1. Innledning

I proposisjonene legger Regjeringen fram forslag til endringer i bevilgningene i statsbudsjettet for 1998. I St.prp. nr. 16 (1998-99) legger Sosial- og helsedepartementet fram endringer i bevilgningene under folketrygden vedrørende programområde 33 Arbeidsliv. I St.prp. nr. 17 (1998-99) foreslår Arbeids- og administrasjonsdepartementet en endring under kap. 4590 Arbeidsmarkedsetaten.

I St.prp. nr. 26 (1998-99) foreslår Kommunal- og regionaldepartementet endringer under en rekke kapitler tilhørende departementets ansvarsområde.

2. St.prp. nr. 16 (1998-99) Om endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1998

2.1 Kap. 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn

På grunnlag av foreliggende prognoser for 1998 foreslår Fiskeridepartementet å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner fra 68,7 mill. kroner til 53,7 mill. kroner i 1998.

2.2 Kap. 2541 Dagpenger

På bakgrunn av utviklingen i gjennomsnittlig dagpengeutbetaling og andelen ledige som mottar dagpenger foreslår Arbeids- og administrasjonsdepartementet å redusere bevilgningen for 1998 med 200 mill. kroner til 5400 mill. kroner.

2.3 Kap. 2542 Lønnsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

Med forbehold om at det ikke kommer inn flere store konkursbo i 4. kvartal d.å., antar Kommunal- og regionaldepartementet at utbetalingene ikke vil overstige 190 mill. kroner. Departementet foreslår at bevilgningen reduseres med 90 mill. kroner fra 280 mill. kroner til 190 mill. kroner.

2.4 Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

Bevilgningen under post 70 Attføringspenger foreslås satt opp med 64 mill. kroner til 3332 mill. kroner. Gjennomsnittlig antall personer med attføringspenger har holdt seg om lag stabilt i 1998 sammenlignet med 1997, men hver person mottar i gjennomsnitt mer pr. stønadsdag enn hva som ble lagt til grunn ved bevilgningen.

Bevilgningen under post 71 Attføringsstønad foreslås økt med 27 mill. kroner til 843 mill. kroner. Oppdatert informasjon om utgifter til attføringsstønad viser at utbetalingene så langt ligger noe over budsjettet.

2.5 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader til kapitlene som er omtalt ovenfor, og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

3. St.prp. nr. 17 (1998-99) Endringer på statsbudsjettet under Arbeids- og administrasjonsdepartementet

3.1 Kap. 4590 Arbeidsmarkedsetaten

Post 80 Innfordret misbruk av dagpenger foreslås oppjustert med 8 mill. kroner fra 30 mill. kroner til 38 mill. kroner, da gjennomsnittlig innfordret beløp pr. måned pr. 30. august 1998 har vært høyere enn antatt.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader, og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

4. St.prp. nr. 26 (1998-99) om endringer i statsbudsjettet for 1998 under Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde

4.1 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

I likhet med forslaget til budsjett for 1999 foreslås det opprettet en ny post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i budsjettet for 1998, og at 5 mill. kroner overføres til denne posten fra post 01 på samme budsjettkapittel.

Bevilgningen under post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, foreslås økt med 205 mill. kroner. Inkludert overført bevilgning fra 1997 vil samlet bevilgning være på 522,5 mill. kroner i 1998. Økningen i bevilgningsbehovet skyldes at antall asylsøkere er blitt høyere enn det som er lagt til grunn for tidligere bevilgninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til at auken i talet på flyktningar og asylsøkjarar som har kome til landet i år ikkje i noko høve kan vere ei overrasking med bagrunn i Regjeringa si heilt klåre oppmjuking av kriteria for å få asyl i Noreg. Desse medlemene viser til at det vedteke budsjett byggjer på ei subsidiær støtte frå Framstegspartiet og Høgre, der ein la til grunn eit tal på flyktningar og asylsøkjarar som ikkje skulle gje tilleggsløyvingar over dette kapitlet.

Desse medlemene viser til Framstegspartiet sine merknader i Innst. S nr. 252 (1997-98). Desse medlemene meiner at Regjeringa si oppgåve er å styre etter budsjettet og det er ei plikt å kome til Stortinget og be om tilleggsløyvingar med ein gong ein ser at det vil verte overskridingar, og ikkje etter at pengane er brukt. Desse medlemene vil vidare peike på at post 21 ikkje er ei overslagsløyving.

Desse medlemmene vil på denne bakgrunn stemme imot tilleggsløyvinga.

4.2 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet

På bakgrunn av den foreslåtte oppjusteringen av bevilgningsbehovet på kap. 520, post 21 foreslås det at Norge innrapporterer ytterligere 59 mill. kroner som offisiell utviklingshjelp i samsvar med OECD/DACs statistikkdirektiver. Samlet innrapportering av mottaksutgifter blir da 209 mill. kroner i 1998.

Komiteen registrerer at Regjeringen innrapporterer utgifter til statlige mottak som utgifter til bistand i henhold til DAC-statistikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen ikke oppfyller egen målsetting om ikke å rapportere tiltak for flyktninger i Norge som utviklingshjelp. Tvert imot øker forslaget om overføring fra Utenriksdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett fra 217 mill. kroner i 1998 til 340 mill. kroner i 1999. I Budsjett-innst. S.I. Tillegg nr. 1 (1998-99) var Arbeiderpartiets medlemmer imot dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til sine merknader under kap. 520 post 21, men vil likevel stemme for forslaget, då desse medlemene er av den meining at ein godt kan føre meir av løyvingane som går til flyktningar og asylsøkjarar som u-hjelp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er uenig i slik bruk av u-hjelpspenger som forslaget innebærer. I Innst. S. nr. 5 (1997-1998) skriver komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, at de slutter seg til at flyktningers opphold i Norge ikke skal finansieres av utviklingshjelp og at de har merket seg Regjeringens videre utfasing av denne inntektsposten vil skje i senere budsjett.

