I meldingen gir Regjeringen en bred omtale av det nordiske samarbeidet på de ulike områdene i 1998-99.
Kap. 1 er en generell innledning til stortingsmeldingen. Kap. 2 gir en oversikt over de viktigste tverrsektorielle saksområder, fortrinnsvis med utgangspunkt i de saker som har vært prioritert i den perioden stortingsmeldingen dekker. Kap. 3 omtaler sektorsamarbeidet og gir en oversikt både over det formelle sektorarbeidet i Ministerrådet og det uformelle regjerings-samarbeidet.
Som vanlig er også rapporten fra den norske delegasjonen til Nordisk Råd inntatt som vedlegg til stortingsmeldingen. Som bilag til rapporten fra delegasjonen er rekommandasjoner, fremstillinger, uttalelser og interne beslutninger vedtatt på Nordisk Råds 50. sesjon, resolusjon fra den 7. parlamentarikerkonferansen om samarbeid i Østersjøområdet og felleskommuniké fra Barents parlamentarikerkonferanse i Alta 7. - 9. april 1999. Nordisk Ministerråds årsrapport for 1998 følger som utrykt vedlegg.
Regjeringen minner innledningsvis om at mens
det offisielle nordiske samarbeidet opprinnelig var et internt nordisk
samarbeid, har samarbeidet utviklet seg også i to andre
retninger i det siste tiåret. Nærområdedimensjonen
og Europadimensjonen er en konsekvens av Sovjetunionens oppløsning
og de nordiske lands forskjellige forhold til det integrerte Europa,
med Danmark, Finland og Sverige som EU-land og Norge og Island som
EØS-land. Etter Regjeringens syn vil det internt nordiske
alltid være den grunnleggende og viktigste del av det nordiske
samarbeidet.
Det internt nordiske samarbeidet er et samarbeid
i utvikling. Det svenske formannskapet satte i 1998 ned et utvalg
for å definere nye områder for samarbeid i Norden.
En rapport ble lagt fram sommeren 1999. De nordiske samarbeidsministrene
har nedsatt et "Vismannspanel" som skal gi en overordnet vurdering
av det nordiske samarbeidet inn i et nytt tusenår.
En viktig del av det nordiske samarbeidet skjer
utenfor de offisielle kanaler og er knyttet til et frivillig, ofte idealistisk,
samarbeid mellom folkelige organisasjoner.
Det norske formannskapet tok i 1997 initiativ
til et nordisk IT-politisk samarbeid. Saken ble fulgt videre opp
av det svenske formannskapet i 1998 og førte under det
islandske formannskapet i 1999 til etablering av et eget ministerråd
og en egen embetsmannskomité for IT-politikk.
Fra 1999 vil en søke å utvikle
et nærmere, organisatorisk samarbeid mellom de nordiske
sameministrene. Fra norsk side har det vært et ønske å opprette
et eget ministerråd for sameministrene.
Under det islandske formannskapet i 1999 er
ikke minst det vestnordiske samarbeidet satt i fokus. I programmet
"Folk og hav" fremheves bl.a. områder som miljø,
havforskning og ressursforvaltning. Dette er områder hvor
Norge har klare fellesinteresser med bl.a. Island, Grønland
og Færøyene.
Et hovedmål for Nærområdesamarbeidet
er å sikre fred og stabilitet i et utvidet Norden. Både
demokratiutvikling og økonomisk utvikling er viktige forutsetninger
i denne sammenheng. Når det gjelder demokratiutvikling,
legges det bl.a. stor vekt på samarbeid med og utvikling
av frivillige organisasjoner i Nærområdene.
De nordiske lands ulike tilknytning til europeisk samarbeid,
har skapt behov for en ny type samarbeid, konsultasjoner og erfaringsutveksling
mellom de nordiske EU-landene og EØS-landene. Det utvikles
på dette området et stadig tettere samarbeid mellom
de nordiske hovedstedene, Ministerrådet i København
og de nordiske EU-delegasjonene i Brussel.
Det nordiske samarbeidet fikk i 1999 en kraftig
symbolsk internasjonal markering når de fem nordiske land -
Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island - den 20. oktober åpnet
det nordiske ambassadefellesskapet i Berlin.
Regjeringen påpeker at de endrete politiske
rammebetingelser for det nordiske samarbeid stiller Norden og det
nordiske samarbeid overfor store utfordringer og har ført
til en internasjonalisering av arbeidet hvor både utenriks-,
sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske spørsmål
står på dagsordenen. Til tross for forskjellige veivalg
når det gjelder NATO og EU er det stor vilje til å opprettholde
det nordiske samarbeid og å søke forståelse
og støtte for nordiske verdier og holdninger på den bredere
europeiske og internasjonale arena. De endrete politiske rammebetingelser
har imidlertid ikke ført til at det er etablert formelle
ministerråd for hhv. utenriks- og forsvarsministrene, men
spørsmålet har vært reist fra finsk og
islandsk side.
Det framgår av meldingen at Ministerrådets
arbeid med Europaspørsmål i det store og hele
har karakter av samråd og informasjonsutveksling og avviker
vesentlig fra Ministerrådets arbeid i Nærområdene,
hvor man har et eget program og budsjett for å iverksette
konkrete prosjekter i henhold til de vedtatte politiske målsettinger.
Regjeringen opplyser at forholdet til Europa/EU/EØS
inngår som en integrert del av prioriteringene på Ministerrådets
mange fagsektorer. Ikke minst hensynet til den nordiske rettslikhet
har veiet tungt i forbindelse med forberedelsesfasen og implementering
av nye EU-direktiver. Lovsamarbeidet er særlig utviklet på levnetsmidler-
og forbrukerområdet, sies det i meldingen.
Amsterdamtraktaten trådte i kraft 1.
mai 1999 og medførte at deler av Schengen-samarbeidet gikk
inn i det overstatlige samarbeidet under søyle I. Det framgår av
meldingen at saken har berørt de nordiske land meget sterkt.
Avtalen mellom Norge, Island og EU om institusjonelle løsninger
for norsk og islandsk deltakelse i Schengen-samarbeidet ble undertegnet
18. mai 1999 og muliggjør opprettholdelse av Den nordiske passunion.
Avtalen oppretter et fellesorgan utenfor EUs rammeverk. I dette
organet møtes Norge, Island og EUs medlemsland for å drøfte
alle Schengen-spørsmål som kommer opp. Avtalen
gir adgang til full dialog med EU-landene både om Schengen-saker
og om andre saker som har forbindelseslinjer til Schengen. Det legges
opp til at kontroll i henhold til Schengen-regelverket skal iverksettes
samtidig for de nordiske land. Dette innebærer blant annet
at passkontrollen på de indre grenser avvikles samtidig.
