Regjeringen går i meldingen inn for å styrke
forskningsinnsatsen slik at Norge i løpet av
5 år kommer opp på gjennomsnittet i OECD-landene.
Dette vil kreve betydelig realvekst i offentlig og privat finansiering
av forskning. Veksten i offentlige midler skal dels komme gjennom økte
ordinære bevilgninger og omprioriteringer, dels gjennom
avkastningen av et fond for forskning og nyskapning, jf.
Stortingets vedtak under behandlingen av statsbudsjettet for 1999
og senere Revidert nasjonalbudsjett for 1999. Fondskapitalen på 3
mrd. kroner finansieres gjennom salg av statlige aksjer. Avkastningen
skal fordeles av Norges forskningsråd.
En hovedprioritering ved bruk av offentlige
midler i årene framover vil være å styrke
den langsiktige og grunnleggende forskningen. I tillegg vil myndighetene bidra
til å sikre et nødvendig kunnskapsgrunnlag på sentrale
tematiske områder for samfunns- og næringsliv:
marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT),
medisinsk og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsfeltet
mellom energi og miljø. Kvalitet skal fremmes og belønnes
på alle områder.
Regjeringen ser det som det offentliges oppgave nummer én å ta
ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle kunnskapsallmenningen:
universitetene, de vitenskapelige og statlige høyskolene
og instituttsektoren. Regjeringen vil derfor bl.a. innføre
en ny ordning for grunnfinansiering av forskningen i universitets-
og høyskolesektoren. Grunnbevilgningene til institusjonene
skal i mindre grad bli bestemt ut fra antallet studenter. Den nye
finansieringsordningen skal brukes til å sikre stabile
og forutsigbare grunnbevilgninger til forskningsarbeid. Regjeringen
vil videre oppdatere utstyrsparken ved å øke bevilgningene
til vitenskapelig utstyr, både direkte til institusjonene
og gjennom Norges forskningsråd. Regjeringen ønsker å øke
basisbevilgningene til en del forskningsinstitutter som i dag har
vanskeligheter med å få finansiert det nødvendige minimum
av langsiktig forskning og kompetanseoppbygging. Dette gjelder særlig
en del teknisk-industrielle institutter.
De statlige høyskolene skal konsentrere
sin FoU-innsats på områder der de har spesielle
forutsetninger og oppgaver. Hver høyskole må utvikle
FoU-planer. Disse bør i særlig grad knyttes til
knutepunktfunksjoner, satsningsområder og fagmiljøer
med ansvar for sivilutdanninger og hovedfag. På enkelte
områder er også grunnforskning aktuelt og relevant.
De høyskolene som utvikler stabile faglige miljøer
av høy kvalitet, skal gis gode rammebetingelser for sin
forskning. Det er viktig at høyskolene bygger opp sterke
forskningsmiljøer for å bidra til en målrettet
regional utvikling. Høyskolene må også i økende
grad rette sin FoU-innsats mot å utvikle de profesjonsutdanningene
de har ansvar for.
For å sikre framtidig forskerrekruttering
går Regjeringen bl.a. inn for å øke antallet
rekrutteringsstillinger med i gjennomsnitt 150 pr. år over
en 5-års periode. Det vil også bli tatt initiativ
til å få vurdert om doktorgrads- og veiledningsordningene
fungerer. Meldingen omtaler også en rekke tiltak for å nå målsettingen
om likestilling i norsk forskning.
Regjeringen ønsker en bedre kommersiell
utnyttelse av forskningsresultatene ved universitetene og høgskolene.
Det vil bli foreslått endringer i lov- eller regelverk som
bidrar til at institusjonene engasjerer seg sterkere i kommersialiseringsarbeidet,
og som bidrar til at de får en del av det økonomiske
utbyttet.
I meldingen pekes det på at forskningen
også skal bidra til å utvikle morgendagens næringsliv.
I den sammenheng er den langsiktige forskningen viktig. En sterk
kunnskapsallmenning og gode rammevilkår for investeringer
i forskning er også en forutsetning for at internasjonale
selskaper lokaliserer forskningsvirksomhet i Norge. Regjeringen
vil legge økt vekt på langsiktig, grunnleggende
forskning som skal bidra til fornyelse av norsk næringsliv.
Den offentlige satsingen på brukerstyrt forskning skal
i større grad rettes mot små og mellomstore foretak
og mot framtidsrettede satsinger på områder av
overordnet nasjonal interesse. Slik forskning skal ikke brukes til å subsidiere
FoU-innsats som bare det utførende foretaket vil dra nytte
av. Det skal legges vekt på nyskapende prosjekter med høy teknologisk
risiko. Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsindustrien
foreslås styrket. Nåværende tiltak for
kommersialisering, formidling og samspill skal utvikles videre,
og det skal legges til rette for økt nyskapning i forskningsparker
og regionale innovasjonsmiljøer.
Regjeringen ønsker å bidra
til vekst i næringslivets finansiering av forskning, jf.
Stortingets ønske om en FoU-avgift på fiskeri-
og havbruksnæringen og forslaget om en avgift på fellestiltak
i skogbruket som bl.a. vil bli brukt til FoU-formål (jf.
senere Innst. S. nr. 208 (1998-1999)). Hervik-utvalget skal vurdere
ytterligere tiltak for å fremme forskning i bedriftene
og øke privat finansiering av forskning. Innstilling avgis
i mars 2000. Regjeringen vil vurdere skatteincentiver eller andre
tiltak for å stimulere forskningen i bedriftene med utgangspunkt
i denne innstillingen.
Regjeringen ser forskning og utvikling som et
viktig virkemiddel for å fremme nyskapning i offentlig
sektor. Departementenes sektoransvar for forskning skal videreføres,
men Regjeringen mener det er ønskelig å styrke
samordningsmekanismene noe.
Meldingen inneholder en egen omtale av internasjonalt
samarbeid, som blir stadig viktigere. Regjeringen vil særlig
legge vekt på å styrke samarbeid og kontakt mellom
enkeltforskere, herunder lengre utenlandsopphold for doktorgradsstudenter.
EUs utvekslingsprogrammer og rammeprogram for forskning bør
utnyttes bedre. Meldingen tar også opp Norges rolle som
vertskap og tilrettelegger for internasjonale forskere på Svalbard,
jf. også senere St.meld. nr. 9 (1999-2000).
Regjeringen ønsker fortsatt å legge
sterk vekt på det forskningsetiske arbeidet i Norge og
vil bl.a. styrke de nasjonale og regionale komiteene for dette.
Forskningsetiske retningslinjer bør utarbeides på alle
fagområder. Det skal også gis retningslinjer for
departementenes rolle som oppdragsgivere.
Den offentlige styringen av forskningen må innrettes slik
at den er tilpasset forskningens egenart og mangfold. Viktige hensyn
er å ivareta kontinuitet, prinsippet om forskningsbasert
undervisning og den frie forskerinitierte forskningen.
Styringsmekanismene må også bidra til å virkeliggjøre
overordnede forskningspolitiske mål. Med en ny modell for
grunnfinansiering av institusjonene vil en vesentlig større
del av FoU-bevilgningene bli underlagt overordnede forskningspolitiske
vurderinger. Omleggingen av ordningen med funksjonstilskuddet til
regionsykehusene medfører at et eget tilskudd blir rettet
mot sykehusinitiert klinisk forskning. Et formalisert samarbeidsforum
for sykehusenes og universitetenes FoU-oppgaver forutsettes opprettet.
Regjeringen vil i større grad enn tilfellet
har vært til nå, bruke evalueringer som grunnlag
for beslutninger som angår sektoren eller den enkelte institusjon.
Det skal legges større vekt på kvalitetsvurderinger,
også ved tildeling av grunnbevilgning og ved intern fordeling
av forskningsmidler. Økte ressurser forutsettes i stor
grad benyttet til kvalitetsfremmende tiltak. Spesielt lovende og
spesielt gode forskningsmiljøer skal gis bedre vilkår
enn gjennomsnittet. Kvalitet vil fordre investeringer, f.eks. i
nytt vitenskapelig utstyr og rekruttering av unge forskere. Omprioriteringer
vil bli nødvendig, men disse bør som hovedregel
foregå langsomt og over tid.
For de statlig finansierte forskningsinstituttene
vil evalueringer og belønning av kvalitet gi opphav til omfordeling
av basisbevilgningene mellom institutter som opererer innenfor samme
segment. Dette kan bidra til en klarere arbeidsdeling ved at instituttene
stimuleres til å prioritere de områdene hvor de
er best.
Det er Regjeringens målsetting at norske
fagmiljøer holder et nivå som gjør dem
i stand til fullt ut å nyttiggjøre seg den fremste
utenlandske forskningen på området, og samtidig
være blant de ledende i Norge på sine fagfelt.
Kunnskapsallmenningen vil være prioritert fra det offentliges
side. Regjeringen vil arbeide for å få til en
effektiv arbeidsdeling mellom de ulike kunnskapsinstitusjonene.