Dette medlem viser til at både Regjeringen og flertallet har endret sin politikk på dette området og at de ikke følger opp sin intensjon om utfasing.

4.3 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Det foreslås en endring av budsjettmessig art ved at kap. 521, post 71 reduseres med 2,5 mill. kroner og at kap. 500, post 01 økes tilsvarende til dekning av lønn og andre driftsutgifter ved opprettelse av senter mot etnisk diskriminering.

På grunn av at tallet på tilbakevendte flyktninger, særlig til Bosnia-Hercegovina, er betydelig lavere enn forutsatt, foreslås post 72 Tilbakevending av flyktninger nedjustert med 39 mill. kr, til 15,5 mill. kroner. Det gir en samlet bevilgning knyttet til individuell tilbakevendingsstøtte og prosjektstøtte på post 72 på 28 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til at føresetnaden for løyvinga på post 72 var at 2300 personar skulle vende tilbake til sine heimland med statleg støtte i 1998. Av desse skulle 2000 reise tilbake til Bosnia-Hercegovina.

Desse medlemene viser til at berre om lag 300 personar har reist tilbake til heimlandet sitt. At ein ikkje nådde eit betre resultat skuldast etter desse medlemene si meining den snillistiske politikken Regjeringa fører på dette området. Det høyres så fint ut når ein stend fram og seier at 2300 skal reise tilbake, men det er etter desse medlemene si meining å lure det norske folk når ein på førehand veit at med dei tiltak ein har tenkt å ta i bruk, så vert dette fine ord og ikkje ein realitet. Desse medlemene vil peike på at Framstegspartiet gong på gong har sagt ifrå at det ikkje let seg gjere å få til ein god og effektiv repatriering utan at ein lagar ein aktiv offensiv, med betre tiltak. Desse medlemene vil og vise til at Framstegspartiet i budsjettsamanheng alltid har gjort framlegg om å auke løyvingane, med den grunngjeving at Noreg no må føre ein meir aktiv repatrieringspolitikk til det beste for flyktningane, asylsøkjarane og heimlandet deira.

Desse medlemene konstaterer og seier seg leie for at Regjeringa ikkje tok åtvaringa frå Framstegspartiet på alvor.

Desse medlemene tek til vitande at Regjeringa har mislukkast med sin politikk og må gjere framlegg om å redusere løyvingane på denne posten. Desse medlemene vil stemme for framlegget.

4.4 Kap. 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Som en følge av forslaget om å nedjustere bevilgningen på kap. 521, post 72 med 39 mill. kroner foreslås det at inntektspost 1 på kap. 3521 nedjusteres tilsvarende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet viser til sine merknader under kap. 521 og vil stemme imot forslaget.

4.5 Kap. 3530 Arbeidstilsynet

Bevilgningen på post 5 Tvangsmulkt i 1998 er kr 530000. Regnskapstall per august viser at det er inntektsført ca. 2,3 mill. kroner. Det foreslås derfor en økning på 1,8 mill. kroner.

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

4.6 Kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner

Post 51 Regionale programmer for næringsutvikling, fond foreslås økt med 1,5mill. kroner fra 236,14 mill. kroner til 237,64 mill. kroner mot tilsvarende innsparing på kap. 1320, post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet finn ikkje ei einaste grunngjeving for tilleggsløyvinga i proposisjonen, ei heller er dette ei overslagsløyving.

Desse medlemene vil derfor stemme imot framlegget til tilleggsløyving.

4.7 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning foreslås redusert med 4,6 mill. kroner som følge av økt statlig tilskuddsansvar etter omklassifiseringen av fylkesferjesambandet i Lurøy kommune til riksvegfergesamband fra 1. juli 1998. Beløpet trekkes fra tilskuddet til Nordland fylkeskommune, samtidig som bevilgningen til Samferdselsdepartementet kap. 1320, post 23 økes tilsvarende.

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

4.8 Kap. 580 Bostøtte

Samlet utbetaling av bostøtte anslås til om lag 1507 mill. kroner i 1998. På bakgrunn av dette foreslås posten nedjustert med 50 mill. kroner.

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

4.9 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 70 Rentestøtte foreslås oppjustert med 3 mill. kroner til 77 mill. kroner, da renteøkningen i Husbanken medfører økt behov for rentestøtte

Utbetalingen av nye lån har økt betydelig i 1998. Samlet bevilgningsbehov er beregnet til 8077 mill. kroner for året totalt. Post 90 Lån til Husbanken foreslås derfor økt med 503 mill. kroner.

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

4.10 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank

Post 90 Avdrag foreslås nedjustert med 518 mill. kroner til 4100 mill. kroner. En av årsakene til dette er manuell overføring av avdrag til konsernkonto, som vil medføre forsinket innbetaling. Dessuten forventes de ekstraordinære innbetalingene å gå ned på grunn av rentebetingelsene i Husbanken for 2. halvår 1998.

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

4.11 Kap. 5615 Renter fra Husbanken

Post 80 Renter foreslås økt med 80 mill. kroner til 3576 mill. kroner som følge av økt rentenivå.

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

5. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

På statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer: