Høring med statsråd Hilde Frafjord Johnson i utenrikskomiteen 25. oktober 1999

1. Kontakt med aktørene

Både under utformingen av strategien og i oppfølgingsfasen har det vært hyppig kontakt mellom utviklingspolitisk ledelse i departementet (primært statssekretær Lunde) og representanter for norsk næringsliv, fagorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Dette gjelder både uformelle kontakter og en rekke møter. For å sikre et bedre og enda bredere samarbeid om oppfølgingen av strategien har Utenriksdepartementet etablert Forum for næringsutvikling i sør. Dette er et konsultasjonsorgan som ledes av Statsråden for utvikling og menneskerettigheter, og hvor norsk næringsliv, fagorganisasjoner, offentlige institusjoner og frivillige organisasjoner drøfter spørsmål knyttet til gjennomføringen av strategien. Forumet møtes halvårlig. Første møte ble avholdt 24. juni 1999. Det ble da etablert to arbeidsgrupper. Den ene drøfter innsatsen i pilotlandene, mens den andre gruppen drøfter mer generelle spørsmål knyttet til virkemidler i arbeidet. En tredje arbeidsgruppe om handelsrelaterte spørsmål vil bli opprettet om kort tid. Forumet og dets arbeidsform har blitt godt mottatt av de berørte parter, og det er bred enighet om strukturen på arbeidet videre. Neste møte planlegges holdt i desember 1999.

2. Forberedelser av innsatsen i pilotland

Planleggingen av innsatsen i de tre pilotlandene Mosambik, Uganda og Sri Lanka er gitt høy prioritet. NORAD utarbeidet i perioden mai-juli landrapporter fra henholdsvis Uganda og Mosambik. De inneholdt en gjennomgang av dagens utviklingssamarbeid på dette området, gjorde en første vurdering av utfordringene i det respektive land og foreslo noen framtidige satsningsområder. Rapporten ble lagt fram for norske partnere (NHO, LO, Eksportrådet, o.a.) på et møte 15. august. Det kom da en rekke konstruktive innspill som har lagt grunnlaget for ferdigstilling av rapportene. Reaksjonene fra representanter for næringslivet har vært overveiende positive. Arbeidet er kommet kortere i Sri Lanka, hvor en liknende rapport ventes ferdig i løpet av november (dette er knyttet til at valget av Sri Lanka som pilotland skjedde senere enn tilfellet var for de to andre landene). Det legges opp til brede konsultasjoner med myndigheter og næringsliv i pilotlandene, slik at mottakerperspektivet blir godt ivaretatt. Det er satt av midler på regionbevilgningene til dette pilotland-arbeidet.

3. Utvikling av virkemidlene

Strategien legger stor vekt på behovet for en økt norsk satsning for å fremme investeringer i utviklingsland. Utenriksdepartementet har derfor igangsatt en større gjennomgang av dette feltet. Den andre arbeidsgruppen fungerer primært som referansegruppe for denne gjennomgangen. Fire konsulentfirmaer ble forespurt om å levere tilbud på oppdraget, og kontrakten ble gitt til en gruppe bestående av ECON, Management & Finance (Einar Risa) og Jannik Lindbæk.

I gjennomgangen legges det vekt på å identifisere hva som er de viktigste hindringene for norske investeringer i utviklingsland, foreslå hva som kan gjøres for å forbedre dagens ordninger og hvilke nye tiltak som trengs for å fremme norske investeringer i utviklingslandene. Gjennomgangen skal trekke både på norsk næringslivs erfaring og andre lands og internasjonale organisasjoners erfaring. I begynnelsen av november vil arbeidsgruppen få seg forelagt til diskusjon foreløpige anbefalinger fra konsulentene. Det er ventet at rapporten vil foreligge ved årsskiftet.

Utkast til mandat for evaluering av blandede kreditter var i september på høring til næringslivets organisasjoner, fagbevegelsen og frivillige organisasjoner. Den andre arbeidsgruppen vil bli konsultert også i forbindelse med evalueringen av blandede kreditter. En bearbeidet versjon av mandatet vil bli sendt på en andre høringsrunde. Mandatet vil ferdigstilles tidlig i november. Det legges opp til at evalueringen foreligger våren 2000.

