellom 500.000 og 1 mill. kroner i næringslivet. For å rekruttere flere av disse personene er det nødvendig å gå utenom statlige lønnsregulativ. Etter disse medlemmers mening bør det derfor vurderes om det skal bli anledning til å leie inn næringskompetanse på kontraktbasis med konsulenthonorarer. Samtidig er det en forutsetning at det tilrettelegges for geografisk forflytning, slik at mobilitet sikres. Studiegjennomføring kan eksempelvis konsentreres ved mer utstrakt bruk av seminarmodeller ved studiestedene. Dette er imidlertid en organisatorisk utfordring.
Disse medlemmer konstaterer at lærere i grunn- og videregående skoler i mange tilfeller mangler incentiver for å ta den nødvendige etter- og videreutdanning. To tiltak bør vurderes: For det første økonomiske incentiver. For det annet midlertidig oppheving av de formelle kompetansekrav til lærerpersonell og aksept av alternativ likeverdig utdanning. For å bøte på det akutte problem bør profesjonskamp bekjempes.
10.1 Sammendrag
Forslagene i meldingen innebærer både omdisponeringer av midler over Nærings- og handelsdepartementets budsjett og behov for økte bevilgninger på statsbudsjettet. I forbindelse med statsbudsjettet for 1999, vil Regjeringen komme nærmere tilbake til budsjettkonsekvensene for de tiltak som er fremlagt i denne meldingen.
Stortinget vil bli holdt orientert om gjennomføringen av tiltakene i meldingen i de årlige statsbudsjettene.
11.1 Sammendrag
Stortinget har 4. februar 1998 fått oversendt følgende forslag fra Ågot Valle, Øystein Djupedal og Rolf Reikvam:
« Stortinget ber Regjeringen fremme en egen stortingsmelding om den foreslåtte etableringen av et IT- og kompetansesenter på Fornebu. »
Forslagsstillerne viser til at et flertall på Stortinget har sagt ja til etableringen av et IT- og kompetansesenter på Fornebu. Forslagsstillerne mener at det kan være grunn til å frykte at et senter på Fornebu vil ramme allerede etablerte og velfungerende forsknings- og utviklingssentra i landet og at Stortinget derfor blir forelagt en stortingsmelding om en eventuell etablering av et IT- og kompetansesenter på Fornebu.
11.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til St.meld. nr. 38 (1997-1998).
I meldingen har Regjeringen lagt fram sitt syn på mulighetene for og konsekvensene av et IT-senter på Fornebu. På denne bakgrunn vil komiteen foreslå at forslaget blir avvist.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I.
St.meld. nr. 38 (1997-1998) - om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv - blir vedlagt protokollen.
II.
Dok.nr.8:64 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentantene Ågot Valle, Øystein Djupedal og Rolf Reikvam om en stortingsmelding omhandlende en eventuell etablering av et IT- og kompetansesenter på Fornebu - avvises.
|
Oslo, i næringskomiteen, den 11. juni 1998.
|
| Odd Roger Enoksen, |
Torstein Rudihagenh, |
Kjell Opseth, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
1. Sammendrag
Regjeringen vil nå satse på IT og utdanning på bakgrunn av den dramatiske økningen av behovet for IT-kompetanse i næringsliv og forvaltning. Regjeringen vil arbeide for et fleksibelt, tilpasningsdyktig utdanningssystem, der arbeids- og næringsliv, sentrale myndigheter, utdanningsinstitusjoner på alle nivåer og andre brukere av IT-kompetanse er sentrale aktører. Det offentlige utdanningssystemet skal fortsatt stå for utviklingen av basiskompetanse, men det understrekes at arbeidslivet selv må ta ansvar for etterutdanning og omskolering av egne medarbeidere.
Når det gjelder IT i skolen, vises det til den plass IT har fått i de nye læreplanene for grunnskolen under Reform 97 og etableringen av en nasjonal møteplass, Skolenettet. Et nytt tilbud innenfor informasjonsteknologi skal opprettes for videregående skole, med vekt på drift og vedlikehold av IT-systemer. Det er store variasjoner mht. utstyrssituasjonen i skolen, og Regjeringen vil i 1998 vurdere ulike former for stimuleringsordninger for overføring av brukte PCer til skolene både fra næringslivet og fra forvaltningen.
