Til Stortinget.
Samferdselsdepartementet legg i proposisjonen fram ein del saker under programkategoriane 21.1 Administrasjon m.m., 21.2 Luftfartsformål, 21.3 Vegformål og 21.5 Jernbaneformål.
I samband med Revidert nasjonalbudsjett 1998,
jf. Innst. S. nr. 252 (1997-98), reduserte Stortinget løyvinga
på kap. 1301 post 51 Transportforsking, med 5 mill. kroner
og post 52 Telekommunikasjonsforsking, med 6 mill. kroner. Ein slik
reduksjon kan ikkje gjennomførast utan å bryte
inngåtte kontraktar. Det er difor nødvendig å auke
løyvinga til opphavleg nivå.
Departementet gjer framlegg om å auke
løyvinga på post 51 Transportforsking, med 5 mill.
kroner og post 52 Telekommunikasjonsforsking, med 6 mill. kroner.
Departementet gjer framlegg om å dekkje
auken på post 51 Transportforsking ved å redusere
løyvinga på kap. 1301 post 70 Tilskot til rasjonell
og miljøvenleg transport, med 5 mill. kroner.
Komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet,
Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, frå Framstegspartiet, Thore Aksel Nistad
og Christopher Stensaker, frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen
og Jan Sahl, frå Høgre, Ellen Gjerpe Hansen og leiaren Oddvard Nilsen,
frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad, frå Sosialistisk Venstreparti,
Inge Myrvoll og frå Venstre, May Britt Vihovde, viser til
behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1998 hvor bevilgningene
til kap. 1301 post 51 Transportforskning og kap. 1301 post 52 Telekommunikasjonsforskning
ble redusert med hhv. 5 mill. kroner og 6 mill. kroner. Komiteen har
merket seg at det ikke er mulig å gjennomføre
disse reduksjonene uten å bryte inngåtte kontrakter.
Komiteen slutter seg på denne
bakgrunn til forslaget om å øke bevilgningene
til kap. 1301 post 51 og kap. 1301 post 52 med hhv. 5 mill. kroner
og 6 mill. kroner.
Departementet gjer framlegg om å auke
løyvinga for godtgjersle for innanlandske flyruter kap.
1310 post 70, med 2,3 mill. kroner som følgje av auka rutetilbod på Helgeland
og Vestlandet. Auken vil bli dekt inn ved ein tilsvarande reduksjon
av overføringa til Luftfartsverket, kap. 1311 post 70.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser
til behandlingen av St.prp. nr. 64 (1997-98), jf. Innst. S. nr.
229 (1997-98) hvor komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremmet følgende
forslag som ble vedtatt i Stortinget:
«Stortinget ber Regjeringen snarest ta nødvendige initiativ
for å bedre situasjonen på kortbanenettet, spesielt
på Vestlands- og Helgelandsrutene.»
Flertallet har registrert at
kapasiteten i kortbaneflytilbudet er økt fra vintersesongen
1998/99 ved at det er satt inn ytterligere ett fly i hvert
av ruteområdene (Vestlandet og Helgeland) og at det legges
opp til at Widerøes Flyveselskap ASA vil få en økning
i godtgjørelsen for dette tilsvarende økningen
i luftfartsavgiftene knyttet til den nye produksjonen. Flertallet slutter
seg til dette.
Komiteens medlemer frå Framstegspartiet,
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til
St.prp. nr. 64 (1997-98) der departementet gjorde greie for kor
langt dei var komne i arbeidet med å løyse kapasitetsproblema
på Vestlandet og Helgeland, og at departementet ut over
våren og forsommaren ville klargjere eit praktisk opplegg
med dei aktuelle flyselskapa, og seinast i samband med statsbudsjettet
for 1999 å kome tilbake med orientering om kva for løysingar
dette ville innebere.
Desse medlemer er svært
nøgd med at departementet i juli hadde forhandla fram ein
avtale med Widerøes Flyveselskap ASA om eit vesentleg utvida rutetilbod
frå vintersesongen 1998/99.
Desse medlemer sluttar
seg til at Widerøes Flyveselskap ASA vil få ei
auke i godtgjersla for dette tilsvarande auken i luftfartsavgiftene
knytta til den nye produksjonen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at den økte kapasiteten på Vestlands- og Helgelandsrutene
inndekkes ved økt statlig tilskudd samt prisøkninger
for brukerne. Dette medlem er uenig i at brukerne
skal bære deler av kostnadene. Men ettersom økning
i billettpris er satt ut i livet, vil det ikke la seg gjøre å endre
dette for budsjettåret 1998. Dette medlem tar
derfor denne deling av kostnader til etterretning. For 1999 vil dette medlem foreslå at
de økte kostnader inndekkes av statlig bevilgning. Dette
medlem viser til behandling av statsbudsjettet for rammeområde
18.
