I proposisjonens Del I inviteres Stortinget
til å gjøre vedtak om hovedmodell for organiseringen
av den sentrale forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidler,
samtidig som det settes krav til lokaliseringssted ved utlokalisering.
Formålet med samordningen er dels behovet
for å effektivisere den statlige styringen av viktige virkemidler
i landbrukspolitikken, dels medvirke til en mer rasjonell og effektiv
ressursbruk. Den sentrale forvaltning det her gjelder er virksomhetene
Statens Kornforretning, Statens Landbruksbank, Omsetningsrådet
og Fraktkontoret for slakt. Samtidig med samordningen har en også vurdert
utlokalisering av hele eller deler av forvaltningen.
Regjeringen legger i denne proposisjonen, med
basis i utredningene og høringsuttalelsene, fram forslag
til framtidig organisering m.v. den sentrale forvaltningen av de
landbrukspolitiske virkemidlene. I proposisjonen redegjøres
det også for hvilke krav som må stilles til lokaliseringssted.
Stedsvalg utover det som fremkommer i de fire alternativene, som
Regjeringen har skissert, behandles ikke i denne proposisjonen.
Departementet tar sikte på å komme tilbake til
stedsvalget i løpet av vårsesjonen 1999.
Ut fra en helhetsvurdering finner departementet å tilrå en
organisering i to atskilte virksomheter hvor tilskuddsenheten utlokaliseres
mens markedsenheten blir i Oslo.
Statens Landbruksbank er opprettet ved lov av
5. februar 1965, og er en forvaltningsinstitusjon under Landbruksdepartementet.
Virksomheten er departementets sentrale organ for iverksetting av
arbeid med næringsutvikling innen og i tilknytning til
landbruket og utviklingstiltak knyttet til kulturlandskap og miljø.
I Statens Landbruksbank er det pr. 1. august
1998 tilsatt til sammen 112 personer, hvorav 39 ved avdelingskontorene
i Bergen, Trondheim og Tromsø. De tilsatte er statlige
tjenestemenn.
Statens Kornforretning ble opprettet ved lov
av 22. juni 1928 nr. 27 om landets kornforsyning. Dagens hovedoppgaver
i Statens Kornforretning omfatter administrasjon av:
– Markedsordningen
for korn.
– Det tollbaserte importvernet
for alle jordbruksvarer (jf. WTO).
– Tilskuddsordninger.
– Produksjonstillegg og velferdsordninger.
– Katastrofeordningene i planteproduksjon
m.v.
– Beredskapslagring for korn.
– Omleggingstilskudd til økologisk
jordbruk.
Statens Kornforretning er en forvaltningsbedrift underlagt
Landbruksdepartementet. Departementet har instruksjonsmyndighet
innenfor alle områder der virksomheten har fått
delegert myndighet.
Pr. 1. august 1998 er det 103 tilsatte i virksomheten, hvorav
17 er plassert ved laboratoriene i Moss, Melsomvik, Hamar og Stjørdal.
De tilsatte er ikke statlige tjenestemenn. Arbeidsmiljøloven
av 4. februar 1997 nr. 4 regulerer de tilsattes rettigheter.
Omsetningsrådets virksomhet er regulert
gjennom omsetningsloven av 10. juli 1936. Loven gir Kongen i statsråd
fullmakt til å legge omsetningsavgift på produsentenes
salgsproduksjon for å finansiere tiltak for å fremme
omsetningen av landbruksvarer. Videre fastsetter loven anvendelsen
av avgiftsmidlene.
Omsetningsrådet er et frittstående
offentlig organ som styres av et partssammensatt råd på 15
medlemmer og et arbeidsutvalg på 5 medlemmer. Bondeorganisasjonene
og samvirkeorganisasjonene har flertall i rådet.
Departementet har også delegert forvaltningen
av en rekke tilskuddsordninger og forvaltningsoppgaver til rådets
sekretariat. Dette gjelder bl.a.:
– Prisutjevningsordningen
for melk.
– Sekretariat for kvoteordningen
for melk.
– Tilskuddsordninger innenfor
melk-, egg- og grøntsektoren.
Pr. 1. august 1998 er det 29 tilsatte i sekretariatet. Omsetningsrådet
har også arbeidsgiveransvar for 5 tilsatte i Landbrukets
Priscentral og 6 tilsatte i Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker.
De tilsatte i Omsetningsrådet er ikke
statlige tjenestemenn. Arbeidsmiljøloven regulerer de tilsattes rettigheter.
Fraktkontoret for slakt administrerer på vegne
av Landbruksdepartementet en rekke tilskudds- og avgiftsordninger
i forbindelse med slakterienes omsetning av kjøtt og ull,
etter forskrifter gitt av departementet.