Robuste miljøer av en viss størrelse er erfaringsvis
den beste garanti for kvalitet og faglig fornyelse. Dette er også tanken
bak Norgesnettet. FoU-aktiviteten på de ulike fag- og forskningsområdene
må ikke bli oppsplittet og fordelt på en rekke små miljøer
som er under den kritiske minstestørrelsen for hva som
kan regnes som solide og bærekraftige forskningsenheter.
Institusjonenes faglige ledelsesfunksjoner må styrkes og
forskningsstrategier utvikles videre for å fremme spesialisering
og konsentrasjon.
Regjeringen ønsker å fremme
forskning av ypperste internasjonale kvalitet. Forskningsrådet
gis i oppdrag å utrede og foreslå hvordan en norsk
ordning for fremragende forskning (centres of excellence) bør
utformes, bl.a. ut fra internasjonale erfaringer. Regjeringen forutsetter
at ordningen skal bygge på eksisterende forskningsinstitusjoner.
Forskningsrådsreformen skal gjøres
til gjenstand for grundig evaluering av en internasjonalt sammensatt ekspertgruppe,
i tråd med den forrige regjeringens opplegg i Langtidsprogrammet
for 1998-2001. Evalueringen skal tjene som grunnlag for senere politisk behandling,
der behovet for mulige endringer vil bli vurdert.
Opprettelsen av et fond for forskning og nyskapning skal
sikre en mer stabil, langsiktig offentlig finansiering av forskning.
Fondet skal spesielt bidra til å realisere styrkingen av
den langsiktige grunnleggende forskningen i kunnskapsallmenningen
og de mer langsiktige delene av de fire tematiske satsingene, herunder
nye tiltak for kvalitet. For å sikre en enkel administrasjon vil
fondets midler bli plassert som kontolån til staten, med
rente tilsvarende renten på langsiktige statsobligasjoner.
Dette vil gi stabil avkastning over tid. Fondets avkastning skal
forvaltes og fordeles av Norges forskningsråd innenfor
de overordnede rammer som gis av Stortinget og Regjeringen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anneliese Dørum, Sigvald Oppebøen Hansen, lederen
Grete Knudsen, Synnøve Konglevoll, Rune E. Kristiansen
og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik
Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Anne Brit Stråtveit,
fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik,
fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Rolf Reikvam, og fra Venstre, Helene Falch Fladmark, mener
at meldingen gir en bred og dekkende beskrivelse av det norske forskningssystemet
og viktige utviklingstrekk. Dette gjelder særlig
fremstillingen av forskningsinnsatsen, også i
forhold til utviklingen internasjonalt.
Komiteen slutter seg til meldingens
argumentasjon for at forskning er viktig og nødvendig for næringsliv
og offentlig sektor, og at forskning har en viktig kulturbærende
funksjon. Kunnskap og kompetanse vil spille en stadig viktigere
rolle både for den enkeltes livskvalitet og muligheter
i arbeidslivet, og for samfunnets evne til å øke
verdiskapningen. Forskning og utviklingsarbeid er viktige virkemidler
i denne sammenheng. For å styrke den alminnelige forståelsen
for forskningens betydning er det nødvendig at forskningsmiljøene
legger vekt på god og aktiv forskningsformidling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger også vekt
på forskningens allmennkulturelle dimensjon, som et instrument for
menneskets evne og trang til å vinne kunnskap og innsikt
både om seg selv, om samfunnet og om omverdenen i videste
forstand. Denne dimensjonen legitimerer forskning innenfor forskningsdisipliner
som ikke har åpenbar nytteeffekt i materiell eller økonomisk
forstand. Flertallet understreker betydningen av humanistisk
forskning i en tid hvor store strukturelle endringer i samfunns-
og næringsliv også bidrar til å svekke
nasjonens kollektive hukommelse.
Flertallet vil oppsummere de
overordnede mål for forskningen slik:
– Bidra
til verdiskapning innenfor en bærekraftig utvikling
– Bidra til kulturell forståelse,
livskvalitet, demokrati og velferd
– Bidra til ny vitenskapelig erkjennelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
bemerke at forskningens allmennkulturelle dimensjon er viktig, men
må tones ned i forhold til de prioriterte oppgavene som
satsing på marin forskning, informasjons- og
kommunikasjonsteknologi, medisin og helse, og forskning i skjæringsfeltet mellom
miljø og energi.
Komiteen konstaterer
at forsknings- og utviklingsaktiviteten i et land kan
regnes på mange forskjellige måter. Nesten uansett
beregningsmåte synes det allikevel å være
bred enighet om at Norge ligger under gjennomsnittet i OECD-landene,
og at tallene for 1997 viser at Norge har svekket sin posisjon i
forhold til land som Sverige, Finland og Danmark. Det er ingen ny situasjon
at Norge ligger godt under gjennomsnittlig OECD-nivå når
det gjelder forskning og utvikling. Samtidig gir det grunn til bekymring
at den norske FoU-innsatsen har stagnert i 1990-årene,
mens mange av de land vi vanligvis sammenligner oss med, øker
sin innsats. Komiteen har også merket seg
at Norsk institutt for forskning og høyere utdanning (NIFU)
i sin analyse av Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2000
viser at forskningsinnsatsen målt i andel av BNP bare vil
gi en ubetydelig økning fra 1999, til tross for økede
bevilgninger til forskningsformål. Årsaken er
at BNP-veksten i henhold til Regjeringens anslag ventes å bli
nesten like stor som veksten i de statlige FoU-bevilgninger.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at det er nødvendig å bruke en større
del av den samlede verdiskapning til investeringer i forskning. Komiteen slutter seg
til Regjeringens mål om at forskningsinnsatsen skal økes,
slik at Norge i løpet av den neste femårsperioden
minst kommer opp på gjennomsnittet i OECD-landene, målt
som andel av BNP.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er også enig
i at dette målet innebærer at både offentlig
og privat finansiering av forskning må styrkes
betydelig. Med utgangspunkt i OECD-statistikken fra 1995 har Forskningsrådet
beregnet at den norske FoU-innsatsen må økes med
ca. 5 mrd. kroner for å komme opp i OECD-gjennomsnittet. Flertallet har
merket seg at NIFU har anslått at nivået for offentlig
og privat FoU-innsats ved utløpet av femårsperioden
vil måtte ligge ca. 8-9 mrd. kroner høyere (i faste
priser) enn i 1999.
Flertallet mener at disse tallene
viser at det kreves målbevisst innsats hvis Regjeringens
mål skal kunne realiseres. Det er grunn til å minne
om at Regjeringen og Stortinget flere ganger tidligere har vedtatt
tilsvarende ambisiøse mål for en sterkere satsing
på forskning og utvikling, kfr. behandlingen
av de to foregående forskningsmeldinger (Innst. S. nr.
228 (1989-1999) og Innst. S. nr. 12 (1992-1993)). Resultatene står dessverre
ikke i forhold til målene.
Flertallet mener at denne gjennomgående
svikten når det gjelder å oppnå de fastsatte
mål for forskningssatsingen, kan ha sammenheng med at situasjonen
i norsk forskning i mange henseende er dårligere enn man
vanligvis regner med. Flertallet har merket seg at
Det Norske Videnskaps-Akademi i skriftet "Norsk forskning ved sekelskiftet"
dokumenterer alvorlige svakheter i norsk forskning. Videnskapsakademiet påpeker
at vi først nå begynner å se konsekvensene
av tidligere "sulteforing" av norsk forskning, og særlig
av norsk grunnforskning, og at konsekvensene kan bli dramatiske
uten raske og store forbedringer. Flertallet har
også merket seg Videnskapsakademiets sterke understrekning
av rekrutteringssvikten til norsk forskning, både kvantitativt
og kvalitativt.
Flertallet mener at det er nødvendig å vedta
en mer forpliktende opptrappingsplan for offentlig støtte til
norsk forskning enn det Regjeringen legger opp til. I denne sammenheng
er det også viktig å sette opp spesifiserte mål
for hvor stor økning man må ha i henholdsvis offentlig
og privat sektor for å oppfylle målet om å nå OECD-gjennomsnittet
i løpet av fem år.
Flertallet fremmer følgende
utkast til vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene, som kan
sikre at Norge minst når gjennomsnittlig OECD-nivå i
løpet av fem år. Opptrappingsplanen fremlegges i
Revidert nasjonalbudsjett våren 2000.»
Komiteen ser frem til Hervik-utvalgets
innstilling og forutsetter at utvalgets anbefalinger blir fulgt
opp mer aktivt enn tilfellet var for anbefalingene fra det såkalte
Aakvaag-utvalget, som i februar 1996 la frem innstillingen "Utfordring
- Forskning og innovasjon for ny vekst".