Når det gjelder utdanningskapasiteten ved universiteter og høgskoler, går Regjeringen inn for en økning av alle typer IT-utdanninger, både kortere kandidatutdanninger, ingeniørutdanninger og utdanning på cand. scient.-, siv.ing.- og doktorgradsnivå. Regjeringen mener det ut fra faglige og økonomiske hensyn er mest rasjonelt å bygge ut utdanningskapasiteten ved institusjoner som har slik utdanning i dag. 500 nye studieplasser innen IT vurderes etablert i forslaget til statsbudsjett for 1999. Det er allerede fremmet forslag i Revidert nasjonalbudsjett om økt opptakskapasitet fra høsten 1998. Omprioriteringer til studieplasser innenfor IT ut over dette forutsettes.
Regjeringen er spesielt opptatt av at universitetene, som i dag er sentrale i forskning og utdanning av IT-kandidater på høyeste nivå, må få mulighet til å være sentrale aktører i den nasjonale IT-utviklingen. Regjeringen understreker betydningen av at IT blir en integrert del av de ulike grunnutdanningene, og går videre inn for å videreutvikle påbyggingsstudier på universitets- og høgskolenivå, slik man har for ingeniører og økonomer. Betydningen av Uninett understrekes for norske og nordiske utdanningsinstitusjoner. For å bedre rekrutteringen av undervisningspersonell til universiteter og høgskoler vil Regjeringen legge til rette for økt bruk av professor II-ordningen og andre bistillinger ved hjelp av ressurser stilt til rådighet av næringslivet. Dette fordrer en aktiv innsats fra virksomhetene selv.
Gjeldende plan for IT-utdanningen vil bli revidert i 1998 og skal omfatte alle utdanningsnivåer. Planen vil bl.a. skissere arbeidet med å etablere et nasjonalt læringsnett for å øke tilgjengeligheten til opplæring for alle voksne. Planen vil også legge vekt på et sterkere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, næringsliv og forvaltning. Institusjonenes bidrag til næringsutvikling og innovasjon bør styrkes.
Regjeringen vil intensivere satsningen på IT-basert fjernundervisning og arbeidet for et mer fleksibelt utdanningssystem. Regjeringen går inn for å etablere en egen koordineringsfunksjon i Tromsø for den IT-baserte fjernundervisningen. Dokumentasjonsordninger og nettbasert undervisning får nærmere omtale i St.meld. nr. 42 (1997-1998) Kompetansereformen. Regjeringen legger ellers vekt på de eldres deltakelse i informasjonssamfunnet. For å lette rekrutteringen av IT-fagfolk utenfor EØS-området vurderer Regjeringen nå endringer i forskrifter, retningslinjer og praktisering av utlendingsloven.
2. Komiteens merknader
Komiteen viser til at Stortinget nylig har behandlet Innst.S.nr.193 (1997-1998), jf. Dok.nr.8:82 (1997-1998), hvor mange av de samme problemstillingene som tas opp i meldinga om IT-kompetanse ble berørt. Det vises til de respektive partiers merknader og forslag i den sammenheng.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil vise til sine merknader i Innst.S.nr.193 (1997-1998). Flertallet har merket seg at gjeldende plan for IT-utdanningen vil bli revidert i 1998, og forutsetter da at de hovedtrekk som fremkom under Stortingets behandling av Innst.S.nr.193 (1997-1998) vil bli lagt til grunn i Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (1997-1998). I denne planrevisjonen må det forutsettes at det foretas en grundig kartlegging ikke bare av arbeidskraftbehovet i statsforvaltningen, men i samfunnet sett under ett.
Komiteen er enig med departementet i at behovet for IT-kompetanse har økt dramatisk og at det er stor mangel på IT-kanditater. Komiteen viser til at foretak både i privat og offentlig sektor først og fremst bygger opp IT-kompetansen gjennom interne opplæringstiltak, og at denne opplæringa for det meste skjer med lærerkrefter fra eget foretak eller foretakets utstyrsleverandører. Likevel er det etter komiteens mening ingen tvil om at det er behov for økt utdanningskapasitet på alle nivåer. Komiteen vil i den sammenheng peke på at mangel på IT-kompetanse i seg selv kan virke sentraliserende, blant annet fordi de bedriftene som betaler de høyeste lønningene, ligger i de mest sentrale strøk av landet. Satsing på utdanning innenfor IT er derfor også et viktig virkemiddel sett i et distriktspolitisk perspektiv. Regjeringa har foreslått en økning med 310 studieplasser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er positivt at det foreslås en økning nå, og komiteen er fornøyd med at man i denne omgang legger vekt på kortere studier ettersom det er her behovet er størst for øyeblikket. Komiteen viser til Stortingets vedtak om at det legges fram en plan for å øke antall utdanningsplasser, rekrutteringsstillinger og ulike påbyggingstilbud ved universiteter og høgskoler. Komiteen viser videre til at Regjeringen har tillyst 500 nye studieplasser i neste års statsbudsjett og understreker nødvendigheten av at dette blir fulgt opp. Komiteen viser videre til at Regjeringen vil revidere planen for IT i utdanningen. I den sammenheng vil komiteen understreke at det er nødvendig med en fortsatt kraftig utbygging av denne type utdanning. Komiteen vil komme tilbake til dette ved behandling av St.meld. nr. 39 (1997-1998) om dimensjonering av høyere utdanning.