Landbruksdepartementet har faglig instruksjonsmyndighet
overfor tilskuddsforvaltningen som er delegert Fraktkontoret for
slakt.
Ved kontoret er det pr. 1. august 1998 tilsatt
7 medarbeidere. De tilsatte er ikke statlige tjenestemenn. Norsk Kjøttsamvirke
har det formelle arbeidsgiveransvaret.
Utredningen om samordningen har vært
gjort på grunnlag av fire alternativer. Tre av disse alternativene innebærer
lokalisering helt eller delvis utenfor Oslo.
Ut fra erfaringene fra andre flytteprosesser,
bl.a. Direktoratet for statens skoger og Norsk Polarinstitutt, er
det lagt til grunn at svært få vil flytte med
om hele eller deler av dagens forvaltning i Statens Landbruksbank,
Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret
for slakt flytter ut.
Erfaringer fra Polarinstituttet viser at telefon
og e-post brukes i utstrakt grad etter flyttingen. Møtevirksomheten
er videre blitt mer styrt og planlagt etter flytting, bl.a. gjennomfører
en flere møter pr. reise.
Erfaringer fra tidligere utflyttingsprosjekter
tilsier at utflytting medfører stor grad av nyrekruttering.
Når det gjelder Polarinstituttet, gikk rekrutteringen mye
lettere enn forutsatt.
Avgang av personell ved utflytting kan skape
problemer for driften i en periode før, under og etter
flytting. I en institusjon med mye løpende oppgaver er
en avhengig av at institusjonen kan fungere uavbrutt. En slik situasjon
vil det være aktuelt å møte med en periode
hvor en har tilsatte både i den eksisterende og i den utflyttete
institusjonen (dublering).
Regjeringen har lagt til grunn at utredning
av samordningen av den sentrale forvaltning av de landbrukspolitiske
virkemidlene skal legges opp på grunnlag av 4 alternativer.
Alternativene er:
1. Markedsforvaltning
og tilskuddsforvaltning samordnes i én institusjon i Oslo.
2. Markedsforvaltning og tilskuddsforvaltning samordnes
i én institusjon utenfor Oslo.
3. Virksomheten samordnes i to institusjoner, markedsenheten
lokaliseres i Oslo og tilskuddsenheten utenfor Oslo.
4. Virksomheten samordnes i to institusjoner
som begge lokaliseres utenfor Oslo.
Modellene er basert på et skille mellom
tilskuddsforvaltning og markedsforvaltning. Tilskuddsforvaltning er
den delen av forvaltningen som er rettet inn mot fylkesmannen/fylkesmannens
landbruksavdeling. Markedsforvaltning er forvaltningen som rettes
mot markedsaktører (samvirkeorganisasjoner, næringsmiddel-industri,
bransjeorganisasjoner m.v.).
Grunnen til at markedsenheten i alternativ 3
foreslås beholdt i Oslo mens tilskuddsenheten flyttes ut,
ligger i at markedsenheten arbeider mot aktører og samarbeidsparter
som i hovedsak befinner seg i Oslo. Tilskuddsenheten arbeider i
hovedsak mot det regionale og lokale forvaltningsapparat.
Ved deling i to institusjoner vil tilskuddsinstitusjonen
bestå av Statens Landbruksbank og den delen i Statens Kornforretning
som forvalter produksjons-/arealtilskuddene og velferdsordningene
for bønder. Markedsinstitusjonen vil i hovedsak bestå av
resten av Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret
for slakt.
Statskonsult har på oppdrag fra Landbruksdepartementet
gjennomført en kost/nyttevurdering av de fire modellene
for samordning/utlokalisering. Vurderingene av modellene
er gjort i forhold til:
– Hensynet
til forenklet styringslinje mellom departementet; en/to
samordnede institusjoner og 18 fylkesmenn.
– Hensynet til effektiv bruk av
ressurser.
– Hensynet til brukerne.
– Kostnader ved samordning til
basisalternativet (én enhet i Oslo) sammenliknet med kostnader
ved flytting.
Videre har Statskonsult vurdert hvor egnet institusjonen(e)
er for flytting, hva flytting vil innebære for den/de
nye institusjonen(e)s muligheter til å fungere samt hva
flytting innebærer for de tilsatte. Statskonsult har også på oppdrag
fra Landbruksdepartementet vurdert krav til eventuelle utlokaliseringssteder.
Statskonsult mener at én samlet institusjon
vil kunne romme fleksibilitet og evne til omstilling når
nye ordninger oppstår og andre faller bort gjennom de årlige jordbruksforhandlingene.
Statskonsults beregninger tilsier at det totale
antall årsverk kan reduseres fra dagens 235 til om lag
180 dersom en modell med én virksomhet velges og ut fra dagens
arbeidsoppgaver.