Regjeringen opplyser i meldingen at Nordisk
Ministerråd i tråd med Nordisk Råds ønsker
har trappet opp innsatsen i Nærområdet betydelig.
Til sammen utgjør Nærområdeprogrammet
for 1999 og tiltak finansiert gjennom sektormidler over det ordinære
budsjett nærmere 20 pst. av Ministerrådets totalbudsjett. Økningen har
skjedd gjennom omdisponeringer da Ministerrådets totale
budsjettramme har vært uforandret de senere år.
Dette har ført til vanskelige avveininger og bl.a. fra
politisk hold har man advart mot at dette kan skade andre tradisjonelt
viktige samarbeidsområder. Det er særlig pekt
på Vestnorden-samarbeidet som Island har lagt sterk vekt
på under sitt nåværende formannskap.
Etter Regjeringens syn er det sannsynlig at man nå har
nådd et tak for satsingen på Nærområdene med
mindre den totale budsjettramme for Ministerrådet øker.
Den norske regjering har, med støtte fra Finland og Island, ønsket å øke
totalrammen med 25 mill. DKK.
Ministerrådets Nærområdeprogram
er delt inn i tre områder: (i) informasjons- og kontaktvirksomhet
(ii) stipend- og utvekslingsordninger som utgjør den største
post på budsjettet og (iii) prosjektvirksomhet.
Det sies i meldingen at den sosiale og helsemessige situasjon
er sterkt forringet og utpeker seg som en særlig stor utfordring.
Ministerrådet har grepet fatt i dette gjennom å utarbeide
og iverksette forebyggende helsetiltak bl.a. smittevern. Nordisk
Råd bidro gjennom sin store konferanse "BARNforum" sist
desember i Stockholm til ytterligere å rette søkelyset
mot situasjonen for barn og unge i Nærområdet,
herunder utsatte barne- og ungdomsgrupper. Dette har bidratt til å skjerpe
Ministerrådets interesse for saken og ført til økte
bevilgninger til arbeidet.
Regjeringen mener den første Barentsparlamentarikerkonferanse
som ble arrangert i Alta i april 1999, i et samarbeid mellom Nordisk
Råd og Stortinget, bidro til nyttige innspill i Ministerrådets
arbeid.
Ministerrådet har oppmuntret til grenseregionalt samarbeid
mellom Russland og de nordiske land og mellom Russland og de baltiske
land. Ministerrådet forsøker bevisst å stimulere
til baltisk-russisk samarbeid som et bidrag til stabiliteten i regionen.
Det opplyses i meldingen at Ministerrådet i flere år
har gitt støtte til miljøsamarbeidet i Arktisk
Råd, men det har ikke vært noe formalisert samarbeid
mellom de to fora. Ministerrådet har søkt om observatørstatus
i Arktisk Råd som er et uttrykk for Ministerrådets ønske
om et nærmere samarbeid. Med vedtaket i Arktisk Råd
om å iverksette et program for bærekraftig utvikling
er Arktisk Råds virkeområde blitt utvidet til å omfatte
helse, økonomisk, sosial og kulturell utvikling i tillegg
til det etablerte miljøsamarbeidet.
Barn, ungdom og familiespørsmål
har fått økt fokus i det nordiske sosialpolitiske
samarbeidet. Dette blant annet som resultat av det norske formannskapets
prioriteringer i perioden 1996-1997. Det har resultert i flere rapporter
om status på kunnskap om barn og unges levekår
i Norden.
Regjeringen sier i meldingen at demokratiutvikling
og reell medbestemmelse fra barn og ungdom er satt på dagsorden
siste året og er ett av innsatsområdene fremover.
Blant annet for å følge opp
rekommandasjonen fra Nordisk Råd om bekjempelse av seksuelt
misbruk av barn er det igangsatt et utredningsprosjekt om behandling
i tillegg til straff for de som er straffedømt for seksuelle
overgrep mot barn. Oppfølgingsarbeidet har også resultert
i flere henstillinger fra Ministerrådet til de nordiske
reiselivsforeningene om tiltak mot barnesexturisme.
Det framgår også av meldingen
at det er utarbeidet en tverrsektoriell handlingsplan for å bedre
den sosiale utvikling og levekår for barn og unge i Nærområdene.
Under det norske formannskapet i 1997 ble et
rasjonelt samarbeid mellom det offisielle og det frivillige nordiske
samarbeidet prioritert høyt. Det ble utarbeidet en strategi
for samarbeidet, som ble vedtatt på Nordisk Råds
50. sesjon i Oslo i november 1998. Det skal hvert år gis
en redegjørelse til Nordisk Råd om utviklingen
i dette samarbeidet.
Det framgår av meldingen at man i 1999
fra norsk side har lagt vekt på arbeidet med en Strategi
for et bærekraftig Norden. Initiativet til utarbeidelsen
av denne tverrsektorielle strategien ble tatt av de nordiske statsministrene
i november 1998, under Nordisk Råds sesjon. I erklæringen
fra statsministrene angis det målsetninger som skal være
rettledende for utviklingen av et bærekraftig Norden og
en bærekraftig utvikling i våre nærområder.
Strategien skal ferdigstilles i løpet av år 2000.
Arbeidet vil ta utgangspunkt i områder der Norden har felles
interesser og der det nordiske samarbeidet skaper en merverdi i
forhold til andre nasjonale og internasjonale prosesser.
Nordiske land har vært pådriverne
til opprettelse av en ekspertgruppe (Contact Expert Group) innen
rammen av Det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) hvor
Russland, sammen med engasjerte vestlige land, kan samordne bilaterale
og flersidige bistandsprosjekter. Denne internasjonale ekspertgruppens
anbefalinger samsvarer nært med de prioriteringer som nordiske regjeringer
arbeider etter hva angår prosjekter for miljø-
og strålesikker håndtering av brukt kjernebrensel
og radioaktivt avfall i Russland.
I meldingen opplyses det videre at de nordiske
landene det siste året har engasjert seg sterkt for å bidra
til å redusere utslippene av radioaktive stoffer fra europeiske
reprosesseringsanlegg, som bidrar vesentlig til radioaktiv forurensning
av havmiljøet. Av de tre reprosesseringsanleggene i Europa
er det Sellafield, ved nordvestkysten av England, som har vært
ansvarlig for de største utslippene. De nordiske miljøvernministrene rettet
i 1998 to henvendelser til den britiske miljøvernministeren
der de ber om at utslipp av radioaktive stoffer reduseres.
