Olje- og energidepartementet viser i meldingen
til at Regjeringen vil gå inn for en mer langsiktig forvaltning av
petroleumsformuen og gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig.
Olje- og gassvirksomheten må ikke få et omfang
som i for stor grad fører til fortrengning av annen verdiskapende
virksomhet, noe som tilsier et forsvarlig utvinningstempo og en
forsvarlig bruk av petroleumsinntektene.
Regjeringens mål for petroleumspolitikken
er i meldingen sammenfattet i følgende begrep:
– Olje-
og gassressursene skal utnyttes på en best mulig måte
og bidra til å sikre velferd og sysselsetting.
– Internasjonalisering av næringen
vil gi grunnlag for bibehold av næringen utover varigheten
av de norske olje- og gassressursene.
Disse tre målene er nærmere
utdypet i meldingen. Det vises til at hensynet til langsiktighet
må for eksempel bli ivaretatt både gjennom et
forsvarlig utvinningstempo og en forsvarlig bruk av petroleumsinntektene, men
også gjennom en høy vektlegging av miljøspørsmålene
og ved å legge forholdene til rette for en fortsatt internasjonalisering
av næringen. I enda større grad enn tidligere
må Norge, som en betydelig energiprodusent, være
et foregangsland i miljøspørsmål. Norsk petroleumsproduksjon
skal være ledende når det gjelder å ivareta
miljøhensyn. Arbeidet med å redusere klimagassene
vil kreve en betydelig innsats.
Departementet viser til at det er avgjørende å skille opptjeningen
av petroleumsinntektene fra bruken gjennom oppbyggingen av petroleumsfondet.
Ved inngangen til 1998 var petroleumsfondet kommet opp i om lag
115 mrd. kroner, hvorav det meste ble avsatt i 1996 og 1997. Hoveddelen
av petroleumsinntektene i disse årene ble overført
til fondet og i 1998 var det ventet at nærmere 80 pst.
av petroleumsinntektene ville gå med til dette formålet.
Ved utgangen av 1998 var fondet antatt å utgjøre
i overkant av 15 pst. av bruttonasjonalproduktet.
Regjeringen har arbeidet med å supplere
retningslinjene for forvaltning av petroleumsfondet, med sikte på økt
vekt på menneskerettighets- og miljøhensyn. Regjeringen
vil arbeide videre med en løsning der en legger miljøhensyn
til grunn ved investeringene, eventuelt ved å skille ut
en mindre del av fondets portefølje og legge særskilte
restriksjoner på investeringsvalgene innenfor denne delporteføljen,
med utgangspunkt i nærmere definerte miljøkriterier.
Det vises i meldingen til at aktivitetsnivået
innenfor olje og gass må ivareta hensynet til miljøet
og kommende generasjoner, og at siktemålet er et jevnt
aktivitetsnivå i sektoren på et lavere nivå enn
i dag. Olje- og gassvirksomheten må ikke få et
omfang som i for stor grad fører til fortrengning av annen
verdiskapende virksomhet, og investeringer, forskning og utvikling skal
i større grad dreies inn mot virksomhet i fastlands-Norge.
Det vises i meldingen til at Regjeringen legger
stor vekt på å øke bruken av miljøvennlig
teknologi i forbindelse med utvinning av ressursene, og vil bidra
til å stimulere utvikling og implementering av slik teknologi.
Regjeringen legger stor vekt på å videreføre
samarbeidet med industrien og andre berørte samfunnsaktører
i Miljøsok, for å bidra til at den ledende posisjonen
når det gjelder ivaretagelse av miljøhensyn kan
kombineres med å øke konkurransekraften til norsk
kontinentalsokkel.
Flere enkeltfaktorer i 1998 ledet til en aktiv
bruk av virkemidler til å styre aktivitetsnivået
på kontinentalsokkelen, og både investeringsregulering
og produksjonsregulering er benyttet for å dempe henholdsvis petroleumsinvesteringene
og oljeproduksjonen. Det vises til presset som vil gjøre
seg gjeldende på mange områder i norsk økonomi
og i næringen, og som tilsier en mer restriktiv holdning
til nye utbyggingsbeslutninger. Regjeringen har derfor lagt opp
til en forskyving av investeringer i alle funn under vurdering i
1998 med ett år. Et slikt tiltak vil bidra til å redusere
petroleumsinvesteringene både i 1998 og 1999 og vil være
et viktig bidrag for å unngå en overopphetning av økonomien.
Regjeringen besluttet videre å innføre
produksjonsregulerende tiltak for oljeproduksjonen ved et prosentvis
kutt på ca. 3 pst., som utgjør om lag 100 000
fat pr. dag. Produksjonsreguleringen skulle gjelde med virkning
fra og med 1. mai og med begrenset varighet fram til og med 31.
desember 1998.
