Komiteens merknader

Komiteen viser til at billighetserstatningssakene i dag forberedes av Justisdepartementet og vedkommende fagdepartement som saken hører inn under, før Billighetserstatningsutvalget fatter vedtak i saken. Vedtak i billighetserstatningssaker fattes ut fra en konkret rimelighetsvurdering etter en individuell behandling av den enkelte sak.

I Innst. S. nr. 75 (1996-97) uttaler en samlet komité i tilknytning til at departementet varslet en gjennomgang av billighetserstatningsordningen bl.a.:

«Komiteen meiner ordninga med rettferdsvederlag er positiv. Det er viktig at m.a. folk som har vori særleg uheldig i møtet med det offentlege, og som fell mellom alle stolar når det gjeld rett til skadebot kan få ei form for økonomisk oppreising, men meiner at det er trong for å vurdere avgjerdsnivåa når det gjeld rettferdsvederlag. Stortinget har år for år fått stadig fleire klagesaker til handsaming. Komiteen finn det lite heldig at Stortinget skal handsame ei mengd einskildsaker om skadebot. Berre i år har Stortinget tatt stilling til 136 saker. Komiteen meiner at dette er ei oppgåve som ligg på sida av det som skal vere Stortinget sine arbeidsoppgåver. Komiteen vil likevel presisere at ordninga med rettferdsvederlag må organiserast med utgangspunkt i at dette er, og framleis skal vere, Stortinget si eiga vederlagsordning.

Komiteen ser det som ønskjeleg at departementet, når det no skal gjere ein gjennomgang, ser på ulike måtar å organisere ordninga på, også om handsaminga til dels kan skje på eit lågare nviå i forvaltinga. Komiteen meiner det t.d. bør greiast ut ei ordning der forvaltinga avgjorde sakene i første instans, men der det var mogleg å anke til eit utval for rettferdsvederlag oppnemnd av Stortinget. Stortinget kunne då bli orientert om utviklinga, saksmengde og sakstyper gjennom årlege meldingar frå utvalet for rettferdsvederlag. Ei slik utgreiing vil gje Stortinget eit betre grunnlag for å vurdere si eiga rolle i handsaminga av desse sakene noko komiteen meiner det vil vere naturleg å gjere etter at departementet er ferdig med sin gjennomgang.»

Komiteen mener fortsatt det er ønskelig å få en vurdering av Stortingets behandling av billighetserstatningsklager, og viser til at antall klagesaker har økt ytterligere etter at ovennevnte innstilling ble avgitt. I sesjonen 1997-98 ble det behandlet i alt 220 klagesaker, i tillegg til 276 saker der Billighetserstatningsutvalget fremmet sakene til endelig avgjørelse for Stortinget, herunder 274 saker som gjaldt erstatning etter utbyggingen av Gardermoen.

Før det foretas en vurdering av Stortingets behandling av disse sakene, er det behov for en vurdering av ulike alternative organiseringsmåter, og komiteen mener det er naturlig at departementet forestår en slik vurdering.

Komiteen fremmer etter dette følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede alternative organiseringsmodeller for behandlingen av billighetserstatningssaker og fremlegge saken for Stortinget i løpet av 1999.»