Meldinga gjeld statsrekneskapen medrekna folketrygda
for 1998.
Dei samla inntektene i statsrekneskapen for
1998 var 471,3 mrd. kroner medan utgiftene var på 443,7
mrd. kroner. Nettoinntektene i statsbudsjettet frå petroleumsverksemda
var på 45,0 mrd. kroner. Statsrekneskapen syner dermed
eit oljekorrigert underskot på 17,5 mrd. kroner. Det vart
i samband med nysalderinga av 1998-budsjettet vedteke at 17,1 mrd.
kroner av petroleumsinntektene skulle inntektsførast på statsbudsjettet. Statsrekneskapen
vert dermed gjort opp med eit underskot på 0,4 mrd. kroner.
Den attverande delen av petroleumsinntektene på 28,0 mrd.
kroner vart avsett i Statens petroleumsfond.
I meldinga vert det og gjort greie for inntektene
og utgiftene til Statens petroleumsfond. Forutan overføringa
frå statsrekneskapen viser rekneskapen for fondet 6,2 mrd.
kroner i renteinntekter og utbytte. Statens petroleumsfond viser
dermed eit samla overskot på 34,2 mrd. kroner for 1998.
Ved utgangen av 1998 var kapitalen i fondet 164,6 mrd. kroner.
Samla sett blir statsrekneskapen og Statens
petroleumsfond gjort opp med eit overskot på 33,8 mrd.
kroner.
Tabell 1.1 i meldinga gjev oversyn over inntekter
og utgifter utanom lånetransaksjonar på statsbudsjettet
og Statens petroleumsfond i 1997 og 1998.
Samanlikna med 1997 har inntekter utanom lånetransaksjonar
og inntekter frå petroleumsverksemd gått opp med
7,6 pst. Utgifter utanom lån og petroleumsverksemd har
auka med 6,6 pst. Det oljekorrigerte underskotet er redusert med
2,6 mrd. kroner frå 1997 til 1998. Samstundes har netto
oljeinntekter gått ned med 41,8 mrd. kroner. Statens petroleumsfond
sine renteinntekter og utbytte auka med 2,3 mrd. kroner. Statens
petroleumsfond sitt overskot er dermed redusert med 33,2 mrd. kroner
og samla overskot i statsbudsjettet og Statens petroleumsfond er
redusert med 36,3 mrd. kroner.
Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov auka vesentleg
frå 1997 til 1998. Hovudårsaka er 19,5 mrd. kroner
i auka avdrag på uteståande gjeld på grunn
av førtidig tilbakekjøp av statsobligasjonar og
førtidig innfriing i Folketrygdfondets langsiktige kontolån.
Tabell 1.3 i meldinga gjev eit samla oversyn
over inntektene, utgiftene og overskotet på statsbudsjettet og
statsrekneskapen og Statens petroleumsfond for 1998, medan tabell
1,4 i meldinga viser utviklinga i finansieringsbehovet til Statskassa.
I 1998 har inntektsløyvingane utanom
lånetransaksjonar blitt redusert med 30,4 mrd. kroner frå 499,0 mrd.
kroner i vedteke budsjett (Blå bok) til 468,6 mrd. kroner
i nysaldert budsjett. Utgiftsløyvingane utanom lånetransaksjonar
vart auka med 8,7 mrd. kroner frå 430,1 mrd. i vedteke
budsjett til 438,8 mrd. kroner i nysaldert budsjett. Denne endringa
må m.a. sjåast i samanhang med at utgiftene til
petroleumsverksemda auka med 2,2 mrd. kroner. Det blir også vist
til St.prp. nr. 65 (1997-98) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger
på statsbudsjettet 1998 kor det m.a. framgår at utgifter
til kjøp av jernbanestrekninga Gardermoen-Eidsvold på 1,7
mrd. kroner ikkje vert foreslått dekka inn.
Nysaldert budsjett viste eit oljekorrigert underskot
på 16,0 mrd. kroner, som er 2,3 mrd. kroner lågare
enn i vedteke budsjett. Oljeinntektene gjekk ned med 39,2 mrd. kroner
og oljeutgiftene auka med 2,2 mrd. kroner, slik at netto inntekter
frå oljeverksemda vart 41,4 mrd. kroner lågare
enn i vedteke budsjett. Samla sett innebar dette ei forverring i
budsjettbalansen på 39,1 mrd. kroner. I tillegg vart anslaget
for renteinntekter i Statens petroleumsfond auka med 0,6 mrd. kroner.
