Målet med meldingen er å gi
en samlet presentasjon av hvordan Regjeringen vil styrke og videreutvikle innsatsen
med å forebygge og bekjempe barne- og ungdomskriminalitet.
Dette skal skje gjennom bedre samarbeid mellom lokale og sentrale
myndigheter, og ved å trekke barn og ungdom, foreldre,
frivillige organisasjoner og grupper aktivt inn i arbeidet. Den
styrkede innsatsen skal skje gjennom en handlingsplan mot barne-
og ungdomskriminalitet som skal gjennomføres over en periode
på 5 år (2000-2004). Bedre samordning og koordinering
av det forebyggende arbeidet står sentralt i planen, sammen
med bedre oppfølging av barn og ungdom med alvorlige atferdsproblemer,
unge lovovertredere og kriminelle ungdomsgjenger.
Bakgrunnen for planen er at Stortinget har bedt Regjeringen
fremlegge en samlet plan for innsats og tiltak som bekjemper kriminelle
handlinger blant barn og unge.
Oppfølgingen av planen vil bli koordinert
av Barne- og familiedepartementet og fulgt opp gjennom statssekretærutvalget
for barne- og ungdomsspørsmål.
Planen gir oversikt over den statlige innsatsen
og planene på området.
Innsatsen og tiltakene som presenteres i planen
spenner over et vidt felt, fra forebyggende barne- og ungdomsarbeid
til reaksjoner på kriminelle handlinger. For å få til
den nødvendige satsingen vil det bli lagt vekt på bedre
samordning og koordinering av arbeidet, i kommunene, mellom lokale
og sentrale myndigheter og ved bedre samordning av den statlige
innsatsen på området.
Det er et særlig behov for å styrke
og videreutvikle det tverrsektorielle samarbeidet mellom ulike etater
og tjenester lokalt. Videre er det behov for styrket samarbeid mellom
offentlige myndigheter, barn og ungdom, foreldre, frivillige organisasjoner
og grupper. Når det gjelder reaksjoner på kriminelle
handlinger, er det av betydning at virkemidlene gir hjelp til å unngå senere kriminalitet,
både gjennom å virke avskrekkende og ved å gi
nødvendig hjelp og motivasjon til egen livsmestring.
Meldingen presenterer mål for arbeidet
med å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår,
samt redegjør for innsatsen og tiltakene i planen: overordnede statlige
satsinger som ledd i et helhetlig forebyggende arbeid rettet mot
barn og ungdom, satsingene som retter seg mot skolen, fritid og
nærmiljø, innsats som har som mål å styrke
oppfølgingen av barn og ungdom med alvorlige atferdsproblemer
og også innsats rettet mot unge lovovertredere og kriminelle
ungdomsgjenger. Meldingen gir oversikt over kunnskapsutvikling og
forskning på området.
Gjennomføring av planen skal skje over
en periode på 5 år (2000-2004) og vil innebære
behov for økte midler for å styrke og videreutvikle
innsatsen på området. Regjeringen vil komme tilbake
til den økonomiske inndekningen i de årlige budsjettene
i planperioden. Når det gjelder finansieringen av arbeidet
i 2000 vil Regjeringen eventuelt komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett
2000.
Et overordnet mål for Regjeringen er å sikre
alle barn og unge gode oppvekst og levekår, uavhengig av
sosial og kulturell bakgrunn og hvor i landet de bor.
Samtidig som flertallet har fått bedre
oppvekstvilkår, er det barn og ungdom som har det vanskelig.
Et hovedmål for Regjeringens velferdspolitikk er å gi
sikkerhet til de gruppene som har det vanskeligst i samfunnet, jf.
Utjamningsmeldinga (St.meld. nr. 50 (1998-1999)). Regjeringen vil
opprettholde et sterkt offentlig ansvar for velferdssystemet, og
føre en politikk som støtter opp under familien
og frivillig engasjement.
Regjeringen ser det som viktig å tilrettelegge
for en politikk som sikrer barn og ungdom over hele landet likeverdige
tilbud og utviklingsmuligheter. Det må tas hensyn til barn
og ungdoms interesser i alle politiske beslutninger som har med
deres situasjon å gjøre.
Å styrke og utvikle det tverretatlige
samarbeidet, slik at hensynet til barn og unge blir satt klarere
på dagsorden, er et viktig mål for barne- og ungdomspolitikken.
Å stimulere til samarbeid på tvers
av etater, sektorer, yrkesgrupper og forvaltningsnivåer
må være en høyt prioritert oppgave i
et samfunn der oppsplitting og spesialisering fortsatt er en hovedtendens.
Reglene om taushetsplikt blir i gitte situasjoner
oppfattet som en hindring for samarbeid mellom etater med overlappende
oppgaver. Med god samordning vil man finne ordninger innenfor gjeldende
lovverk som sikrer tilstrekkelig informasjon til beste for den saken gjelder.
Bestemmelser om at taushetsplikt bortfaller
ved samtykke fra den som har krav på taushet åpner
for at informasjon kan gis mellom ulike tjenester i nær
sagt alle tilfeller der det er ønskelig.
Problemer med å praktisere taushetsplikten
på en fornuftig måte handler i stor grad om manglende
tillit mellom "hjelper" og "bruker".
I Norge har vi i de senere årene lagt
vekt på å styrke oppvekstmiljøet blant
annet gjennom omfattende reform- og forsøksarbeid og gjennom
utvikling av nye tilbud og tjenester.
Det er viktig å trekke barn og ungdom,
foreldre og frivillige organisasjoner aktivt inn i arbeidet.