Statskonsult mener at hensynet til de tilsatte
og Regjeringens ønske om å flytte ut statsinstitusjoner
står i direkte motsetningsforhold til hverandre.
Statskonsults konklusjon er at Statens Landbruksbank,
Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret
for slakt bør samordnes til én institusjon. Statskonsult
trekker ingen klar konklusjon med hensyn til en eventuell utflytting,
men sier at institusjonen kan lokaliseres utenfor Oslo.
For statlige tjenestemenn er det i tjenestemannsloven § 12
bestemt at enhver tjenestemann har rett og plikt til å godta
omorganisering av virksomheten.
De tilsatte i Statens Landbruksbank er statstjenestemenn
og omfattes således av tjenestemannsloven. Det innebærer
at deres individuelle rettigheter, pensjon, ansiennitet og andre
ordninger opprettholdes.
Arbeidstakerens rettigheter ved overdragelse
til annen eier/arbeidsgiver er regulert i arbeidsmiljøloven §§ 73
A flg. For de tilsatte i Omsetningsrådet, Statens Kornforretning
og Fraktkontoret for slakt mener Landbruksdepartementet at bestemmelsene
om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse.
Departementet vil på et senere tidspunkt
foreslå å gjøre nødvendige lovendringer
slik at de tilsatte i Statens Kornforretning, Omsetningsrådet
og Fraktkontoret for slakt ved samordningen får samme rettigheter
som statstjenestemenn.
Ved samordning vil de tilsatte være
statlige tjenestemenn. Da vil tjenestemannsloven regulere arbeidsforholdet
også for de tilsatte i Statens Kornforretning, Omsetningsrådet
og Fraktkontoret for slakt. Tjenestemannsloven gir stort sett bedre
rettigheter enn arbeidsmiljøloven.
Ved flytting er utgangspunktet at de tilsatte
har plikt til å følge sine arbeidsoppgaver. For
statlige tjenestemenn gis det normalt flyttefritak dersom en virksomhet flytter
geografisk, i praksis lenger enn dagpendleravstand.
For andre enn statlige tjenestemenn foreligger
ikke en praksis for å frita fra flytteplikt. Landbruksdepartementet
mener at det også her bør finne sted en likebehandling.
I den grad det er aktuelt bør det lovreguleres at også de
tilsatte i Omsetningsrådet, Statens Kornforretning og Fraktkontoret
for slakt kan gis flyttefritak på samme vilkår
som statlige tjenestemenn.
Departementet ønsker også slik
lovmessig likebehandling når det gjelder fortrinnsrett
til statsstilling, ventelønn og flytteavtale.
Ved samordning til én institusjon som
utlokaliseres (alternativ 2) anslår Statskonsult og arbeidsgruppen
i departementet merkostnader i form av overgangskostnader, driftskostnader
og ventelønn på mellom 150 og vel 170 mill. kroner
over en 10 års periode, avhengig av lokaliseringssted.
For en delt løsning hvor halvparten av arbeidsplassene
flyttes ut (alternativ 3), er tilsvarende merkostnader anslått
til mellom 130 og 140 mill. kroner.
Merkostnadene ved utflytting av virksomheten
til to forskjellige steder (alternativ 4) er av Statskonsult og arbeidsgruppen
i departementet anslått til mellom 225 og 250 mill. kroner.
Samordning og plan for utflytting vil bli utredet nærmere
etter at Stortinget har tatt stilling til hovedmodell og krav til
utflyttingssted. Det er derfor i denne saken ikke foreslått
budsjettmessige endringer i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
Departementet vil imidlertid peke på at valg av modell
får budsjettmessige konsekvenser.
Formålet med samordningen av den sentrale
forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidler er dels å styrke
forvaltningen og samordning av viktige virkemiddel i landbrukspolitikken,
dels å medvirke til en mer rasjonell og effektiv ressursbruk.
Reformen er primært av organisatorisk karakter. Departementet
legger derfor til grunn at selve samordningen ikke skal medføre
endringer i de landbrukspolitiske virkemidlene. Vurdering av de
landbrukspolitiske virkemidlene gjør regjeringen i forbindelse
med de årlige jordbruksoppgjørene. En mer gjennomgripende vurdering
av virkemiddelsystemet vil departementet gjøre i stortingsmeldingen
om landbrukspolitikken som planlegges framlagt for Stortinget i
2. halvår 1999.
For å sikre Omsetningsrådet
uavhengighet, legger Landbruksdepartementet til grunn at når
institusjonen betjener rådet må den være
faglig uavhengig i forhold til departementet.
Statskonsult har i henhold til mandatet for
sin utredning vurdert hvilke krav som bør stilles til eventuelle lokaliseringssteder
ved utflytting.
