Regjeringen foreslår å starte
arbeidet med en ny skogbrukslov. Arbeidet vil ha som mål
at den nye loven skal inneholde klare bestemmelser om et bærekraftig skogbruk
og en langsiktig ressursforvaltning. Skogeiernes ansvar for å forvalte
egne skogressurser, og å ta miljøhensyn, må stå sentralt
i en ny lov. Bestemmelsene om å etablere ny skog etter
hogst bør få en utforming som i større
grad enn i dag sikrer at foryngelsesplikten blir ivaretatt. I arbeidet
med en ny lov er det nødvendig å legge vekt på skogbrukslovens
betydning både som et nasjonalt verktøy, og som
et middel for å dokumentere hovedlinjene i den norske skogpolitikken utad.
Departementet vil gi retningslinjer for praktiseringen av
prisreguleringsbestemmelsene som i større grad stimulerer
til et aktivt skogbruk ved at verdien av foretatte investeringer
og hogstmoden skog reflekteres bedre i verdifastsettelsen.
Regjeringen vil i hovedsak beholde skogbeskatningen
som i dag. Det innebærer bl.a. at skogavgiftsordningen
fortsatt bør være en grunnpilar i finansieringen av
et bærekraftig skogbruk. Regjeringen mener imidlertid at
det er behov for å gjøre ordningen mer virk-ningsfull
i et miljøperspektiv og i verdikjedesammenheng. Regjeringen
vil derfor foreslå å utvide ordningen ved å gi
en generell virkende skattefordel for bruk av skogavgift til konkrete
definerte miljøfremmende tiltak.
Regjeringen ser det ikke som hensiktsmessig å nå gå videre
med en vurdering av potensialet for beskatning av grunnrenten i
skogbruket.
Betydningen av forskning og utvikling som grunnlag for
lønnsom produksjon har vært undervurdert i deler av
skogsektoren. Regjeringen vil, som en prøveordning i 5 år,
fastsette en avgift på skogsvirke til fremme av fellestiltak
i skogbruket. Dette vil gi bedre mulighet for aktiv brukermedvirkning
i og brukerfinansiering av FoU-arbeid i skogsektoren, herunder det
foreslåtte verdiskapningsprogrammet.
Regjeringen vil styrke og videreutvikle kompetansetiltak
innen grunn- og etteropplæring rettet mot skogeiere, skogsarbeidere
og entreprenørene i skogbruket.
Regjeringen mener at det er viktig for næringen
og for samfunnet at også kvinner deltar aktivt og finner interessante
arbeidsplasser i skogsektoren. Departementet vil derfor ta initiativ
til et samarbeid med bl.a. skogeierorganisasjonene om en fortsatt
innsats for å sikre kvinners deltakelse innenfor skogsektoren.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
legger opp til å starte arbeidet med en ny skogbrukslov,
med klare bestemmelser om et bærekraftig skogbruk og en langsiktig
ressursforvaltning. Komiteen er enig i at de skogpolitiske
utfordringene krever et moderne og funksjonelt juridisk rammeverk.
Det er viktig at en ny skogbrukslov blir en næringslov
hvor prinsippet om frihet under ansvar opprettholdes. Loven må også gi klare
rammer for de miljøhensyn som påhviler skogbruket,
og som er en viktig del av den enkelte skogeiers forvalteransvar.
Den nye skogbruksloven må også videreføre
en skogadministrasjon på kommune- og fylkesnivå med
en organisasjon og kompetanse som gjør det mulig å følge
opp regelverket og de skogpolitiske mål på en
god måte regionalt og lokalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre, er positiv til en ny skogbrukslov, men
forutsetter at dette må være en næringslov hvor
prinsippet om frihet under ansvar opprettholdes. Disse medlemmer vil
advare mot en lov som åpner for økt byråkratisering
av næringen, og peker i denne sammenheng på at
forslaget om meldeplikt for hogst ikke må gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i at det er behov for en ny skogbrukslov hvor skogeiernes og
myndighetenes ansvar defineres og hvor eventuelle sanksjonsmuligheter
er hjemlet. Disse medlemmer forutsetter imidlertid
at en ny skogbrukslov skal være en næringslov
og at prinsippet om frihet under ansvar skal opprettholdes. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn understreke at man ved utformingen av
ny lov legger til grunn prinsippene i dagens lov om ikke å hjemle
restriksjoner som hindrer regningssvarende drift.
