Komiteen er tilfreds med at departementet
følger opp Stortingets ønske om en egen stortingsmelding
om digitalt fjernsyn. Komiteen støtter ønsket
om innføring av digitalt fjernsyn i Norge. Den digitale
teknologien vil åpne opp for en rekke tilleggstjenester
ut over det å ta inn ulike fjernsynskanaler. Komiteen konstaterer
at ulike medier i stadig større grad vil konvergere, og
vil i den sammenheng peke på de store mulighetene dette
vil gi. Samtidig vil komiteen understreke at denne
utviklingen går så raskt at det er vanskelig med
sikkerhet å slå fast hva som vil være
de ideelle løsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er,
i likhet med Regjeringen, positive til å gå over
fra analoge sendinger til digitalt fjernsyn i Norge. Eventuell dissens
ligger i hvordan man skal distribuere de digitale signalene, hva
det skal koste og hvor mye dette skal belastes den enkelte bruker.
Disse medlemmer mener at et jordbundet
nett vil ha store begrensninger i forhold til hvor mange kanaler
og andre tjenester som kan tilbys. Dagens frekvenssituasjon gjør
at det kun er plass til 2 muligens 3 multiplekser i Norge. Dermed
vil også konkurransen på kringkastingsmarkedet
være kraftig begrenset i forhold til andre alternativ.
Disse medlemmer er også redde
for at det til slutt er kundene som må dekke kostnadene
ved utbygging av et jordbundet nett i form av økt kringkastingsavgift,
abonnementsavgift eller lignende. Eventuelle kostnader NRK vil få i
forbindelse med utbyggingen av digitale sendinger, må tas
innenfor NRKs eksisterende budsjettrammer.
Disse medlemmer ser heller ikke
nødvendigheten av at det skal bygges ut et digitalt jordbundet
nett på nåværende tidspunkt. I et fremtidsperspektiv
fremstår digitale sendinger via satellitt som det mest
rasjonelle og mest fleksible. Det er også dette som vil
gi det overlegent beste tilbudet til brukerne, med tilgang til et uendelig
antall kanaler og interaktive muligheter. Kostnadsmessig vil også dette
synes å være den beste løsningen. Det
vil også være en teknologi som i løpet av
kort tid vil gjøre det mulig å nå tilnærmet
100 pst. med satellitt.
Disse medlemmer mener at Norkring
skal få tillatelse til å igangsette en kommersiell
prøveordning av et bakkebasert nett, slik at brukerne får
flere mulige tilbydere, og at det dermed blir konkurranse om hvor store
kostnadene i forhold til tilbud vil bli for mottakerne.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å gi
Norkring tillatelse til å sette i gang en kommersiell prøveordning
av et bakkebasert nett i forbindelse med. digitale sendinger.»
Komiteen konstaterer
at digitalt fjernsyn har en rekke fordeler som analogt fjernsyn
ikke kan tilby. Komiteen vil særlig peke
på at de knappe frekvensressursene vil bli utnyttet på en
bedre måte dersom man velger å satse på et
digitalt bakkesendt fjernsynstilbud. Distribusjonskostnadene pr.
fjernsynskanal vil også bli betydelig lavere for digitalt
fjernsyn enn for dagens analoge fjernsyn. Digitalt fjernsyn vil
også gi mer robuste signaler, og vil kunne inneholde tilleggstjenester
ved siden av fjernsynsprogrammer.
Komiteen slutter seg til departementets
beskrivelse av hvilke fordeler og ulemper utbygging av et nett for
jordbundet digitalt fjernsyn vil medføre på det tekniske
området.
Komiteen konstaterer
at Kulturdepartementet i 1996 bad telemyndighetene ved Samferdselsdepartementet
om å starte frekvensplanleggingen for digitalt fjernsyn.