Omfanget av kriminalitet blant barn og ungdom
vil det alltid være vanskelig å gi eksakte opplysninger
om.
Kriminalstatistikkene vil bare gi et utsnitt
av den totale begåtte kriminalitet blant aldersgruppen.
For å få et bilde av omfanget, kan man benytte
selvrapportering fra barn og ungdom selv. Vi har for få selvrapporteringsstudier
til at det er mulig å si noe om utviklingen over tid. Undersøkelsen
"Ungdomstid i storbyen" (A. Bakken, NOVA 1998) gir imidlertid et
bilde av ungdommer i Oslo i 1996.
På nittitallet har kriminalitetsstatistikken
vist en tendens til utflating. Det kan virke som om en langsiktig strategi
med bred forebyggende innsats ved siden av politi og rettsvesen
kan ha hatt positiv eller dempende effekt.
Kriminalitet blant barn og ungdom har som annen kriminalitet,
vist økende tendens i perioden fra 1960, men i betydelig
mindre grad enn den totale kriminaliteten. Det er voksne som særlig
står for økningen i kriminalitet. Alderen på siktede
for kriminalitet har forskjøvet seg. Den vanlige kriminelle
er fremdeles en ung mann i byen, men den unge mannen er blitt noe eldre.
Antall siktede i alderskategoriene over 20 år fortsetter å stige
på nittitallet. Barn og unge viser derimot stabilitet og
nedgang i antall siktede.
Barn under femten år er under kriminell
lavalder. De blir registrert og etterforsket, men får ingen
strafferettslig reaksjon. Nedgangen for de yngste kan være reell,
men det er også rimelig å tro at samfunnet i større grad
griper inn og forebygger problematferd før den har utviklet
seg til kriminalitet. Barnevernet skal alltid bli underrettet av
politiet om et barn under 18 år er under etterforskning.
Det er et gjennomgående trekk at kriminalitetsformene
og alvoret endrer seg og øker med økende alder.
I 1998 var 1 857 barn under den kriminelle lavalderen
(5-14 år) registrert for forbrytelser, dvs. 6 pst. av alle
siktede. Vinningforbrytelsene er vanligst, 47 pst. Deretter følger
skadeverk, 30 pst. 15 pst. er registrert for vold, 2 pst. for narkotika.
I alderskategorien 15-17 år ble 3 144
siktet for forbrytelser, dvs. 11 pst. av alle siktede. 42 pst. ble
siktet for vinningsforbrytelser, 19 pst. for narkotika, 18 pst. for
vold, 13 pst. for skadeverk.
Når det gjelder ulike typer lovbrudd,
er vinningsforbrytelsene den klart dominerende form for kriminalitet.
Skadeverk utgjør bare 6,5 pst. av alle
siktede for forbrytelser, men 14 pst. for barn og unge under 21 år.
Den registrerte volden har økt for
alle alderskategorier. I løpet av nittiårene har
det vært nesten en dobling av antall siktede innen alle
alderskategoriene.
Antall ran har økt sterkt for alderskategoriene
under 18 år på nittitallet og gått ned
for de eldre.
Når det gjelder narkotikaforbrytelser
har antall siktede steget, spesielt etter 1994 for alle alderskategorier over
15 år.
For de yngste, under den kriminelle lavalder,
er narkotikakriminalitet fremdeles en sjelden forekommende forbrytelse.
For alderskategorien 15-17 år har narkotikakriminalitet økt
til den forbrytelse de nest oftest er siktet for.
Selv om det har skjedd mye de senere år
er det fremdeles for dårlig samspill mellom statlige og
kommunale myndigheter om utviklingen av en helhetlig politikk for
barn og ungdom.
Regjeringen vil i framtiden samordne departementets
initiativ bedre, slik at det kommer enhetlige og klare meldinger
til kommunene. Barne- og familiedepartementet og statssekretærutvalget
for barne- og ungdomsspørsmål vil spille en viktig
rolle i dette arbeidet.
Det er i lokalmiljøene barn og ungdom
bor, og det er her en må komme fram til ideer og løsninger
på hvordan en kan forebygge og bekjempe kriminalitet blant barn
og ungdom - og skape et bedre oppvekstmiljø.
Tverrsektorielt samarbeid og bedre utnyttelse
av ressursene må stå sentralt i arbeidet med å videreutvikle innsatsen
i kommunene. Det er viktig at lokale myndigheter legger opp et planmessig
arbeid for å styrke oppvekstmiljøet.
Regjeringen ønsker at kommunene skal
ta initiativ til dialog og samarbeid med barn og ungdom, med frivillige
organisasjoner og grupper, med foreldre og andre ressurspersoner
for et bedre oppvekstmiljø lokalt.
Overordnede statlige satsinger i planen for å sikre
et helhetlig forebyggende arbeid:
Som et ledd i arbeidet med å bedre
oppvekst- og levekårene for barn og ungdom har Regjeringen
igangsatt et utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet.
Målet er å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene
gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter.
Det er de lokale ideene og initiativene som
skal være grunnlaget og utgangspunktet for det arbeidet
som skal gjøres. Når det gjelder den lokale innsatsen
ble det høsten 1998 satt i gang utviklingsarbeid i 10 kommuner. Videre
har Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
fått tildelt midler til arbeid og innsats i regi av lokale
frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsgrupper i alle
kommunene.