På grunnlag av utbyggingsbudsjettet
for flyplassen har Oslo Lufthavn AS no rekna ut låneramma
for 1998 og 1999. Oslo Lufthavn AS har opplyst at lånebehovet i
1998 er rekna ut til 2000 mill. kroner, dvs. 420 mill. kroner lågare
enn vedteken låneløyving.
Samferdselsdepartementet gjer difor framlegg
om å redusere låneramma til Oslo Lufthavn i 1998
med 420 mill. kroner til 2000 mill. kroner. Forslag til låneramme
for 1999 er lagt fram i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (1998-99).
Komiteen har ingen
merknader og slutter seg til det framlagte forslaget.
Det blir i proposisjonen gitt ei orientering
om arbeidet med overføring av eigedelar frå Luftfartsverket
til Oslo Lufthavn AS. Departementet vil komme tilbake til Stortinget
med ei nærare orientering om saka, medrekna den budsjettmessige
handteringa av overføringane.
Komiteen har ingen
merknader og slutter seg til det framlagte forslaget under forutsetning
av at det seinere vil bli lagt fram en nærmere orientering
om saken for Stortinget.
Som følgje av omklassifiseringa av
fylkesvegferjesambandet i Lurøy kommune til riksvegferjesamband gjer
departementet framlegg om å auke løyvinga på vegbudsjettet
med 4,6 mill. kroner, jf. kap. 1320 post 23, og som er tilskotsbehovet
for 2.halvår 1998.
Det blir lagt opp til å trekkje Nordland
fylkeskommune for same beløp over kap. 572 post 60 Rammetilskot
til fylkeskommunar.
Komiteen viser til
behandlingen av St.prp. nr. 64 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 229
(1997-98) hvor en enstemmig komité fremmet følgende
forslag som ble vedtatt i Stortinget:
«Fylkesvegferjesambandet i Lurøy
kommune omklassifiseres til riksvegferjesamband fra 1.juli 1998.»
Komiteen slutter seg til forslaget
om å øke det statlige tilskuddsansvaret mot at
Nordland fylkeskommune trekkes tilsvarende over rammetilskuddet.
Som ein del av eit prosjekt om eit hurtigrutemuseum vil
departementet gi eit tilskot på 1,5 mill. kroner til finansiering
av ilandsetting av hurtigruta Finnmarken.
Departementets tilskot skjer ved at kap. 1320
post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegar m.v., blir
redusert med 1,5 mill. kroner, og kap. 551 post 51 Regionale programmer
for næringsutvikling, fond, blir auka med same beløpet.
Den foreslåtte reduksjonen vil saman
med framlegget om å auke løyvinga med 4,6 mill.
kroner, jf. pkt. 3.1, gi ein netto auke på kap. 1320 post
23, med 3,1 mill. kroner.
Komiteen er kjent
med at Hurtigrutemuseet i Stokmarknes i Nordland har planer om å flytte
til nye og større lokaler ettersom dagens lokaler er for
små for den ekspansjonen som ventes de kommende årene. Komiteen er
videre kjent med at Hurtigrutemuseet i 1994 fikk det gamle hurtigruteskipet «M/S
Finnmarken» i gave fra Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab
A/S og at det er opprettet en egen stiftelse, Hurtigrutens
Hus A/S, som har til formål å ta vare
på skipet, blant annet ved å sette det på land
og å bygge det inn. Komiteen er klar over
det betydelige arbeidet som er lagt ned lokalt de siste årene
for å få realisert Hurtigrutens Hus, og ber Samferdselsdepartementet sammen
med andre departement medvirke i arbeidet med å få satt «M/S
Finnmarken» på land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at Samferdselsdepartementet finner
budsjettet for vegvedlikehold så romslig at det kan avses
midler til etablering av maritime museer.
Disse medlemmer er skeptiske
til å benytte vegmidler til denne type formål,
men finner på bakgrunn av departementets anbefaling likevel å kunne
støtte en slik bevilgning i denne konkrete saken.
