6.1 Utfasing av F-5 jagerfly og nedleggelse av ­­ 336-skvadron

Komiteen viser til at denne saken er en oppfølging av bl.a. Innst. S. nr. 249 (1997-1998), jf. St.meld. nr. 22 (1997-1998), samt Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-1999), jf. St.prp. nr. 1 (1998-1999). I Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-1999) forutsatte et flertall i komiteen at departementet skulle komme tilbake til Stortinget med denne saken og at virksomheten ved 336-skvadronen skulle opprettholdes inntil Stortingets avgjørelse ville foreligge.

Komiteen har merket seg at F-5 ikke lenger kan regnes som et effektivt stridsmiddel i moderne krigføring, og at 336-skvadronen ikke har vært prioritert med hensyn til utdanning og til beordring av personell, og at skvadronen ikke kan løse de oppdrag som er definert for avdelingen på en tilfredsstillende måte.

Komiteen har merket seg at departementet viser til at på grunn av F-16 Mid-Life-Update (MLU) og ressurssituasjonen så tilfredsstiller ikke Luftforsvaret NATOs krav med hensyn til antall flytimer pr. år. Komiteen er derfor enig i at utfasing av F-5 vil frigjøre personell og økonomiske ressurser som på sikt vil avhjelpe denne situasjonen. Komiteen har i denne sammenhengen merket seg at samlet innsparingspotensiale er beregnet til ca. 360 mill. kroner over 10 år.

Komiteen viser til at testingen av Norsk Sjømålsmissil kan få konsekvenser for utfasingen av et mindre antall F-5-fly. Komiteen viser til merknader om dette i Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999-2000).

6.2 Utfasing av STORM-klasse missiltorpedobåter

Komiteen viser til at STORM-klassen ble anskaffet som en oppfølging av Flåteplanen av 1960, og at fartøysklassen har vært i operativ tjeneste i ca. 35 år, og at av de 8 gjenværende fartøyer ble 4 fartøyer satt på mobiliseringsstatus i 1998. Komiteen viser videre til at forslaget om utfasing er i henhold til gjeldende langtidsmelding, og at dette ikke vil innebære konsekvenser for dagens operasjonsmønster i Sjøforsvaret.

Komiteen er derfor enig i at de resterende 8 missiltorpedobåtene av STORM-klassen fases ut innen 31. desember 1999.

6.3 Utfasing av to undervannsbåter av KOBBEN-klassen

Komiteen viser til at planer om utfasing av to undervannsbåter av KOBBEN-klassen ble omhandlet i gjeldende Langtidsmelding, samt Budsjett-innst. S. nr. 7 (1996-1997), jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997). Komiteen har merket seg at hensikten med tiltaket er å bidra til innsparing av driftskostnader, og at KOBBEN-klassen ble anskaffet som en oppfølging av Flåteplanen av 1960.

Komiteen har videre merket seg at utfasingen ikke får konsekvenser for dagens operasjonsmønster i Sjøforsvaret, eller ha avgjørende operative konsekvenser i forhold til oppdrag eller framtidige konsept.

Komiteen er derfor enig i at 2 KOBBEN-klasse undervannsbåter fases ut innen 31. desember 1999.

6.4 Mobiliseringslagring av alt kanonluftvern L-70, stans av styrkeproduksjon til L-70

Komiteen viser til at saken fremmes for Stortinget som orienteringssak, og at Stortinget behandlet Luftforsvarets krigsstruktur og fredsorganisasjon gjennom Innst. S. nr. 244 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 45 (1997-1998).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen medfører at luftvernet i større grad enn tidligere kan være basert på mobiliseringsenheter grunnet økt varslingstid og at Luftforsvaret i dag ikke har noen stående luftvernsberedskap i fredstid.

Flertallet har merket seg at en styrt avvikling av styrkeproduksjon og mobiliseringslagring av L-70 systemet er et betydelig bidrag til Luftforsvarets tilpasning til endrede rammebetingelser og Forsvarets anstrengte driftssituasjon. Flertallet viser til at dette er beregnet å ha et innsparingspotensiale over 10 år på ca. 270mill. kroner.

Flertallet tar til etterretning at det iverksettes mobiliseringslagring av alt kanonluftvern L-70 og stans av styrkeproduksjon til L-70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til et foredrag av daværende luftverninspektør, brigader T. A. Sandli i Oslo Militære Samfunn 9. oktober 1998, der det fremgikk at L-70-systemet nylig har gjennomgått et MLU-program til en pris av nesten 1 mrd. kroner, og at systemet i dag fremstår som "en meget avansert løsning ..., ikke bare mot fly, men også mot styrte våpen og roboter som leveres fra fly". Disse medlemmer vil videre peke på at for øyeblikket er L-70 det eneste våpensystem i Forsvaret som har en reell mulighet til å bekjempe slike moderne våpensystemer. Disse medlemmer har videre merket seg at Generalinspektøren for Luftforsvaret i et foredrag i Oslo Militære Samfunn 22. november i år sa "at det ble beordret stans i styrkeproduksjon av mannskaper fra 1. august i år". Disse medlemmer er meget betenkt over at slike tiltak allerede er iverksatt uten Stortingets formelle samtykke, og minner i denne sammenheng om Grunnlovens §25 "(Rigets Land- og Sømagt). Den må ikke forøges eller forminskes, uden Stortingets samtykke." Disse medlemmer er også bekymret over manglende lagringsmuligheter for materiellet, og stiller seg tvilende til om de beskrevne planer for lagring og avfukting lar seg gjennomføre på en teknisk tilfredsstillende måte og at det gis tilstrekkelige bevilgninger til formålet.

En ordning slik departementet foreslår forutsettes at det er fagpersonell som er villig til å gå inn i stillingene som kreves for å opprettholde kompetansen samt at det forutsettes tilført midler til repetisjonsøvelser som gir en forsvarlig øvingsfrekvens.

Disse medlemmer mener derfor at det vil være uheldig å iverksette mobiliseringslagring og stans av styrkeproduksjon av L-70 på det nåværende tidspunkt, og at en slik beslutning må tas etter at en eventuell ny forsvarsstruktur er vedtatt i forbindelse med neste langtidsmelding. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Mobiliseringslagring av alt kanonluftvern L-70 og stans av styrkeproduksjon til L-70 iverksettes ikke."

Komiteens medlem fra Høyre mener at det er uakseptabelt at det gjøres vesentlige endringer som berører krigsstrukturen uten at Stortingets samtykke er innhentet på forhånd, slik det er skjedd i denne saken. Dette medlem tar for øvrig forsvarssjefens anbefaling og departementets beslutning i denne orienteringssaken til etterretning, og forutsetter at den gjennomføres i samsvar med de oppgitte forutsetningene når det gjelder lagring av materiellet og videreføring av den operative kompetansen.

6.5 Allierte treningssentre

Komiteen har ingen merknader.