I meldingen fremgår det at Regjeringen
vil føre en aktiv nasjonal skogpolitikk for å styrke
skogens bidrag til velferd for befolkningen, mer bærekraftige
produksjons- og forbruksmønstre og levende bygder. Regjeringen
vil fokusere på de mulighetene som ligger i skogsektoren,
der målene er at:
– verdiskapingen
fra skogbaserte næringer skal økes, og
– skogsektoren skal bidra til å løse
viktige miljøoppgaver.
Regjeringens hovedstrategi for å øke
den skogbaserte verdiskapingen er å utvikle en mer helhetlig
politikk for skogbruk og skogindustri.
Regjeringen vil legge vekt på at de
skogbaserte næringene skal kunne utnytte sine konkurransefortrinn,
og tilpasse produktene til behov og etterspørsel ved bedre
markedsorientering nasjonalt og internasjonalt. Den skogbaserte
verdiskapingen skjer med grunnlag i en fornybar ressurs. Norge er
et av de land i verden som har mulighet for å øke
skogproduksjonen vesentlig i de neste 50-100 år.
Regjeringen mener skogsektoren er viktig i arbeidet for
aktivt å utvikle bærekraftige produksjons- og
forbruksmønstre. Skogen er en fornybar ressurs, forutsatt at
produksjonsgrunnlaget ikke ødelegges og at belastningen
i form av forurensning m.m. ikke overstiger skognaturens tålegrense.
Skogen bidrar også i det globale klimagassregnskapet gjennom
at CO2 tas opp i vekst og binder karbon
i stående skog, noe som kan lagres i varige trekonstruksjoner.
Skog kan videre utnyttes til bioenergi til erstatning for fossil
energi. De positive miljøvirkningene av dette kan forsterkes
gjennom målrettet, langsiktig satsing.
Regjeringen vil utnytte skogens og skogproduktenes positive
miljøbidrag.
Det er behov for en bred virkemiddelbruk i gjennomføringen
av skogpolitikken. Virkemidlene må rettes inn med sikte
på en god balanse mellom økonomi, miljøvern
og kulturelle og sosiale forhold. Det er videre nødvendig
med et statlig engasjement i forvaltning og utvikling av skogressursene.
Hovedårsakene er det langsiktige perspektivet i skogproduksjonen.
Gjennomføring av skogpolitikken er
basert på et bredt sett av virkemidler som omfatter lovverk, økonomiske
virkemidler i form av tilskudd og skatteordninger, kompetanseoppbygging,
informasjon, veiledning, forskning og utviklingstiltak samt opplegg
for overvåking og resultatkontroll.
Komiteen viser til den store
verdiskapningen i skognæringen, med 40 mrd. kroner i bruttoproduksjonsverdi
i 1997, og en eksportverdi på 15 mrd. kroner samme år. Komiteen er
enig i at dette er bygd opp gjennom langsiktig forvaltning, og at
et vilkår for økt verdiskaping er at investeringer
og aktivitet holdes oppe.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
hovedstrategi om å øke verdiskapingen gjennom
en mer helhetlig politikk for skogbruk og skogindustri. Viderefor-deling
og miljøhensyn er sentralt i denne sammenheng. Komiteen vil
understreke at det er innen videreforedling at potensialet for økt
verdiskaping og sysselsetting er størst. I verdiskapingsprogrammet
må en derfor se hele produksjonskjeden i en sammenheng
og ha spesielt fokus på foredlingsindustrien.
Komiteen viser til at Regjeringen
vil føre en aktiv nasjonal skogpolitikk for å styrke
skogens bidrag til velferd for befolkningen, mer bærekraftige
produksjons- og forbruksmønstre og levende bygder. Regjeringen
vil fokusere på de mulighetene som ligger i skogsektoren,
der målene er at:
Komiteen mener Regjeringens mål
for skogpolitikken fanger opp hovedperspektivene i de utfordringer skogsektoren
står overfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til egne merknader i de enkelte avsnitt i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til skogbruksnæringens store potensial for vekst og utvikling. Disse
medlemmer mener næringen må gis rammevilkår
og ha virkemidler tilgjengelig som er minst like bra som de viktigste
konkurrentland. Disse medlemmer mener derfor at det
må føres en mer aktiv skogbrukspolitikk i Norge,
hvor myndighetene må bidra bl.a. med å libralisere
konsesjonsloven, mindre detaljstyring og større satsing
på forskning og utdanning. Etter Høyres oppfatning
er økt avvirkning, større bearbeidingsgrad og
større investeringer i næringen et hovedmål
det må satses på å nå. Virkemiddelbruken
må tilpasses dette målet. Disse medlemmer viser
også til at skogbruksnæringen er en typisk distriktsorientert
næring, hvor lempinger i konsesjonsloven og satsing på et
aktivt eierskap vil kunne bidra til utvikling.