Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere,
og eventuelt legge frem forslag for Stortinget om vandelsattest
for helsepersonell, samt andre tiltak som kan sikre at barn som
søker til helsevesenet ikke møter helsepersonell som
har begått seksuelle overgrep mot barn eller umyndige.»
Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstillerne
at det de siste årene har blitt innført krav om
vandelsattest for ulike grupper ansatte slik at personer som har
begått seksuelle overgrep mot barn, utelukkes fra enkelte
stillinger. Det vises til bestemmelser i barnehageloven (§ 21)
og opplæringsloven (§ 10-9) og til komitéinnstillingene
til disse.
Forslagsstillerne mener lignende bestemmelser
bør vurderes i forbindelse med helsepersonelloven, og framholder
at helsevesenet er en sektor der det er av avgjørende betydning
at barn eller pårørende av barn ikke trenger å frykte
for seksuelle overgrep mot barna.
Det vises til at det i den nye helsepersonelloven
gis bestemmelser om autorisasjon som skal gjelde for alle grupper
helsepersonell. Et krav for å få autorisasjon
er at man "ikke er uegnet for yrket". Autorisasjon tildeles av Statens
helsetilsyn, som også kan tilbakekalle autorisasjon.
Etter forslagsstillernes oppfatning må de
aktuelle bestemmelsene i helsepersonelloven forstås slik
at siktelse, tiltale eller dom for seksuelle overgrep mot barn er
uforenlig med helsepersonells yrkesutøvelse i forhold til
barn, og at helsepersonell vil miste sin autorisasjon dersom Helsetilsynet
blir kjent med slike forhold. Så vidt forslagsstillerne
har kunnet bringe på det rene, foretas det imidlertid i
dag ikke noen kontroll av helsepersonells vandel ved tildeling av
autorisasjon - det innhentes kun en egenerklæring. Forslagsstillerne mener
at en slik ordning ikke i tilstrekkelig grad skjermer barn fra kontakt
med helsepersonell som har begått seksuelle overgrep mot
barn.
Det framholdes at situasjonen for helsepersonell
er mer variert enn for ansatte i barnehager og grunnskoler idet
ikke alle grupper helsepersonell vil ha en kontakt med barn som
gjør et krav om politiattest naturlig.
Forslagsstillerne mener det vil være
naturlig å innføre et krav om politiattest for
helsepersonell ved f.eks. ansettelse i offentlig eller privat helseinstitusjon
når stillingen innebærer pasientkontakt, ansettelse
i kommunehelsetjenesten og særlig skolehelsetjenesten,
og at det også vil være naturlig å kreve
politiattest ved utstedelse av autorisasjonsdokumenter.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian,
Nils A. Røhne og Gunhild Øyangen, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise
Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, viser til forslaget fra representantene Annelise
Høegh, Sonja Irene Sjøli, Trond Helleland og Kristin
Krohn Devold om vurdering av krav om vandelsattest for helsepersonell
for å skjerme barn fra kontakt med helsepersonell som er
siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn.
Forslaget setter søkelyset på en problemstilling
som komiteen mener det er all grunn til å ta
på største alvor. Komiteen går
ut ifra at det ikke er noen uenighet om at en i størst
mulig grad må sikre barn mot seksuelle overgrep, og at
det er viktig å avklare hvordan en best mulig kan forebygge
og hindre slike overgrep. Spørsmålet om hvilke
virkemidler vi skal utforme for å få mest ut av
de ressurser vi setter inn for generelt å sikre barns rettssikkerhet
og trygghet, og spesielt knyttet til skjerming av barn mot seksuelle
overgrep, blir i denne sammenheng en viktig problemstilling.
Komiteen har merket seg at selv
om forslagsstillerne spesielt fremhever helsesektoren, så ligger
det i forslaget en uttalt prinsipiell holdning som innebærer at
behovet for å skjerme barn fra overgrep ikke begrenser
seg til helsesektoren, men også er en problemstilling som
er aktuell i andre sektorer. Komiteen vil gi sin
tilslutning til det prinsipielle syn at rettssikkerhet og trygghet
for barn er viktig også i andre sektorer enn de sektorer
som dekkes av barnehageloven, opplæringsloven og barnevernloven.
Komiteen vil vise til brev fra
helseministeren av 2. mai 2000, hvor det fremkommer at det er behov
for å se forslaget i en bred sammenheng, og at også flere departementer
vil være berørt av problemstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil påpeke at i tillegg til et åpenbart
behov for å foreta en drøfting av hvilke sektorer
og områder det eventuelt vil være hensiktsmessig
med krav om politiattest for å skjerme barn fra personell
som har vist krenkende seksuell adferd, bør det stilles
spørsmål om ikke også andre kriminelle
handlinger burde diskvalifisere for tett og nær kontakt
med barn, det være seg i offentlig eller privat virksomhet.
I dagens bestemmelser i barnehageloven, opplæringsloven
og i barnevernloven skal ikke politiattesten vise andre forhold
enn de som faller inn under bestemmelser i straffeloven, og som
omfatter seksuelle overgrep mot barn. Flertallet vil
stille spørsmålet om ikke også andre
svært alvorlige forbrytelser som drap, grov vold, voldtekt
og pornografisk virksomhet burde vurderes i denne sammenheng. Det
kan også være andre forhold av mindre graverende
karakter enn de ovennevnte som innebærer vanskelige grenseoppganger,
der det er nødvendig å stille spørsmål
om skikkethet knyttet til det å ha ansvar for barn og barns
velvære.