Komiteen legger også vekt
på at en kraftig økning i den privatfinansierte
næringslivsforskningen er helt avgjørende for
om det skal være mulig å nå Regjeringens
forskningspolitiske mål. Regjeringens vurdering av Hervik-utvalgets
forslag må derfor fremlegges for Stortinget så raskt
som mulig. Komiteen forutsetter at Stortinget får
anledning til å vurdere konkrete tiltak allerede i forbindelse
med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 2000.
Komiteen vil understreke at målsettingen
om minst å komme opp til gjennomsnittlig OECD-nivå innen
forskning bør være en foreløpig målsetting.
På lengre sikt må det være et mål
at den norske forskningsandelen blir høyere.
Når forskningsinnsatsen skal økes, må næringslivet
bidra med en betydelig andel. For å oppnå dette
må det legges til rette nye stimuleringsordninger som gjør
det lettere for bedrifter å investere i forskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
mener det er uheldig at det ikke har vært mulig å behandle
dette samtidig som forskningsmeldingen, og er bekymret for at dette
kan føre til at opptrappingen av forskning i næringslivet
kommer for sent i gang til at målene kan nås.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at oppstarten av den statlige delen av opptrappingsplanen
må skje uavhengig av Hervik-utvalgets innstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg Regjeringens ønske om en opptrappingsmodell. Ønsket
om dette har vært fremmet tidligere uten at dette kan sees å ha
hatt merkbar effekt.
Med bakgrunn i tidligere behandlinger på Stortinget av
forskningens kår i Norge vil disse medlemmer se
det som nødvendig å gi næringslivet bedre
rammevilkår generelt og for næringslivets egen
forskningsinnsats spesielt. Disse medlemmer ser det
som mest hensiktsmessig at bedrifter som driver forskning, får
mulighet til å utgiftsføre investeringer til forskningsrelatert
arbeid på anskaffelsestidspunktet. Forskning
er en tidkrevende aktivitet og nettopp på grunn av tidsaspektet,
flere år, og den store usikkerhet med hensyn til ønsket
resultat for næringen som finansierer forskningen. Ordningen
bør knyttes opp til at utstyr som senere har alternativ
bruksverdi for bedriften gis ny inngangsverdi.
Disse medlemmer vil vise til
at næringslivets forskningsinnsats synes å være
styrt av andre kriterier enn de som vektlegges av Regjeringen gjennom
tid. Dette kan tyde på at næringslivets interesser
og behov ikke er tilstrekkelig vektlagt. Det er betenkelig når
det fra store bedrifter og næringer blir påpekt
at kvaliteten i Norge ikke er tilfredsstillende, og at spørsmålet
om høy kvalitet blir brukt som en begrunnelse for store bedrifters
forskning i utlandet.
Videre vil disse medlemmer vise
til at det store flertall av næringsbedrifter i Norge er
små og mellomstore bedrifter med varierende behov. Disse
bedriftene bør gis mulighet til å inngå i
en eller flere privatfinansierte forskningspooler der dette ansees
hensiktsmessig fra den enkelte bedrifts ståsted.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag hvor bedrifter får trukket fra sine investeringer
til forskning og forskningsrelatert arbeid ved anskaffelsestidspunktet
for utstyret.»
Disse medlemmer ser behovet for
en avgrensning mellom forskning og annen ordinær drift.
Dette er en nødvendig avgrensning som vil kunne få stor
betydning. Som en konsekvens må Regjeringen utarbeide egen
lovtekst og retningslinjer som må godkjennes av Stortinget.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide
og legge frem forslag for Stortinget til nødvendige avgrensninger
mellom næringslivets selvstendige forskningsvirksomhet
og ordinær drift.»
Komiteen slutter seg
til meldingens understrekning av at forskningsomfang og forskningskvalitet
i betydelig grad er avhengig av situasjonen ved universiteter, vitenskapelige
høyskoler, statlige høyskoler, forskningsinstitutter,
arkiver, museer og biblioteker.
Komiteen har merket seg at forskningen
ved universitetsmuseene ikke er omtalt i meldingen. Disse museene
er heller ikke behandlet i museumsmeldingen (St.meld. nr. 22 (1999-2000)).
Universitetsmuseene har en viktig rolle å spille når
det gjelder langsiktig grunnforskning. Dette gjelder både
naturvitenskapelige og kulturhistoriske samlinger. Komiteen mener at
det er viktig at universitetsmuseenes spesielle situasjon får
nødvendig oppmerksomhet i oppfølgingen av forskningsmeldingen,
både når det gjelder arbeidsvilkår og
generell plass i "kunnskapsallmenningen". Komiteen ber
om at dette hensyn blir ivaretatt i det videre arbeid med ny finansieringsordning
for universitetene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at en aktiv
og målbevisst politikk for å fremme forskningen
i Norge også må omfatte tiltak som gir de ulike
ovennevnte institusjoner tilfredsstillende arbeidsforhold. Det er
ikke tilstrekkelig å liste opp en lang rekke gode tiltak
for å styrke forskningen, hvis det ikke samtidig tas skritt
for å styrke resten av den såkalte "kunnskapsallmenningen" -
og da i første rekke universiteter og høyskoler. Flertallet henviser
til at Mjøs-utvalget, som skal avgi sin innstilling i april
2000, utreder en lang rekke prinsipielle spørsmål
vedr. utviklingen i høyere utdannelse og regner med å komme
tilbake til disse spørsmål i større bredde
når resultatet av Mjøs-utvalgets arbeid blir forelagt
Stortinget.
Flertallet minner om at Stortinget
i april 1998 vedtok at ressurstildelingen til universitetene skulle baseres
på prinsipper som vektlegger forskningsdelen av universitetenes
formål sterkere enn tidligere. Flertallet er
enig i at det må arbeides videre med mål og prinsipper
for et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler,
og slutter seg til Regjeringens vurdering av de forskjellige modeller
som omtales i meldingen. Etter flertallets mening
synes alternativ 1 å være best egnet, men flertallet mener
samtidig at det bør arbeides videre med alternativ 3 -
også med sikte på å komme frem til en
modell hvor den ekstra FoU-bevilgning disponeres i samsvar med institusjonens
egne prioriteringer.
Flertallet vil understreke betydningen
av at Regjeringen i sine budsjettforslag følger opp det omstillingsarbeid
som nå foregår ved universitetene. Dette arbeidet
har som en av sine målsettinger å legge til rette
for en mer konsentrert forskningsinnsats for å kunne styrke
kvaliteten på forskningsarbeidet.
Flertallet viser til at universitetene
og høgskolene finansierer en stor andel av grunnforskningen
og forskerrekrutteringen gjennom eksterne kilder. Hovedkilden er
Forskningsrådet, som har et viktig ansvar for den strategiske
delen av grunnforskningen. Flertallet mener det er
flere grunner til at bevilgninger til grunnforskning og forskerutdanning
i større grad bør inngå i institusjonenes
grunnbevilgning. Etter omleggingen til ny finansieringsmodell vil
det være lettere å styre grunnbevilgningene inn
mot forskning. Det er også behov for å styrke
institusjonenes rolle som hovedansvarlige for grunnforskningen.
Flertallet mener derfor at når
det gjelder grunnforskning, bør det bli en vesentlig vekst
som styres mot universiteter og høyskoler. Det er samtidig
viktig at institusjonene styrker det forskningsstrategiske arbeidet.
Som i dag forutsettes det at en del av grunnforskningsmidlene
kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Flertallet mener
at økt grunnbevilgning skal sikre både flere stipendiater
og flere postdoc.-stillinger finansiert direkte over institusjonenes
budsjetter.
Flertallet fremmer følgende
utkast til vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at det blir en vesentlig vekst i grunnforskningsmidlene
til universiteter og høyskoler.»
Flertallet mener at de statlige
høgskolene må styrke sin forskningsinnsats på områder
der de har spesielle forutsetninger og oppgaver. Dette omfatter
også grunnforskning der det er etablert faglig sterke miljøer som
ikke er sårbare på grunn av avhengighet av enkeltpersoner. Flertallet er
også enig i at statlige høyskoler kan gis rett
til å tildele doktorgrad på områder der institusjonen
står faglig sterkt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det må legges til rette for at kompetansen skal kunne utvikles
videre blant annet gjennom at de nye rekrutteringsstillingene også prioriteres
til høyskolesektoren. I den forbindelse bør en
del av stillingene gjøres mer permanente slik at institusjonene
får mulighet til å arbeide mer langsiktig med å bygge
opp kompetansen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at kompetansen skal kunne utvikles videre i høyskolesektoren gjennom
fordelingen av nye rekrutteringsstillinger. En del stillinger gjøres
mer permanente slik at institusjonene får mulighet til å arbeide
mer langsiktig med å bygge opp kompetansen.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det mellom
statlige høyskoler og regionale institutter må etableres
et nærmere samarbeid om FoU-innsatsen. Flertallet minner
om at høyskolene og instituttene har et felles ansvar for å bidra
til en målrettet regional utvikling. Samordning og nært
samarbeid om den faglige kompetansen er derfor nødvendig.