SLT-modellen (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende
Tiltak) er en organiseringsmodell for effektiv tverretatlig samordning,
som er utprøvd og evaluert. Målet for den tverretatlige
samordningen er å koordinere, målrette og øke
effektivitet og kvalitet i den forebyggende innsatsen mot kriminalitet
i lokalmiljøet gjennom en forpliktende og formalisert samordning
mellom de ulike kommunale etater, politi og frivillige aktører.
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
og Justisdepartementet arbeider for å implementere modellen gjennom å nyutvikle
og formidle materiell til kommuner som ønsker å komme
i gang med ordningen.
For å få fortgang i nyetableringsarbeidet
og styrke nettverksarbeidet skal det engasjeres en egen saksbehandler
i KRÅD med SLT som arbeidsfelt. Videre vil det bli avsatt
stimuleringsmidler til lokalmiljøene i en oppstartingsfase.
Det arbeides også for en ordning der lokalsamfunn kan kvalitetssikre
arbeidet gjennom å oppfylle spesifikke målsetninger
som et kriminalitetsforebyggende lokalsamfunn. KRÅD og
Justisdepartementet vil ha ansvar for dette arbeidet i samarbeid
med aktuelle departementer.
Hvordan en vil styrke og videreutvikle det forebyggende
arbeidet i barnehager har Regjeringen tatt opp i stortingsmeldingen
om barnehager, jf. St.meld. nr. 27 (1999-2000).
Programmet for foreldreveiledning gjennomføres som
et samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Sosial- og helsedepartementet
og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Arbeidet startet
opp i 1994.
Programmet ble høsten 1999 introdusert
i grunnskolen slik at det skal omfatte alle barn og unge i skolepliktig
alder.
Departementene vil følge opp og stimulere
til aktivitet om foreldreveiledning i kommunene, og videreutvikle
den bl.a. med hensyn til aktuelt veiledningsmateriell.
Barnevernet er betydelig styrket det siste tiåret,
men det er ennå en utfordring å styrke det oppsøkende
barnevernsarbeidet.
Utfordringene består særlig
i å ruste opp den delen av barneverntjenesten som arbeider
med familiene.
Regjeringen nedsatte i februar 1999 et offentlig utvalg
som skal lage en utredning (NOU) om barnevernet. Utvalget skal legge
fram sin utredning 30.april 2000.
Handlingsplanen, som Sosial- og helsedepartementet
har ansvaret for, har som mål å heve kvaliteten
og kompetansen i sosialtjenestens arbeid med tanke på ivaretakelse
av sosialtjenestens oppgaver som følger av sosialtjenesteloven.
Handlingsplanen har også et mål om å redusere
tilfeldig forskjellsbehandling ved tildeling av økonomisk
stønad.
Virkemidler som vil bli benyttet i arbeidet
mot å nå målene med handlingsplanen er:
Landsdekkende opplæringsprogram, etablering av fylkesvise
faglige fora og tilbud om veiledning for klientbehandlere på sosialkontor.
Handlingsplanen understreker behovet for en
samordning av innsatsen fra statlig hold og må ses i sammenheng
med andre statlige initiativ.
Gjennom handlingsplanen er kompetansesenterne
på rusmiddelområdet styrket med øremerkede
midler for å kunne påta seg veiledningsoppgaver
i skolene. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Sosial- og
helsedepartementet tar sikte på å intensivere
samarbeidet for å styrke det rusmiddelforebyggende arbeidet i
skoleverket.
Norsk Forebyggingsforums (NFF) formål
har vært å videreutvikle og initiere rusmiddelforebyggende
tiltak og strategier. Forumet har eksistert siden september 1997
og avvikles fra 2000.
Sosial- og helsedepartementet er i ferd med å utarbeide
en samlet nasjonal strategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten
som et bidrag til en helhetlig satsing på barn og unges
helse og oppvekst.
Regjeringen vil gjennom ulike satsinger styrke
helsestasjons- og skolehelsetjenesten, bl.a. gjennom følgende:
– Gjennomføringen
av Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 (St.prp. nr. 63
(1997-1998)) innebærer en omfattende styrking av det psykiske helsearbeidet
både i kommunene og fylkeskommunene.
– Midler fra Handlingsplan for
forebygging av uønskede svangerskap og abort 1999-2003
skal blant annet gå til å stimulere til økt
aktivitet ved helsestasjon for ungdom eller andre helsetilbud til
ungdom, og til tiltak for å trekke flere gutter til helsestasjon
for ungdom.
Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006
innebærer en styrking av det psykososiale arbeidet i forhold til
barn og ungdom. Det en målsetting at det ved utløpet
av planperioden skal være etablert 800 nye stillinger innenfor
helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Arbeidet mot rasisme og diskriminering forutsetter et
samarbeid mellom stat, kommuner og frivillige organisasjoner, og
en samordnet, offensiv innsats fra flere statlige instanser.
Regjeringen la i 1998 fram Handlingsplanen mot rasisme
og diskriminering for perioden 1998-2001. Planen inneholder bl.a.
tiltak mot diskriminering på bolig- og arbeidsmarkedet.
Senter mot etnisk diskriminering ble offisielt åpnet 10.februar
1999. Senteret ble opprettet for en prøveperiode fram til
utgangen av 2002, og ledes av et regjeringsoppnevnt styre. Formålet
med virksomheten er å sikre vernet av personer som utsettes
for diskriminering på grunnlag av trosbekjennelse, rase,
hudfarge, eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.
Utlendingsdirektoratet samarbeider med frivillige organisasjoner
og fagbevegelsen om holdningsskapende tiltak, som f.eks. Fellesaksjonen
mot rasisme.