Det framgår av meldingen at det er
tatt initiativ til en evaluering av det nordiske miljømerkingssystemet, Svanemerket.
Det gjennomføres i 1999 en undersøkelse av hvordan
miljømerkeordningen påvirker og oppfattes av forbrukerne.
Undersøkelsen skal legges fram på Nordisk Råds
sesjon høsten 1999. I løpet av 1999/2000
skal det gjennomføres en tilsvarende undersøkelse
av merkeordningens innvirkning på miljøet. På grunnlag
av disse undersøkelsene vil man i neste omgang i nordisk
samarbeid vurdere tiltak for å forbedre og styrke miljømerkeordningen.
Det opplyses i meldingen at Ministerrådet
har tatt nye initiativ i arbeidet med å redusere eller
fjerne ulike typer av barrierer som hindrer den frie bevegelighet
for personer, varer og tjenesteytelser i Norden. Slike barrierer
i form av ulikheter mellom regler, lover, praksis og tradisjoner
i de enkelte land eksisterer innenfor mange områder.
Henvendelsene til servicetelefonen "Hallå Norden" har
avdekket at en del av de problemer som enkeltpersoner og bedrifter
møter skyldes manglende kunnskaper og informasjon hos den
lokale forvaltning.
Utredningen skal foreligge i løpet
av høsten 1999 og det er Ministerrådets forventning
at den vil kunne danne basis for beslutninger som bidrar ytterligere
til å fjerne grensebarrierer i Norden.
Det islandske formannskapet har i 1999 løftet
fram det vestnordiske samarbeidet. I dette samarbeidet eksisterer
det klare felles interesser mellom Norge, Island, Grønland
og Færøyene. Dette gjelder bl.a. på områder
som miljø, havforskning og av ressurser i de vestnordiske
områdene. Det islandske formannskapet har i et eget program
- "Folk og Hav i Nord" - nedfelt de målsettinger man har
for utvikling av de spredt bebygde arktiske og vestnordiske områdene.
Det sies i meldingen at Regjeringen legger stor
vekt på aktiv medvirkning i det nordiske forskningssamarbeidet
i regi av Nordisk Ministerråd. Selv om FoU-virksomheten
utgjør en relativt stor del av Nordisk Ministerråds
budsjett, er omfanget likevel beskjedent i forhold til landenes
nasjonale innsats. I 1998 ble det avsatt i underkant av 200 MDKK
til formålet, dvs. om lag 28 pst. av Ministerrådets
budsjett. Det må anses som viktig å arbeide for å øke
forskningsinnsatsen over Ministerrådets budsjett, og samtidig
se prioriteringene i det nordiske forskningssamarbeidet i sammenheng med
nasjonale prioriteringer, slik at de nordiske midlene kan utnyttes
på en effektiv måte til støtte for nettverksbygging,
stipend og faglige samlinger.
Fellesnordiske institusjoner bør etter
norsk oppfatning fortsatt være et viktig virkemiddel for
utvikling av det nordiske forskningsfellesskapet på gitte
områder. Det er viktig å opprettholde institusjoner
som fungerer godt og som har utviklet særskilt kompetanse.
Dette bidrar til å synliggjøre Norden som forskningsregion.
Nordisk forskningspolitisk råd (FPR)
har arbeidet med ferdigstilling og implementering av den nye nordiske
forskningspolitiske strategi. Rådet har foretatt en prioritering
av framsatte forslag, og Ministerrådet har funnet plass
i budsjettforslaget for 2000 for to forslag, seksualisert vold og
språkteknologi.
Det opplyses i meldingen at fra 1. mars 1999
er de to informasjonsavdelingene i Nordisk Ministerråd
og Nordisk Råd slått sammen til én avdeling.
Det opereres i første omgang med en prøveperiode
på ett år.
Hensikten med en felles informasjonsavdeling
er å kunne utnytte ressursene på en bedre måte
gjennom synergieffekter og besparelser og dermed styrke informasjonsmulighetene
totalt.
Spørsmålet om å opprette
egne nordiske informasjonsvinduer i hovedstedene, har vært
under vurdering i 1999. Fra svensk side er det kommet til uttrykk
et sterkt ønske om å få et slikt informasjonskontor
sentralt plassert i Stockholm.
Det framgår av meldingen at det budsjettforslag
for år 2000 som samarbeidsministrene har oversendt til Nordisk
Råd, er basert på en uforandret totalramme i forhold
til inneværende år. Den norske regjering ønsket å øke
totalrammen med 25 mill. DKK, men fikk bare finsk og islandsk støtte
til dette forslaget.
Av det totale budsjett på 732,3 mill.
DKK skal Norge bidra med 161,4 mill. Budsjettet skal senere prisreguleres.
Norge skal dessuten bidra med 23,2 millioner DKK til betalingsordningen
som er avtalt i overenskomsten om adgang til høyere utdannelse.
I meldingen sies det at Regjeringen legger stor
vekt på samarbeidet mellom de nordiske statsministre og
er av den oppfatning at statsministrenes møter er av stor betydning
for det nordiske samarbeidet. Det presiseres i meldingen at statsministrene
har det overordnede ansvar for den politiske styring av samarbeidet
mellom de nordiske regjeringer. Statsministrene har løpende
og i sine møter drøftet aktuelle EU/EØS-saker:
– EUs toppmøter,
– Den økonomiske og monetære
union,
– Agenda 2000 og utvidelsesprosessen,
– Den nordlige dimensjon,
– Samarbeidet foran de nordiske
lands EU-formannskap, og
– Schengen-avtalen.
Også samarbeidet med Nærområdene
er et fast punkt på statsministrenes dagsorden. Statsministrene
har drøftet samarbeidet i Østersjørådet,
i Barentsrådet og har besluttet at Ministerrådet
skal søke observatørstatus i Arktisk Råd.
Det framgår av meldingen at samarbeidsministrene har
tatt nye initiativ i arbeidet med å redusere eller fjerne
ulike typer av grensebarrierer som hindrer den frie bevegelighet
i Norden. Det er bestilt en omfattende utredning og kartlegning
som skal foreligge i løpet av høsten 1999.
Det nordiske energiforskningsprogrammet er besluttet
videreført i en ny nordisk institusjon: Nordisk energiforskning.