I vedteke budsjett for 1998 vart løyvingane
til arbeidsmarknadstiltak redusert grunna høge overførte løyvingar
frå 1997 til 1998 under desse utgiftskapitla. Den reduserte
løyvinga skulle ikkje gitt lågare utgifter i statsrekneskapet
for 1998, men reduserte overførte løyvingar frå 1998
til 1999. Både anslag på rekneskap ut frå vedteke
budsjett (Blå bok) og ut frå nysaldert budsjett
viste derfor 11 mrd. kroner høgare oljekorrigert underskot
enn dei vedtekne budsjetta. I løyvinga for overføring
frå Statens petroleumsfond til statsbudsjettet ved ny salderinga
av statsbudsjettet vart det teke omsyn til denne meirutgifta ved
at overføringa frå fondet til statsbudsjettet
vart auka med 1,1 mrd. kroner utover det som var naudsynt for å dekke
det budsjetterte oljekorrigerte underskotet.
Ei samla oversikt over løyvingsendringane
gjennom 1998 er gjeve i St.prp. nr. 30 (1998-99) Ny saldering av statsbudsjettet
medrekna folketrygda 1998.
I statsrekneskapen for 1998 er oljekorrigert
underskot 0,4 mrd. kroner høgare en lagt til grunn ved
nysalderinga. Tilbakeføringa frå Statens petroleumsfond
til statskassa vart endeleg fastlagd i nysaldert budsjett for å dekkje
det oljekorrigerte underskotet som då vart forutsatt. På denne
bakgrunnen vert statsrekneskapen for 1998 gjort opp med eit underskot
på 0,4 mrd. kroner som utgjer avviket i det oljekorrigerte
underskotet mellom anslag på rekneskap i nysalderinga og
rekneskapen.
På inntektssida er skatte- og avgiftsinntektene
auka med 0,7 mrd. kroner. Netto renter og aksjeutbytte er redusert
med 1,0 mrd. kroner. Utgiftene utanom petroleumsutgifter og renteutgifter
er auka med 1,9 mrd. kroner. Ein har da tatt omsyn til at føringstekniske
forhold i rekneskapen gjev meirutgifter samanlikna med budsjettet.
Dei auka utgiftene må sjåast på bakgrunn
av 1,3 mrd. kroner i lågare overførte løyvingar
til 1999 i forhold til overførte løyvingar frå 1997
enn lagt til grunn ved nysalderinga av budsjettet. Dei øvrige
meirutgiftene er i stor grad dekka av meirinntekter. Samla syner
rekneskapen meirinntekter på 1,9 mrd. kroner utanom petroleumsinntekter,
skattar, renter og aksjeutbytte. Utgiftene aukar med 395 mill. kroner
meir enn inntektene, og budsjettbalansen er difor svekkja tilsvarande.
Rekneskapen for 1998 syner eit lånebehov
på 55,3 mrd. kroner som er 7,1 mrd. kroner høgare
enn lagt til grunn ved ny saldering av 1998-budsjettet. Dette skuldast
større avdrag på innanlandsk statsgjeld enn forutsatt
ved nysalderinga av budsjettet.
Inntektene utanom lånetransaksjonar
og petroleumsinntekter viser samla meirinntekter på 3 144
mill. kroner i forhold til nysaldert budsjett. Hovudkomponentane
er (mill. kroner):
Skattar og avgifter frå Fastlands-Noreg | 664 |
Renter og aksjeutbytte | 395 |
Avskrivingar og andre inntekter
frå
forretningsdrifta | -471 |
Departementa
sine inntekter | 2 556 |
Samla meirinntekt | 3 144 |
Inntektene under departementa vart 2 556 mill.
kroner høgare enn lagt til grunn i nysaldert budsjett.
Mellom anna vart inntektene under Jernbaneverket, statssjukehusa,
Statsbygg, SND og politi- og lens-mannsetaten høgare enn
budsjettert. Elles omfattar meirinntektene under departementa ei
rekke gebyr, refusjonar, sals- og leigeinntekter, oppdragsinntekter m.m.