Komiteen har videre
merket seg at forslagsstillerne påpeker at forslaget reiser
en rekke avgrensningsspørsmål knyttet til at helsepersonells
kontakt med barn er mer variert enn tilfellet er med tilsatte i
barnehage og skole. Det heter i forslaget at "ikke alle grupper
helsepersonell vil ha en kontakt med barn som gjør et krav
om politiattest naturlig."
Komiteen vil i denne sammenheng
vise til at den nye helsepersonelloven definerer helsepersonell
som en svært omfattende gruppe. Til kategorien helsepersonell
hører blant annet de som har autorisasjon eller lisens,
apotek som yter helsehjelp, elever og studenter som yter helsehjelp
osv.
I tillegg til denne side av avgrensningsproblematikken
er det også en relevant problemstilling hvordan et krav
om politiattest skal effektueres i forhold til personer som har
vært bosatt i andre land enn Norge. Bestemmelser knyttet
til politiattest må også tilpasses helsepersonell
med statsborgerskap fra EØS-land og med utdanning i annet
EØS-land, og som dermed har rett til autorisasjon/godkjenning
i Norge.
Komiteen vil i forbindelse med
de mer prinsipielle og til dels praktiske problemstillinger som
må avklares, i tilknytning til forslaget peke på at
det også er andre grupper som i denne sammenheng må skjermes
og beskyttes, fordi de ikke i samme grad som funksjonsfriske voksne
kan beskytte seg mot overgrep, slik som for eksempel både
psykisk og fysisk utviklingshemmede pasienter.
Komiteen vil på bakgrunn
av forslaget, merknadene og brev fra helseministeren be Regjeringen
foreta en bred vurdering av hvilke tiltak, inkludert vandelsattest,
som i størst mulig grad ivaretar barns, og andre spesielt
utsatte gruppers, trygghet og rettssikkerhet, og som på en
best mulig måte skjermer barn, og andre spesielt utsatte
grupper, mot seksuelle overgrep.
Videre vil komiteen be Regjeringen
i sin vurdering legge vekt på behovet for en generell
gjennomgang med sikte på å avklare hvilke andre
sektorer, utover helse- og oppvekstsektoren, som må vurderes
i denne sammenheng.
Komiteen vil også be
om at det vurderes at krav om vandelsattest evt. andre tiltak, vil
innebære at noen arbeidssøkere vil stå overfor
begrensninger knyttet til arbeid og yrkesvalg.
Komiteen mener at et slikt krav
antagelig vil utelukke en del fra å søke stilling
i helsevesenet i det hele tatt, mens andre som for eksempel har
vært siktet, men ikke tiltalt og/eller dømt,
kan stå overfor en situasjon der en politiattest de facto
kan innebære en urettmessig terskel for å få/ta
arbeid i helsevesenet.
Komiteen vil påpeke
at et krav om å vise tilfredsstillende politiattest ved
ansettelse kan innebære et inngrep i en søkers
personvern. Dette må veies opp mot barns og andre spesielt
utsatte gruppers selvfølgelige krav på å bli
beskyttet mot overgrep fra voksne personer. Barn og andre spesielt
utsatte grupper har små eller ingen muligheter til selv å forsvare
seg mot overgrep, særlig ikke fra voksne som har opparbeidet
et nært tillitsforhold til dem.
Komiteen vil i tillegg be Regjeringen
i sin vurdering legge vekt på hvilke andre former for tidligere
kriminelle forhold som må vurderes i forhold til barns
og andre gruppers behov for trygghet og rettssikkerhet, i forbindelse
med kontakt med og opphold i private og/eller offentlige
helseinstitusjoner.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn
av Innst. S. nr. 194 (1999-2000) om at
1. Regjeringen legger
fram en vurdering og lovforslag til hvordan vandelsattest for helsepersonell kan
sikre at barn som søker til helsevesenet, ikke møter
helsepersonell som har begått seksuelle overgrep mot barn
eller umyndige.
2. Regjeringen i egnet form legger fram
en bred vurdering av hvordan barn og andre spesielt utsatte grupper
i møte med offentlig og/eller privat sektor, utover
helse- og oppvekstsektor, skal sikres mot overgrep og garanteres
rettssikkerhet og trygghet.»
Komiteen viser til dokumentet
og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn
av Innst. S. nr. 194 (1999-2000) om at
1. Regjeringen legger
fram en vurdering og lovforslag til hvordan vandelsattest for helsepersonell kan
sikre at barn som søker til helsevesenet, ikke møter
helsepersonell som har begått seksuelle overgrep mot barn
eller umyndige.
2. Regjeringen i egnet form legger fram
en bred vurdering av hvordan barn og andre spesielt utsatte grupper
i møte med offentlig og/eller privat sektor, utover
helse- og oppvekstsektor, skal sikres mot overgrep og garanteres
rettssikkerhet og trygghet.
Oslo, i sosialkomiteen, den 25. mai 2000
John I. Alvheim |
Nils A. Røhne |
Are Næss |
leder |
ordfører |
sekretær |