Komiteen vil understreke det at det skal være en balanse i utviklingen ved at de forskjellige eksisterende miljøene styrkes slik at hele landet får delta i utviklingen. Komiteen viser til brev fra Det Norske Høgskolerådet som viser at det er stor vilje og mulighet for å ta på seg nye studieplasser i sektoren.
Komiteen vil også peke på behovet for langsiktig satsing, og at det også legges opp til vekst i studieplasser på høyere nivå (cand.scient./siv.ing.). Komiteen merker seg at departementet legger vekt på at universitetene skal være sentrale aktører i den nasjonale IT-utviklingen, og vil understreke at NTNU fremdeles skal ha knutepunktfunksjon når det gjelder teknologi. Samtidig ser komiteen behovet for å styrke samspillet mellom ulike kompetansemiljøer, både nasjonalt og internasjonalt, og at de etablerte nettverkene må bygges opp videre.
Komiteen støtter departementets ønske om å knytte universitetene og høgskolene sammen med samfunnet for øvrig. Det er viktig at utdanningsinstitusjonene er en aktiv aktør i forhold til samfunns- og næringsliv og bidrar til en positiv utvikling. Mange av de nye arbeidsplasser som blir etablert i Norge vil basere seg på kunnskap, da må utdanningsinstitusjonene bidra med å tilføre den kompetansen de sitter med. I den sammenheng vil komiteen bemerke at det er en spesiell utfordring å la de små og mellomstore bedriftene få ta del i kompetanseutvekslingen. Komiteen viser til enstemmig merknad fra B.innst.S.nr.12 (1997-1998):
|
« Komiteen meiner at universitet og høgskular må spele ei sentral rolle når det gjeld etter- og vidareutdanning. For at desse institusjonane skal ha betre høve til å møte etterspørselen etter slike oppdrag, må dei mellom anna få meir fleksible ordningar når det gjeld å skaffe seg eigne inntekter. Komiteen vil spesielt peike på at grensa på 10 vekttal for å skaffe seg slike inntekter i ein del tilfelle kan verke uheldig. Det er også ønskeleg at institusjonane får høve til å auke forskinga gjennom å ta på seg oppdrag med ekstern finansiering ». |
Komiteen registrerer at Regjeringen fremmer forslag om å følge opp dette i forbindelse med St.meld. nr. 42 (1997-1998) Kompetansereformen. Komiteen vil komme tilbake til dette spørsmålet i den forbindelse, men vil understreke at det er viktig at det vises stor grad av fleksibilitet allerede nå, slik at universitetene og høgskolene får mulighet til å ta på seg oppdrag og skaffe seg inntekter.
Samtidig som universiteter og høgskoler er en viktig ressurs for samfunnet for øvrig, er det viktig at kontakten også går den andre veien. Næringslivet har mye å bidra med både gjennom folk med høy kompetanse og utstyr. Komiteen mener det er viktig at det legges til rette for at høyteknologiske bedrifter kan gi tema for doktorgradsarbeid, hovedfags- og diplomoppgaver.
Komiteen ser at IT kan gi nye klasseskiller gjennom at ikke alle greier å ta del i utviklingen. Mange barn og unge har tilgang på moderne utstyr i hjemmet og er fortrolig med bruken. Samtidig er interessen for bruk av IT forskjellig. Særlig er det en tendens til at gutter er mer aktive enn jenter. Både grunnskolen og den videregående skolen har et stort ansvar for å utjamne forskjeller og sette alle i stand til å benytte seg av ny teknologi. Komiteen ser det som viktig at man i evalueringen av Reform 94 vurderer hvordan den videregående opplæringen fungerer i forhold til denne målsetningen. Det er positivt at Regjeringen har satt i gang arbeide med å opprette en ny fagutdanning i IT. Komiteen understreker at fagmiljøene bør få komme med innspill til innhold i faget. Komiteen viser ellers til Innst.S.nr.193 (1997-1998).
Når det gjelder grunnskolen, vil komiteen spesielt peke på tre hovedelement. Det må satses sterkere på etterutdanning av lærere, det må investeres i PCer, og det må satses mer på forskning og utvikling om hvordan skoler kan nyttiggjøre seg den nye teknologien.
