Spørsmål
i tillegg til Bellonas motmelding
Det vises til Energi- og miljøkomiteens
brev av 11. mars 1999 med ytterligere syv spørsmål
angående Haldenreaktoren.
Også disse spørsmålene
berører Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde.
Svarene, som er basert på opplysninger innhentet fra Statens
strålevern og Institutt for energiteknikk (IFE), gis derfor
i samråd med helseministeren. Dette brev supplerer mitt
brev av 12. ds.
Nedenfor er komiteens spørsmål
gjengitt med fete typer. Svarene følger løpende
under hvert spørsmål.
Det har ikke forekommet driftsforstyrrelser
ved reaktorene i Halden og på Kjeller av sikkerhetsmessig
relevans. Dette betyr at de inntrufne driftsforstyrrelser ville blitt
eller er blitt klassifisert som "0" eller lavere på INES-skalaen,
se svaret på spørsmål 4.
Med denne presisering kan det opplyses at det
forefinnes et komplett arkiv av årsrapporter vedrørende driftsforstyrrelser
for reaktorene både i Halden og på Kjeller. Rapportene
er oversendt tilsynsmyndighetene. De har hele tiden vært
offentlig tilgjengelige. Etter 1996 har det ikke vært driftsforstyrrelser
ved reaktorene som faller inn under de rapporteringsrutiner som er
etablert av myndighetene, se kommentar til spørsmål
4.
De refererte hendelser er utfyllende rapportert
i Haldenprosjektets rapportserier, herunder også årsaksbeskrivelse.
Rapportene distribueres til alle deltagerland.
Det må presiseres at hendelsene i 1968
og 1972 ikke kan karakteriseres som uhell med konsekvenser for reaktorens
sikkerhet.
Hendelsene i 1968 og 1972 førte imidlertid
til vesentlig øket aktivitetsnivå i primærsystemet
i forhold til det normale, men de førte ikke til økning
i utslipp til omgivelsene. Utslippet av I-131 var 3,8 prosent av utslippsgrensene
i 1972.
Kapslingsskader på en brenselsstav
kan ikke betegnes som uhell. Alle kjernekraftverk har noe I-131
i primærsystemet under normal drift. Dette skyldes lekkasje
fra kapslingsfeil på enkelte brenselsstaver. Slike kapslingsfeil
kan også forekomme i Haldenreaktoren. De fisjonsprodukter,
bl.a. I-131, som slippes ut i reaktorenes kjølevann, tas
hånd om av reaktorenes rensesystemer. Haldenreaktoren er
utstyrt med rensekretser for tungtvann så vel som med separate
rensekretser for de enkelte høytrykksprøvekretser.
Utslippene fra Haldenreaktoren har alltid vært
lave, typisk omkring 20 til 25 prosent av utslippsgrensene til luft,
og mindre enn 10-15 prosent av grensene til vann. Statens strålevern
og IFE opplyser at det aldri har forekommet utslipp i nærheten
av de grenser som er fastsatt av tilsynsmyndighetene. Ifølge
de samme kilder har I-131 utslippene typisk ligget i området
0,1-3 prosent av utslippsgrensene.
For øvrig anses det naturlig å presisere
følgende:
De radioaktive produktene som produseres i brenselet
under reaktordrift, holdes tilbake av flere barrierer for å hindre
at de gjør skade på omgivelser og personell.
Brenselskapslingen er
den først barrieren. Hvis kapslingen skades, vil fortsatt
2 barrierer være intakt.
Reaktoranleggets primærsystem er
den andre barrieren. Dette er en lukket sløyfe med egen
rensekrets og egne filtre.
Det siste barriere består av reaktorhallen som omslutter primærsystemet.
Aktivitet som kommer ut i reaktorhallen, blir fanget opp av kullfiltre
i reaktorhallens luftfiltersystem eller i rensekretser i vannsystemene.
IFE har følgende systemer for rapportering
av driftsforhold/driftsforstyrrelser og driftsuhell ved
Haldenreaktoren:
– Loggbøker: Disse gir en detaljert
beskrivelse av hva som har skjedd på det enkelte skift.
Loggbøkene er IFE-interne, men kan inspiseres av Statens strålevern.
