Representantene legger i dokumentet fram forslag om
at Regjeringen skal klargjøre retningslinjene for godkjenning
av besøks- og avlastningshjem slik at man ikke skal utelukkes
pga. seksuell legning og/eller samlivsform.
Forslagsstillerne viser til at Barne- og familiedepartementet
i brev av 10. mars 1998 til alle landets kommuner, fylkeskommuner
og fylkesmennene gir uttrykk for at det av hensyn til barnet presiseres
at praksis for godkjenning av fosterhjem skal gjelde for godkjenning av
besøks- og avlastningshjem. Brevet sier videre:
«Ved anvendelse av disse retningslinjene for godkjenning
av besøks- og avlastningshjem står vi igjen med
at homofile par som hovedregel ikke kan godkjennes som besøks-
og avlastningshjem. Unntakene fra denne regelen knytter seg til
kriteriet om en særlig tilknytning mellom barnet og det
aktuelle hjemmet.»
Forslagsstillerne mener at de pålegg
som gis i dette brevet er en klar innstramming, og finner dette uheldig.
Det påpekes at det i dag mangler en
stor mengde besøks- og avlastningshjem over hele landet
og forslagsstillerne mener det er ille at myndighetene avviser en
hel gruppe mennesker på grunn av seksuell legning eller
samlivsform.
Komiteen er kjent
med at det i forbindelse med godkjenning av besøks- og
avlastningshjem, som tiltak etter lov om barneverntjenester, må hensynet
til barnet og mulighet for en god oppvekst være det avgjørende. Komiteen mener
at det viktigste for barnet er muligheten for trygghet, omsorg og
oppdragelse.
Alle som søker om å få være
besøks- og avlastningshjem må gjennom faste godkjenningsrutiner
for å vise sin skikkethet. Gjennom denne prosessen vil
den enkelte vise sin egnethet, uavhengig av seksuell identitet og/eller
samlivsform. Komiteen vil ellers peke på at
denne type tiltak i stor grad er en frivillig ordning der kommunen
gir foreldrene et tilbud. Foreldrene har altså et valg. Komiteen vil
understreke at man i dag har stor mangel på besøks-
og avlastningshjem i kommunene. Kommunene rapporterer om et stort
behov for ressurspersoner som er kvalifiserte for dette arbeidet
og har muligheter for å stille opp.
Komiteen har forelagt dokumentet
for departementet til vurdering. Statsrådens svar av 15.
desember 1998 er tatt inn som vedlegg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at besøks-
og avlastningshjem er et frivillig hjelpetiltak i regi av barnevernet.
Flertallet har merket seg at
besøks- og avlastningshjem skiller seg fra fosterhjemmene
og adopsjon ved at besøks- og avlastningshjem ikke skal erstatte
barnets hjem hos sine biologiske foreldre. Kravene til besøkshjem
er dermed ikke de samme som kravene til fosterhjem og adopsjon.
Flertallet vil understreke betydningen
av at utvelgelse av besøks- og avlastningshjem skjer i
nært samarbeid med barnets foreldre.
Flertallet ser på det
som positivt at vi som samfunn tar i bruk de ubrukte ressursene
som ligger hos mange mennesker som ikke danner en tradisjonell familieenhet,
i forbindelse med besøks- og avlastningshjem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det i slike saker er barnets behov som må settes i fokus
og ikke det behov som enkelte voksne har for å ha kontakt
med barn. Disse medlemmer vil påpeke at
det er barnets grunnleggende behov for stabilitet og trygghet som
må ivaretas. Disse medlemmer mener at det
for barn som er i besøks- og avlastningshjem er spesielt
viktig at dette hjemmet har et stabilt familieforhold. Det er disse
medlemmers oppfatning at denne stabilitet og trygghet for
et barn som er i en vanskelig livssituasjon, best kan ivaretas innenfor
en tradisjonell familieenhet med både mor og far tilstede. Disse
medlemmer er klar over at det etter gjeldende retningslinjer
for besøks- og avlastningshjem, med foreldrenes samtykke
kan gjøres unntak fra å stille krav om tradisjonell
familieenhet.
Det er derfor disse medlemmers oppfatning
at man må være ytterst forsiktig med å plassere
barn i besøk- og avlastningshjem som ikke kan tilby denne tradisjonelle
familieenheten. Disse medlemmer vil likevel presisere
at det ved plassering må vektlegges hva barnets biologiske
foreldre mener, slik at både barnets behov og foreldrenes
valgfrihet blir avgjørende.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og det som står ovenfor
og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:103 (1997-98) - forslag fra stortingsrepresentantene Ågot
Valle, Grete Knudsen, Inge Lønning og Lisbeth Holand om
endring av retningslinjene for godkjenning av besøks- og
avlastningshjem som tiltak etter lov om barneverntjenester - vedlegges protokollen.
Det vises til brev av 18. juni fra Familie-, kultur-
og administrasjonskomiteen vedrørende ovennevnte.
Departementet har utarbeidet retningslinjer
av 10. desember 1998 om hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4.
Disse retningslinjene er for tiden under trykking, og vil bli sendt
ut til bl.a. alle landets kommuner og fylkesmenn. Retningslinjene
inneholder et eget punkt om besøks- og avlastningshjem.
I retningslinjene er det presisert at oppgaven som besøks-
og avlastningshjem skiller seg fra fosterhjem på den måten
at besøks- og avlastningshjem ikke skal erstatte barnets
biologiske foreldre, og at kravene til besøks- og avlastningshjem derfor
kan være annerledes enn de som stilles til ordinære
fosterhjem. Det er bl.a. uttalt:
"Det vil bl.a. i enkelte tilfeller ikke være
behov for å stille krav til alder, sivil status eller en
tradisjonell familieenhet. Som ovenfor nevnt må barnets
behov være avgjørende for utvelgelsen. Da det
her er tale om frivillige tiltak, må barnets biologiske
foreldre samtykke til barnevern-tjenestens forslag til
besøks- og avlastningshjem.»
Retningslinjene innebærer etter dette
at det ikke er noe i veien for at enslige eller homofile oppnevnes
som besøks- eller avlastningshjem forutsatt at barnets
foreldre er enige i dette. Til orientering vedlegges kopi av retningslinjene.
Besøks- og avlastningshjem er om-handlet i retningslinjene
pkt. 5.3.
Jeg legger med dette til grunn at retningslinjene
er tilstrekkelig klargjort i samsvar med forslaget i dokument nr.
8:103.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 25. februar 1999.
May-Helen Molvær Grimstad, |
Liv Marit Moland, |
Grethe G. Fossum, |
leder. |
ordfører. |
sekretær. |