De ulike statlige høyskolene og instituttene må legge
vekt på å få fram en klarere felles faglig
profil med utgangspunkt i regionale fortrinn. I tillegg til at dette
vil styrke FoU-innsatsen, vil høyskolen bli mer attraktiv
som studiested med større grad av forskningsbasert undervisning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
i prinsippet enige i flertallets omtale av "Kunnskapsallmenningens
styrke og mangfold", men disse medlemmer finner det
likevel nødvendig å reservere seg. Spesielt fordi
flertallet ved sin regionaliseringsidé ukritisk synes å legge
opp til en forskningsstruktur som klart uttrykker en vesentlig spredning
av ressurser, både menneskelige og materielle. Disse
medlemmer finner det påkrevet å presisere at ønsket
om forskning på internasjonalt høyt nivå krever
fagmiljøer av høy kvalitet og tilfredsstillende omfang.
Dette medfører at dagens regionalisering motvirker ønsket
om høyt utviklede fagmiljøer i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket
seg at kunsthøyskolene og Musikkhøyskolen på vegne
av alle høyere kunstutdannelsesinstitusjoner har fremlagt
et program for initiering av kunstnerisk utviklingsarbeid. Flertallet mener
at et slikt program er i godt samsvar med Stortingets intensjoner
da kunsthøyskolene i 1995 ble integrert i universitets-
og høyskoleloven, og kunstnerisk utviklingsarbeid ble sidestilt
med forskning og faglig utviklingsarbeid for øvrig. Flertallet forutsetter
at departementet vurderer forslaget under arbeidet med den langsiktige
strategi for høyere kunstutdannelse i Norge.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner
om at institusjoner under loven skal gi utdanning basert på det
fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.
De etablerte forskerutdanningsprogrammene/doktorgradsprogrammene
utgjør en av grunnpilarene for å bygge opp grunnforskningen
og sikre rekruttering til fagene. Tilsvarende kompetanseutviklingsprogrammer
er ikke etablert for kunstnerisk skapende og utøvende fag.
Dette medlem viser til at det
allerede er etablert doktorgradsutdanning ved en av kunsthøgskolene. Dette
er ikke del av det kunstneriske utviklingsarbeid, men et tradisjonelt
grunnforskningsprogram. Dette er nødvendig for blant annet å sikre
et høyt faglig nivå på undervisningen.
Dette medlem mener at også for
det kunstneriske utviklingsarbeidet må etableres ordninger
som sikrer kvaliteten i utdanningen for utøvende kunstnere.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for etablering av kompetanseutviklingsprogrammer for kunstnerisk
utviklingsarbeid ved de statlige kunsthøgskolene.»
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at man, etter
at Forskningsrådet fikk et særskilt
strategisk ansvar for utviklingen av instituttsektoren, er kommet
et stykke i retning av en mer ensartet instituttpolitikk. Flertallet har
merket seg Regjeringens forslag med sikte på å gi
gode instituttmiljøer mulighet til å utvikle seg videre
- bl.a. ved kvalitetssikring gjennom evalueringer og endringer i
grunnfinansieringen. Det er etter flertallets mening
viktig at instituttene på denne måten får
mulighet til å drive langsiktig kompetanseutvikling.
Komiteen er enig i
nødvendigheten av å satse på større
grad av kommersialisering av forskningsresultater, og har merket
seg at Regjeringen i januar nedsatte et utvalg til å utrede
denne saken. Komiteen har registrert at det innenfor
forskersamfunnet er en generell mangel på kompetanse når
det gjelder kommersialisering. Derfor er det nødvendig å satse
på å legge til rette for nærmere kontakt
mellom forskning og kommersiell verdiskapning. Komiteen mener
det er nødvendig med et sterkere engasjement fra institusjonenes side
i dette arbeidet, og at det bør tilrettelegges for et hjelpeapparat
for bedre kommersiell utnyttelse av patenterbare oppfinnelser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til budsjettproposisjonene
for inneværende år, hvor tiltak for nyskapning
og kommersialisering av forskningsresultater er utførlig omtalt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber
om at departementet vurderer om de eksisterende virkemiddelordningene
(BRO, program for brobygging mellom næringsliv og forskning,
og FORNY, program for forskningsbasert nyskaping og nyetablering)
bedre kan forankres i regionene.
En forutsetning for kommersialisering er tilgang
på egenkapital. Særlig i de tidlige fasene av
prosjektene er det ofte vanskelig å skaffe finansiering. Disse
medlemmer mener også det offentlige må bidra
til dette og ber om at Regjeringen vurderer om SND, herunder såkornfondene,
og START-fondet bedre kan innrettes slik at de bidrar med kapital
til forskningsbaserte bedriftsetableringer og spesielt i startfasen.
Slike bedriftsetableringer trenger enkelte ganger noe lengre tid
før de går med overskudd. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at slike fond er forankret i regionene.
Disse medlemmer viser til det
næringsrettede MABIT-programmet som støtter FoU-prosjekter
med industrielt potensial innenfor områder der man regner med
at det er gode muligheter for kommersialisering. Disse medlemmer ber
om at Regjeringen i forbindelse med evalueringen av MABIT-programmet
vurderer om man også på andre områder
kan satse på slike anvendte FoU-programmer som er forankret
i regionene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at skal norsk næringsliv kunne holde følge
med og hevde seg i konkurranse med en rask internasjonal utvikling,
må det skapes et forskningsmiljø av
høy internasjonal standard i Norge. Dette betyr imidlertid
ikke etter disse medlemmers oppfatning at all forskning
skal utføres i Norge. Det er av største viktighet
for nasjonens samlede kunnskaper og en progressiv næringsutvikling
at nye arbeidsplasser skapes til erstatning for en suksessiv nedtrapping
innen olje og offshore med mer. Det er også viktig for disse
medlemmer at næringslivet som bruker av forskning
og utvikling bidrar økonomisk på en bedre måte
enn i dag, slik at avkastningen på både offentlige
og private midler til forskning blir bedre.
En forskningspolitikk basert på en
målsetting om et høyt internasjonalt nivå,
og en gjennomførings- og kvalitetssikringsmodell som viser
at målsettingen er mulig, vil etter disse medlemmers syn
skape troverdighet både innen næringslivet og
innen det internasjonale forskningsmiljø. Dette betinger
en endring i bruk av politiske virkemidler og styringssystemer. Institusjoner
som driver forskning på høyt kvalitativt nivå,
må klart prioriteres med tildeling av midler og institusjonenes
selvstendighet og uavhengighet må styrkes vesentlig.
Disse medlemmer stiller seg undrende
til at det ikke vektlegges sterkere at spesielt næringsrettet
forskning og anvendt forskning må finansieres
ut fra kost-nytte effekt. Disse medlemmer vil påpeke
at det offentlige har et hovedansvar for finansiering av forskning
knyttet opp til utdanning, for eksempel doktorgrader eller annen
relevant høyere utdanning. Dette gjelder i hovedsak den
frie grunnforskning. Når det gjelder næringslivets
behov for nyskaping eller nyutvikling, er ikke dette et overordnet
offentlig ansvar. Etter disse medlemmers syn må det
foretas nødvendige avveininger slik at de offentlige midler
som bevilges får en best mulig avkastning.
Når det gjelder grunnforskningens spesielle
situasjon, som sett av byggeklosser i en nasjonal kunnskapsbase,
er denne typen forskning et overordnet offentlig ansvar knyttet
opp til universiteter og vitenskapelige høyskoler. Disse
medlemmer vil derfor presisere at en ytterligere spredning
av forskningsmidler regionalt på det sterkeste må unngås.
Disse medlemmer har merket seg
at et meget bredt flertall fortsatt er av den oppfatning at høyere utdanning
skal være forskningsbasert. Disse medlemmer beklager
dette, fordi begrensede forskningsmidler vil bli fordelt mer på basis
av geografi og antall institusjoner enn ut fra prinsippet om kvalitet
på utført arbeid. I tillegg er det ikke faglig
belegg for at utdanning på grunnfagsnivå må være
forskningsbasert. Det er, slik disse medlemmer vurderer
det, rimelig å anta at dette også gjelder mellomfag,
spesielt fordi flertallet av studenter på dette nivå ikke
har intensjoner om en høyere grads utdanning, og derfor
ikke vil trenge den forskningsbaserte trening og tenkemåte.
Disse medlemmer har videre merket
seg at en undersøkelse foretatt av NIFU om norsk forskning
og høyere grads utdanning på 90-tallet, konkluderer
med at kun 16 pst. av avlagte doktorgrader i Norden i perioden er
norske. En så lav produksjon av doktorgrader må,
etter disse medlemmers syn, komme til å prege
fremtidens høyere utdanning og ytterligere svekke den nasjonale
forskningsinnsatsen.