For å kunne avslutte arbeidet med ein
sentrumsring i Lillestrøm tilrår departementet
at Skedsmo kommune får høve til å forskotere
midlar i 1998 og 1999 til prosjektet rv159 Knatten - Lørdagsrud
- Vigernes x rv22, mot refusjon av 15 mill. kroner i 1999 og 7 mill. kroner
i 2002, utan kompensasjon for renter og prisstiging.
Ny rv283 gjennom bydelen Grønland i
Kreftingsgate (Grønland - Øvre Sund) går
inn i planane for hovudvegutbygginga i Drammensområdet.
Ein fotgjengarundergang på eksisterande rv 283 under jernbanen
går inn i gang- og sykkelvegsystemet i tilknyting til prosjektet.
I St.meld. nr. 37 (1996-97) er det vurdert som aktuelt å starte
utbygginga av rv283 i perioden 2002-2007.
Til ny rv283 blir bygd, må forgjengarundergangen tene
som bilundergang og utrykkingsveg for politiet. Departementet gjer
framlegg om at Drammen kommune får høve til å forskotere
den statlege delen av prosjektet, 41,5 mill. kroner. Forskoteringsbeløpet
blir refundert, utan kompensasjon for renter og prisstiging. Refusjonstidspunktet
skal fastsetjast i samband med revisjon av Nasjonal transportplan
2002-2011 og påfølgjande handlingsprogram.
Bergen kommune leverer søppel til Sunnhordland interkommunale
miljøverk i Fitjar kommune. På grunn av auka tungtrafikk
på rv545 frå Bergen til miljøverket går
departementet inn for at Fitjar kommune får høve
til å forskotere 12 mill. kroner til utbetring og trafikksikring
av rv545 Sandvikvåg - Svartasmoget.
Forskoteringsbeløpet blir refundert,
utan kompensasjon for renter og prisstiging. Refusjonstidspunktet skal
fastsetjast i samband med revisjon av Nasjonal transportplan 2002-2011
og påfølgjande handlingsprogram.
Komiteen viser til
brev fra departementet 27.november 1998 med svar på spørsmål
fra komiteen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (1998-99)
om bindinger og forskuttering, og der det går fram at det
ventes at statens refusjonsforpliktelser pr. 1.januar 1999 vil utgjøre
om lag 1040 mill. kroner. Komiteen viser til de betydelige
bindingene dette vil få på de kommende års
vegbudsjetter, noe som vil medføre betydelige begrensninger
i handlingsrommet.
Komiteen er av den oppfatning
at en bør være ytterst varsom med å godkjenne
forskutteringsavtaler for nye vegprosjekter som ikke ligger inne
i Norsk veg- og vegtrafikkplan.
Komiteen slutter seg til forslaget
om at Skedsmo kommune får forskuttere totalt 22 mill. kroner
til å avslutte arbeidet med sentrumsringen i Lillestrøm
og at forskutteringen skal tilbakebetales med 15 mill. kroner i
1999 og 7 mill. kroner i 2002, uten kompensasjon for renter og prisstigning.
Komiteen slutter seg til forslaget
om at Drammen kommune får forskuttere inntil 41,5 mill.
kroner til bygging av undergang på eksisterende rv283 under jernbanen
på Grønland i Drammen. Komiteen understreker
at beløpet vil bli refundert uten kompensasjon for renter
og prisstigning og at refusjonstidspunktet vil bli bestemt i forbindelse
med revisjon av Nasjonal transportplan 2002-2011.
Komiteen slutter seg til forslaget
om at Fitjar kommune får forskuttere 12 mill. kroner til
utbedring og trafikksikring av rv545. Komiteen understreker at
beløpet vil bli refundert uten kompensasjon for renter
og prisstigning og at refusjonstidspunktet vil bli bestemt i forbindelse
med revisjon av Nasjonal transportplan 2002-2011.
Jernbaneverket har utsett betaling av fakturaer
frå 1997 til 1998 i større grad enn det som er
normalt etter kontantprinsippet. For å løyse dei
budsjettmessige problem som dette har ført med seg, gjer
departementet framlegg om at Jernbaneverket får høve
til å omdisponere midlar frå kap. 1350 post 30
til post 23, ved bruk av stikkordet «kan nyttast under
post 23».
For å halde den totale vedtekne budsjettramma
på kap. 1350 har Jernbaneverket i løpet av året
tilpassa produksjonen på post 30 Investeringar i lina,
til behovet for utbetalingar på post 23 Drift og vedlikehald, slik
at det ved slutten av 1998 ser ut til å bli eit om lag tilsvarande
mindreforbruk på post 30 Investeringar i lina. Departementet
gjer merksam på at det er knytt noka uvisse til storleiken
på beløpet da Jernbaneverket ikkje fullt ut kan
kontrollere i kva takt leverandørane fakturerer utført
produksjon.
