Den norske utenrikstjenesten ligger betydelig
etter andre lands utenrikstjeneste, andre deler av norsk statsforvaltning,
norsk næringsliv og frivillige organisasjoner når
det gjelder å ta i bruk den nye IKT-teknologien.
«Den elektroniske utenrikstjeneste" er navnet
på en rapport som ble utarbeidet av Utenriksdepartementet
i 1999. Rapporten er en grundig gjennomgang av situasjonen i departementet
og utenrikstjenesten på dette området. Blant de
mest alvorlige problemene som blir påpekt er medarbeidernes
manglende kapasitet til å benytte seg av elektronisk post
og internett og fraværet av et felles elektronisk nettverk
for hele utenrikstjenesten. Rapporten skisserer hva som må til
for å bøte på dette og andre mangler
knyttet til IKT-situasjonen i departementet samtidig som sikkerheten
blir ivaretatt. Det vil koste penger å etablere et moderne
IKT-system, men de anslagene som følger av rapporten tyder
på at det ikke er snakk om store investeringer i forhold
til den langsiktige gevinsten for norsk utenrikspolitikk. For øyeblikket
er det likevel ikke tatt høyde for de nødvendige
investeringer i de midler som er bevilget.
Konsekvensene av den manglende IKT-satsingen
er uheldige. Med fortsatt nøling overfor IKT risikerer utenrikstjenesten
på den ene siden i økende grad å havne
på sidelinjen både som koordinator av norsk utenriks-
og utviklingspolitikk og som aktør i internasjonal politikk.
På den andre siden kan en bevisst nysatsing på IKT
bidra til å omforme norsk utenrikstjeneste til en mer kunnskapsintensiv
nettverksorganisasjon. Dette vil innebære muligheter for
Norge til å føre en mer effektiv utenriks- og
utviklingspolitikk, å fremme større åpenhet
om og demokratisk deltakelse i utenriks- og utviklingspolitikken, å profilere
Norge som en moderne og høyteknologisk nasjon og å gjøre utenrikstjenesten
til en enda mer attraktiv arbeidsplass.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
fram en handlingsplan for opprustning av informasjons- og kommunikasjonsteknologi
i Utenriksdepartementet og norsk utenrikstjeneste slik at utenrikstjenesten
innen utløpet av 2002 kommer opp på et nivå som
tilsvarer nivået i andre land og i næringsliv
og organisasjonsliv for øvrig.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, finner ikke
at Stortinget for sin del bør ha noen rolle i forhold til
valg av løsninger eller fremdrift i det arbeidet som pågår
i utviklingen av utenrikstjenestens informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at IKT-situasjonen i utenrikstjenesten ikke er et
internt organisasjonsmessig spørsmål, men angår
Norges evne til å føre en effektiv og oppdatert
utenrikspolitikk. Det er dermed et spørsmål av
nasjonal betydning. Dette medlem viser til den dokumentasjon
som foreligger omkring IKT-situasjonen i utenrikstjenesten.
Dette medlem mener derfor at
saken bør behandles, og går imot innstillingen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:37 (1999-2000) - forslag fra
stortingsrepresentant Erik Solheim om å be Regjeringen
legge fram en handlingsplan for opprustning av informasjons- og
kommunikasjonsteknologi i utenrikstjenesten - avvises.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 12. april 2000
Einar Steensnæs
leder |
Kjell Engebretsen
ordfører |
Haakon Blankenborg
sekretær |