Samarbeidsministrene mottok i juni 1999 en omfattende
rapport fra arbeidsgruppen som har overveiet muligheter for et intensivert
nordisk samarbeid. Gruppen foreslår en rekke nye nordiske
forskningsinitiativer og tiltak som kan forsterke den nasjonale
styring av samarbeidet. Gruppens rapport vil bli nærmere
vurdert og behandlet i løpet av høsten.
Samarbeidsministrene har i juni 1999 tilsatt
et nordisk «vismannspanel» som skal beskrive ett
eller flere scenarier for det nordiske samarbeid i et nytt årtusen. Rapporten
fra panelet skal foreligge senest 1. september 2000.
De nordiske lands ulike tilknytning til EU og
EØS har, etter Regjeringens syn, økt behovet for
nordisk kontakt og koordinering av standpunkter og holdninger. Fra
norsk side har vi stor nytte av informasjonsutvekslingen mellom
de nordiske land når det gjelder EU/EØS-spørsmål.
Det finske, svenske og danske formannskap i EU hhv. høsten
1999, våren 2001 og høsten 2002 gir muligheter
for større gjennomslagskraft for fellesnordiske interesser
i EU.
Det nordiske samrådet har medført
at fellesnordiske holdninger og vurderinger har fått avgjørende
innflytelse i EUs lovgivningsarbeid, bl.a. på områder
som gjelder miljø, arbeidsmiljø, forbrukervern,
matvaresikkerhet og likestilling.
De nordiske land har også et nært
samarbeid når det gjelder støtte til de baltiske
lands integrasjonsprosess i EU. Et nordisk initiativ ble initiert
i 1997 med sikte på å støtte balternes
tilpasning til EU på det såkalte 3. søyleområdet.
Utfordringene på dette området (asyl/immigrasjon,
grensekontroll, politi-, toll-, narkotika- og rettssamarbeid) er
omfattende.
Det nordiske samarbeidet om OSSE-spørsmål
fungerer godt både i hovedstedene og i Wien. Samarbeidet er
nå utvidet til også å være et
underlag for OSSE-konsultasjoner med de baltiske land. For Norge
er samarbeidet en viktig informasjonskilde når det gjelder
EUs politikk. Det nordiske samarbeidet har gitt Norge verdifull
støtte under vårt formannskap i OSSE i 1999.
I meldingen slås det fast at nåværende
hovedprioriteringer i kultursamarbeidet forsatt vil gjelde. Overordnede
formål vil være barn og unge, det folkelige engasjement,
kunstnerisk virksomhet og mediespørsmål. Det vil
bli lagt særlig vekt på å fremme den
brede forankring av kultursamarbeidet, bl.a. ved økt samarbeid med
de frivillige organisasjoner. En grunnleggende prioritering vil
være å sikre de selvstyrende områders og
de nordiske utkantregioners fulle og aktive deltakelse i det nordiske
kultursamarbeidet.
Fra norsk side ser Regjeringen det som en viktig
oppgave å skape rammevilkår som sikrer et effektivt
samarbeid på de tradisjonelle kunst- og kulturområdene.
Et viktig hensyn blir å finne samarbeidsmodeller som styrker
den politiske styringen av samarbeidet. Samarbeidet må også tilpasses
den nye samarbeidsstrukturen, som også omfatter Nordens
Nærområder og Europa. Det synes klart i denne
sammenheng at kultursamarbeidet med sitt utgangspunkt i det felles
språk- og kulturfellesskapet også i fremtiden
vil ha sitt tyngdepunkt i Norden-samarbeidet. Forholdet til Nærområdene
og Europa må bygges ut etter hvert som forutsetningene er
til stede, og innenfor realistiske økonomiske rammer.
Det nordiske barne- og ungdomskultursamarbeidet er
et satsningsområde i Ministerrådets virksomhet.
Det er et mål for samarbeidet at alle organ innen kunstområdet
skal prioritere nordiske prosjekter med barn og unge i samarbeid
med nordiske kunstnere.
Nordisk kulturfond hadde i 1998 en bevilgning
på nær 23 mill. danske kroner, og disponerer således
en betydelig del av de frie budsjettmidlene og er den viktigste
enkeltstående finansieringskilde i det offisielle nordiske
kultursamarbeidet.
Fra norsk side ser Regjeringen positivt på utviklingen
i Fondets virksomhet. Det er av betydning at virksomheten fremstår
som en samordnet del av de totale ressurser i det nordiske kultursamarbeidet.
Det er likevel viktig at Fondet beholder sin stilling som frittstående
finansieringsorgan, først og fremst for å sikre bredde,
fornyelse, det folkelige engasjement og utkantregionenes deltakelse
i kultursamarbeidet. Fra norsk side ser man det som viktig at Fondet
på denne måte kan spille en utfyllende rolle i
forhold til Ministerrådet, som i sin virksomhet nok vil
legge stadig mer vekt på prinsipper og kriterier som politisk
styring, nordisk nytte, effektivitet, konsentrasjon og synlighet.
De nordiske kulturministrene er opptatt av å bygge
ut de nordiske kontaktene når det gjelder EU/EØS-relaterte
spørsmål og tar sikte på å utvikle
Ministerrådet som forum for behandling av konkrete spørsmål
som gjelder kultursamarbeidet i EU. Bakgrunnen for dette er ønsket
om å øke innflytelsen fra Norden som helhet på de
beslutninger som tas i Brussel på kultur- og medieområdet.
Det framgår av meldingen at Ministerrådet
i 1998/99 har drøftet politiske retningslinjer
for en ny strategiplan for utdannings- og forskningsområdet
for kommende 5-årsperiode, med sikte på fremleggelse
for Nordisk Råd på sesjonen høsten 1999.
Samarbeidet har også hatt som overordnet målsetting å skape
et vel fungerende utdannings- og forskningsfellesskap i Norden. De
ulike mobilitets- og utviklingsordninger på utdannings-
og forskningsområdet er et konkret uttrykk for dette. Overenskomsten
om adgang til høgre utdanning i Norden som trådte
i kraft i 1997, løper formelt ut ved utgangen av 1999,
og vil i løpet av inneværende år bli gjenstand
for evaluering, med sikte på mulig forlengelse for nye
2 år.
Fra norsk side legger man vekt på muligheten
for å utnytte det nordiske samarbeidet som en felles plattform
og en kanal inn mot EU i spørsmål der det er ønskelig å påvirke
den europeiske dagsorden. Dette har ikke minst vist seg nyttig i
en situasjon der nye utdannings- og forskningsprogrammer er under
forberedelse i EU. Fra nordisk side har en med tilfredshet notert
seg at voksenopplæring/livslang læring
har funnet sin plass i forslaget til nytt SOKRATES-program, noe
de nordiske land lenge har arbeidet for.