Disse medlemmer vil fremme forslag
om en gjennomgang og en kvalitetsvurdering med tanke på konsentrasjon
av forskningsinstitusjonene og derigjennom en konsentrasjon av bevilgningene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen foreta
en bred gjennomgang av hensiktsmessigheten av nåværende
høyere utdanningsstruktur med tanke på effektivisering
og konsentrasjon av forskningsmiljøene, ut fra en faglig vurdering.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
flere høringsinstanser, inkludert Det Norske Videnskaps-Akademi, fremhever
rekrutteringsspørsmålet som det mest presserende
problem i norsk forskning. Flertallet har merket
seg at Regjeringen tar sikte på å øke
antallet rekrutteringsstillinger med gjennomsnittlig 150 pr. år over
en femårsperiode, og at det samtidig foreslås
flere tiltak for å beholde forskerrekruttene etter at selve rekrutteringsperioden
er over. Flertallet slutter seg i hovedsak til Regjeringens
forslag, men vil samtidig fremheve en del faktorer som må tas
med i vurderingen når man drøfter tiltak for å stimulere
rekrutteringen til norsk forskning. Flertallet vil
spesielt understreke at den generelt vanskelige budsjettsituasjon
ved universiteter og høyskoler er med på å gjøre
en vitenskapelig karriere mindre attraktiv. Dette gjelder både
usikkerhet om fremtidige arbeidsmuligheter og det offentliges manglende
mulighet til å konkurrere når det gjelder lønns-
og arbeidsforhold. Flertallet vil i denne sammenheng
minne om at universiteter og høyskoler - til tross for
den manglende evne til å følge opp lønnsnivået
i det private næringsliv - helt opp til de senere år
har fremstått som en attraktiv arbeidsplass, nettopp på grunn
av gode forhold for forskningsaktiviteter. Det er dessverre grunn
til å tro at universiteter og høyskoler gradvis
har fått redusert denne fordelen - i takt med økte
studenttall og budsjettinnstramninger. Trangere rammer har bl.a.
resultert i reduserte muligheter til å delta i et internasjonalt
forskningssamarbeid (gjennom deltagelse på konferanser,
forskningsreiser til utlandet etc.), samtidig som midlene til innkjøp
av bøker, tidsskrifter o.l. er blitt mindre. Innstramningene i
driftsbudsjettene har også ført til dårligere
faglige tilbud når det gjelder bibliotektjenester. Flertallet mener
at denne utvikling har negative konsekvenser ikke bare for kvalitet
og omfang i undervisning og forskning, men også for institusjonenes
tiltrekningskraft som arbeidssted for personer som ønsker å satse på en
vitenskapelig karriere. Flertallet mener derfor at
et krafttak for forskerrekruttering må følges
av en betydelig styrkelse av driftsbudsjettene ved universiteter
og høyskoler.
Flertallet mener at Regjeringens
mål om 150 nye rekrutteringsstipendiater pr. år
er for lavt i forhold til behovet for høyt kvalifiserte
forskere. Tallet må derfor forstås som en terskel,
ikke som et tak, for rekrutteringsstillinger i perioden. For å markere
dette går flertallet inn for at terskelen
legges på minst 150 i de to første årene
og heves til minst 200 pr. år i de neste tre år.
Dette vil gi tid til å gjennomføre helt nødvendige stimuleringstiltak.
Flertallet vil spesielt understreke
behovet for å bedre rekrutteringen til medisinske fag og
til real- og teknologifagene.
Flertallet fremmer følgende
utkast til vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen legge
til grunn at veksten i antall rekrutteringsstillinger i en femårsperiode skal
være minst 150 de første to årene og
heves til minst 200 pr. år de neste årene.»
Komiteen henviser
til at det på grunn av mangel på høyt
kvalifiserte norske forskere i enkelte fag kan være nødvendig å engasjere
utenlandske forskere for å dekke behovene ved universiteter
og høyskoler og i andre forskningsmiljøer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge
har hatt en streng praksis når det gjelder oppholds- og
arbeidstillatelse for utenlandske forskere som har deltatt i norsk forskerutdannelse.
Det er viktig at Norge ikke stimulerer "hjerneflukt" fra land som
har stort behov for forskningskompetanse. Dagens norske
praksis fører imidlertid ofte til at høyt kvalifiserte
unge forskere reiser til USA eller et annet vestlig land, mens norsk
forskning og høyere utdannelse går glipp av vedkommendes kompetanse. Flertallet ber
Regjeringen vurdere dagens regelverk og praksis med sikte på en
oppmykning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at flere høringsinstanser, inkludert Det Norske
Videnskaps-Akademi, og også institusjonene selv har pekt
på rekrutteringsspørsmålet innen forskning
som et klart hinder for en fremtidig forskning på høyt
nivå. Disse medlemmer har videre merket
seg at Regjeringen tar sikte på å øke antallet
rekrutteringsstillinger med gjennomsnittlig 150 pr. år
over en femårsperiode. Dette vil etter disse medlemmers syn
binde meget store budsjettmidler og vil kunne være til
hinder for raske omstillinger og fleksibilitet i fremtiden. Disse
medlemmer ville se det som mer hensiktsmessig at den enkelte
institusjon hadde større frihet til å løse
sine umiddelbare behov innenfor egen institusjon uten denne statlige overstyringen. Disse
medlemmer vil derfor vise til tidligere forslag i bl.a.
budsjettinnstillinger de siste år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens vurderinger og forslag når det gjelder samisk
forskning.
Flertallet viser videre
til at andelen kvinner på høyt nivå innenfor
forskning og akademisk undervisning fortsatt er lav. Flertallet mener
dette er bekymringsfullt og vil be departementet vurdere egnede
stimuleringstiltak med sikte på å fremme bedre kjønnsfordeling
når det gjelder forsker- og lærerstillinger ved
institusjonene.
Flertallet fremmer følgende
utkast til vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå tiltak
for å bedre likestillingen innenfor forskning og høyere
utdanning.»
Komiteen slutter seg
til fremstillingen i meldingen og er enig i understrekningen av
viktigheten av næringsrettet FoU i bred forstand. Komiteen er
enig i at det må legges øket vekt på den
langsiktige og grunnleggende forskning som skal bidra til fornyelse av
norsk næringsliv.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
er særlig opptatt av å innrette de nærings-
og forskningspolitiske virkemidler slik at de kan støtte
opp under utviklingen av nye ideer, produkter og bransjer. I samsvar
med dette vil Regjeringen satse på langsiktig strategisk forskning
på viktige teknologiområder og "prioritere virkemidler
som kan nå nystartede kunnskapsbaserte bedrifter". Komiteen mener
at det i denne sammenheng er viktig å understreke at det,
i tillegg til å satse på ny næringsvirksomhet,
også er nødvendig fortsatt å styrke såkalt
tradisjonell industri, slik at denne kan fornye seg og bidra til
ny verdiskapning. Det er en kjensgjerning at mye ny næringsvirksomhet
oppstår i og rundt eksisterende industri.
Komiteen er enig i Regjeringens
understrekning av at det er viktig å styrke konkurranseevnen
i maritim sektor gjennom øket satsing på FoU. Komiteen konstaterer
at maritim sektor er en av Norges få komplette næringsklynger,
og en av de næringer der Norge på flere områder
har en ledende internasjonal posisjon. Øket FoU-innsats
innenfor de forskjellige deler av maritim sektor er nødvendig
for å sikre Norges posisjon som internasjonalt ledende
sjøfartsnasjon.
Komiteen vil også understreke
betydningen av det nyskapnings- og verdiskapningspotensial som finnes
i de tradisjonelle næringer basert på landets
naturressurser og råvarer. Skal dette potensial kunne utløses,
er det viktig at disse næringene ikke blir liggende etter
når det gjelder forskning og utvikling. Resultatet av en
slik politikk vil være at disse viktige industriene lett
kan utvikle seg i retning av å bli rene råvareleverandører, mens
teknologiske nyvinninger, videreforedling og verdiskapning i større
grad skjer i utlandet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også understreke
at det må legges vekt på at kunnskap som erverves
gjennom brukerstyrte programmer, i størst mulig grad skal
tilfalle kunnskapsallmenningen. Det vil derfor være viktig
at offentlige og private forskningsinstitusjoner deltar i de brukerstyrte
programmene. Flertallet mener dessuten
at antallet stipendiater knyttet til brukerstyrte programmer bør økes.
Flertallet viser til at det er
forutsatt at næringslivet skal bidra med ca. halvparten
av veksten i bevilgningene til forskning i femårsperioden.
Næringslivets bidrag omfatter både egen forskningsinnsats,
brukerstyrte programmer under Forskningsrådet og bevilgninger
til universiteter og høyskoler. For de brukerstyrte prosjektene
er det forutsatt at brukeren skal bidra med minst 50 pst. av kostnadene.
Det er videre forutsatt at prosjektet skal involvere flere brukere.