Komiteen har merket
seg at Jernbaneverket har utsatt betaling av fakturaer fra 1997
til 1998 som en følge av at produksjonen i 1996 var høyere
enn det reelt sett var dekning for innenfor de vedtatte bevilgningene. Komiteen understreker
at denne produksjonen skjedde på prosjekt som er prioritert
av Stortinget og at det således ikke er snakk om kostnadsoverskridelser,
men en faseforskyvning av produksjonen og utbetalingene på ulike
investerings- og vedlikeholdstiltak. Komiteen er
videre kjent med at Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 (1998-99) har
kommet med bemerkninger til dette og at dette nå er til behandling
i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteen viser
til at med den skisserte framgangsmåten vil Jernbaneverkets
faktiske produksjon på den enkelte post ved utgangen av
1999 være i samsvar med det som faktisk er bevilget over
statsbudsjettene for årene 1996 til 1999 på kap.
1350 postene 23 og 30. Komiteen har for øvrig
ingen merknader og slutter seg til forslaget om at Jernbaneverket
for 1998 får mulighet til å omdisponere midler
fra post 30 Investeringer i linjen, til post 23 Drift og vedlikehold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke prinsippet om at statlige etater
og bedrifter skal etterleve de gjeldende budsjettvedtak for det
gjeldende budsjettår. Det kan ikke aksepteres merforbruk
i et budsjettår selv om det gjelder et prosjekt som strekker
seg over flere år og det ikke medfører overskridelser
i forhold til prosjektets totale kostnader.
Disse medlemmer kan ikke akseptere
at Jernbaneverket utsetter betalingen av fakturaer slik som beskrevet
i proposisjonen og har forståelse for den kritikk Riksrevisjonen
har reist mot dette saksforholdet.
Disse medlemmer merker seg at
Samferdselsdepartementet finner Jernbaneverkets investeringsbudsjett
så romslig at midler kan overføres til vedlikehold.
Disse medlemmer vil for øvrig
forholde seg til kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling.
I samband med at samarbeidsavtalen mellom Jernbaneverket
og Telenor AS blei avslutta tilrår departementet at Jernbaneverket
betaler tilbake til Telenor AS 208 mill. kroner.
Jernbaneverket leiger ut overskotskapasiteten
i fiberkabelnettet. I 1998 blir det rekna med 27 mill. kroner i leigeinntekter
som saman med leigeinntekter for kommande år skal nyttast
til å dekkje tilbakebetalinga til Telenor AS.
Inntektene frå utleige av fiberkabelnettet
vil bli førte på kap. 4350 post 04 Leigeinntekter.
På grunnlag av framlagt inntektsoverslag foreslår
Samferdselsdepartementet at det på kap. 4350 post 04 blir
budsjettert med 27 mill. kroner for 1998.
Departementet foreslår ei tilleggsløyving
på 208 mill. kroner til Jernbaneverket for å dekkje
tilbakebetalinga til Telenor AS og legg opp til at tilleggsløyvinga
blir utgiftsført på kap. 1350 (ny) post 70 Tilbakebetaling
til Telenor AS, og at framtidige leigeinntekter frå fiberkabelnettet
til Jernbaneverket blir førte til inntekt på kap.
4350 Jernbaneverket post 04 Leigeinntekter.
På grunn av at denne saka ikkje var
avklart i samband med budsjettframlegga for 1999, er det ikkje budsjettert
inntekter på kap. 4350 post 04 Leigeinntekter, i budsjettopplegget
for 1999. Jernbaneverket reknar med at inntekta for 1999 vil bli
om lag 50 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at departementet etter en juridisk vurdering går inn
for at Jernbaneverket må tilbakebetale Telenor AS 208 mill.
kroner etter at avtalen som var inngått om leie av fiberkabelnettet
ble kjent ugyldig. Komiteen har videre merket seg
at Jernbaneverket nå kan gå ut med tilbud til
andre aktører om å leie ledig kapasitet i fiberkabelnettet
og at det for inneværende år budsjetteres med
27 mill. kroner i leieinntekter for dette. Komiteen slutter
seg til det skisserte opplegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Samferdselsdepartementet forventer
at Jernbaneverket vil få leieinntekter av sitt fiberkabelnett
på 240 mill. kroner fram til 2001 og at disse inntektene
skal dekke et beløp på 208 mill. kroner som Jernbaneverket
skylder Telenor.