På oppdrag fra Justisdepartementet
og Kommunal- og regionaldepartementet er Statistisk sentralbyrå i gang
med å utvikle et bedre statistikkgrunnlag som kan gi et
mer dekkende bilde både av kriminalitet begått
av innvandrere og kriminalitet begått mot innvandrere.
Barne- og familiedepartementet la i 1996 fram
en handlingsplan for bedre deltakelse, likestilling og integrering
i det norske samfunnet for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn.
Barne- og familiedepartementet vil gjøre
opp status for planen i 2000 med tanke på å avklare
hvilke satsinger som bør videreføres og hvilke
nye utfordringer som bør prioriteres framover.
Norge tar imot barn og ungdom fra krigsområder. Regjeringen
vil styrke innsatsen for den gruppen av barn og unge.
Staten og Oslo kommune samarbeider om handlingsprogrammet
for bedre levekår i Oslo indre øst. Programmet
startet i 1997 og skal vare frem til og med 2007.
Forebyggende arbeid i skolen representerer den
beste muligheten til å nå alle barn og unge og
deres foreldre. Evalueringer viser at forebyggende tiltak som er
gjennomført med basis i skolen ofte gir gode resultater.
Skolen kan også noen ganger være
en arena for uønsket adferd. Mobbing, vold, rasisme og
bruk av rusmidler og det at ungdommer bærer våpen,
kan være symptomer på utrygghet, manglende skolemotivasjon, sviktende
selvtillit og andre problemer som det er en stor utfordring for
skolen å fange opp. Det holdningsskapende og forebyggende
arbeidet i grunnskolen og i videregående opplæring
må være en integrert del av arbeidet i skolen.
Mobbing i skolen er et alvorlig problem. Regjeringen ser
det som viktig at innsatsen med å forebygge og bekjempe
vold og mobbing i skolen styrkes, både nasjonalt og gjennom
samarbeid med andre land, jf. vedtak i Nordisk Råd høsten
1999.
En utfordring for det forebyggende arbeidet
i skolen ligger i utviklingen av et nærmere samspill mellom skole
og lokalmiljø. Skolen må tilrettelegge for et
trygt og stimulerende oppvekstmiljø, og stimulere samarbeidet
med hjem og instanser i nærmiljøet.
I arbeidet med å skape et godt skolemiljø er
det viktig å bygge på elevenes egen innsats og
engasjement. Styrking og videreutvikling av elevenes deltakelse
og ansvar i skolemiljøet og i nærmiljøet
må stå sentralt.
Mange norske skoler har gjennom ulike tiltak
endret normer for oppførsel i klassen eller i skolen, og
etter diskusjon og aktivisering av elever og foreldre har innført
nye regler og ordninger for skolen, arbeidet målrettet
for å endre en negativ skolekultur.
Foreldrene er en viktig ressurs for skolen og
hele oppvekstmiljøet som skolen er en del av. Betydningen av
et godt samarbeid mellom hjem og skole er understreket i Læreplanverket
for den 10-årige grunnskolen.
St.meld. nr. 14 (1997-1998) Om foreldremedverknad i
grunnskolen gir en samlet oversikt og analyse av samarbeidet mellom
hjem og skole, og hvordan samarbeidet og foreldreengasjementet i
skolen kan styrkes og videreutvikles.
I arbeidet med å skape et godt lærings-
og oppvekstmiljø i skolen må det legges vekt på å forebygge
og bekjempe uønsket adferd i skolen gjennom et godt samarbeid
mellom skolen, foreldre/foresatte, pedagogisk-psykologisk
tjeneste, skolehelsetjenesten, barnevernet og andre etater, og med
nærmiljøet, i tråd med intensjonen som
ligger til grunn for denne stortingsmeldingen.
Regjeringen har i St.meld. nr. 28 (1998-1999)
Mot rikare mål prioritert arbeid for å forebygge
og mestre negativ adferd som ett av fire satsingsområder
i grunnskole og videregående opplæring. Det er
behov for å øke kompetansen hos skolens personale
når det gjelder organisering og tilnærming til
arbeidet med problematferd.
Lokalt utviklings- og tiltaksprogram vil kunne
gi kunnskapsspredning med stor overføringsverdi.
Alle skoler skal arbeide systematisk for å redusere negativ
og antisosial adferd. Mange kommuner og fylkeskommuner har allerede
laget handlingsplaner på dette feltet. Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet, i samarbeid med Barne- og familiedepartementet,
vil sette ned en faggruppe som på forskningsbasert grunnlag
skal gå gjennom og vurdere ulike program. Med utgangspunkt
i en slik gjennomgang foreslås avsatt egne stimuleringsmidler
til kommunene.
I forbindelse med oppfølgingen av St.meld.
nr. 23 (1997-1998) Om opplæring for barn, unge og vaksne med
særskilde behov - er det utviklet et treårig kompetanseutviklingsprogram
for pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skoleledere. Programmet
skal gjennomføres i perioden 2000-2002.
Samtak skal gjennomføres i alle fylker
og forankres i og tilpasses lokale forhold i den enkelte kommune
og fylkeskommune.
LEV VEL er et omfattende undervisningsopplegg om
god oppvekst og forebygging i grunnskolen, tilpasset Læreplan
97. Opplegget er utgitt gjennom en samfinansiering mellom Justisdepartementet,
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Barne- og familiedepartementet,
Sosial- og helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet
og Kulturdepartementet.
Som en videreføring av prøveprosjektet
med skolemegling i grunnskolen (1995-1997) ble det etablert et nasjonalt
program for skolemegling høsten 1998. Det nasjonale programmet
for grunnskolen skal etter planen avsluttes høsten 2000,
men det foreligger planer om å forlenge arbeidet med ett år.
