Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig
Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg,
fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen,
fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars
Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge
Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet,
Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, fra Venstre, Borghild Tenden, og representanten Steinar
Bastesen, viser til følgende svar fra finansminister
Gudmund Restad av 8. november 1999, på spørsmål
fra saksordfører Kjellaug Nakkim av 1. november 1999:
«Dokument nr. 8:10 (1999-2000)
Jeg
viser til Deres brev av 1. november 1999 der De ber om finansministerens
uttalelse vedrørende det forslag som fremsettes i Dokument
nr. 8:10 (1999-2000) forslag fra stortingsrepresentant Morten Lund
om å be Regjeringen vurdere presiseringer i folkeregisterloven og
skatteloven, slik at personer med sterke tilknytningspunkter til
landet har skatteplikt hit.
I Dokument nr. 8:10 tas
det opp to problemstillinger. Det ene spørsmål
gjelder reglene for folkeregistrering i Norge, og det annet gjelder
reglene for skatteplikt til Norge som bosatt her. Bestemmelsene
i folkeregisterloven m/forskrifter regulerer i hvilke tilfeller
en person skal regnes som registreringsmessig bosatt
i Norge. Dette vil ha betydning for vedkommendes rettigheter og
plikter i forhold til trygd, stemmerett ved valg etc. Skatteloven
regulerer i hvilke tilfeller en person skal regnes som skattemessig bosatt i Norge. Dette vil
være avgjørende for om vedkommende er skattepliktig
til Norge for hele sin inntekt og formue, uansett hvor i verden
inntekten er opptjent eller formuen befinner seg.
Når
det gjelder utflyttingssituasjonen, har
de relevante bestemmelser i de to nevnte regelsett så å si
identisk ordlyd (noe som for øvrig ikke gjelder
reglene om innflytting). At ordlyden
er identisk, betyr imidlertid ikke nødvendigvis at det
er nøyaktig samme tolkning som skal legges til grunn for
de to regelsett. Regelsettene håndheves separat i ligningsetaten.
Et vedtak om folkeregistrering er i prinsippet ikke avgjørende
for hvorvidt vedkommende er å anse som skattepliktig bosatt
her. En vesentlig praktisk forskjell, er at folkeregistreringen
tar sikte på å regulere bostedet i tiden fremover, mens skattemessig bosted blir
et spørsmål om situasjonen bakover
i tid for det eller de inntektsår som skatteplikt
skal vurderes for. Saken det henvises til innledningsvis i Dokument
nr. 8:10, gjaldt spørsmålet om hvorvidt vedkommende
skattyter skulle anses å være folkeregistermessig
bosatt i Norge. Saken har ikke vært til behandling med
sikte på å fastslå skattemessig bosted.
Stortinget
har likevel uttrykt en generell målsetting om at reglene
om skattemessig bosted og reglene om bostedsregistrering i folkeregisteret,
bør være så samordnede som mulig. Det
kan i denne forbindelse vises til blant annet Ot.prp. nr. 64 (1996-1997)
kap. 1 og Innst. O. nr. 106 (1996-1997). Dette betyr at de to regelverk
bør - så langt det er mulig - tolkes symmetrisk.
På bakgrunn
av ordlyden i Dokument nr. 8:10, legges det til grunn at hovedformålet
med forslaget til en presisering av regelverket, er at personer
med sterke tilknytningspunkter til landet skal anses skattemessig bosatte
her og således være alminnelig skattepliktige til
landet. Jeg vil derfor gi en kort redegjørelse for de gjeldende
regler for skattemessig bosettelse. Dersom man velger å endre/presisere
disse regler, vil det imidlertid følge av det ovennevnte
symmetrihensyn at også reglene om folkeregistrering må vurderes
endret/presisert.
En person som ikke er skattemessig
bosatt i Norge, kan etablere slikt bosted på to måter:1. Midlertidig opphold.
Personer som har til hensikt å oppholde
seg her bare midlertidig, blir å anse som skattemessig bosatt
i Norge dersom de oppholder seg her i mer enn seks måneder
sammenhengende. Under dette kriterium er det altså bare
den fysiske tilstedeværelsen i Norge som teller. Når
det gjelder den nærmere grensedragning med hensyn til hva
som skal anses som sammenhengende opphold i forhold til personer
med en "kosmopolitisk" adferd, har spørsmålet
ikke kommet på spissen i praksis.
2. Immigrasjon. Vedkommende tar opphold
i Norge og har til hensikt å bli her utover det rent midlertidige.
Det avgjørende her er hvilken
hensikt vedkommende har. Det oppstilles således intet tidskrav. Personen
kan i prinsippet bli å anse som skattemessig bosatt i Norge
selv om vedkommende ikke på noe tidspunkt har oppholdt
seg i Norge i 6 måneder sammenhengende. Opphold utenfor
Norge i perioder, har i prinsippet heller ingen betydning for vurderingen
av bosted ved immigrasjon.
Det vil imidlertid ofte være vanskelig å klarlegge hvilke
motiver en person har, slik at vurderingen må ta utgangspunkt
i ytre og mer objektive omstendigheter som kan gi en indikasjon
på vedkommendes hensikter. I denne sammenheng vil for eksempel
følgende momenter være relevante:
– Om vedkommende disponerer bolig
her (og hvilken type bolig)
– Om vedkommende har familie og
sosiale forbindelser i Norge
– Vedkommendes faktiske opphold
her
– Ervervsmessig og økonomisk
tilknytning til Norge (f eks lønnsinntekt, næringsinntekt
eller styreverv her)
– Om vedkommende har eiendeler
i Norge
– Kulturelle og politiske forbindelser
(f eks deltakelse i foreninger ol) mv.
At vedkommende opprinnelig er norsk, vil kunne
være et moment som kan styrke en antakelse om at han eller
hun nå ønsker å etablere seg i Norge.
Det er videre naturlig å se hen til hvilken tilknytning
vedkommende har til andre land. Herunder vil man kunne vurdere den
skattemessige tilknytning til andre land, både internrettslig
og eventuelt etter skatteavtalen.
De nevnte kriterier vil også kunne
trekkes inn ved vurderingen av folkeregisterforskriften § 1.
Det er ikke nærmere avklart gjennom
retts- eller ligningspraksis hvor grensen skal gå for hvor
sterk tilknytning en person kan ha til Norge uten å bli bosatt
her. Dette skyldes antakelig at spørsmålsstillingen
er av nokså ny art og at den objektive seksmånedersregelen
har vært tilstrekkelig tidligere.
Det
kan nevnes at også Skattedirektoratet i brev av 23. september
d.å., jf. vedlagt kopi, har bedt Finansdepartementet ta
initiativ til en endring av reglene for bostedsregistrering i Norge.
Finansdepartementet
tar sikte på å vurdere endringer/presiseringer
i skatteloven § 17 annet ledd i løpet av 2000.
Av hensyn som nevnt ovenfor, vil man i denne sammenheng også vurdere
tilsvarende endringer i folkeregisterforskriften § 1.»
Brev av 23. september 1999 fra Skattedirektoratet
til Finansdepartementet følger som vedlegg til denne innstillingen.