Departementet ba videre om at man i første omgang undersøkte
muligheten for to riksdekkende nett. Komiteen er
kjent med at det allerede eksisterer planer som muliggjør
etablering av et tredje nett. For å sikre allmennkringkasterne
muligheter til å utvikle og igangsette nye tilbud, i tillegg
til å gjøre et digitalt bakkesendt nett interessant
for kommersiell finansiering, er dette en fordel ved utbygging av
et jordbundet nett. Komiteen vil be Regjeringen klargjøre
hvorvidt det er mulig å utvide antall sendenett ytterligere,
og å ta initiativ slik at en opprydding av frekvensbruken
kan frigjøre kapasitet til høyest mulig antall
nett. Komiteen mener at dersom et eventuelt digitalt
jordbundet nett for fjernsyn skal være et attraktivt alternativ
til kabel-, bredbånd- eller satelittdistribusjon, bør
det åpnes opp for flere multiplekser enn de foreslåtte
to. Med to sendenett vil man kunne tilby åtte digitale
fjernsynskanaler, noe som er lite i forhold til det tilbudet man
vil kunne få ved valg av andre distribusjonsløsninger.
Komiteen slutter seg
til departementets antagelser om at forbrukerne innen få år
vil stå overfor valget mellom et analogt tilbud og overgang
til ett av flere digitale tilbud. Komiteen vil understreke
at arbeidet med å få til ikke-proprietære
løsninger, åpne løsninger og felles standarder,
vil være viktig for publikums villighet til å investere
i ny fjernsynsteknologi.
Komiteen merker seg
at departementet fremhever at det spesielt er Norkring og NRK som
har engasjert seg sterkt for å innføre digitalt
jordbundet fjernsyn i Norge. Departementet sier videre at NRKs deltagelse langt
på vei vil sikre at et jordbundet nett for digitalt fjernsyn
vil bli bygget ut. Komiteen har merket seg at NRKs
rolle blir tillagt særlig vekt av departementet. Komiteen registrerer
NRKs rolle og mener at deres syn på en eventuell utbygging
av jordbundet nett for digitalt fjernsyn bør vektlegges. Komiteen konstaterer
at NRK i høring med komiteen og i et eget notat (vedlagt)
ber om at man utreder muligheten for et bredbåndsnett,
før man tar endelig standpunkt til utbygging av et jordbundet
digitalt nett for fjernsyn. Komiteen konstaterer
at flere av høringsinstansene har bedt om at man utreder
alternative muligheter for innføring av digitalt fjernsyn
i Norge.
Komiteen har merket seg at NRK
har bedt om å få disponere en egen multiplekser
dersom man velger digitalt jordbundet nett. Komiteen har
forståelse for dette, men dette forutsetter etter komiteens mening at
man åpner for minst tre multiplekser, slik at også kommersielle
aktører blir gitt en mulighet til å utvikle nye
programtilbud og tjenester. Komiteen konstaterer
at problemstillingen om antall multiplekser og styringen av disse
først og fremst aktualiseres ved valg av jordbundet digitalt
nett. Komiteen ber departementet vurdere dette nærmere,
samtidig som man vurderer på hvilken måte lokalfjernsynets
behov kan ivaretas.
Komiteen har merket seg at departementet
mener at et sentralt suksesskriterium for jordbundet digital kringkasting
vil være i hvilken grad andre enn NRK vil være
interessert i den kapasiteten et slikt nett kan tilby. Komiteen slutter
seg til denne vurderingen, og viser til at NRK ikke lenger støtter
utbygging av jordbundet digitalt fjernsyn som sitt hovedalternativ. Komiteen mener
at dette gir behov for at departementet vurderer andre plattformer
for sending av digitalt fjernsyn, og at regjeringen samordner sin
politikk på dette området.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at et
satellitt- og kabelbasert tilbud som får utvikle seg uten
konkurranse raskt vil fortrenge andre tilbud, og dermed kunne medføre
at norske allmennkringkastere på sikt står i fare
for å bli marginalisert. Dette vil også medføre
at det blir en sterk grad av forskjellsbehandling mellom det tilbudet
som gis geografisk. Derfor er det viktig at avklaringene om sendeplattform
gjøres raskt.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at forsøksvirksomhet med digitalt fjernsyn
via bakkesendere kan fortsette, og at partene i DVB-forum fortsetter samarbeidet
om dette.