Komiteen mener at plikten til å sette
av skogavgift skal opprettholdes og slutter seg til at skogavgiftsordningen
fortsatt skal være en grunnpilar i finansieringen av bærekraftig
skogbruk fremover. Komiteen har merket seg at beløpsgrensene
for skattefordelen ved bruk av skogavgift har vært de samme
siden ordningen ble innført. Komiteen ber
om at departementet vurderer en endring av beløpsgrensene
eller ordningen slik at det stimuleres til økt investering.
Her bør vurderes om beløpsgrensene for den såkalte
skattefordelen kan oppheves og om skattefordelen kan økes
til 50 pst.
Komiteen er ellers enig i at
reglene for bruk av skogavgift med skattefordel i miljøsammenheng,
blir gjennomgått for å gjøre ordningen
mer virkningsfull.
Komiteen ser utvidelsene av skogavgiftsordningen
som viktige i et miljøperspektiv og i verdiskapingssammenheng.
Det bør etter komiteens mening åpnes
for redusert inntektsføring etter skatteloven § 48, for
tiltak med særlig miljøbetydning. Komiteen ser behovet
for å videreføre ordningene med gjennomsnittsligning
og direkte utgiftsføring av skogsveier. Komiteen er
enig i at det ikke er grunnlag for å gå videre
med en vurdering av potensialet for beskatning av grunnrente i skogbruket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at skogavgiftsordningen bør
opprettholdes. Disse medlemmer mener følgende
endringer må gjennomføres:
– fjern
beløpsgrensene for skattefordelen. Med dagens system avtar
skattefordelene med økende investeringer. Dette harmonerer
dårlig med behovet for økte investeringer i næringen.
– heving av overavskrivningsdelen
(skattefordelen) til 50 pst.
Av frigitte skogavgiftsmidler som nyttes til
skogkultur og skogsveier, samt til alternative avvirkningsfremmende
investeringer i et vernet skogsområde hvor det er fastsatt
restriktive forskrifter for bygging av skogsveier, tas til inntekt
50 pst. av samlet investeringsbeløp.
Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endringer i skogavgiftsordningen, med sikte på å fjerne eller
heve vesentlig beløpsgrensene for skattefordelen og øke
overavskrivningsdelen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg positive til Regjeringens forslag om å utvide ordningen
med skogavgift ved å gi en generelt virkende skattefordel
for bruk av skogavgift til miljøfremmende tiltak og tiltak
rettet mot lokal foredling.
Disse medlemmer mener skogavgiftsordningen i
tillegg bør utvides til å omfatte kjøp
av kompetansetjenester.
Disse medlemmer vil minne om
at skogavgiften ikke er en avgift i tradisjonell forstand, men et
incitament til økte langsiktige investeringer. Fra 1983
og frem til i dag har de kostnadene som skogavgiften er ment å dekke,
hatt sin naturlige stigning (konsumprisindeksen har steget med 82
pst.) samtidig som marginalskatten har falt fra ca. 60 pst. til
dagens 28 pst. Konsekvensen er at effekten av skogavgiftsordningen
som økonomisk virkemiddel er betydelig svekket. Disse medlemmer vil
hevde at skogavgiften er en fornuftig ordning og bør beholdes.
Den bør forenkles og gjøres langt mer effektiv
som virkemiddel for økte investeringer i næringen. Disse
medlemmer mener beløpsgrensene for skattefordelen
kan fjernes. Videre kan overavskrivningsdelen (skattefordelen) heves
til 50 pst. Disse medlemmer vil peke på at
ovennevnte tiltak vil, hvis de realiseres, gjøre skogavgiften tilnærmet
like effektiv i dag som den var ved innføring av ordningen
i 1983.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg at Regjeringen mener at praktisering av dagens prisreguleringsbestemmelser
i forhold til skog har vært mer restriktiv enn det er grunnlag
for. Flertallet slutter seg til at dette forholdet
rettes opp gjennom mer konkrete retningslinjer for praktiseringen. Flertallet mener
at en høyere pris på skogeiendommer vil kunne stimulere
til et høyere investeringsnivå. Det er samtidig viktig
at prisnivået ikke blir til hinder for at eiendommene kan
overtas og drives med en rimelig avkastning for kjøperen. Flertallet mener
det kan være grunnlag for å vurdere en særskilt
kalkulasjonsrente for verdsetting av skog.