Flertallet mener det unntaksvis
bør gis åpning for at brukerstyrte prosjekter
også kan omfatte bare en virksomhet. Flertallet ser
det som helt nødvendig at det vises stor fleksibilitet
dersom en skal få frem den omfattende økning i
forskningsinnsatsen som er forutsatt. Selv om en virksomhet ikke
får med andre aktører i et prosjekt, må Forskningsrådet
kunne delta dersom prosjektet vurderes som viktig i en samfunnsmessig sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og forslag under pkt. 2.1.
Disse medlemmer anser det ikke
som et mål i seg selv at offentlige forskningsinstitusjoner
må delta i brukerstyrte prosjekter, men ser at deltakelse
i enkelte prosjekter kan være hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke
behovet for en helhetlig politikk for å øke næringslivets
innovasjonsevne. Kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning er av
uvurderlig betydning for næringsutviklingen, og vil være
avgjørende for om vi som nasjon vil makte å fylle
det såkalte "verdiskapningsgapet". Disse medlemmer vil
komme tilbake til disse spørsmål i forbindelse
med behandlingen av Hervik-utvalgets forslag, men vil allerede nå peke på følgende
elementer:
– skattestimulanser,
f.eks. gjennom overprisavskrivning for FoU-investeringer,
– fjerning av investeringsavgift
på forskningsutstyr,
– tiltak for å sikre
teknologioverføring, f.eks. gjennom et nasjonalt nettverk
for teknologioverføring,
– fortsatt satsing på tiltak
for å øke interessen for real- og teknologifag
på alle trinn i utdannelsessystemet, og
– øket samarbeid mellom
skole og næringsliv, og tiltak for å øke
interessen for nyskapning og entreprenørskap gjennom videregående
og høyere utdannelse.
Disse medlemmer minner
om at det viktigste fundament for fremtidens forskning legges i
dagens skole. Å styrke kvaliteten i skolens læringsprosesser
på alle nivå er derfor den mest langsiktige av
alle former for forskningspolitikk.
Komiteen er enig i
Regjeringens forutsetning om at det skal stilles som gjennomgående
krav at kvalitet i sterkere grad skal prioriteres ved fordeling
av offentlige forskningsmidler. Komiteen er enig
i Regjeringens forslag om at det de neste årene legges
opp til en særskilt satsing på marin forskning,
informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisin og helse og forskning
i skjæringsfeltet mellom miljø og energi.
Komiteen mener det er grunn til å understreke betydningen
av flerfaglig og tverrfaglig forskning også opp mot de
fire satsningsområdene. Ny kunnskap og innsikt som skal
gi grunnlag for næringsvekst skapes ofte i skjæringspunktene
mellom ulike fagdisipliner. Den innsikt og tilnærming til
et problem som de humanistiske fagene og samfunnsfagene representerer,
må gis plass innefor satsningsområdene.
Komiteen fremmer følgende
utkast til vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at tverrfaglige perspektiver blir integrert i forskning
også på de fire satsningsområdene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, mener Norge må bli et foregangsland
i å utvikle teknologi som kan redusere utslippene av CO2 fra gasskraftverk. Flertallet viser
til Norges store gassressurser, våre muligheter til å deponere
CO2 i kontinentalsokkelen og våre lange
tradisjoner som energinasjon, som gir oss både et spesielt
ansvar og et godt utgangspunkt for å lykkes. Flertallet mener
det offentlige må bidra til en slik utvikling og viser
til Stortingets forestående behandling av St.meld. nr.
29 (1999-2000) om energipolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at skjæringspunktet mellom energi og miljø er
et prioritert område. Det er derfor nødvendig å intensivere
satsingen på utvikling av miljøvennlig teknologi.
Det vises til at dette er et område hvor Norge har komparative
fortrinn. Disse medlemmer viser spesielt til vår
vannkraftproduksjon og de muligheter som aktiviteter på kontinentalsokkelen
kan gi. Disse medlemmer ser det som ønskelig
at Norge på dette området kan oppnå høy
internasjonal anerkjennelse, basert på funksjonelle, kvalitative
løsninger.
Komiteen viser til
at økt satsing på marin forsking skal styrke hele
det norske forskningsmiljøet på området.
Hovedmålet er å få forskning av høy
kvalitet som kan bidra til å utløse verdiskapningspotensialet.
Komiteen viser til forslaget
om å innføre en egen FoU-avgift for fiskeri- og
havbruksnæringen. Komiteen vil understreke
at inntektene fra en slik avgift må brukes til forskning
og utviklingsarbeid som har direkte tilknytning til næringen.
Komiteen har merket seg at Fiskeridepartementet i
St.prp. nr. 1 (1999-2000) sier at "Forvaltningsansvaret for ordningen
er foreslått lagt til et styre som består av de
mest sentrale næringsorganisasjonene". Komiteen holder
fast ved at midlene fra FoU-avgiften skal disponeres av næringen
selv.
Komiteen viser til at Regjeringen
har varslet en odelstingsproposisjon i løpet av vårsesjonen
2000 der en vil foreslå forvaltningsmodell og retningslinjer
for en generell FoU-avgiftsordning i fiskerinæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
også at det i tillegg til inntektene fra FoU-avgiften skal
bevilges en tilsvarende stor del forskningsmidler over
statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser også til
næringskomiteens behandling av stortingsmeldingen om perspektiver på utvikling
av norsk fiskerinæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre henviser til at spørsmålet
om en egen FoU-avgift for fiskeri- og havbruksnæringen
ble behandlet i næringskomiteens innstilling om perspektiver
på utvikling i norsk fiskerinæring (jf. Innst.
S. nr. 93 (1998-1999)). I denne innstillingen stod Høyre
og Fremskrittspartiet sammen om følgende merknad:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre
mener en eventuell FoU-avgift bare bør innføres dersom
det er bred tilslutning til dette i fiskerinæringen. Det
er en forutsetning at næringen selv administrerer ordningen
og bestemmer hvordan de innbetalte midlene skal brukes….»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forskning
er et viktig virkemiddel for regional fornyelse og næringsutvikling og
bosetting. Flertallet forutsetter at regionenes behov
også blir ivaretatt i den planlagte styrkingen av norsk
forskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Nord-Norge har en forskningsandel som ligger på om
lag halvparten av landsgjennomsnittet. Disse medlemmer mener
det er avgjørende for utvikling i nærings- og
arbeidslivet at det skapes interessante og utfordrende miljøer
for mennesker med høy kompetanse. Disse medlemmer mener
derfor det skal være en målsetning at forskningsandelen
i Nord-Norge økes opp til landsgjennomsnittet. I den sammenheng
vil disse medlemmer understreke at det må satses
på de områdene som har naturlige fortrinn.
Ifølge stortingsmeldingen skal den
marine forskningen trappes kraftig opp. Disse medlemmer vil
her peke på at det er store muligheter for utvikling i
miljøet rundt Norges fiskerihøgskole og fiskeriforskningen
i Tromsø. Disse medlemmer mener også det
bør være mulig å utvikle forskningsmiljøet
i Bodø videre, særlig med hensyn til næringsutvikling
og kystsoneforvaltning når havbruksnæringa etter
hvert får en kraftig økning. Disse medlemmer vil
videre peke på mulighetene for utvikling av telemedisin.
Det er også en betydelig aktivitet
innen rom- og atmosfæreforskning i landsdelen. Disse
medlemmer vil peke på den aktiviteten som foregår
på Svalbard, Tromsø, Narvik og Andøya,
og mener dette kan utvikles videre.
Disse medlemmer ber om at det
blir lagt til rette for en vekst i forskningsinnsatsen i Nord-Norge,
blant annet gjennom fordelingen av rekrutteringsstillinger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser
til at et flertall i komiteen går inn for å øke
grunnbevilgningene til institusjonene. Dette vil også omfatte
universitetet og høgskolene i Nord-Norge. Disse
medlemmer viser for øvrig til disse miljøenes
styrke når det gjelder marin forskning og de muligheter
for næringsutvikling dette gir i landsdelen. Disse
medlemmer mener videre det er viktig å spre forskningsinnsatsen
over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre finner ikke at det i behandlingen av en
stortingsmelding om vår nasjonale forskningsinnsats gir
noen mening å sette de enkelte landsdeler opp mot hverandre
og drøfte lokaliseringsspørsmål basert
på formodninger om de enkelte landsdelers plassering i
forhold til et tenkt landsgjennomsnitt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner
om at et flertall i Stortinget tidligere har vedtatt å opprette
et nytt tungt forskningsmiljø på Fornebu. Dette
medlem frykter at dette vil svekke etablerte forskningsmiljøer
i andre deler av landet og gjøre det vanskelig å øke
forskningsinnsatsen utenfor de sentrale områdene.