– Fault book: Dette
er en protokoll hvor det løpende føres inn ting
av driftsmessig karakter som bør rettes opp. Protokollen
ligger i kontrollrommet og nyttes til å formidle informasjon
mellom de forskjellige seksjoner innenfor driftsavdelingen. Fault book
ligger til grunn for det daglige vedlikehold. Det er m.a.o. en protokoll
for vedlikehold slik man vanligvis finner på prosessanlegg.
Protokollen er IFE-intern, men kan inspiseres av Statens strålevern.
– Scram Datarapport: Denne
rapporten beskriver årsaker og hendelsesforløp
ved hurtigstopp. Rapporten er IFE-intern, men kan inspiseres av
Statens strålevern.
– Ukerapport: Hver
uke produseres en rapport med beskrivelse av driften ved reaktoren.
Rapporten gir driftsstatistikk, effektforløp og en beskrivelse
av den eksperimentelle virksomheten og eventuelle driftsforstyrrelser.
Disse rapportene sendes tilsynsmyndighetene (Statens strålevern).
– Sikkerhetsdokument
- oppstart: Forut for oppstart av reaktoren med nytt eksperimentalbrensel
eller etter anleggsmodifikasjoner utarbeider driftssjefen et oppstartdokument
som beskriver anleggsmodifikasjoner og driftserfaringene fra seneste
kjøreperiode. Her rapporteres også eventuelle
drifts-forstyrrelser. Dokumentet behandles i Instituttets sikkerhetskomité.
Sikkerhetskomiteen er en IFE-intern, tverrfaglig gruppe av seniorpersonell
og er rådgivende for administrerende direktør.
Kravet om en intern sikkerhetskomité er nedfelt i konsesjonsbetingelsene.
– Operation
Survey: Hvert år produseres en rapport som beskriver
de viktigste eksperimentene, anleggsendringene og driftserfaringen,
inkludert "performance indicators" ved reaktoren, se vedlegg 1 Operation
Survey 1998. De totale utslipp av radionuklider til omgivelsene
og personelldoser er inkludert i rapporten. Denne rapporten, som
skrives på engelsk, oversendes myndighetene som igjen videresender
den til de land som Norge har informasjonsutvekslingsavtaler med.
– Incident
Reports: Frem til Atomlovens ikrafttredelse og opprettelsen
av Statens Atomtilsyn, begge i 1972, var Incident Reports interne
IFE-dokumenter. Alle rapporter skrevet etter 1972 er blitt oversendt
tilsynsmyndighetene. Denne ordningen fortsatte frem til 1993. Da
påla myndighetene IFE en ny rapporteringsrutine, se nedenfor.
Incident rapportene ble innført
i begynnelsen av 60-årene. Betegnelsen ble den gang benyttet
for driftsforstyrrelser av en slik karakter at de ble gjort til
gjenstand for nærmere analyse. Den daværende bruk
av "incident" tilsvarer således ikke den
definisjonene av incident som anvendes i INES-systemet, se nedenfor.
Hensikten med Incident Reports var å høste driftserfaring
og formidle tilbakeføring av kunnskap til driftsorganisasjonen.
Rapportene ble behandlet i IFE"s sikkerhetskomité.
– "Ikke rutinemessig
rapportering av driftsforstyrrelser ved Institutt for energiteknikks
reaktoranlegg": I 1993 påla tilsynsmyndigheten IFE å rapportere
hendelser og omstendigheter ved sine reaktoranlegg i henhold til
"Ikke rutinemessig rapportering av driftsforstyrrelser ved Institutt
for energiteknikks reaktoranlegg", se vedlegg 2.
– I 1995 undertegnet Norge en
avtale med IAEA om å rapportere hendelser ved Norges forskningsreaktorer
i henhold til "The International Nuclear Event Scale" (INES). Samme år
ble IFE pålagt å anvende INES-skalaen for klassifisering
i sin rapportering.
Også INES-systemet benytter begrepet Incident. Men i INES-systemet
anvendes Incident kun for hendelser som er vesentlig mer alvorlige
enn de hendelser IFE kalte Incident i sitt tidligere rapporteringssystem.
Av de Incident Reports IFE gjennom tidene
har sendt tilsynsmyndighetene, er det flere som faller utenfor det
nye systemet, og de som ville blitt rapportert, ligger alle på 0
på INES-skalaen og ville ikke blitt kategorisert som INES
incidents.