Flertallet legger videre til
grunn at den varslede stortingsmeldingen om landbruket vil gi en
grundig og helhetlig drøfting av spørsmålene
knyttet til jord- og konsesjonslovgivningen med sikte på å bruke
disse virkemidlene aktivt for økt måloppnåelse
i landbrukspolitikken.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil vurdere tiltak for å gjøre det lettere for
skogeiere og skogsarbeidere å registrere seg som selvstendig
næringsdrivende innenfor skogbruk. Flertallet forutsetter
at arbeidstakernes rettslige vern ivaretas, og at det ikke foretas
noe som øker mulighetene for kontraktørvirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at en åpning for større muligheter
for at skogsarbeidere kan registrere seg som selvstendig næringsdrivende,
kan forsterke presset mot at de skogsarbeiderne som fortsatt er
ansatt skal registrere seg som selvstendig næringsdrivende.
Det er viktig å legge til rette for
virkemidler som sikrer trygge og stabile helårsarbeidsplasser
for de ansatte skogsarbeiderne. En kvalifisert arbeidsstokk med
faglærte skogsarbeidere er en forutsetning for at nødvendig
skogkulturarbeider skal bli utført og ikke minst for å ivareta
miljøhensyn i det fremtidige skogbruket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig å fjerne prisreguleringen ved
omsetning av skogeiendommer samt statens forkjøpsrett.
Skogbruket har behov for en liberalisering av konsesjonsloven slik
at de som ønsker å være aktive næringsutøvere
gis større fleksibilitet til å utvikle hensiktsmessige
og levedyktige skogeiendommer.
Disse medlemmer vil minne om
at en liberalisering i eiendomsmarkedet og et friere marked vil
føre til en bevisstgjøring av ressursenes reelle
verdier. Skogeiere som har et høyt ambisjonsnivå når
det gjelder å vedlikeholde og utvikle skogressurser, vil
belønnes med en høyere markedsverdi på eiendommen.
Disse medlemmer viser til at
svenskene liberaliserte lovverket knyttet til kjøp og salg
av eiendom i 1991. Erfaringen fra Sverige til nå viser
at med et fungerende marked fastsettes eiendomspriser som gjenspeiler
eiendommenes reelle verdi, så blir eiendomsstrukturen mer
robust, prisene og det lokale eierskapet øker. Disse
medlemmer viser til at det er dette norske myndigheter har
forsøkt å få til med strenge offentlige
reguleringer som prisregulering, bo- og driveplikt samt forkjøpsrett
til Staten. Disse medlemmer vil hevde at de positive
erfaringer i det svenske eiendomsmarkedet tilsier en tilsvarende
liberalisering av lovverket i tilknytning til kjøp og salg
av eiendom i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at den offentlige reguleringen av eiendomsmarkedet har klare negative
effekter på avvirkning, lønnsomhet, investeringsnivå,
rekruttering, kompetanse og ikke minst utvikling av et robust og
levedyktig skogbruk. Dette gjelder bl.a. i form av prisregulering
og statens forkjøpsrett. Disse medlemmer mener
av en avvikling av disse reguleringene vil kunne bidra til mer robuste
og lønnsomme enheter i næringen. Dette vil også kunne
bidra til mer aktivt eierskap i næringen. Etter Høyres
oppfatning er de tiltak som foreslås i meldingen langt
fra tilstrekkelig til å kunne motvirke de store negative
effekter reguleringen av eiendomsmarkedet har for skogbruksnæringen. Disse
medlemmer mener at en endring av konsesjonsloven hvor prisregulering
erstattes av fri prisdannelse, vil bidra til større lønnsomhet,
større avvirkning og dermed legge til rette for større
aktivitet og mer levende bygder. En avregulering vil også bidra
til større rekruttering og klart bidra til flere heltidseiere. Disse
medlemmer vil understreke at det også må gis
anledning til å bygge opp større og mer rasjonelle
enheter. Disse medlemmer mener derfor at statens
forkjøpsrett må fjernes og at arealgrensen for
konsesjonsplikt og for odelsjord må heves betraktelig. Disse
medlemmer mener det i større grad må tas
hensyn til kompetanse og faglig skikkethet. En større fristilling
av næringen vil medføre økt verdiskapning
i næringen og industrien som henter råvarene fra
næringen.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at ny kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid og en bred
og omfattende kompetanse i alle deler av skogsektoren er viktige
grunnforutsetninger for verdiskaping og en god miljøprofil. Komiteen vil
peke på at kompetanseoppbyggingen også bør
skje i miljøer utenfor skogsektoren for at sluttbrukerne
skal få større kunnskap om trevirkets muligheter.
