Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, gir sin tilslutning til at arbeidet for demokratisering og oppbygging av sentrale rettsstatsfunksjoner inngår som en integrert del av bistanden. Opplæring av folkevalgte på alle nivåer, en styrking av politiske strukturer, partier og medier bidrar til å utvikle skjøre demokratier. Flertallet er enig med Regjeringen i at politiske partier er selve nervesystemet i mange velfungerende demokratier og vil støtte en utredning om hvordan Norge best kan stimulere til velfungerende partier for å styrke demokratiet. Flertallet vil understreke at landene i Sør både trenger en velfungerende offentlig sektor og et sivilt samfunn der folket selv utgjør de lokale nettverk gjennom deltakelse og engasjement. Flertallet vil legge vekt på styrking av det sivile samfunn og utvikling av frivillige organisasjoner. Flertallet vil vise til at FNs utviklingsprogram, UNDP, foreslår at minst 3 pst. av bistanden bør gå til nasjonale NGOers informasjonsarbeid.
Flertallet vil gi sin støtte til at NORAD skal bli en frontorganisasjon mot korrupsjon, men vil understreke at kampen mot korrupsjon må føres innenfor det helhetlige utviklingskonseptet. Flertallet vil videre understreke at det er viktig også å fokusere på aktørene i nord som fremmer korrupsjon - eller bidrar til å opprettholde korrupsjon - i utviklingsland. Flertallet er enig i at kamp mot korrupsjon også blir en sentral del av kvalitetssikringen.
Utviklingssamarbeidet er også et redskap for å fremme elementære menneskerettigheter, både økonomiske, sosiale, kulturelle, politiske og sivile. Flertallet vil særlig peke på de brudd på elementære rettigheter som kvinner utsettes for i en rekke land. Selv om de fleste samarbeidsland har godkjent FN-konvensjonen om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner, er det fremdeles mange land der kvinner blir utsatt for systematisk diskriminering og overgrep. Kultur brukes i mange sammenhenger som begrunnelse for undertrykking av kvinner. Flertallet mener det internasjonale samfunnet har et ansvar for å bidra til at foreldede tradisjoner og æresbegreper ikke setter de mest grunnleggende menneskerettigheter til side. Det må fortsatt gjenspeiles i norsk bistandspolitikk.