Disse medlemmer registrerer at
det i proposisjonen ikke refereres til konkrete inngåtte
avtaler som sikrer Jernbaneverket 50 mill. kroner i 1999, men bare at
Jernbaneverket regner med inntekter i denne størrelsesorden
i 1999.
Disse medlemmer registrerer at
Samferdselsdepartementet har den samme oppfatning og går
god for budsjettpostens innhold.
Rekneskapen for 1998 viser at betaling av renter
av lån til NSB BA er om lag 2,8 mill. kroner lågare
enn budsjettert. Departementet gjer derfor framlegg om å redusere
kap. 5611 post 80 Renter med 2,8 mill. kroner.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
I.
På statsbudsjettet for 1998 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
|
Utgifter: |
|
1301 |
|
Forsking og utvikling m.v. |
|
|
51 |
Transportforsking, blir auka med |
5 000 000 |
|
|
frå kr13 900 000 til kr 18 900 000 |
|
|
52 |
Telekommunikasjonsforsking, blir auka med |
6 000 000 |
|
|
frå kr 23 400 000 til kr 29 400 000 |
|
|
70 |
Tilskot til rasjonell og miljøvenleg transport, kan overførast,
blir redusert med |
5 000 000 |
|
|
frå kr 27 200 000 til kr 22 200 000 |
|
1310 |
|
Flytransport |
|
|
70 |
Godtgjersle for innanlandske flyruter, kan nyttast under kap. 1311 post 60, blir auka med |
2 300 000 |
|
|
frå kr 246 800 000 til kr 249 100 000 |
|
1311 |
|
Tilskot til regionale flyplassar |
|
|
70 |
Overføring til Luftfartsverket, blir redusert med |
2 300 000 |
|
|
frå kr 99 100 000 til kr 96 800 000 |
|
1312 |
|
Oslo Lufthavn AS |
|
|
90 |
Lån til Oslo Lufthavn AS blir redusert med |
420 000 000 |
|
|
frå kr 2 420 000 000 til kr 2 000 000 000 |
|
1320 |
|
Statens vegvesen (jf. kap. 4320) |
|
|
23 |
Trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegar m.m., kan overførast, kan nyttast under post 30, blir auka med |
3 100 000 |
|
|
frå kr 5 187 300 000 til kr 5 190 400 000 |
|
1350 |
|
Jernbaneverket (jf. kap. 4350) |
|
|
70 (ny) |
Tilbakebetaling til Telenor AS blir løyvt med |
208 000 000 |
|
|
Inntekter: |
|
4350 |
|
Jernbaneverket (jf. kap. 1350) |
|
|
04(ny) |
Leigeinntekter blir løyvt med |
27 000 000 |
5611 |
|
Renter av lån til NSB BA |
|
|
80 |
Renter, blir redusert med |
2 843 000 |
|
|
fra kr 98 400 000 til kr 95 557 000 |
|
II.
Stortinget samtykker i at:
-
1. Skedsmo kommune får høve til å forskotere 22 mill. kroner til prosjektet rv159 Knatten - Lørdagsrud - Vigernes x rv22 i 1998 og 1999, mot refusjon av 15 mill. kroner i 1999 og 7 mill. kroner i 2002, utan kompensasjon for renter og prisstigning.
-
2. Drammen kommune får høve til å forskotere 41,5 mill. kroner til rv283, bygging av undergang under jernbanen på Grønland, mot refusjon, utan kompensasjon for renter og prisstigning. Refusjonstidspunktet skal fastsetjast i samband med revisjon av Nasjonal transportplan 2002-2011 og påfølgjande handlingsprogram.
-
Fitjar kommune får høve til å forskotere 12 mill. kroner til utbetring og trafikksikring av rv545 mellom Sandvikvåg og Svartasmoget, mot refusjon, utan kompensasjon for renter og prisstigning. Refusjonstidspunktet skal fastsetjast i samband med revisjon av Nasjonal transportplan 2002-2011 og påfølgjande handlingsprogram.
-
3. Stikkordet «kan nyttast under post 23» kan leggjast til kap. 1350, post 30 Investeringar i lina, kan overførast.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 3. desember 1998.
Oddvard Nilsen, |
Sverre Myrli, |
May Britt Vihovde, |