Styrking av entreprenørskaps-ideen i lærerutdanningen
og i undervisningen i skoleverket vil være et positivt
bidrag i denne sammenheng.
Komiteen mener det bør
være et mål å heve investeringene i forskning
og utvikling innen norsk treindustri. Dette er en oppgave både
for det offentlige og bransjen. Samtidig er det viktig å sette
inn forskningsressursene mot de områder som best styrker
lønnsomheten i næringen. Det er viktig å dreie
fokus fra produksjons- og råvarehåndtering over
mot markeds- og brukerorientering. Ellers viser komiteen til
merk-nadene til verdiskapningsprogrammet. Komiteen viser
også til den kommende forskningsmeldingen.
Det er også viktig å sikre
en tilfredsstillende rekruttering til næringene. Dette
er en utfordring både for næringene og myndighetene
og krever samhandling både om finansiering og iverksetting
av konkrete tiltak.
Komiteen er positiv til skognæringens
forslag om en FoU-avgift og støtter Regjeringens forslag
om å innføre dette med hjemmel i lov om avgift
på skogsvirke til fremme av fellestiltak i skogbruket av
9. november 1956.
Komiteen har merket seg at det
skal legges økt vekt på kompetansehevende tiltak
rettet mot skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører i
skogbruket og er enig i dette. Komiteen vil særlig
understreke viktigheten av et godt opplæringstilbud gjennom
videregående opplæring rettet både mot
skogbruket og foredlingsleddene.
Komiteen vil påpeke
at deler av utdannelsen innen skogbruk krever store investeringer
i utstyr. Komiteen ser behovet for en utdanning med
gode rammebetingelser, jevnfør videregående linjer
for anleggsmaskinopplæring, om skognæringen skal
kunne rekruttere ungdom som lærlinger og framtidig arbeidskraft.
Når det gjelder maskinopplæringen, ber komiteen Regjeringen
velge et begrenset antall opplæringssteder som sikres for
en høykvalitets opplæring. Komiteen
mener det er viktig å vurdere en landslinje-ordning innen
skogbruksfag med høyt faglig nivå, med spesiell
vekt på teknikk- og entreprenørutdanning.
Komiteen har merket seg at det
fra flere hold uttrykkes bekymring for rekrutteringen. Komiteen vil
understreke at denne situasjonen må håndteres
i et bredt samspill mellom de berørte partene, nemlig aktørene
i næringen, skoleverket og myndighetene.
Landbruksdepartementet peker på behovet
for en bred gjennomgang av opplærings- og kompetansefeltet,
og komiteen er enig i dette.
Komiteen merker seg at både
meldingen og aktørene i skogbruket uttrykker bekymring
for ressurssituasjonen for skogbruksmyndighetene på kommunenivået. Komiteen vil
understreke at en av hensiktene med kommunaliseringen av de tidligere
statlige landbrukskontorene var å innpasse denne virksomheten
i den øvrige kommunale virksomhet og å legge til
rette for en lokal prioritering av ressursbruken til slike formål. Komiteen er
enig i at det nå er hensiktsmessig å foreta en
helhetlig vurdering av omorganiseringen av landbruksforvaltningen
slik dette pekes på i meldingen. Komiteen mener
det er viktig at kunnskapsformidlingen til beslutningstakerne opprettholdes.
I den sammenheng kan det være behov for sterkere føringer i
forhold til kommune- og fylkesplan.
Komiteen er enig i at det er
viktig for næringen og samfunnet at også kvinner
deltar aktivt og finner interessante arbeidsplasser i skogsektoren. Komiteen registrerer
at kvinner i liten grad velger yrke i næringen.
Komiteen ser positivt på initiativet
til samarbeid med blant annet skogeierorganisasjonene om en videre innsats
for å sikre kvinners aktive deltagelse i skogbruket. Det
er viktig å arbeide for å minske barrierer som gjelder
holdninger og manglende likestilling.
Komiteen har merket seg den viktige
funksjonen Norsk Skogbruksmuseum har i formidlingen av kunnskap
og bevaring og utvikling av kompetanse.