I det formelle nordiske samarbeidet i regi av
Nordisk Ministerråd, har klimapolitikk, EUs forsuringsstrategi, arbeidet
med genmodifiserte organismer, EUs østutvidelse og den
nordlige dimensjonen, vært sentrale tema i året
som gikk. Det fremheves også i meldingen at det nordiske
samarbeidet om miljøproblemene i Nærområdene
har fått økt prioritet i alle de nordiske land.
Miljøvernministerne besluttet i februar
1998 å videreføre Det nordiske miljøutviklingsfondet.
Dette innebærer at fondet videreføres fra og med
1999 for en femårsperiode, til og med utgangen av år
2003. Miljøutviklingsfondet har vist seg å være
særlig effektivt når det gjelder å utløse
prosjekter i Nordvest-Russland. Av 17 godkjente prosjektene ligger
12 i Russland, noe som viser fondets betydning som instrument for å få styrket det
nordiske aktivitetsnivået i Russland. I 1997 opprettet
Miljøverndepartementet et "norsk vindu" under Miljøutviklingsfondet
på 2 mill. kroner til små investeringer i renere
produksjon . Det er i denne sammenheng
også knyttet forventninger til bruk av NIBs nye miljølåne-
og garantiordning. Fra norsk side legges det stor vekt på å få til
en samordnet nordisk innsats og på å styrke samarbeidet
med EU.
Det opplyses i meldingen at det på energiministermøtet
desember 1998 for Østersjøregionen ble vedtatt et
kommuniké som bekrefter Østersjø-kretsens
vilje til å samarbeide videre om energi. Målet
er å sikre energiforsyningene til området på en
mest mulig effektiv måte samtidig som det legges opp til
en mer bærekraftig energiforsyning, økt bruk av
fornybare energikilder, overgang til mer miljøvennlige
energiformer samt større effektivitet i produksjon, overføring,
konvertering og bruk av energi. Høsten 1999 skal det tas
stilling til om det videre samarbeidet skal knyttes til Østersjørådet.
En utredning, iverksatt av næringsministrene,
forelå 1. september 1998 og inneholdt forslag til tiltak
som kan fremme det nordiske samarbeid innenfor næringsrettet
innovasjon og utvikling. Utredningen behandlet også Nordisk
Industrifonds rolle. Fondet vil i sin fremtidige virksomhet i større
grad vektlegge tiltak som har til hensikt å forbedre innovasjonssamarbeidet
og innovasjonssystemene i Norden.
De siste årene har sektoren hatt som
mål å utvide det tverrsektorielle samarbeidet.
Ett eksempel på dette er det initiativet som er tatt overfor
næringsmiddelsektoren. Etter Regjeringens mening har internasjonale
prosesser de seneste år medført økende
behov for nordisk koordinering. Dette omfatter blant annet oppfølgingen av
Toppmøtet om matvaresikkerhet, Agenda 21 for Østersjøområdet
og reformeringen av landbrukspolitikken i EU. I 1999 skal strategigruppens
arbeid evalueres som grunnlag for planlegging av en ny strategiperiode
som skal løpe parallelt med nytt handlings-program for
sektoren.
Samarbeid om bevaring og bruk av både
plante- og dyregenetiske ressurser har i mange år vært
et tungt satsningsområde for sektoren. Disse spørsmålene
blir for øvrig stadig viktigere både nasjonalt
og internasjonalt. I internasjonal sammenheng har man i Norden ligget
i forkant gjennom Nordisk Genbank for jord- og hagebruksvekster
(NGB) og etterhvert Nordisk Genbank for Husdyr (NGH). Felles bevaring
av genetiske ressurser vurderes derfor som et område preget
av høy nordisk nytteverdi. Ministerrådet har besluttet
at både NGB og NGH skal få styrket sine budsjetter.
Det fremgår av meldingen at det nordiske
ministerrådssamarbeidet innenfor sosial- og helsesektoren spenner
over et vidt felt fra forskning og utdanning, informasjons- og erfaringsutveksling
til tilrettelegging for samkvem mellom landene gjennom konvensjoner og
overenskomster. Det norsk-initierte smittevernsprosjektet for Nordens
nærområder fortsetter i sitt andre år.
Dette prosjektet er en samnordisk innsats for å styrke
smittevernet i Baltikum og Nordvest-Russland gjennom trening av
nøkkelpersonell og utvikling av en handlingsplan for modernisering
av smittevernet i regionen. Statens institutt for folkehelse i Norge
koordinerer dette prosjektet som et tett samarbeid med søsterinstitutter
i andre nordiske land.
Det heter i meldingen at arbeidsmarkedet i Norge
de senere årene vært preget av tiltakende etterspørsel
etter arbeidskraft. Selv om arbeidsledigheten er presset kraftig
ned og yrkesandelen har økt de senere år, må en del
av det økte arbeidstilbudet også sees i sammenheng med økt
arbeidsinnvandring fra andre nordiske land. Spesielt har arbeidsinnvandringen
fra Sverige vært betydelig og økende de senere år. Økningen
er i stor grad knyttet til midlertidige kontrakter innenfor bygge- og
anleggsbransjen.
Det sies i meldingen at den europeiske dimensjon preger
i stadig økende grad samarbeidet. Det er nedfelt en systematisk
politikk for samarbeid for å identifisere, analysere og
påvirke EU-regelverk under utvikling. Det samarbeides også regelmessig
om gjennomføring av EU/EØS-regelverk.
EUs forordning om miljømerking er innlemmet i EØS-avtalen.
Ingen norske produsenter har så langt søkt om
tildeling av EUs miljømerke. Norge vil fortsatt arbeide
for å styrke det nordiske svanemerket og få til
en best mulig samordning mellom det nordiske merkesystemet og EUs ECO-label.
I meldingen legges det vekt på at det
nordiske samarbeidet på næringsmiddelområdet
støtter de enkelte landenes forpliktende samarbeid innenfor
EU, EFTA og EØS, samt øver størst mulig
innflytelse på den europeiske beslutningsprosess og utviklingen
i WTO/Codex.
Likestillingssektorens største satsing
i programperioden er et prosjekt for å utvikle metoder
for å integrere likestilling på alle politikkområder.
Prosjektet er et paraplyprosjekt hvor kjernen består av
enkeltprosjekter på ulike forvaltningsnivå i de
nordiske landene. Prosjektet vil i første omgang rette
seg mot områdene ungdom og arbeid.