Når det gjelder satsing på IT i grunn- og videregående skole, vil komiteen understreke den viktige rollen lærerne spiller. Det er derfor nødvendig å styrke lærernes mulighet for etterutdanning på dette området. Komiteen vil peke på de mulighetene for tilrettelagt fjernundervisning kan gi. Komiteen vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av kompetansereformen. Det er også viktig å understreke behovet for utvikling av pedagogisk materiell på nye medier.
Komiteen er positiv til at Regjeringen vil vurdere stimuleringsordninger for næringsliv og forvaltning for å overføre brukte PCer til skolen. Dette skal likevel ikke frita det offentlige fra ansvaret. Utviklingen innen maskinpark og programmer går svært raskt, og det er derfor viktig at det utstyr og de programmer som elevene bruker, ikke er foreldet i forhold til det som brukes i samfunnet for øvrig.
Komiteen viser til at departementet drøfter nettbasert undervisning. Komiteen mener bruk av ny teknologi i undervisningen er avgjørende for å få utdanning fram til nye grupper, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av kompetansereformen. Komiteen registrerer at det foreslås å etablere en koordineringsfunksjon for den IT-baserte fjernundervisningen til Tromsø. I den sammenheng vil komiteen vise til at Sentralorganet for fjernundervisning (SOFF) i Tromsø er etablert og har et nasjonalt ansvar for fjernundervisning. Denne aktiviteten bør fortsette. Samtidig er det tatt flere initiativ innen universitets- og høgskolesektoren for å ta i bruk fjernundervisning i større grad. Blant annet kan NITOL nevnes som er et samarbeid mellom NTNU og flere statlige høgskoler. Komiteen vil ikke nå ta stilling til hvordan en samordning av den totale aktiviteten innen IT-basert samordning skal foregå, og vil be departementet komme tilbake til dette ved en senere anledning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er et stort behov for undervisningspersonell i høyskole- og universitetssektor på disse fagområdene, og stiller seg positiv til at Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av professor II-ordningen og andre bistillinger ved hjelp av ressurser stilt til rådighet av næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tror ikke en ensidig satsing på etter- og videreutdanning vil dekke inn de nødvendige kompetansebehov. Kompetansebehovet er akutt og svært stort. For å dekke inn dette må det tenkes nytt og ukonvensjonelt. Mange av de folkene som trengs innen høyere utdanning, tjener uten videre mellom 500.000 og 1 mill. kroner i næringslivet. For å rekruttere flere av disse personene er det nødvendig å gå utenom statlige lønnsregulativ. Etter disse medlemmer bør det derfor vurderes om det skal bli anledning til å leie inn næringskompetanse på kontraktbasis med konsulenthonorarer. Samtidig er det en forutsetning at det tilrettelegges for geografisk forflytning, slik at mobilitet sikres. Studiegjennomføring kan eksempelvis konsentreres ved mer utstrakt bruk av seminarmodeller ved studiestedene. Dette er imidlertid en organisatorisk utfordring.
Disse medlemmer konstaterer at lærere i grunn- og videregående skoler i mange tilfeller mangler incentiver for å ta den nødvendige etter- og videreutdanning. To tiltak bør vurderes: For det første økonomiske incentiver. For det annet midlertidig oppheving av de formelle kompetansekrav til lærerpersonell og aksept av alternativ likeverdig utdanning. For å bøte på det akutte problem bør profesjonskamp bekjempes.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke nødvendigheten av at lærere i skolen får akseptable arbeidsforhold. Mange lærere sliter i dag med mangelfulle arbeidsforhold - trange arbeidsrom, få telefoner å benytte og begrenset tilgang til datamaskiner. Dette medlem ser det som svært viktig at lærere har tilgang til PC og tilstrekkelig opplæring i PC-bruk, for å kunne gi elevene den nødvendige opplæring og veiledning. Dette medlem vil derfor foreslå at alle lærere får tilgang til egen PC innen utgangen av 2001. Dette medlem vil videre foreslå at Sogn og Fjordane utpekes som prøvefylke, hvor alle lærere skal få tilgang til PC innen utgangen av skoleåret 1998/99. Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide en opptrappingsplan som sikrer alle lærere tilgang til egen PC innen utgangen av 2001. »
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forslaget til statsbudsjett for 1999 med bevilgning til en forsøksordning som sikrer lærere i Sogn og Fjordane tilgang til egen PC innen utgangen av skoleåret 1998/99. »
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en opptrappingsplan som sikrer alle lærere tilgang til egen PC innen utgangen av 2001.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forslaget til statsbudsjett for 1999 med bevilgning til en forsøksordning som sikrer lærere i Sogn og Fjordane tilgang til egen PC innen utgangen av skoleåret 1998/99.