Regjeringen vil avvente ovennevnte evalueringer og analyser før det gjøres budsjettmessige endringer. Det er i budsjettet for 2000 derfor ikke foreslått endringer i bruken av næringslivsordningene (kap. 0157), med unntak av at støtten for forundersøkelser (kap./post 0157.70.10) også skal kunne benyttes av NORFUND. De ulike ordningene er imidlertid presentert på en ny måte, med utgangspunkt i strategiens satsingsområder.

De utrednings- og evalueringsprosesser som nå er i gang, vil ventelig sluttføres i løpet av første halvår 2000. Det vil derfor være naturlig å presentere forslag til videre oppfølging for Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2001.

4. Oppfølging av strategien internasjonalt

Som et ledd i arbeidet for å utvikle strategiens bidrag til næringsutvikling innen det multilaterale området er den blitt presentert for en rekke FN-organisasjoner, Verdensbankgruppen og bilaterale givere. Strategien er blitt meget godt mottatt og flere samarbeidstiltak er under vurdering. Også blant samarbeidsland har strategien fått en svært positiv mottakelse.

Økt samarbeid med multilaterale institusjoner er særlig relevant innenfor handelsrelaterte tiltak - spørsmål som også tillegges betydelig vekt i strategien. Det har vært gjort en særlig innsats for å komme i en bredere dialog med disse Genève-baserte institusjonene. Dette gjelder også bruk av norsk spesialkompetanse i forhold til utviklingslandene. Både gjennom multi-bi-bevilgningen og NORADs bevilgninger har man allerede i inneværende års budsjett økt støtten til ITCs arbeid innenfor næringsutvikling og handel. I budsjettet for 2000 foreslår en å støtte slike tiltak i økende grad for flere av de multilaterale institusjonene. Samlet sett har en allerede lagt grunnlaget for en bredere innsats for næringsutvikling enn tidligere innenfor handelsrelaterte tiltak.

5. Utviklingen vedrørende avbinding

Strategien for næringsutvikling i sør omhandler også de internasjonale prosessene knyttet til bruk av økonomiske virkemidler, herunder avbinding og norsk oppfølging i denne forbindelse. Her har det vært betydelige endringer internasjonalt de senere år. Tall fra OECD viser en betydelig nedgang i DAC-landenes binding, fra 69% i 1989 til 28% i 1997. Dette reflekteres også i den politiske prosessen i OECD. Et stort flertall av OECD-landene går nå inn for avbinding av bistanden til MUL-landene. Blant de mest aktive landene finner vi Storbritannia, Sverige, Nederland, Belgia, Sveits, Italia og USA, foruten Norge. En har ennå ikke oppnådd konsensus, jf. omtale i budsjettproposisjonen for 2000 (s. 71-72). Etter at det ikke ble oppnådd enighet på høynivåmøtet i OECD/DAC i mai i år, har likesinnede land avholdt to møter, organisert av Belgia. Her har en bl.a. drøftet mulighetene for en gjensidig avbinding disse landene mellom. Etter disse drøftingene er saken nå tilbake i OECD/DAC til et nytt forsøk på å finne en felles løsning for DAC. En avklaring av den videre prosess kan muligens komme i forbindelse med et møte på høyt embetsnivå 8.-9. desember i år. Når det gjelder bindingspraksis viser rapporterte OECD-tall for 1997 at Norge ligger på linje med land som Sveits og Nederland, mens Sverige hadde lavere bindingsgrad (2,6%). Tallene er beheftet med noe usikkerhet. Etter 1997 har Belgia og Storbritannia også endret sin praksis i retning avbinding.

Regjeringens arbeid i forhold til en gradvis avbinding av næringslivsordningene vil ta hensyn til den internasjonale prosessen på dette området og andre lands praktisering av tilsvarende ordninger, jfr. Strategien for næringsutvikling i sør og St.prp. nr. 1 (1999-2000).