Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Kirsti Kolle Grøndahl, Thorbjørn Jagland, Marit Nybakk og Tom Thoresen, fra Fremskrittspartiet, Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, fra Kristelig Folkeparti, Einar Steensnæs og Elsa Skarbøvik, fra Høyre, Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Johan J. Jakobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Erik Solheim, og fra Venstre, Harald Hove, viser til at Norge har vært en av pådriverne for å få etablert en internasjonal domstol for straffeforfølgelse av internasjonale forbrytelser, og ser etableringen av en slik domstol som en milepæl i internasjonal rett. Det er også komiteens forventning at denne domstolens arbeid og praksis på en positiv måte vil påvirke nasjonal lovgivning og rettspraksis i en rekke stater.

Komiteen forstår at Den internasjonale straffedomstols etablering og virksomhet vil være regulert gjennom de traktatbestemte vedtekter, da FNs sikkerhetsråd ikke har adgang til å etablere en fast domstol med generell myndighet til å behandle fremtidige saker vedrørende internasjonale forbrytelser.

Komiteen har også den forståelse at Den internasjonale straffedomstolen, ikke har forrang over nasjonal straffeforfølgning, men trer i funksjon med etterforskning, påtale, rettsforhandlinger og dom først når den enkelte stat mangler evne eller vilje til selv å ivareta dette på en effektiv måte.

Komiteen legger til grunn at ratifikasjon av vedtektene for Den internasjonale straffedomstol (Roma-vedtektene) ikke kommer i strid med den norske Grunnloven.