Rekneskapen vil normalt gje ei del meirinntekt
for departementa. Mellom anna gjeld dette refusjonar av utgifter
til arbeidsmarknadstiltak, fødselspengar og lærlingar
som ikkje er inkluderte i løyvingane i budsjettet. I tillegg
vert det overført midlar frå dei enkelte fagdepartementa
til fylkesmannsembeta. Nokre departement har også høve
til å utføre oppdragsverksemd mot refusjon av
utgiftene. Slike meirinntekter utgjer samla om lag 1,1 mrd. kroner
for 1998. Dei samla meirinntektene på 1,1 mrd. kroner vert
motsvara av tilsvarande meirutgifter og innebær dermed
ikkje ein styrking av budsjettbalansen. Den resterande auken i inntekter
er på 2,3 mrd. kroner, inkl. 0,7 mrd. kroner i auka skatte-
og avgiftsinntekter.
Dei siste fem åra har overføring
av unytta løyvingar (inkl. lånetransaksjonar)
vore (mill. kroner):
| Overført
løyving | Auke/nedgang (-) |
1992-93 | 10 522 | 2 351 |
1993-94 | 9 617 | -905 |
1994-95 | 9 089 | -528 |
1995-96 | 11 760 | 2 671 |
1996-97 | 11 454 | -306 |
1997-98 | 9 810 | -1 643 |
1998-99 | 7 334 | -2 477 |
I nysaldert budsjett var det lagt til grunn
at overførte løyvingar til neste budsjettår
ville verte redusert frå 1997 til 1998. Hovudårsaka
var ein forventa reduksjon på om lag 1,1 mrd. kroner i
overførte beløp til arbeidsmarknadstiltak. Rekneskapen
syner at reduksjonen i overført beløp under arbeidsmarknadstiltak
vart 1 228 mill. kroner.
Nedgangen i overførte beløp
når ein held lånetransaksjonar og statleg petroleumsverksemd
utanom, var på 2 406 mill. kroner.
Meirutgiftene i rekneskapen i forhold til nysaldert budsjett
for 1998 er netto på 2 267 mill. kroner når en held
lånetransaksjoner og statleg petroleumsverksemd utanom.
Fleire forhold har bidratt til det høgare utgiftsnivået.
Driftsutgiftene under politi- og lensmannsetaten
vart 200,5 mill. kroner høgare enn budsjettert, driftsutgiftene
under Rikshospitalet vart 248,4 mill. kroner høgare enn
budsjettert og utgiftene til drift og vedlikehald under Jernbaneverket
vart 436,5 mill. kroner høgare enn i nysaldert budsjett.
Desse meirutgiftene er i stor grad fylgt av auka inntekter av om
lag same storleik. Investeringane under Statsbygg var 184,0 mill. kroner.
Utgiftene til renter på innanlandsk
statsgjeld er auka med 544,3 mill. kroner i forhold til løyvinga
i det nysalderte budsjettet.
Redusert overførte løyvingar
frå 1998 til 1999 i forhold til overførte løyvingar
frå 1997 til 1998 gjev ei meirutgift i rekneskapen for
1998.
Departementa har og hatt stor auke i oppdragsinntekter
som dei kan bruke og som derfor gjev meirforbruk under driftsutgiftene
(jf. pkt. 1.3.1 ovanfor).
Føring av refusjonar for utgifter til
arbeidsmarknadstiltak, fødselspenger og lærlingar
gjev både høgare inntekter og utgifter i rekneskapa
enn i budsjetta. Ikkje-budsjetterte overføringar frå departementa
til fylkesmannsembeta bidrar også til å forklare
auken.
Eit reelt mindreforbruk under enkelte kapittel
bidreg isolert sett til lågare utgiftsnivå i 1998.
Det gjeld mellom anna utgiftene til dagpengar som vart 137,4 mill. kroner
lågare enn budsjettert, lågare rentestønad
under Statens lånekasse for utdanning med 96,6 mill. kroner, lågare
utgifter til driftstilskot til barnehagar med 93,1 mill. kroner.