Det heter i meldingen at Norden har en ledende
rolle internasjonalt når det gjelder politikk og diskusjon knyttet
til menns roller. En handlingsplan om menn og likestilling som ble
vedtatt høsten 1997 etter diskusjon i Nordisk Råd,
gir en ramme om dette arbeidet.
Det er et sterkt ønske fra nordisk
side om å ligge i forkant av utviklingen i Europa. En felles
nordisk politikk på likestillingsområdet og et
godt utviklet nettverk muliggjør en viss innflytelse.
Det er et viktig ledd i samarbeidet å sikre
nordisk samråd og rettslikhet ved utarbeidelse og gjennomføring
av EU-regelverk i nasjonal lovgivning og at gjennomføringsregelverket
utformes i pakt med nordiske lovgivningstradisjoner.
Den såkalte strafferettsgruppen har
blant annet utarbeidet en rapport om hvitvasking av utbytte og satt
i gang et arbeid for å kartlegge behovet for å endre reglene
om gjensidig samarbeid i straffesaker.
Det opplyses i meldingen at Norge og Russland
har inngått en bilateral avtale om politisamarbeid med sikte
på utveksling av informasjon for bekjempelse av kriminalitet.
Videre heter det at de nordiske land har gått sammen med
de baltiske stater, Polen, Tyskland og Russland om å utvikle
et nært og funksjonelt samarbeid om kriminalitetsbekjempelse
i Østersjøregionen. Konseptet er kalt Baltic Sea
Task Force og legger til rette for et organisert samarbeid mellom
politi, tollvesen og grensekontrollmyndigheter for å bekjempe
den internasjonale organiserte kriminalitet i regionen. Samarbeidet
er vellykket og styrker den fellesnordiske innsatsen på dette
fagfeltet.
De nordiske samarbeidsministrene vedtok på møte
i København 13. januar 1999 å etablere et IT-ministerråd
for IT-politikk. Dette for å styrke satsingen på IT-politikk
i Norden og sikre samordning av pågående tiltak.
Det heter ellers i meldingen at arbeidet med elektronisk handel
er høyt prioritert i de nordiske land. Samarbeid mellom
de nordiske landene kan her gi store gevinstmuligheter.
Det framgår av meldingen at den nordiske
samrådsgruppen om det indre marked legger vekt på å forberede
innspill til EUs arbeid med gjennomføringen av det indre
marked. Samrådsgruppen har også drøftet mulighetene
til å styrke utviklingen av det indre marked i Norden,
herunder avvikling av gjenstående handels- og grensehindringer
og andre tiltak som kan styrke det økonomiske samarbeidet
mellom de nordiske land.
Som følge av Sveriges og Finlands EU-medlemskap samarbeider
de nordiske land i dag uformelt om WTO-spørsmål,
i form av regelmessige møter på hovedstadsnivå og
løpende mellom de nordiske delegasjonene i Genève.
Norge kan gjennom dette samarbeidet holde seg godt orientert om
EUs posisjoner, samtidig som det er av betydning for de nordiske
EU-land at Norge deltar i grupperinger hvor EU kun er representert
ved Kommisjonen.
Det nordiske forsvarsrelaterte samarbeid har
gjennomgått en betydelig utvikling siden den kalde krigens slutt,
og den nordiske dimensjonen er samtidig tillagt økt betydning
i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. For Norge er det viktig å opprettholde
dialogen med Danmark, Finland og Sverige om utviklingen i EU, herunder
spesielt utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet.
Samtidig gis Sverige og Finland økte muligheter for samarbeid
med NATO.
Samarbeidet om fredsbevarende operasjoner utgjør
i vesentlig grad kjernen i det nordiske samarbeidet på det
forsvars- og sikkerhetspolitiske området, og samarbeidet
har utviklet seg i en svært positiv retning. Et eksempel
på et meget vellykket nordisk samarbeid om fredsbevarende
operasjoner er den nordisk-polske brigaden i Bosnia, samt samarbeidet
om FN-styrken i Makedonia. NORDCAPS (Nordic Coordinated Arrangement
for Military Peace Support) er etablert. Hensikten med NORDCAPS-samarbeidet
er å forbedre de nordiske lands kapasitet til å operere/handle sammen
ved beslutning om, og ved deltakelse i fredsoperasjoner i regi av
FN, NATO, OSSE eller VEU. Målet er ved behov å kunne
stille en felles nordisk fredsbevarende enhet opp til brigade størrelse.
De nordiske land vil videreføre samarbeidet innenfor rammen av
den nordiske forsvarsmateriellavtalen som ble inngått i
1994. De nordiske land undersøker herunder muligheten for å etablere
et samarbeid om anskaffelse av helikoptre.
Det er på personellsiden tatt initiativ
til et nordisk samarbeid vedrørende utfordringene i tilknytning
til flygermangelproblematikken i Forsvaret.
Også når det gjelder forsvarsrelatert
støtte til de tre baltiske land foregår det et
utstrakt samarbeid mellom de nordiske land, og da i hovedsak innenfor
en større multilateral ramme. Støtten til etableringen
av en baltisk fredsbevarende bataljon og opprettelsen av en felles
baltisk marineskvadron har vært viktige komponenter. Det
samarbeides videre om støtte til etableringen av et baltisk
luftkontrollsystem, som har til hensikt å sette de baltiske
landene i stand til å overvåke sitt eget luftrom,
både i sivilt og i militært henseende.
Det fremgår av meldingen at det finner
sted et nært samarbeid mellom de nordiske land i forhold
til de multilaterale utviklingsorganer. I forberedelsene til styremøter
i FNs fond og programmer (FNs utviklingsprogram UNDP, FNs barnefond
UNICEF, befolkningsprogrammet UNFPA, matvareprogrammet
WFP, m.v.) har det vært holdt regelmessige nordiske møter for å samordne
de nordiske lands holdninger, og det har vært samarbeidet
nært under styremøtene. De nordiske lands politikk
overfor disse organisasjonene er i alt vesentlig samstemt. Det har
også vært god kontakt og nært samarbeid
overfor viktige særorganisasjoner i FN, slik som Verdens
helseorganisasjon (WHO), Den internasjonale arbeidsorganisasjon
(ILO) og Organisasjonen for mat og landbruk (FAO). Det heter videre
at samarbeidet med Verdensbanken/Det internasjonale utviklingsfondet
(IDA) og de regionale utviklingsbankene er formalisert gjennom en
omfattende nordisk koordineringsprosess og en rotasjonsordning for
representasjon i de styrende organer. I Det internasjonale jordbruksutviklingsfond
(IFAD), har man nå startet nordisk koordinering på hovedstadsnivå etter
modell fra de øvrige bankene.