Komiteen er enig i Regjeringens
sterke understrekning av at norsk forskning må være
en aktiv deltager i internasjonalt forskningssamarbeid, både
i organiserte og uorganiserte former. Gode muligheter for deltagelse
i internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for kvaliteten i
norsk forskning. Direkte kontakt mellom norske og utenlandske forskere
vil fortsatt være av stor betydning for faglig utvikling
og oppdatering. Dette er særlig viktig på områder
der norske forskningsmiljøer er små og/eller
utviklingen av ny kunnskap er rask. Komiteen slutter
seg til de forskjellige forslag med sikte på å styrke
samarbeid og kontakt mellom enkeltforskere, inkl. øket
internasjonalisering av forskerutdannelsen.
Komiteen deler Regjeringens positive
vurdering av Norges deltagelse i organisert internasjonalt forskningsssamarbeid. Komiteen konstaterer
at det i løpet av de senere år er gjennomført
en rekke evalueringer av Norges deltagelse i flere internasjonale
forskningsinstitusjoner og -programmer, og at konklusjonen for
disse evalueringers vedkommende er at utbyttet fra norsk side berettiger
ressursinnsatsen. Komiteen understreker viktigheten
av at det arbeides kontinuerlig med sikte på å øke
norsk utbytte av de forskjellige samarbeidsprosjekter. Dette gjelder
spesielt arbeidet for bedre industriell og samfunnsmessig utnyttelse
av norsk deltagelse i de enkelte prosjekter. Komiteen har
spesielt merket seg Regjeringens arbeid for å øke det
faglige utbytte av CERN-deltagelsen, og er enig i at det i den aktuelle
situasjon ikke er aktuelt for Norge å trekke seg fra dette
samarbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det
er grunn til å anta at forskningssamarbeidet innenfor rammen
av EØS-avtalen vil bli stadig mer omfattende i årene
som kommer. Flertallet henviser til at EUs rammeprogram etter
hvert har utviklet seg til å bli en hovedarena for internasjonalt
forskningssamarbeid, etter at EU har åpnet for samarbeid
både med søkerland og ikke-medlemsland som f.eks.
USA, Kina og Australia. Denne utviklingen åpner etter flertallets mening
gode muligheter for Norge, men samtidig er det en viktig utfordring
for Norge å arbeide enda mer aktivt for å utnytte
rammeprogrammets muligheter. Det bør f.eks. arbeides videre
med sikte på å stimulere flere norske forskermiljøer
til å kvalifisere seg for deltagelse i EUs rammeprogram,
også med sikte på prosjektledelse i norsk regi.
Komiteen har merket
seg de omlegginger som er gjennomført innenfor det nordiske
forskningssamarbeid, bl.a. gjennom en strategiplan for en samlet
nordisk forskningspolitikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, er enig i ønskeligheten
av å videreutvikle den nordiske dimensjon i forskningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er også enig i dette, men antar
at det samtidig er realistisk å regne med at de nordiske EU-medlemmer
etter hvert vil orientere seg mer mot et samarbeid innenfor EU-systemet,
også når det gjelder forskning.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag når det gjelder å utvikle
potensialet for internasjonalt forskningssamarbeid på norsk
jord på områder der Norge har faglige og geografiske
fortrinn. Komiteen mener at Svalbard i denne sammenheng
står i en helt spesiell situasjon.
Komiteen er enig i at Norge har
en forpliktelse til å støtte demokrati- og samfunnsbygging
i andre land, og at forskning er viktig i denne sammenheng. Komiteen tar
meldingens fremstilling av aktuelle mål og tiltak til etterretning.
Komiteen mener at det er viktig å videreføre
en aktiv norsk deltagelse i internasjonale forskningspolitiske fora,
og å styrke den forskningspolitiske dialog på bilateralt
nivå. Komiteen er enig i ønskeligheten
av å styrke støtteapparatet for informasjon og
rapportering om forsknings- og teknologispørsmål,
både gjennom fortsatt utplassering av forskningsråder
og industriattachéer ved enkelte utestasjoner og gjennom en
bedre utnyttelse av utestasjonene generelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg institusjonenes bekymring for at mye tid og ressurser
brukes i forhold til søknader om deltagelse i internasjonale
forskningsprosjekter eller for å få finansiert
egne forskningsprosjekter. Etter disse medlemmers syn
må arbeidsmetodikken og ansvarsområdene på dette
felt gjennomgås nøye, slik at de begrensede forskningsressurser
vi har, blir brukt på en mest mulig hensiktsmessig og forskningsrelatert måte.
Komiteen er enig med
Regjeringen i at forskningens frihet fortsatt må ligge
fast som et helt grunnleggende prinsipp. Komiteen er
også enig i at det ikke synes aktuelt å foreslå noen
vesentlig kursendring innenfor det forskningsetiske kontrollarbeid
og heller ikke nye institusjoner eller kontrollorganer.
Komiteen legger stor vekt på at
det føres en kontinuerlig og åpen debatt om forskningsetiske
spørsmål. Det er også viktig at forskersamfunnet
selv må ha et ansvar for at det ikke skjer en utvikling
innenfor forskningen som kommer i konflikt med generelt
aksepterte verdier. I denne sammenheng står prinsippene
om menneskeverd, likeverd og om aldri å behandle et menneske
bare som et middel helt sentralt. Komiteen er enig
i at Forskningsrådet bør vurdere å etablere
et tverrfaglig forskningsprogram om de etiske aspekter i forbindelse
med genteknologien. Det er viktig at forskersamfunnet selv analyserer
og reflekterer over konsekvensene av vitenskapelige resultater.
Komiteen påpeker at
de regionale forskningsetiske komiteer for medisin er
viktige instrumenter for å sikre at etiske problemstillinger
rundt medisinsk forskningsvirksomhet blir skikkelig vurdert.
De regionale forskningsetiske komiteene bør ha et direkte
ansvar for å initiere en offentlig debatt om etiske problemstillinger
i tilknytning til aktuelle medisinske forskningsprosjekter. Komiteen er
enig i at komiteene bør sikres bedre arbeidsbetingelser
enn i dag. Komiteen mener disse komiteene må få selvstendige
budsjett og tilføres økte økonomiske
ressurser.
Komiteen slutter seg til meldingens
understrekning av at det er behov for en nærmere utredning
av de etiske problemer knyttet til oppdragsforskning.
Komiteen er enig i
at det også i fremtiden vil være nødvendig å ha
et system hvor midlene til forskning og utvikling bevilges i form
av "rene" og "sammensatte" forskningsbevilgninger. Selv om dette
systemet kan virke uoversiktlig og skape problemer for gjennomføringen
av overordnede forskningsstrategiske tiltak, gjenspeiler systemet
allikevel den samfunnsvirkelighet som forskning og utvikling må forholde
seg til. Komiteen er tilfreds med at de foreslåtte
omlegginger for grunnfinansieringen av universiteter og høyskoler
og for funksjonstilskuddet til regionsykehusene vil gjøre
det enklere å tillegge overordnede forskningspolitiske
vurderinger større vekt enn tidligere. Samtidig vil komiteen understreke
viktigheten av at disse virkemidlene blir tatt i bruk så snart
som mulig.
Komiteen deler Regjeringens understrekning
av at det er ønskelig å styrke den forskningspolitiske
samordningen, og har med tilfredshet merket seg at Regjeringens
forskningsutvalg er gjenopprettet. Komiteen har merket
seg at Forskningsrådet mener at det er nødvendig å styrke
den forskningspolitiske koordineringen, og at Forskningsrådet
bl.a. foreslår at det i hver stortingsperiode bør
fremlegges en forskningsmelding og et langtids forskningsbudsjett. Komiteen mener
at det bør arbeides videre med disse forslagene. Selv om
sektorprinsippet fortsatt bør og skal ligge til grunn for
organiseringen i norsk forskning, vil realisering av Forskningsrådets
forslag bl.a. kunne bidra til å gjøre forskningspolitiske
intensjoner mer forpliktende. Komiteen mener også at
gjennomføringen av forslagene vil være i tråd
med de intensjoner om bedre samordning av forskningspolitikken som
lå til grunn både for etableringen av Norges forskningsråd
og for omdannelsen av den tidligere Kirke- og undervisningskomité til
en Kirke-, utdannings- og forskningskomité, med en overføring
av ansvaret for forskningsbevilgninger fra flere fagkomiteer til
den nye komiteen. Ytterligere tiltak for å styrke ansvaret for å utforme
en langsiktig og samordnet forskningspolitikk bør etter komiteens oppfatning
vurderes.
Komiteen er enig i at kvalitet
må være et gjennomgående mål
for all forskning. Siden kvalitet imidlertid er en vanskelig målbar
størrelse, er det sannsynligvis lettere å få oppslutning
om kvalitet som forskningspolitisk mål enn å få enighet
om hvilke kriterier som skal vektlegges - og hvor sterkt - i vurderingen
av konkrete prosjekter eller forskningsmiljøer. Komiteen har
merket seg de felles kriterier for kvalitetsvurdering som er skissert
i meldingen, og er enig i at evalueringer i økende grad
bør kunne brukes som forskningspolitisk instrument. Komiteen er
også enig i at kvalitetsvurderinger skal tillegges større
vekt ved fordeling av midler gjennom Forskningsrådet, men har
vanskelig for å se at det er dekning for å hevde
at en økning av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet
i seg selv bidrar til "å fremme kvalitetsdimensjonen".
