Det blir peikt på at fleire av forslaga
i meldinga inneber omfordeling innanfor dei gjeldande løyvingsrammene.
Ei nærmare tilknyting av opptreningsinstitusjonane til
fylkeskommunane gjennom eit endra finansieringssystem vil innebere
ein ny måte å kanalisere ressursar på innanfor
dei rammene som ein har i dag. Tilpassinga av systemet med innsatsstyrt
finansiering i spesialisthelsetenesta slik at det betre reflekterer ressursbruken
innanfor medisinsk rehabilitering på sjukehus, vil skje
gjennom ei omfordeling innanfor ISF-systemet.
For nokre tiltak vil det bli gitt meir detaljerte
pålegg i form av forskrifter. I desse tilfella vil dei økonomiske og
administrative konsekvensane til dels vere avhengige av korleis
forskriftene blir utforma.
Ei forskrift med funksjonskrav til rehabilitering
med utgangspunkt i lova om helsetenesta i kommunane, vil gi ei presisering
og klargjering av oppgåver som det er venta at kommunane
utfører i medhald av lova. Det blir uttala at kommunen
sitt ansvar for å stå for ein samordningsfunksjon
i arbeidet ikkje nødvendigvis vil innebere at kommunen
må etablere eller byggje opp nye administrative einingar.
Departementet legg til grunn at det er eit vesentleg effektiviseringspotensial
i kommunane og i ei betre samordning av dei kommunale tilboda med
tilbod frå fylkeskommunen og andre offentlege instansar.
Forslaget om ei plikt til å utarbeide
individuelle planar for personar med behov for langvarige og koordinerte
tenester, er fremma i Ot.prp. nr. 10 (1998-99) Om lov om spesialisthelsetjenesten
m.m. Det blir uttala at ein eventuell moderat auke av ressursinnsatsen
i samband med meir systematisk individuell planlegging må vegast
opp mot dei effektivitetsgevinstane som vil bli frigjorde, og opp
mot konsekvensane av mangelen på slik planlegging. Det
blir vist til nærmare vurdering av dei administrative og økonomiske
verknadene i Ot.prp. nr. 10 (1988-99).
I samband med ei omstrukturering av fylkeskommunale,
somatiske langtidsinstitusjonar blir kommunane sitt noverande ansvar
for grunnleggjande pleie-, omsorgs- og rehabiliteringstenester understreka.
Det blir sett som føresetnad at ein nyttar eksisterande
statlege støtteordningar for å flytte ut dei bebuarane
som ønskjer det.
Utvikling av eit sentralt FoU-miljø for
heilskapleg rehabilitering vil i utgreiingsfasen bli finansiert
over departementet si FoU-løyving. Vidare finansieringsbehov
vil bli vurdert i samanheng med statsbudsjettet. Det same gjeld
finansiering av etter- og vidareutdanningstiltak på rehabiliteringsfeltet.
Dette vil departementet komme tilbake til når føreslåtte
evalueringar og utgreiingar er gjennomførte.
Ei ny ordning med tilbod om utleige av hjelpemiddel
frå hjelpemiddelsentralane til kommunane er frå departementet
si side føresett å vere kostnadsnøytral
for folketrygda.
Det blir føreslått nærare
utgreiingar av ei rad ulike spørsmål, til dømes
når det gjeld kva rolle og oppgåver visse landsdekkjande
institusjonar skal ha, sjukeheimane si rolle i det kommunale rehabiliteringsarbeidet, og
om refusjonsordningane i folketrygda kan stimulere rehabiliteringsrelevant
verksemd på ein betre måte. Konsekvensane av eventuelle
forslag vil ein komme tilbake til når desse utgreiingane
ligg føre.