Det nordiske samarbeidet om samiske forhold utvikles
stadig. Etter anbefaling fra en arbeidsgruppe med representanter
fra regjeringene i Norge, Sverige og Finland, og fra de tre sametingene,
besluttet de nordiske samarbeidsministrene 5. mars 1999 å opprette
et fast, uformelt samarbeid mellom de tre lands ansvarlige ministre
for samiske spørsmål og de tre sametingene. Det
arbeides for å etablere et forum for samarbeid mellom de
tre nordiske sameministrene i løpet av 1999. To viktige
saker som kommer til behandling i det nye forumet er arbeidet med
en nordisk samekonvensjon, og spørsmål knyttet
til Samisk parlamentarisk råd som de nordiske sametingene
planlegger å etablere.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Kirsti Kolle Grøndahl, Thorbjørn Jagland, Marit Nybakk og Tom Thoresen, fra Fremskrittspartiet, Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, fra Kristelig Folkeparti, Elsa Skarbøvik og Einar Steensnæs, fra Høyre, Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Johan J. Jakobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Erik Solheim, og fra Venstre, Harald Hove, er enig med Regjeringen i at det interne samarbeidet i Norden alltid vil være den grunnleggende og viktigste delen av det nordiske samarbeidet. Likhetstrekk i demokratisk oppbygde samfunnsmodeller, sammenfallende vurderinger av verdier og normer og en kulturell fellesarv, har etablerert sterke bånd som binder folk og nasjoner sammen. Det nye som har vokst fram i det nordiske samarbeidet de senere år bærer imidlertid preg av det man gjerne kaller nærområdedimensjonen og europa-dimensjonen. Dette er etter komiteens mening en naturlig utvikling sett på bakgrunn av de endringer som har skjedd i Europa på 90-tallet.
Komiteenhar notert seg at ministerrådets arbeid med europaspørsmål i det store og hele har karakter av samråd og informasjonsutveksling og således avviker vesentlig fra ministerrådets arbeid i nærområdene, hvor man har egne programmer og budsjetter knyttet til konkrete prosjekter. Komiteenviser til at innsatsen mot nærområdene er trappet opp slik at den nå utgjør nærmere 20 pst. av Ministerrådets totalbudsjett, og at dette har vært i samsvar med Nordisk Råds ønsker. Komiteen er enig med Regjeringen i at man nå har nådd et tak for satsingen på nærområdene, med mindre den totale budsjettrammen for ministerrådet øker.
Komiteenhar notert seg at de endrede rammebetingelsene har ført til en internasjonalisering av det nordiske samarbeidet med både utenriks-, sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske spørsmål på Nordisk Råds dagsorden. Til tross for denne økte internasjonaliseringen og ulike vegvalg når det gjelder NATO og EU, synes det å være stor vilje til å opprettholde det nordiske samarbeidet og søke støtte for nordiske verdier og holdninger på en bredere internasjonal arena.
Samarbeidet med Nordens nærområder i Baltikum og Russland og vektlegging av de sikkerhetspolitiske spørsmål har preget samarbeidet det siste året. Komiteen vil peke på at de nordiske land har et felles ansvar for å bidra til stabilitet og bærekraftig utvikling i Nordens nærområder. Dette kan gjøres gjennom bilateralt samarbeid, men også gjennom regionale organisasjoner som Østersjørådet, Barentsrådet, Arktisk Råd og gjennom de frivillige organisasjonene. Dette samarbeidet har også en viktig sikkerhetspolitisk dimensjon.
Komiteen har merket seg at man fra norsk side mener å ha stor nytte av informasjonsutvekslingen mellom de nordiske land når det gjelder EU/EØS-spørsmål. Komiteennoterer med interesse at Regjeringen mener det nordiske samrådet har ført til at felles nordiske holdninger og vurderinger har hatt innflytelse på EUs lovgivningsarbeid, bl.a. på områder som miljø, arbeidsmiljø, forbrukervern, matvaresikkerhet og likestilling. På det utenrikspolitiske området har komiteen videre merket seg at det nordiske samarbeidet har gitt Norge verdifull støtte under formannskapsperioden i OSSE i 1999.
Komiteen er enig i at tiltak rettet mot barn og ungdom er en viktig del av det nordiske samarbeidet, både internordisk og i samarbeidet med nærområdene. Det er positivt at demokratiutvikling og reell medbestemmelse for barn og ungdom er satt på dagsorden det siste året og at dette er ett av innsatsområdene i tiden framover. Komiteenvil også vise til den store konferansen BARNforum i desember 1998 som satte søkelys på situasjonen for barn og unge i nærområdene. Dette har ført til økt interesse og utløst økte bevilgninger fra Ministerrådets side. Komiteen noterer med interesse at den første Barents parlamentarikerkonferanse som ble arrangert i Alta i april 1999 - i et samarbeid mellom Nordisk Råd og Stortinget - bidro til nyttige innspill til Ministerrådets arbeid. Ett av hovedtemaene på konferansen var helse og velferdsspørsmål. På bakgrunn av at den sosiale og helsemessige situasjon er sterkt forringet og utpeker seg som en særlig stor utfordring, må det etter komiteens mening være en viktig målsetting for barentssamarbeidet å redusere de store levekårsforskjellene mellom Russland og Finland/Norge.
De siste par årene har Nordisk Råd satt søkelyset på den frivillige sektors betydning for det nordiske samarbeidet og ikke minst på den ressurs som denne sektor representerer bl.a. for demokratiutvikling i nærområdene. Komiteen noterer med interesse at Nordisk ministerråd har utarbeidet en strategi for samarbeidet, og at det hvert år skal gis en redegjørelse til Nordisk Råd om utviklingen i dette samarbeidet. Etter komiteens mening er dette en positiv utvikling som vil bidra til å styrke forholdet mellom den frivillige sektor og det offisielle nordiske samarbeidet.