Høsten 1999 ble det utarbeidet en plan
for innføring av skolemegling i videregående opplæring.
Arbeidet vil skje i løpet av perioden 1999-2002.
Prosjektet startet opp våren 1999 og
vil gå fram til sommeren 2001.
Politiets forebyggende arbeid rettet mot skolen
er i stor grad problemorientert og tilpasset de aktuelle lokale
forholdene. Arbeidet tar særlig sikte på å nå unge
i risikosonen for å hjelpe dem til å unngå kriminalitet.
Det er et mål at samtlige grunnskoler
og videregående skoler skal ha sine faste politikontakter,
som benyttes når situasjonen tilsier det.
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
og Justisdepartementet har utarbeidet et undervisningsopplegg om
soning i og utenfor anstalt, beregnet på elever i ungdomsskolen
og videregående opplæring med oppstart fra 2000.
Tilgangen på og utformingen av møtesteder
i nærmiljøet og i lokalsamfunnet har betydning
for hvordan barn og ungdom kan møtes, og for hva de kan
gjøre. Både barnehager, skoler, fritidsklubber,
idrettsanlegg, frivillige organisasjoner og andre offentlige og
private arenaer er viktig.
Bymiljøet gir rom for mange fritidsaktiviteter,
men har også negative miljøer med vold, kriminalitet
og rus som kan skape utrygghet og dårlige oppvekst- og
levekår. Det er derfor viktig at byene støtter
opp om trygge og meningsfylte fritidsaktiviteter hvor barn og unge kan
få benytte sine ressurser på en positiv måte.
Levekårsundersøkelser viser
at dårlige levekår er mer utbredt blant innvandrere
fra ikke-vestlige land enn nordmenn.
For at alle barn og ungdommer med innvandrerbakgrunn
skal ha samme muligheter, rettigheter og plikter som andre barn
og unge i det norske samfunnet, må det på en del
områder settes inn en særlig innsats.
Ungdom med problematferd er blant de mest hyppige
brukerne av fritidsklubber i Oslo. Fritidsklubber kan bli en arena
for konflikt, men ungdom med problematferd vil her kunne finne en
sammenheng hvor de kan vise frem andre sider ved seg selv.
Kommuner som har aktive feltarbeidere, vil ha muligheter
til å oppdage voldelige eller ekstreme ungdomsgjenger på et
tidligere tidspunkt enn andre kommuner.
Både frivillige organisasjoner og enkeltpersoner
kan spille viktige roller i forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet.
Det sivile engasjement - folk i nærmiljøet som
bryr seg - er avgjørende for å styrke den uformelle
sosiale kontroll som utgjør den viktigste barrieren mot
antisosial atferd.
Erfaringer viser at barn og ungdoms egne aktiviteter og
engasjement i det forebyggende arbeidet virker positivt i ungdomsmiljøene.
Det er en utfordring å involvere alle grupper av barn og
ungdom i arbeidet med å skape et godt fritidsmiljø lokalt.
Det er nær sammenheng mellom alkoholbruk
og vold, og mellom narkotikamisbruk og vinningskriminalitet. En
rekke ulike atferdsproblemer er knyttet til bruk av rusmidler, hos
enkelte går rusmidler sammen med aggresjon, vold og kriminalitet.
For eksempel er det regnet med at 70 pst. av alle voldsforbrytelser
har med alkohol å gjøre.
Volden i det offentlige rom er for stor del
et "ungdomsfenomen" i den forstand at både blant de som
siktes for voldshandlinger, og de som utsettes for vold, er den
største andelen under 25 år.
Rusmiddelmisbruket blant ungdom har endret seg
de senere år. Spredningen av heroin og amfetamin, det økende
antall unge som har erfaring med misbruk av hasj og ecstasy, samt
en glidning i retning av mer liberale holdninger til narkotika,
gir særskilt grunn til bekymring. Det foregår
en gradvis tilnærming mellom by og bygd når det
gjelder rusmiddelbruk blant ungdom. Omtrent 80 pst. av all ungdom
har brukt eller bruker alkohol.
I arbeidet med å bekjempe vold og kriminalitet
blant barn og ungdom er det en rekke ungdomsgrupper og ungdomsmiljøer
som har engasjert seg aktivt. Myndighetene vil fortsatt støtte
opp om ungdoms egen innsats og videreføre dialogen og samarbeidet
med ungdom i arbeidet med å bekjempe negative utviklingstrekk
i barne- og ungdomsmiljøene.
Barne- og familiedepartementet forvalter tilskuddsordningen
"Ungdomstiltak i større bysamfunn" hvor en rekke bykommuner årlig
kan søke om midler til tiltak for ungdom i alderen 12 til
25 år. Satsingen retter seg mot de største bykommunene.
Barne- og familiedepartementet vil videreføre
og styrke innsatsen på området i samarbeid med
bykommuner og andre aktuelle departementer.
Konfliktrådet i Oslo startet i 1998
opp prosjektet "Konflikter, fra problem til dialog og ansvar". Målet
er å forebygge vold, ran, overfall og annen kriminalitet blant
barn og ungdom gjennom konflikthåndteringsmetoder. Prosjektet
gjennomføres i samarbeid mellom private og offentlige instanser,
og støttes økonomisk av Barne- og familiedepartementet.
Ungdom er en viktig målgruppe i distrikts-
og regionalpolitikken. Både Kommunal- og regionaldepartementet
og Barne- og familiedepartementet gir støtte til innsats
og arbeid for å skape et bedre ungdomsmiljø og sikre
ungdomsbosettingen i distriktskommuner.