Når det gjelder framtidig utvikling
i norsk oljeproduksjon, viser prognosene presentert i meldingen
at godkjente feltutbygginger og funn som forventes å bli
tilknyttet disse, vil bidra med om lag 85 pst. av den totale oljeproduksjonen
i perioden 2003 – 2004. Den øvrige andel av produksjonen
vil komme fra funn som antas å bli bygget ut med selvstendige
løsninger samt produksjon fra uoppdagede ressurser.
Det er i meldingen gitt en oversikt over de
gjenværende petroleumsressursene og hvilken produksjonsutvikling
man kan forvente basert på disse. De gjenværende
reservene i eksisterende felt utgjør ca. 45 pst. av det
gjenværende ressursgrunnlaget. Rundt århundreskiftet
forventes produksjonen av økt utvinning og tilleggsressurser å utgjøre
10 pst. av den totale oljeproduksjonen. Regjeringen går
inn for at en styring av aktivitetsnivået ikke skal få negative
konsekvenser for disse ressursene. For de uoppdagede ressursene
nær eksisterende felt forventes om lag halvparten å ligge utenfor
konsesjonstildelte områder. Deler av disse ressursene kan
produseres via tilknytning til eksisterende innretninger. Rammebetingelsene
må være tilpasset denne situasjonen, og oljeselskapene
må ha de rette incentiver til å kunne utnytte
ressursene i de modne områdene.
Departementet viser til at de totale oljeressursene
i funn som ikke er vedtatt utbygd, er om lag 435 mill. m3. Med dagens prognoser vil om lag 240
mill. m3 bli bygget ut med selvstendige
løsninger. Ut fra dagens funnportefølje vil videre
den samlede produksjonen fra funn hvor selvstendige løsninger
forventes, utgjøre i underkant av 20 mill. m3 olje
pr. år i perioden like etter årsskiftet. Dette
tilsvarer om lag 10 pst. av den totale oljeproduksjonen etter århundreskiftet.
En utsetting av selvstendige oljeprosjekter
fremstår i meldingen som det minst problematiske tiltaket
for å oppnå en kortsiktig styring av aktivitetsnivået.
På lengre sikt vil det være mer fornuftig å tilpasse
lete- og konsesjonspolitikken. Ved en utsetting av selvstendige prosjekter
vil ikke petroleumsressurser gå tapt, og størrelsen
på enkelte av prosjektene vil også bety at virkningen
på aktivitetsnivået vil være større.
Departementet viser til at myndighetene fortløpende vil
vurdere om rammebetingelsene ligger til rette for en fornuftig utvinning
av ressursene på kontinentalsokkelen.
Departementet viser til at hensynet til ressurssituasjonen,
usikkerheten i markedet, ledig kapasitet i felt og rørledninger
og behovet for gass til injeksjon på norsk kontinentalsokkel,
tilsier at den fremtidige veksten i salget av gass fra Norge på kort
og mellomlang sikt vil være vesentlig lavere enn tidligere.
Dersom det blir gjort nye, store gassfunn på kontinentalsokkelen, vil
dette bildet kunne endres.
Det vises til at økt behov for gass
til injeksjon vil kunne gi føringer for nivået
på gassalget, og leveranser av gass til injeksjon må innarbeides
som en del av den løpende samordning og forvaltning av
de norske olje- og gassressursene. Departementet vil arbeide videre med
forholdet mellom gassalg og gass til injeksjon for å optimalisere
den totale utvinningen - blant annet i samarbeid med Oljedirektoratet,
Gassforhandlingsutvalget og Forsyningsutvalget.
Det norske gassalget ble av departementet antatt å bli på 45
mrd. m3, tilsvarende en fjerdedel av oljeproduksjonen
i 1998. Av de påviste gjenværende petroleumsressursene
utgjør gassen 3,1 mrd. m3 o.e.
Gassens rolle i olje- og gassvirksomheten vil derfor øke
over tid. Eksporten av norsk gass vil i henhold til inngåtte
kontrakter øke fra et nivå på knappe
30 mrd. m3 pr. år i begynnelsen
av 1990-årene til om lag 76 mrd. m3 i år 2005.
Det vises i meldingen til at arbeidet med EUs
gassdirektiv har ført til en økt usikkerhet om
fremtiden innad i gassindustrien. Norske gassressurser bør
betraktes på lik linje med EUs egen gassproduksjon, og
det er i norsk interesse at dagens system med adgang til langsiktige
kontrakter kan videreføres.
Regjeringen finner ikke grunnlag for å tildele
utvinningstillatelser i Skagerrak, men vurderer nå hvordan det
videre utredningsarbeidet vedrørende miljømessige
sider ved eventuell petroleumsvirksomhet i Barentshavet nord skal
videreføres. Tildelingen av nye utvinningstillatelser i
Barentshavet vil avhenge av den informasjon en får fra
Barentshavprosjektet, og avgjørelsen om dette vil ventelig
ligge noen år fram i tid.