Komiteenmener det er positivt at ministerrådet har tatt nye initiativ i arbeidet med å redusere eller fjerne ulike typer av barrierer som hindrer handel og bevegelighet i Norden. Komiteenhar merket seg at en del av problemene som enkeltpersoner og bedrifter møter skyldes manglende kunnskaper og informasjon hos den lokale forvaltning og forutsetter at man ved økt informasjon til de ulike forvaltningsnivåer om de nordiske avtaler og overenskomster som regulerer grensetrafikken rydder slike problemer av vegen. På utenrikshandelsområdet har komiteen merket seg at det har foregått drøftelser om å styrke utviklingen av det indre marked i Norden, herunder avvikling av gjenstående handels- og grensehindringer og andre tiltak som kan styrke det økonomiske samarbeidet mellom de nordiske land.
Komiteenvil peke på at mobilitetsprogrammene innen utdanning og forskning er viktige virkemidler for å realisere et velfungerende utdannings- og forskningsfellesskap i Norden. Komiteenser derfor positivt på at det er igangsatt et pilotprosjekt med sikte på etablering av en ny utvekslingsordning for grunnskoleelever. Komiteen noterer seg at overenskomsten om adgang til høyere utdanning i Norden, som formelt løper ut ved utgangen av 1999, er blitt evaluert med sikte på en mulig forlengelse for to nye år.
Innenfor næringssamarbeidet har komiteen merket seg at Nordisk Industrifond i sin framtidige virksomhet i større grad vil vektlegge tiltak som kan forbedre innovasjonssamarbeidet og innovasjonssystemene i Norden.
Likestilling er et område der internasjonal utveksling av erfaringer og kompetanse spiller en helt sentral rolle i arbeidet for en demokratisk utvikling av samfunnet. Etter komiteens mening bør likestillingsarbeidet i enda større grad vie sin oppmerksomhet mot situasjonen i nærområdene, bl.a. gjennom informasjon og nettverksarbeid.
På justisområdet har komiteen med positiv interesse merket seg et intensivert og vellykket nordisk samarbeid mellom politi, tollvesen og grensekontrollmyndigheter i de nordiske landene og landene rundt Østersjøen for å bekjempe internasjonal organisert kriminalitet i regionen.
Komiteen har merket seg at det er opprettet et eget ministerråd for IT-spørsmål.
Komiteen ser positivt på at det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet er blitt betraktelig styrket de siste ti årene og mener den nordiske dialogen på dette området bør utdypes ytterligere. Komiteen ser med tilfredshet på det meget vellykkede nordiske samarbeidet om fredsbevarende operasjoner og opprettelsen av et eget nordisk styrkeregister som skal bedre de nordiske lands kapasitet til å delta i fredsbevarende operasjoner.
Komiteen har merket seg at både det uformelle og det formelle samarbeidet mellom de nordiske land i de multilaterale bistandsorganer ser ut til å fungere godt.
Vedrørende samiske spørsmål viser komiteen til beslutningen om å opprette et fast, uformelt samarbeid mellom de ansvarlige ministre for samiske spørsmål i Norge, Sverige og Finland og de tre sametingene.
Komiteen viser til at Nordisk Råd har gjennomgått en omfattende reformprosess på 1990-tallet. Rådet har fått en ny struktur og de tidligere fag- og sektorutvalgene er erstattet med tre hovedutvalg (de tre søyler): Nordenutvalget, Nærområdeutvalget og Europautvalget. De nordiske lands tilknytning til EU gjennom medlemskap (Danmark, Sverige og Finland) og EØS-avtalen (Island og Norge) har også endret Nordisk Råds arbeidsområder og -former.
Komiteen mener tiden er inne til å drøfte nærmere erfaringene med den reformprosess og den omstrukturering Nordisk Råd har gjennomgått på 1990-tallet i forhold til de målsettinger som ble trukket opp i forbindelse med Rådets behandling av utredningen "Nordisk samarbeid i en ny tid". Komiteen ber derfor om at Regjeringen i meldingen for år 2000 gir en vurdering av reformene og den nye organisasjonsstrukturen som Nordisk Råd vedtok i 1995 som grunnlag for en behandling i Stortinget. Komiteen ønsker i den forbindelse at delegasjonen til Nordisk Råd utarbeider en rapport om erfaringene med den nye strukturen og den utvidelse av parlamentarikernes arbeidsområde som har skjedd som en konsekvens av reformprosessen i Nordisk Råd og integrasjonsprosessene i Europa.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at de nordiske kulturministrene har foretatt en gjennomgang av det nordiske kultursamarbeidet og at det i første omgang har resultert i framleggelsen av en strategisk redegjørelse "Nordisk kultursamarbeid ved tusenårsskiftet". Flertalletviser i den forbindelse til at det ved Rådets sesjon i 1998 ble vedtatt en rekommandasjon til ministerrådet som legger vekt på at det blir ført en kulturpolitisk dialog mellom Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd om nordisk kulturpolitikk med sikte på å gi et politisk innhold til Ministerrådets strategiplan.
Flertalletgir sin tilslutning til at de nåværende hovedprioriteringer i kultursamarbeidet - barn og unge, kunstnerisk virksomhet, den nordiske kulturarven, det folkelige engasjement, mediesamarbeid og det flerkulturelle samfunn - skal videreføres. Etter flertallets mening bør dialogen mellom de nordiske land vedrørende strategier og politikk i forhold til den digitale utviklingen fortsette og videreutvikles.
Når det gjelder utviklingen av det flerkulturelle samfunn, mener flertallet at kulturen kan og bør spille en viktig rolle når det gjelder å bekjempe og forebygge fremmedfrykt og rasediskriminering i Norden. Kunst og kultur kan være viktige redskaper når det gjelder å øke minoriteters deltakelse og innflytelse i samfunnet og fremme gjensidig respekt og toleranse. Flertallet vil også vektlegge Nordisk Kulturfonds betydning for å sikre bredde, fornyelse, det folkelige engasjement og utkantregionenes deltakelse i kulturlivet og vil i denne sammenheng reise spørsmålet om ikke en større andel av fondets midler bør gå til frivillige organisasjoners kultursatsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Nordisk Råd i sin nåværende form bør legges ned eller omorganiseres.
Disse medlemmer ønsker ikke å legge ned nordisk samarbeid, men ser på - og tror på - det nordiske samarbeidet, helt uavhengig av Nordisk Råds funksjon og eksistens.
Disse medlemmer mener at Nordisk Råd er et parlamentarisk forum, men det har av ulike årsaker ikke alltid vært like godt egnet til samarbeid, bl.a. fordi tre av de nordiske stater er medlemmer av EU.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 30 (1998-1999) - Nordisk samarbeid - vedlegges protokollen.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 29. oktober 1999
Haakon Blankenborg
leder |
Johan J. Jakobsen
ordfører |
Einar Steensnæs
sekretær |