Barne- og familiedepartementet forvalter tilskuddsordningen
"Ungdomssatsing i distriktene". Gjennom tilskuddsordningen gis det
støtte til lokalt arbeid og innsats som kan bidra til å sikre
ungdomsbosettingen og styrke ungdoms tilhørighet til hjemkommunen.
I samarbeid med organisasjonen Voksne for barn
har blant annet politiet deltatt i utviklingen av prosjektet "Exit"
med formål å utvikle tiltak som kan hjelpe unge i
ekstreme ungdomsmiljøer til å komme ut av miljøene så raskt
som mulig. Erfaringene fra prosjektet skal dokumenteres i 2000.
Det foreligger planer fra organisasjonen Voksne for barn om å videreføre
metodikken som er utviklet gjennom prosjektet. Prosjektet er finansiert
med statlige midler.
Som et ledd i justissektorens samlede innsats
mot vold benyttes sivile vernepliktige til voldsforebyggende arbeid
i kommunal sektor.
Evaluering viser at dette i all hovedsak er
et verdifullt tiltak for å forebygge vold i ungdomsmiljøet.
Justisdepartementet har i 1999 startet prosjekt for videre utvikling
av voldsforebyggende tjenesteformer innen siviltjenesten.
Ved å bidra til tilstedeværelse
av voksne ansvarlige mennesker i det lokale utemiljøet,
f.eks. nattevandring og nabohjelp, vil man øke tryggheten
og redusere arenaene for uønsket problematferd. Det kriminalitetsforebyggende
råd (KRÅD) har tatt initiativ til å spre ideen
med nabohjelpsområder.
Politiet fortsetter utviklingen av nærpolitiarbeidet, der
tett kontakt med publikum og politiets service settes i fokus.
Det kriminalitetsforebyggende råd har
med faglig bistand fra Norges Byggforskningsinstitutt utarbeidet en
sjekkliste til bruk ved fysisk planlegging av tettbygde strøk
i kommunene.
Det bør være like selvfølgelig
for en planlegger å påse at de kriminalitetsforebyggende
aspekter sjekkes under saksutredningen, som å påse
at brannforskriftene følges.
Atferdsforstyrrelser er den vanligste psykiatriske diagnosen
hos barn og unge i Norge. Om lag 5 pst. av barne- og ungdomsbefolkningen
har atferdsforstyrrelser.
I barnevernloven gis det mulighet for plassering
av barn og unge i opplærings-/ behandlingsinstitusjon
på grunn av alvorlige atferdsproblemer.
De viktigste risikofaktorene ser ut til å være
knyttet til egenskaper ved familien, jf. studier fra USA.
Som en følge av at barn og ungdom opplever
vold i sine egne familier, var i fjor over 1800 barn innom krisesentrene
rundt om i landet. Barn og unge som blir utsatt for vold i familien,
vil ha økt risiko for selv å bli voldelige som
voksne.
Samarbeidet mellom kommune og fylkeskommune og
innad på begge forvaltningsnivåer fungerer ikke
alltid godt nok. Kommunen har ofte ikke tilstrekkelig kompetanse
til å avgjøre hvilke tiltak som er best egnet for
den enkelte og trekker spesialisttjenestene for sent inn.
Barne- og familiedepartementet satte i 1997
i gang arbeidet med "Handlingsplan for barn og unge med alvorlige
atferdsproblemer" i samarbeid med fylkeskommunene. For å sikre
barn og unge med alvorlige atferdsproblemer bedre hjelp, er det
hvert år gitt et tilskudd til barnevernets arbeid med denne
gruppen.
Institusjonstilbud alene egner seg ikke for
denne gruppen. I tillegg må det satses intensivt på tiltak
der ulike deler av hjelpeapparatet trekkes inn sammen med familie,
skole, arbeidsliv og fritidsmiljø. Som et resultat av dette
er det satt i gang opplæring i alternative metoder for å forebygge
og stoppe problematferd hos barn og unge. Barne- og familiedepartementet
og Sosial- og helsedepartementet samarbeider om å implementere
disse metodene i samtlige fylker.
Når det gjelder barne- og ungdomspsykiatrisk bistand
(dvs. spesialisthelsetjeneste) legges det i Opptrappingsplan for
psykisk helse 1999-2006 (St.prp nr. 63 (1997-1998)) opp til både
en kvalitativ og en kvantitativ styrking av behandlingsapparatet.
I svært mange fylkeskommuner er det
et utstrakt samarbeid mellom barne- og ungdomspsykiatri og barnevern,
og noen har også valgt en organisatorisk samordning mellom
disse tjenestene. Det er viktig at disse samarbeidsprosessene fortsetter,
først og fremst fordi ulike rapporter tyder på at
noen barn og unge ikke får tilstrekkelig hjelp fordi de
havner i en gråsone mellom forskjellige tjenester.
Et av tiltakene for styrking av tjenestetilbudet
til barn og ungdom i St.meld. nr. 25 (1996-1997) Åpenhet
og helhet var å formalisere samarbeidet mellom regionsentrene
i barne- og ungdomspsykiatri og utvik-lingssentrene i barnevernet.
Barne- og familiedepartementet og Sosial- og
helsedepartementet har her gitt økonomisk støtte
til to omfattende utviklingsprosjekter i de neste årene
for å utprøve, implementere og evaluere to veldokumenterte metoder:
"Parent management training" (PMT) og "Multisystemic Therapy" (MST).