Lågare utgifter til tilskot til dekning av tap under frikommuneforsøk
med 107,7 mill. kroner, samt 186,5 mill. kroner lågare
utgifter til tilskot til Statens Pensjonskasse.
Rekneskapen for 1998 viser at utgiftene til
utlån vart 2 753 mill. kroner mindre enn rekna med ved
nysalderinga. Mindreutgiftene til lånetransaksjonar er
samansett slik (mill. kroner):
Lån til Oslo Lufthavn
AS | -305,0 |
Bustadlån til
statstilsette | -127,0 |
Statens lånekasse
for utdanning | 101,4 |
Den norske stats husbank | 832,5 |
Statens nærings-
og distriktsutviklings- fond, SND | -2 645,0 |
Statens miljøfond | -250,0 |
SIVA | -70,0 |
Garantiinstituttet
for eksportkreditt | -339.9 |
Andre utlån | 50,3 |
Samla reduksjon i utlåna | -2 752,8 |
I 1998 vart inntektene frå tilbakebetalingar
2 555 mill. kroner lågare enn budsjettert. Dette kjem av
endra tilbakebetalingar frå (mill. kroner):
Norsk Jetmotor | -140,8 |
Statens lånekasse
for utdanning | 570,3 |
Den norske stats husbank | -62,2 |
Statens nærings-
og utviklingsfond, SND | -2 879,4 |
SIVA | -60,0 |
Andre låntakarar | 17,4 |
Samla reduksjon i tilbakebetalingane | -2 554,7 |
Ved at netto utlån vart 198 mill. kroner
lågare enn budsjettert, og at statsbudsjettet synte eit
underskot på 395 mill. kroner, vart statsbudsjettet sitt
netto finansieringsbehov 196 mill. kroner høgare enn vurdert
til ved nysalderinga av budsjettet.
Auka innbetaling av avdrag på innanlandsk
statsgjeld med 7 259 mill. kroner gjorde at brutto finansieringsbehovet
auka med til saman 7 455 mill. kroner i forhold til det nysalderte
budsjettet.
Det går fram av tabell 1.3 i meldinga
at oljeskattar og utgifter og inntekter av statleg petroleumsverksemd avvik
slik frå nysaldert budsjett (mill. kroner):
Oljeskattar
og Co2-avgift | -49,4 |
+ Inntekter
frå statleg petroleumsverksemd | -321,3 |
– Utgifter
til statleg petroleumsverksemd | 319,4 |
= Netto oljeinntekter
i alt | -690,2 |
Meirutgiftene under statleg petroleumsverksemd kjem
i hovudsak av at investeringane vart høgare enn rekna med
i budsjettet. Driftsresultatet i statleg petroleumsverksemd vart
1,1 mrd. kroner lågare i forhold til nysalderinga av budsjettet.
Dette har særleg samanheng med at avskrivingane vart om
lag 790,0 mill. kroner høgare enn budsjettert. Årsaka
til dette er ekstraordinære nedskrivingar på einskilde
felt som følgje lågare oljepris. Avskrivingane
vert førte som inntekt på statsbudsjettet slik
at netto nedgang i petroleumsinntektene frå nysaldert budsjett
vart på 0,3 mrd. kroner.
Netto oljeinntekter er rekneskapsført
med 690,2 mill. kroner mindre enn forutsatt i nysaldert budsjett.
Ved at netto kontantstraumen vert overført til Statens
petroleumsfond er brutto overføring til fondet redusert
med same beløp, til 45 041 mill. kroner. Overføringa
frå fondet til statskassen er slik det var budsjettert,
noko som inneber at netto overføring til Statens petroleumsfond
er 690,2 mill. kroner lågare i rekneskapen enn i det nysalderte
budsjettet.
Det er i meldinga gjort nærmare greie
for inntekter og utgifter i statsrekneskapen for 1998, for resultatet
på særskilte område og for finansposta
og kapitalrekneskapen.
Det er i avsnitt 6.3 i meldinga omtale av statlege garantiar
og i avsnitt 6.4 er det omtale av offentlege fond under forvaltning
av Finansdepartementet.
I kap. 7 i meldinga er det gitt ei orientering
om resultatrekneskapen for Statens Petroleumsfond. Rekneskapen for
fondet er ikkje ein del av statsrekneskapen.