Både under utformingen av strategien
og i oppfølgingsfasen har det vært hyppig kontakt
mellom utviklingspolitisk ledelse i departementet (primært statssekretær
Lunde) og representanter for norsk næringsliv, fagorganisasjoner
og frivillige organisasjoner. Dette gjelder både uformelle
kontakter og en rekke møter. For å sikre et bedre
og enda bredere samarbeid om oppfølgingen av strategien
har Utenriksdepartementet etablert Forum for
næringsutvikling i sør. Dette er et konsultasjonsorgan
som ledes av Statsråden for utvikling og menneskerettigheter,
og hvor norsk næringsliv, fagorganisasjoner, offentlige
institusjoner og frivillige organisasjoner drøfter spørsmål
knyttet til gjennomføringen av strategien. Forumet møtes
halvårlig. Første møte ble avholdt 24.
juni 1999. Det ble da etablert to arbeidsgrupper. Den ene drøfter
innsatsen i pilotlandene, mens den andre gruppen drøfter
mer generelle spørsmål knyttet til virkemidler
i arbeidet. En tredje arbeidsgruppe om handelsrelaterte spørsmål vil
bli opprettet om kort tid. Forumet og dets arbeidsform har blitt
godt mottatt av de berørte parter, og det er bred enighet
om strukturen på arbeidet videre. Neste møte planlegges
holdt i desember 1999.
Planleggingen av innsatsen i de tre pilotlandene Mosambik,
Uganda og Sri Lanka er gitt høy prioritet. NORAD utarbeidet
i perioden mai-juli landrapporter fra henholdsvis Uganda og Mosambik.
De inneholdt en gjennomgang av dagens utviklingssamarbeid på dette
området, gjorde en første vurdering av utfordringene
i det respektive land og foreslo noen framtidige satsningsområder.
Rapporten ble lagt fram for norske partnere (NHO, LO, Eksportrådet,
o.a.) på et møte 15. august. Det kom da en rekke
konstruktive innspill som har lagt grunnlaget for ferdigstilling
av rapportene. Reaksjonene fra representanter for næringslivet
har vært overveiende positive. Arbeidet er kommet kortere i
Sri Lanka, hvor en liknende rapport ventes ferdig i løpet
av november (dette er knyttet til at valget av Sri Lanka som pilotland
skjedde senere enn tilfellet var for de to andre landene). Det legges
opp til brede konsultasjoner med myndigheter og næringsliv
i pilotlandene, slik at mottakerperspektivet blir godt ivaretatt. Det
er satt av midler på regionbevilgningene til dette pilotland-arbeidet.
Strategien legger stor vekt på behovet
for en økt norsk satsning for å fremme investeringer
i utviklingsland. Utenriksdepartementet har derfor igangsatt en større
gjennomgang av dette feltet. Den andre arbeidsgruppen fungerer primært
som referansegruppe for denne gjennomgangen. Fire konsulentfirmaer
ble forespurt om å levere tilbud på oppdraget,
og kontrakten ble gitt til en gruppe bestående av ECON,
Management & Finance (Einar Risa) og Jannik Lindbæk.
I gjennomgangen legges det vekt på å identifisere hva
som er de viktigste hindringene for norske investeringer i utviklingsland,
foreslå hva som kan gjøres for å forbedre
dagens ordninger og hvilke nye tiltak som trengs for å fremme
norske investeringer i utviklingslandene. Gjennomgangen skal trekke
både på norsk næringslivs erfaring og
andre lands og internasjonale organisasjoners erfaring. I begynnelsen
av november vil arbeidsgruppen få seg forelagt til diskusjon
foreløpige anbefalinger fra konsulentene. Det er ventet
at rapporten vil foreligge ved årsskiftet.
Utkast til mandat for evaluering av blandede
kreditter var i september på høring til næringslivets
organisasjoner, fagbevegelsen og frivillige organisasjoner. Den
andre arbeidsgruppen vil bli konsultert også i forbindelse
med evalueringen av blandede kreditter. En bearbeidet versjon av
mandatet vil bli sendt på en andre høringsrunde.