Statskonsult mener kravene til tilflyttingssted
vil være noenlunde like uavhengig av om én, én
av to eller to institusjoner flytter ut og oppsummerer krav til
lokaliseringssteder slik:
– Flyplass
eller nærhet til flyplass. Togforbindelse til Oslo vil
være fordelaktig hvis avstanden gjør tog til et
realistisk alternativ.
– Godt utbygd arbeidsmarked eller
nærhet til dette.
– Godt utbygd tjenestetilbud eller
nærhet til dette.
– Utdanningsinstitusjoner eller
nærhet til utdanningsinstitusjoner.
Landbruksdepartementet er enig med Statskonsult
i at det ved utflytting må legges avgjørende vekt
på institusjonen(e)s behov for å sikre god funksjonalitet og
er enig i Statskonsults vurderinger av kriterier som bør
være oppfylt.
Utredningene fra Statskonsult og arbeidsgruppen
i Landbruksdepartementet ble sendt til 54 instanser for uttalelse.
Styret i Statens Kornforretning går
inn for alternativ 1, markedsforvaltning og tilskuddsforvaltning
samordnes til én institusjon i Oslo.
Styret i Statens Landbruksbank mener prinsipielt
at samordning til én institusjon er den beste løsningen. Styret
ser spørsmålet om utflytting som en politisk problemstilling
som en derfor ikke vil gå nærmere inn på.
Omsetningsrådet viser til sine sentrale
oppgaver i markedspolitikken innenfor landbruket. Det anføres
at en statliggjøring av Omsetningsrådets sekretariat
kan åpne for utilsiktede endringer i utøvelsen
av markedspolitikken dersom en ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn
til Omsetningsrådets uavhengige stilling. Omsetningsrådet
kan leve med både full samordning til én enhet
og en todeling.
Fraktkontoret for slakt ønsker en samordning
til én institusjon i Oslo.
De tilsattes organisasjoner i de berørte
institusjonene er positive til samordning til én enhet,
men går sterkt imot utflytting.
Markedsaktørene ønsker som
hovedregel at i det minste markedsenheten plasseres i Oslo.
En rekke fylkesmenn har avgitt uttalelse. Disse
mener at samordning til én enhet er det beste alternativet.
Norges Bondelag påpeker at de fire
institusjonene i større og mindre grad vil kunne ivareta
sine funksjoner uavhengig av lokalisering.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag anbefaler
at det nye Omsetningsrådet lokaliseres til Oslo og at tilskuddsforvaltningen
lokaliseres til Nord-Norge.
Regjeringen mener staten må gå foran
når det gjelder å desentralisere virksomhet og
gjennom dette bidra til å skape kreative miljøer
og attraktive arbeidsplasser i distriktene. Forvaltning av statlige
virkemidler som har bredt nedslagsfelt i distrikts-Norge bør
ligge til rette for utflytting.
Departementet går inn for at:
– Statens
Landbruksbank, Statens Kornforretning, Omsetningsrådet
og Fraktkontoret for slakt samordnes i to institusjoner underlagt
Landbruksdepartementet.
– Markedsenheten lokaliseres i én
virksomhet i Oslo og tilskuddsenheten i en annen virksomhet utenfor Oslo.
– Ved valg av lokaliseringssted
for tilskuddsenheten legges det spesielt stor vekt på god
tilgjengelighet både i forhold til Oslo og fylkesmannsembetene
og muligheten til å sikre god kompetanse.
– Det tas sikte på å gi
tilsatte som ikke er statstjenestemenn og som berøres av
flyttingen samme rettigheter som statlige tjenestemenn når
det gjelder flyttefritak, fortrinnsrett til stilling i staten og
eventuell ventelønn.
– Vel 30 årsverk fra
Statens Landbruksbanks avdelingskontorer overføres til
fylkesmannsembetene. Flesteparten av disse årsverkene overføres
til fylkesmannen i de fylker avdelingskontorene er lokalisert. Den
nye tilskuddsenheten vil ikke ha distriktskontorer.
En samordning av institusjonene vil kreve at
det foretas flere lovendringer. Både lov om landets kornforsyning
og lov om Statens Landbruksbank har bestemmelser som gjelder den
organisatoriske oppbyggingen av Statens Kornforretning og Statens
Landbruksbank. Det er for eksempel lovbestemt at begge virksomhetene
skal ha et styre og en administrerende direktør. Videre
er det bestemmelser om kompetansefordelingen mellom disse. For å gjennomføre
en samordning er det derfor nødvendig å gjøre
endringer i disse lovene.
Departementet vil fremme en proposisjon med
nødvendige lovforslag som omfatter både forslag
til endringer i rent organisatoriske lovbestemmelser og lovbestemmelser
som regulerer de mer arbeidsrettslige forholdene. Proposisjonen
vil fremmes slik at Stortinget kan behandle denne før samordningen
iverksettes.