Barne- og familiedepartementet og Sosial- og
helsedepartementet vil fra høsten 1999 og i tre år
framover gi tilbud til alle landets fylkeskommuner om deltakelse i
disse to opplæringsprogrammene.
Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år.
Dersom gjerningspersonen er under 15år, blir saken henlagt som
straffesak. Ofte blir saken fulgt opp av andre sivile instanser,
som barnevern og sosialetat. Mange saker blir oversendt konfliktrådene
som sivile saker.
Dersom personen er over 15 år, blir
det ved avsluttet etterforskning tatt ut siktelse. Dersom det er
mindre alvorlige forhold, kan påtalemyndigheten avgjøre
at det skal gis påtaleunnlatelse eller forelegg. Sakene
kan også overføres til konfliktråd.
Barnevernet står i en nøkkelposisjon
når det gjelder yngre lovovertredere. Spesielt overfor
ungdom under den kriminelle lavalder er det primært barnevernet
som har mulighet for å sette inn mer håndgripelige
tiltak.
Barnevernsloven gir hjemmel for å plassere
og holde tilbake et barn i institusjon for kortere eller lengre
tid. Vedtak om slik plassering må fattes av fylkesnemnda for
sosiale saker. Før vedtak kan treffes, er det et vilkår at
frivillige hjelpetiltak er vurdert.
Erfaringer har vist at den første tiden
etter løslatelsen er den mest kritiske, og det er et særskilt
behov for kontroll og oppfølging i denne perioden for å motvirke
ny kriminalitet, jf. St.meld. nr. 27 (1997-1998) Om kriminalomsorgen.
For å sikre en god oppfølging
av unge lovovertredere er det viktig med et tett og godt samarbeid
mellom kriminalomsorg i frihet, arbeidskontor, sosialkontor og andre
kommunale etater. Det er også viktig med et godt samspill
med familie og nærmiljø.
Problemer knyttet til voldelige og kriminelle
ungdomsgjenger har stor oppmerksomhet. Noen gjenger består
i hovedsak av ungdom med innvandrer- eller flyktningbakgrunn, som
ofte har svake ferdigheter i norsk språk og problemer med å henge
med på skolen. Et trekk ved noen ungdomsgjenger, f.eks.
nasjonalistiske eller rasistiske gjenger, er at de har et verdisystem og
normsett som står i motsetning til de rådende
verdiene i samfunnet omkring, og som verdsetter handlinger som det
etablerte samfunnet har kriminalisert. Noen av de norske ungdomsgjengene
med rasistisk tilsnitt består av svært unge tenåringer.
Ungdom med medisinsk betingede atferdsforstyrrelser (som ADHD) synes å være
overrepresentert i en del slike gjenger. En annen type gjenger består
av eldre ungdommer med lite utdannelse, og som ikke har klart å komme
inn på arbeidsmarkedet.
Det er en rekke motiver og årsaker
til at ungdom danner eller går inn i gjenger. Gjenger kan
oppfylle noen grunnleggende sosiale og psykologiske behov for en del
ungdommer.
Det å være med i en gjeng
har mange sider som oppleves som positive for deltakerne selv. Men
de negative sidene blir også etter hvert påtrengende.
Mange vil etter hvert pådra seg et kriminelt rulleblad,
og få problemer i forhold til skole og arbeidsliv.
Tradisjonelt politiarbeid i form av inngripen
overfor kriminelle handlinger, arrestasjon, etterforskning og straffereaksjoner
er viktige virkemidler også i forhold til ungdomsgjenger.
Målrettet spaning og uroing overfor gjengmiljøer
begrenser gjengenes handlingsrom, og kan bidra til å gjøre
gjengmiljøet mindre attraktivt. Rask etterforskning og
reaksjoner er imidlertid spesielt viktig overfor unge lovbrytere
dersom slike reaksjoner skal ha den tilsiktede preventive effekt
overfor den enkelte og miljøet generelt.
I forhold til å forebygge fremvekst
av - og eventuelt oppløse - ungdomsgjenger er det grunn
til å spesielt fremheve betydningen av å drive
lokalorientert og problemorientert politiarbeid.
Det er etablert et tett samarbeid mellom Oslo
kommune, Justisdepartementet og Oslo politidistrikt, både for å vurdere
iverksetting av nødvendige tiltak og for gjensidig informasjonsutveksling.
Det er tatt initiativ for å lage et
program særlig beregnet på kriminelle ungdomsgrupper
i Osloregionen. Programmets formål er å redusere
gjengkriminaliteten i Oslo gjennom et bredt tverretatlig samarbeid
og målrettede tiltak. Prosjektet er et samarbeid mellom
Oslo kommune, Oslo politidistrikt og Justisdepartementet.
Også Drammen og Kristiansand vil bli
tilført midler for å delta i tilsvarende prosjekt
mot gjengkriminalitet, blant annet på grunnlag av erfaringene
fra arbeidet i Oslo.
Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy
for samtaler med unge og foresatte om risikoatferd i forhold til
kriminalitet, utarbeidet av forebyggende avsnitt ved Manglerud politistasjon
i Oslo. Målgrupper for Bekymringssamtalen er førstegangslovbrytere
og unge som er i risikosonen for å begå lovbrudd.
Bekymringssamtalen vil bli evaluert for å sikre
kvalitet og kunnskap om effekt, samt om nødvendig utvik-les
videre. I 2000-2001 planlegger Justisdepartementet å iverksette
evaluering, materiellutvikling og produksjon av materiell om Bekymringssamtalen
for oppfølging av unge i risikosonen og førstegangskriminelle
i alle politidistrikt.