Regjeringen legger opp til en konsesjonspolitikk hvor
departementet årlig vil vurdere om det er grunnlag for
tildelinger av utvinningstillatelser i de nordlige og vestlige delene
av Nordsjøen. Det legges opp til tildeling av et begrenset
antall utvinningstillatelser i Nordsjøen i 1999. Omfanget
vil bli vurdert nøye i forhold til det samlede aktivitetsnivået
i sektoren, særlig i forhold til investeringsnivået.
Det åpnes for gruppesøknader i Nordsjøen,
som innebærer at selskapene står friere enn tidligere
til å velge sine egne samarbeidspartnere i utvinningstillatelsene.
Departementet viser i meldingen til at investeringsnivået
i olje- og gassindustrien på norsk sokkel på lengre sikt
er forventet å falle, og at det er viktig at de konkurransefortrinn
som norsk olje- og gassindustri besitter utnyttes i et perspektiv
som går utover varigheten av de norske petroleumsressursene.
Dette kan gjøres gjennom å investere i beslektet
virksomhet hjemme eller gjennom å konkurrere internasjonalt.
Det vises til at norsk industri vil kunne bidra positivt ved internasjonal
deltagelse - med konkurransedyktig teknologi og kompetanse, kombinert
med en bevisst holdning til helse, miljø og sikkerhet.
Regjeringen har i denne sammenheng tatt initiativ
til en bred dialog med industrien angående politikk og holdninger
omkring menneskerettigheter, og den har tatt initiativ til etableringen
av Det konsultative organ for menneskerettigheter og norsk økonomisk
engasjement i utlandet.
Departementet viser til St.meld. nr. 29 (1997-98)
om Norges oppfølging av Kyoto-protokollen, hvor Regjeringen
legger til grunn at sektorovergripende virkemidler i form av CO2-avgiften fortsatt skal være
hovedvirkemiddelet for å realisere utslippsreduksjoner
av CO2 i Norge.
Myndighetene vil vurdere bruk av avtaler, direkte reguleringer
og grønne skatter ut fra hva som er mest hensiktsmessig
virkemiddelbruk overfor ulike miljøproblem. Målet
er at den fremtidige nasjonale virkemiddelbruk vil være
utformet slik at hvert miljøproblem blir løst
på mest mulig effektiv måte. Det vises til at
som en del av oppfølgingen av grønn skattekommisjon
og Kyoto-protokollen, har Regjeringen foreslått at også de
anlegg på land som er knyttet til petroleumsvirksomheten,
skal pålegges CO2-avgift.
En oversikt over miljø – utslippsstatus
og utsiktene framover for petroleumsvirksomheten, følger
som vedlegg til meldingen.
Tre viktige kilder til usikkerhet for oljeprisens
langsiktige utvikling er drøftet i meldingen:
Departementet viser til at tiltak for å begrense
utslippene av klimagasser og andre utslipp av fossil energi, vil
medføre betydelige kostnader for Norge som stor nettoeksportør
av olje og gass. Det er imidlertid uklart hvilke reduksjonsforpliktelser
fremtidige klimaavtaler vil inneholde og hvor omfattende klimatiltak
som vil bli gjennomført i årene som kommer.
Det er også i meldingen sett nærmere
på hvilke virkninger et markert fall i oljeprisen vil ha
for petroleumsformuen og petroleumsfondet.
Regjeringen vil bygge videre på dagens
ordning med organisering av myndighetenes tilsyn med sikkerhet og
arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten, som innebærer
at operatørselskapene har hovedansvaret for at virksomheten
drives forsvarlig, mens myndighetenes rolle er å fastsette rammer
og føre tilsyn med selskapenes etterlevelse av disse. Denne
modellen for myndighetsutøvelse har vist seg å være
vellykket og vakt internasjonal oppmerksomhet.
Regjeringen går inn for et fortsatt
sterkt offentlig engasjement innenfor norsk petroleumsvirksomhet gjennom
direkte statlige andeler og eierandeler i norske oljeselskap. Departementet
viser til at Statoil siden stiftelsen har utviklet seg til å bli
et internasjonalt integrert selskap med virksomhet i 27 land. Regjeringen ønsker
at selskapet skal videreutvikles som et forretningsmessig drevet
selskap som skaper verdier for eieren, både gjennom skatter,
utbytte og økt markedsverdi av selskapet. Statoil skal
videreføres som et statlig heleid selskap.
Regjeringen mener at SDØE kombinert
med skatte- og avgiftssystemet er et velegnet virkemiddel for å sikre
staten en høy andel av verdiskapingen på kontinentalsokkelen,
og vil videreføre SDØE-ordningen.
Statoils plan for virksomheten for 1997 følger
som vedlegg til meldingen.
Oljedirektoratets årsberetninger for
1995, 1996 og 1997 følger som uttrykte vedlegg til meldingen.
Det er gitt en kort beskrivelse av hovedpunktene innen Oljedirektoratets
ansvarsområder ressursforvaltning, sikkerhet og arbeidsmiljø.