Komiteen er kjent med at det
allerede er gitt konsesjon til utbygging av sendere for teknisk
prøvedrift. Dette gir også muligheter for å teste
et digitalt fjernsynstilbud overfor norske forbrukere på et
kommersielt grunnlag. Det bør derfor åpnes for
at det kan utvikles et tilbud slik at det også er
mulig å vinne erfaringer på dette området
ved siden av en teknisk prøvedrift.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er en
forutsetning at et slikt tilbud ikke blir permanent, da det vil
være nødvendig med regulering av et kommersielt
nett. Flertallet forutsetter at departementet utformer
midlertidige regler for et slikt tilbud, slik at en eventuell utbygging
av et digitalt jordbundet nett ikke forsinkes unødig.
Komiteen har merket
seg at innføringen av digitalt jordbundet fjernsyn i Sverige
så langt ikke har vært noen suksess. Komiteen ber
departementet studere erfaringene fra Sverige nøye i det
videre arbeidet med innføring av digitalt fjernsyn i Norge. Komiteen ber også om
at man høster erfaringer fra Storbritannia, med tanke på de
rammevilkårene som ligger til grunn for å gi digitalt
jordbundet fjernsyn muligheten til å lykkes kommersielt.
Komiteen slutter seg
til departementets vurdering, og vil spesielt understreke viktigheten
av at man vurderer eventuell regulering i lys av Konvergensutvalgets
tilrådinger.
Komiteen ber departementet
arbeide videre med modeller for hvordan multipleksoperatøren
kan organiseres.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at det blir enighet om åpne løsninger dersom
man velger å satse på digitalt jordbundet fjernsyn.
Komiteen slutter seg
til departementets syn om at det ikke skal være en statlig
oppgave å stå for finansiering og utbygging av
et digitalt jordbundet nett for fjernsyn. Komiteen slutter
seg til departementets vurdering av at det statlige engasjementet
skal være av reguleringsmessig art, samt å sikre
norske allmennkringkastere gode rammevilkår i et digitalt
jordbundet nett.
Komiteen slutter seg
til departementets vurderinger av konsesjonsspørsmål
knyttet til et eventuelt jordbundet digitalt nett for fjernsyn.
Komiteen slutter seg
til departementets vurderinger.
Komiteen ber departementet
vurdere om det er mulig å frigjøre frekvenser
slik at man ved en eventuell utbygging at digitalt jordbundet fjernsyn
kan tilby minst tre multiplekser. Komiteen mener
at dette er et minimum for å gjøre et slikt nett
interessant for seerne.
Komiteen slutter seg
til departementets målsettinger om dekningsgrad for de
to foreslåtte multiplekserne.
Komiteen ber departementet vurdere
anslagene for hvor stor andel av befolkningen som kan nås
av kabel eller satellitt på nytt. Komiteen har
merket seg de initiativ som er tatt for å dekke hele landet
med fiberkabel, andre kabelløsninger, mikrobølgeteknologi og
andre løsninger, og mener derfor at man vanskelig kan fastslå at
bare 75 pst. av landets innbyggere kan nås med kabel eller
satellitt.
Komiteen slutter seg
til departementets vurderinger, men vil understreke at de nødvendige
beredskapsmessige hensyn kan ivaretas ved den allerede vedtatte utbyggingen
av et nett for digital jordbundet radio (DAB).
Komiteen slutter seg
til departementets vurderinger.
Komiteen stiller seg
positive til innføring av et riksdekkende digitalt fjernsyn
i Norge. Komiteen ber departementet arbeide videre
med valg av sendeplattform i samarbeid med de ulike aktørene
i markedet. Komiteen vil understreke at en avklaring
av satsing på fibernett eller eventuelle andre tekniske løsninger
må vektlegges i det videre arbeid. Komiteen vil
understreke viktigheten av at regjeringen koordinerer sitt arbeid
på dette området. Komiteen ber
departementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte
når det gjelder utvikling av et riksdekkende digitalt fjernsyn
i Norge.