Alle de seks hendelsene som Bellona i
sin motmelding karakteriserer som "alvorlige", ville falt i kategorien
0 eller lavere (No Safety Relevance) i INES-systemet.
Som det fremgår av svaret på spørsmål
2, ville heller ikke hendelsene i 1968 og 1972 kvalifisert til rapportering
til tilsynsmyndighetene etter INES-systemet.
I 60-årene ble det gjennomført
9 forsøk med varmebelastning høyere enn den som
i dag brukes i kjernekraftverk. (Hva antallet angår, tas
det et lite forbehold på grunn av den store avstanden i
tid.) I halvparten av forsøkene ble det utviklet skader
på kapslingen og smelting i sentrum av enkelte brenselsstaver.
Disse resultatene medvirket til at den tillatte varmebelastning ble
redusert til dagens nivå for kraftreaktorbrensel.
På 70-tallet og inn på 80-tallet
var sikkerhetsmyndigheter og industri opptatt av hvordan en brenselstavs integritet
ble påvirket av moderate, men hurtige effekt-variasjoner
i stavene. Forsøk med enkeltstaver i spesielt konstruerte
prøverigger ble gjennomført på et 30-talls
staver og omkring tredjedelen av stavene utviklet skader på kapslingen
i testbrenselet. I disse forsøkene var temperaturen i brenselet
langt under smeltepunktet. Resultatene ble brukt for å fastlegge
grenser for tillatte effektvariasjoner i kraftreaktorbrensel.
På 90-tallet har forsøk for
karakterisering av kapslingsintegritet blitt gjennomført
i egne, lukkede prøvekretser, som ikke står i
forbindelse med kjølevannet i reaktoren, på 10
staver langt under smeltepunktet for brenselet. Disse prøvekretsene
har egne rensesystemer for å ta vare på frigjørelse
av fisjonsprodukter fra brenselet i tilfelle kapslingsskade.
Det har ikke forekommet forsøk som
har ført til utilsiktet brenselssmelting, unntatt de tidlige
forsøkene på 60- og 70-tallet, som er omtalt i
svaret på spørsmål 5. Det må tilføyes
at brenselsskader kan oppstå selv om kapsling/brensel
ikke smelter. I de første 10-15 år, hyppigst i
60-årene, var frekvensen for utilsiktede kapslingsfeil
høy, opp til 20 prosent. Dette er sterkt redusert i dag,
og frekvensen har ligget på mindre enn 2 prosent av testbrenselet
i de siste 10 år. I samme periode har rektorens standard
driftsbrensel vært feilfritt. Praksis i dag er at når
kundens brensel har utviklet feil, sendes det til etterbestrålingsundersøkelse
i kapslet form.
De typiske brenselsskadene er karakterisert
ved små sprekker i kapslingen. Disse medfører
at de radioaktive gassene i brenselstavene kommer ut i kjølevannet,
men uten å endre geometrien av stavene. Betegnelsen "smeltet
brensel" ved Haldenreaktoren kan ikke jevnføres med de
kjernesmeltingsforløp som kjennes fra mediaomtale. I de
tilfeller brenselssmelting har forekommet ved Haldenreaktoren, begrenset
smeltingen seg til den sentrale brenselsdelen i enkelte brenselsstaver
og refererer seg til små mengder som igjen er størk-net
innenfor kapslingen. Derfor er kun mindre partikler kommet ut i
primærsystemet.
Brensel med skader som beskrevet i svarene til spørsmål
5 og 6, er oppbevart i Halden. Mengden av brensel med skader som
er oppbevart i Halden, utgjør omkring 40 kg. Det stammer
for det meste fra 1960-tallet. Anslagsvis har maksimalt 2 kg vært
over smeltepunktet og deretter størknet innenfor kapslingen.
Det må tilføyes av driften
av Haldenreaktoren, som ved enhver annen reaktor, ikke forutsetter
at alt brensel er feilfritt. Håndtering og oppbevaring
av brensel med skader er beskrevet i sikkerhetsrapportene. Lagring
av skadet/smeltet brensel er uproblematisk og har ingen innflytelse
på sikkerheten av lagrene.