Det er ingen grunn til å tro at universiteter og høyskoler
legger mindre vekt på kvalitet enn Forskningsrådet,
selv om det utvilsomt er mulig å skjerpe kvalitetsbevisstheten
hos alle som er engasjert i forskning.
Komiteen har registrert at erfaringene
med såkalte "centres of excellence" er positive. I flere
land har etableringen av slike sentre bidratt til vesentlig øket
forskningsaktivitet, bedret forutsetningene for forskning
og løftet forskningsprofilen for vertsinstitusjonene. Toppforskningsprogrammet
innenfor medisin og helse, Senter for høyere studier og
Sars-senteret for forskning innenfor marin molekylærbiologi
er interessante norske eksempler på at vektlegging og "premiering"
av fremragende forskning gir positive resultater. Komiteen er
enig i at det bør innføres en mer systematisk ordning
for å stimulere fremragende forskning også i Norge. Komiteen er
enig i at det er naturlig at Forskningsrådet
får i oppdrag å utrede en norsk ordning med sentre
for fremragende forskning.
Komiteen legger vekt på at
sentre for fremragende forskning bygges opp rundt forskere som allerede
har vist at de kan hevde seg internasjonalt på et faglig
høyt nivå. Det må være en forutsetning
at alle fagmiljøer som ønsker å komme
i betraktning som senter for fremragende forskning, får
anledning til å fremstille seg for vurdering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
likevel understreke at dette ikke innebærer en sementering
av dagens struktur. Disse medlemmer mener det skal
være mulig å bygge opp nye kompetansemiljøer,
både av hensyn til en regional fordeling og gjennom at
nye fagområder blir mer aktuelle.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber Regjeringen ved opprettelse
av sentre for fremragende forskning legge til grunn at det også skal
tas hensyn til en regional fordeling og at nye fagområder
kan bli aktuelle.»
Komiteen har merket
seg at Regjeringen nå vil gjennomføre den evaluering
av Norges forskningsråd og forskningsrådsreformen,
som Stortinget sluttet seg til under behandlingen av Langtidsprogrammet
for 1998-2001.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i meldingen redegjør for en del foreløpige vurderinger
av erfaringene etter forskningsrådsreformen. Disse foreløpige vurderingene
innbyr til meningsytringer, men komiteen ønsker
ikke å foregripe den varslede eksterne evaluering og vil
derfor i denne omgang nøye seg med å ta vurderingene
til etterretning. Komiteen vil understreke at det
er viktig at evalueringsgruppen får et bredest mulig mandat,
både i forhold til de opprinnelige mål for forskningsrådsreformen
og i forhold til de erfaringer som er vunnet siden 1993. Det er
også viktig at gruppen blir sammensatt på en slik
måte at den i alle deler av det norske forskningssystemet
fremstår som uavhengig og vel kvalifisert for oppgaven.
En viktig ambisjon med forskningsrådsreformen
var å sikre bedre koordinering av forskningen på tvers
av fag-, sektor- og departementsgrenser. I praksis er det langt
igjen til denne målsettingen blir nådd. Komiteen ber
derfor Regjeringen vurdere endringer i presentasjonen av budsjettet
med sikte på å kunne se de samlede forskningsbevilgninger
under ett.
Komiteen henviser til at Stortinget
under budsjettbehandlingen høsten 1998 vedtok å be
Regjeringen fremme forslag om å opprette et Norges forskningsfond,
basert på midler fra et evt. salg av statlige aksjer. Regjeringen
fulgte opp dette vedtaket gjennom forslag i Revidert nasjonalbudsjett
1999 om å opprette et forsknings- og nyskapningsfond,
med en fondskapital på 3 mrd. kroner. I proposisjonen (St.prp.
nr. 67 (1998-1999)) heter det bl.a. om anvendelsen av fondet:
«Forskningsfondet skal kunne finansiere langsiktig grunnleggende
forskning innenfor alle sektorer og forskning i gråsonen
mellom sektorer. …"
Dette utdypes i meldingen, hvor det heter
– at "Forslaget
om å opprette et fond har delvis sin bakgrunn i behovet
for for en finansieringsmekanisme som er mer tålmodig og
langsiktig enn de årlige statsbudsjettene, og som særlig
kan nyttes til å styrke den langsiktige, grunnleggende
forskningen.",
– at "Fondet skal altså være
en finansiell mekanisme som "tenker" langsiktighet og helhet.."
og
– at "For de neste årene
betyr det konkret, i tråd med meldingens prioriteringer,
at fondet skal bidra til å realisere styrkingen av den
langsiktige, grunnleggende forskningen i kunnskapsallmenningen og
de mer langsiktige delene av de fire brede tematiske satsinger,
herunder nye tiltak for kvalitet.»
Komiteen er enig i
ovenstående prinsipper for anvendelsen av fondet, og legger
samtidig stor vekt på at fondet gjennom sin bevilgningspraksis
kan bidra til å motvirke den sektortekning som ellers lett
gir seg utslag innenfor det norske forskningssystemet. Det er viktig å hindre
at fondet blir brukt til kortsiktige tiltak for å kompensere
manglende bevilgninger over de ordinære budsjetter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, henviser til at
det på budsjettet for 2000 er bevilget 90 mill. kroner
i fondsavkastning. Beløpet er i seg selv ikke ubetydelig,
men oppfyller allikevel ikke ambisjonene i meldingen om den rolle fondet
skal spille i den planlagte opptrapping av forskningsbevilgningene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
mener at for å oppnå dette bør fondet få en
forvaltningskapital på 10-15 mrd. kroner i løpet av
5-års perioden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
ikke på det nåværende tidspunkt binde
seg opp til en fremtidig bevilgning i størrelsesorden 10-15 mrd.
kroner.
Komiteen har merket
seg at Forskningsrådet har tatt til orde for en kraftig økning
av fondskapitalen så raskt som mulig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det
er ønskelig å få en rask økning
av fondskapitalen, og fremmer følgende utkast til vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen om at
det som et ledd i strategien for å styrke norsk forskning
i den kommende femårsperioden legges opp til en betydelig økning
av fondskapitalen til fondet for forskning og nyskapning, basert
på de forutsetninger som lå til grunn for etableringen
av fondet, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999). Det forutsettes at en
opptrappingsplan for fondet legges frem i Revidert nasjonalbudsjett
for 2000.»
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at kompetansen skal kunne utvikles videre i høyskolesektoren gjennom
fordelingen av nye rekrutteringsstillinger. En del stillinger gjøres
mer permanente slik at institusjonene får mulighet til å arbeide
mer langsiktig med å bygge opp kompetansen.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen ved opprettelse av
sentre for fremragende forskning legge til grunn at det også skal
tas hensyn til en regional fordeling og at nye fagområder
kan bli aktuelle.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag hvor bedrifter
får trukket fra sine investeringer til forskning og forskningsrelatert
arbeid ved anskaffelsestidspunktet for utstyret.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide
og legge frem forslag for Stortinget til nødvendige avgrensninger
mellom næringslivets selvstendige forskningsvirksomhet
og ordinær drift.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen foreta en bred gjennomgang
av hensiktsmessigheten av nåværende høyere utdanningsstruktur
med tanke på effektivisering og konsentrasjon av forskningsmiljøene,
ut fra en faglig vurdering.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
etablering av kompetanseutviklingsprogrammer for kunstnerisk utviklingsarbeid
ved de statlige kunsthøgskolene.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene, som kan sikre at Norge minst når gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av fem år. Opptrappingsplanen fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett våren 2000.
II
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det blir en vesentlig vekst i grunnforskningsmidlene til universiteter og høyskoler.
III
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at veksten i antall rekrutteringsstillinger i en femårsperiode skal være minst 150 de første to årene og heves til minst 200 pr. år de neste årene.
IV
Stortinget ber Regjeringen foreslå tiltak for å bedre likestillingen innenfor forskning og høyere utdanning.
V
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at tverrfaglige perspektiver blir integrert i forskning også på de fire satsningsområdene.
VI
Stortinget ber Regjeringen om at det som et ledd i strategien for å styrke norsk forskning i den kommende femårsperioden legges opp til en betydelig økning av fondskapitalen til fondet for forskning og nyskapning, basert på de forutsetninger som lå til grunn for etableringen av fondet, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999). Det forutsettes at en opptrappingsplan for fondet legges frem i Revidert nasjonalbudsjett for 2000.
VII
St.meld. nr. 39 (1999-2000) - om forskning ved et tidsskille - vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 11. februar 2000
Grete Knudsen
leder |
Inge Lønning
ordfører |
Rune E. Kristiansen
sekretær |