Mandatet vil ferdigstilles tidlig i november. Det legges opp til
at evalueringen foreligger våren 2000.
Regjeringen vil avvente ovennevnte evalueringer
og analyser før det gjøres budsjettmessige endringer.
Det er i budsjettet for 2000 derfor ikke foreslått endringer
i bruken av næringslivsordningene (kap. 0157), med unntak
av at støtten for forundersøkelser (kap./post 0157.70.10)
også skal kunne benyttes av NORFUND. De ulike ordningene
er imidlertid presentert på en ny måte, med utgangspunkt
i strategiens satsingsområder.
De utrednings- og evalueringsprosesser som nå er
i gang, vil ventelig sluttføres i løpet av første
halvår 2000. Det vil derfor være naturlig å presentere
forslag til videre oppfølging for Stortinget i forbindelse
med budsjettet for 2001.
Som et ledd i arbeidet for å utvikle
strategiens bidrag til næringsutvikling innen det multilaterale
området er den blitt presentert for en rekke FN-organisasjoner, Verdensbankgruppen
og bilaterale givere. Strategien er blitt meget godt mottatt og
flere samarbeidstiltak er under vurdering. Også blant samarbeidsland
har strategien fått en svært positiv mottakelse.
Økt samarbeid med multilaterale institusjoner
er særlig relevant innenfor handelsrelaterte tiltak - spørsmål
som også tillegges betydelig vekt i strategien. Det har
vært gjort en særlig innsats for å komme
i en bredere dialog med disse Genève-baserte institusjonene. Dette
gjelder også bruk av norsk spesialkompetanse i forhold
til utviklingslandene. Både gjennom multi-bi-bevilgningen
og NORADs bevilgninger har man allerede i inneværende års
budsjett økt støtten til ITCs arbeid innenfor
næringsutvikling og handel. I budsjettet for 2000 foreslår
en å støtte slike tiltak i økende grad
for flere av de multilaterale institusjonene. Samlet sett har en
allerede lagt grunnlaget for en bredere innsats for næringsutvikling
enn tidligere innenfor handelsrelaterte tiltak.
Strategien for næringsutvikling i sør
omhandler også de internasjonale prosessene knyttet til
bruk av økonomiske virkemidler, herunder avbinding og norsk
oppfølging i denne forbindelse. Her har det vært
betydelige endringer internasjonalt de senere år. Tall
fra OECD viser en betydelig nedgang i DAC-landenes binding, fra
69% i 1989 til 28% i 1997. Dette reflekteres også i
den politiske prosessen i OECD. Et stort flertall av OECD-landene
går nå inn for avbinding av bistanden til MUL-landene.
Blant de mest aktive landene finner vi Storbritannia, Sverige, Nederland,
Belgia, Sveits, Italia og USA, foruten Norge. En har ennå ikke
oppnådd konsensus, jf. omtale i budsjettproposisjonen for
2000 (s. 71-72). Etter at det ikke ble oppnådd enighet
på høynivåmøtet i OECD/DAC
i mai i år, har likesinnede land avholdt to møter,
organisert av Belgia. Her har en bl.a. drøftet mulighetene
for en gjensidig avbinding disse landene mellom. Etter disse drøftingene
er saken nå tilbake i OECD/DAC til et nytt forsøk
på å finne en felles løsning for DAC.
En avklaring av den videre prosess kan muligens komme i forbindelse
med et møte på høyt embetsnivå 8.-9. desember
i år. Når det gjelder bindingspraksis viser rapporterte
OECD-tall for 1997 at Norge ligger på linje med land som
Sveits og Nederland, mens Sverige hadde lavere bindingsgrad (2,6%).
Tallene er beheftet med noe usikkerhet. Etter 1997 har Belgia og
Storbritannia også endret sin praksis i retning avbinding.
Regjeringens arbeid i forhold til en gradvis
avbinding av næringslivsordningene vil ta hensyn til den internasjonale
prosessen på dette området og andre lands praktisering
av tilsvarende ordninger, jfr. Strategien for næringsutvikling
i sør og St.prp. nr. 1 (1999-2000).