Ungdomskontrakter er en ordning med alternativ straff
for kriminalitet rettet mot unge i alderen 15-17 år. Ordningen
er innført i Danmark etter en forsøksordning og
en evaluering. Ungdomskontrakt er en avtale mellom en ung lovbryter
med samtykke av foresatt på den ene side og politi og kommunale
myndigheter på den annen side. I kontrakten forplikter
den unge seg til å gjennomføre spesifiserte aktiviteter
mot at rettsmyndighetene avstår fra ytterligere rettsforfølgelse.
Ordningen med Ungdomskontrakter vil bli utprøvet i
et begrenset omfang i noen kommuner i Norge. Forsøket med
Ungdomskontrakter skal etter planen starte opp i 2000 og gjennomføres
over en periode på to år som et samarbeid mellom
Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet. På grunnlag
av erfaringene vil departementene vurdere videre oppfølging.
Konfliktrådet behandler både
straffesaker og sivile saker. Konfliktrådsmegling er et
alternativ til en ordinær strafferettslig reaksjon der
strafferammen ikke går ut over betinget dom. Begge parter
må samtykke til megling. Som alternativ straffereaksjon
er konfliktråd særlig godt egnet overfor barn
og ungdom.
Konfliktrådenes erfaringer viser at
ikke minst i mindre voldssaker (legemsfornærmelser) der
ungdom er involvert, kan megling være en verdifull tilnærming
til problemet.
Der det er naturlig, bør konfliktrådene
i tillegg inngå samarbeid med organisasjoner som retter
seg inn mot å bekjempe vold blant ungdom, som f.eks. Ungdom
mot vold og Alternativ til Vold.
Tidsfaktoren er viktig for at etterfølgende
tiltak skal ha effekt.
Justisdepartementet har arbeidet med effektivisering av
straffesakskjeden på generell basis. Man har arbeidet for å fjerne
flaskehalser i rettssystemet og få ned behandlingstiden
i de ulike organene. Av særlig viktighet i den forbindelse
er å redusere den tiden en sak ligger i påvente
av videre arbeid med den.
Justisdepartementet har satt ned to arbeidsgrupper som
skal kartlegge hvor flaskehalsene i straffesakskjeden er og foreslå tiltak
for å korte ned saksbehandlingstiden. Arbeidsgruppenes
funksjonstid er satt til 23.juni 2000.
Unge lovbrytere blir normalt gjenstand for spesiell oppmerksomhet
i kriminalomsorgen. Det er særlige bestemmelser i fengselsreglementet
som er knyttet opp mot unge innsatte.
Når en ung straffedømt står
under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet (KIF), vil tilsynsfører
normalt forsøke å samarbeide med foreldre/verger.
Fengselsreglementet legger opp til at unge innsatte bør
vurderes for soning i åpen anstalt, og at soningen fortrinnsvis
skal skje i anstalt nær den innsattes hjemsted.
Kompetanse deles ofte inn i tre atskilte, men
samtidig sterkt sammenvevde deler: teoretisk og metodisk kunnskap,
praktiske ferdigheter og yrkesutøvernes etiske innstilling
til yrket. Holdningene blant de profesjonelle som kommer i kontakt
med vanskeligstilte barn og unge og deres familier vil ofte være
avgjørende for hvordan kontakten forløper.
For å forebygge, dempe og stoppe kriminell
atferd blant barn og unge i fremtiden er det svært viktig
at kunnskapsutviklingen forsetter og videreutvikles. Regjeringen
vil fortsatt stimulere til kunnskaps- og kompetanseoppbygging på området.
For å sikre et godt kunnskapsgrunnlag
vil forskningen om vold og kriminalitet i barne- og ungdomsmiljøene
bli styrket. Både Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet
gir støtte til forskning på området,
gjennom Norges forskningsråd og gjennom direkte støtte
til forskningsmiljøer. Departementene går inn
for at voldsforskning i et bredt anlagt perspektiv settes på dagsorden
i Norges forskningsråd.
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
vil gi støtte til gjennomføring av et treårig
forskningsprosjekt om gjenger og gjengdannelser utenom byer og tettbygde
strøk.
Departementene vil følge opp kontakt
og samarbeid med aktuelle fag- og forskningsmiljøer.
Arbeidet med atferdsvanskelige barn og unge
krever en særlig spisskompetanse.
Det er igangsett et eget femårig forsknings-
og undervisningsprosjekt (1999-2003) om barn og unge med alvorlige
atferdsproblemer ved Universitetet i Oslo, finansiert av Barne-
og familiedepartementet.
Barne- og familiedepartementet har siden 1995
gitt økonomisk støtte til en forskningsgruppe
for forebygging av mobbing og antisosial atferd ved HEMIL-senteret,
Universitetet i Bergen.
Tiltaksprogrammet mot mobbing og antisosial
atferd i grunnskolen har vist svært gode resultater ved
skoler som har tatt det i bruk. I løpet av kort tid har
mobbingen blitt redusert med 30pst.
Forskning om barn og unges psykiske helse er
et prioritert område under dette programmet, som finansieres
av Sosial- og helsedepartementet.
Forskningsbehovet når det gjelder kunnskap
om rusmiddelproblemene i samfunnet er betydelig, og Sosial- og helsedepartementet
har derfor satset bevisst for å bygge opp kunnskap, bl.a.
gjennom to avsluttede forsk-ningsprogrammer under Norges forskningsråd,
og et eksisterende.
Det tredje - og pågående -
rusmiddelforskningsprogrammet, har en varighet fram til 2000.